– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lReligionenestilbakekomst?Mannen som trolig er verdens mest kjente nålevende filosof og sosiolog,Jürgen Habermas, har snudd i sitt syn på religion. Før mente han at samfunnetkan bygge samhold og solidaritet på et sekulært idégrunnlag.Habermas' utgangspunkt var at religion og sekularisme er uforenelige, et synhan baserte på verkene til den kjente sosiologen Max Weber. På 1970-talletmente Habermas at en rent sekulær etikk var fullt ut mulig. Etter dette harhan gradvis nærmet seg religionen. Den siste og mest radikale endringenkom etter 11. september 2001. Nå mener han at samfunnet trenger religion.Habermas' hovedpoeng er at detseku lære samfunn må vise respekt forat det er en kjerne i det religiøse somikke kan angripes med rasjonelleargumenter. Religion spiller nemligfortsatt en viktig rolle som lim isam funnet, mener Habermas.Religion legitimerer samfunnetsmoral og etikk for mange, og står somen viktig forutsetning for solidaritetenmellom samfunnsmedlemmene,ifølge filosofen.Habermas' grunnleggende krav erat mennesker som selv ikke har noengudstro, likevel må være erkjennel sesmessigåpne for religiøse over bevisninger.Det er noe i religionen somunndrar seg sekulær og viten skapeligetterprøving, mener han. På denandre siden krever han at de religiøsetilpasser seg et sekulært språk hvis devil øve innflytelse på den politiskearena. Dette fordi et felles språk foralle samfunnets inn byggere ikke kanvære forankret i én religion. Habermasser i korte trekk på religion og detsekulære som to separate sfærer, derbegge må vise respekt for hverandrehvis man skal skape et samletsolidar isk samfunn. Holdningen må,ifølge Habermas, innebære en reellåpenhet for at religionen kan ha enkjerne av sann het, om enn ikke ivitenskapelig forstand.Lars Gule har i pressen vært sværtuenig i sannhetsgehalten i religionenestilbakekomst. Han forklarer enøkende sekularisering med sosialtrygghet i det moderne samfunnet.Gule hevder at liberalisering ogopp løsning av dogmene innenfortrossamfunnene også kan sees på somen dimensjon ved sekulariseringen.Han har uttalt: – Når man nærmestkan gjøre hva man vil innenfor ettrossamfunn bare man «tror litt påGud», representerer dette en sekulariseringi forhold til den strenge,kon servative kristendommen som vardominerende tidligere.Ateisme 2.0 – en littmindre religionskritiskateismeDen såkalte nyateismen, med fire avdens fremste representanter – RichardDawkins, Daniel Dennett, Sam Harrisog nylig avdøde ChristopherHitchens, har blitt beskyldt for å væreintolerant og fiendtlig innstilt motreligion. Men pendelen svinger: Enenda nyere ateistbølge ser ut til åskylle over nyateismen. Forfatterenog filosofen Alain de Botton kaller detAtheism 2.0. Den aller siste bølgen avateismelitteratur er ikke like kritiskinnstilt til religion.I sin bok Religion for Atheists, anon-believer’s guide to the uses ofreligion, gir ateisten Botton relig ionenen hel del positiv omtale. Religioneneer ikke sanne, men de kan værenyttige, fastholder Botton. Hanmener at den sekulære verden harmye å lære av religionen og densutøvere. Ateister og agnos tikere burdeplukke rosinene i den religiøse kaken,ifølge Botton. Gjen nom å låne detbeste fra alle verdens religioner kan vifor eksempel lære oss verdien av åsamles rundt et måltid, eller haspesielle bygninger som alle ervelkommen til og hvordan visseritualer kan være en støtte i livet.Boka til Botton er nærmest enhånd bok for de som ikke bryr seg omGud, men likevel har behov for trøstog veiledning.ø y v i n d krab b e r ø d3 9