â blikk pÃ¥ eksistensielle spÃ¸rsmÃ¥l - IF

More documents

Recommendations

Info

p o r t r e t t e t«Alt kan undersøkes.»Men med opplysningstidens idealer om individetsverdighet og rettigheter har vi sett at de sekulært forankredenormene, slik de da har blitt til moderne menneskerettighetsnormer,moderne folkerett, og også har fåtten enorm innflytelse nettopp i velferdsstats tenkningen,sikrer mot nettopp en normoppløsning.Men: Når man snakker om normoppløsning, så ernormer så mangt, og det er klart at, jo, vi har normoppløsningpå enkelte områder: Normene om at sex bare skalforegå innenfor et formelt, juridisk og religiøst sanksjonertekteskap, ja, den normen er borte. Flott, hurra!Kjempe bra! Normen om at homofili er en vederstyggelighet,den normen er borte. Flott! Hipp hurra! Det er en goddel normer som er borte, og for en del mennesker er detsmerte fullt fordi disse normene har de oppfattet som gittav Gud.Ekstrem fortidEnkelte har kritisert Gule for i det hele tatt å ytre seg omekstremisme. Grunnen er at Gule selv har en bakgrunnsom kan beskrives som ekstrem. Sjette mai 1977 ble hanarrestert med 750 gram sprengstoff i kofferten på flyplasseni Beirut i Libanon.– Vi kommer ikke utenom spørsmålet: Har du iholdninger eller handlinger selv vært en ekstremisttidligere?– Ja, det har jeg.– Ja? På hvilken måte?– Jeg har vært normativ ekstremist, etter min definisjonav dette. Jeg har vært villig til å bruke virkemidler ipolitisk kamp som er i strid med godt begrunnede ogomforente normer. Vilje til å bruke terror i en politisksammenheng er en form for ekstremisme, normativekstremisme.– Du skriver selv i etterordet til Ekstremismenskjenne tegn at du ikke er sikker på at du ville utført noenaksjon. Men det er også en åpning for at du ville utførten aksjon?– Ja, ja, ja. Det er det som er poenget. Mange sier «detville du», okay, og det får folk tro hva de vil om. Mittpoeng er at jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Det jeg vet, deter at etter at jeg ble arrestert og mishandlet i libanesiskfengsel, så ville jeg har gjort det. Men da kunne jeg ikkegjøre det. Mange opplever det som ekstremt at jeg trentemed palestinerne, at jeg ble utstyrt med sprengstoff på veihjem, at da var jeg en ekstremist. Nei, jeg var ikke det da.Men da jeg kom hjem etter å ha sittet i libanesisk fengsel,og var mentalt villig til å bruke vold som kunne rammeuskyldige, da var jeg en ekstremist, og det var jeg i enperiode på omtrent et år.Det som fikk meg bort fra en slik posisjon, var enomfattende revisjon av min virkelighetsoppfatning. Nårmin forståelse av hva som skulle til for å forandre verdenikke lenger omfattet nødvendigheten av en «væpnetrevolusjon» eller bruk av vold, var det heller ikke noengrunn til å forbli i en normativt ekstrem posisjon.Ateisme på frammarsjDe siste årene har det kommet flere bøker som forkynnerateismens evangelium, særlig i USA. Gule tror det kanvære en reaksjon på kristenfundamentalismens markantesynlighet i den amerikanske offentligheten. Han fortellerbegeistret at ateistargumentasjonen virker: En nyereundesøkelse viser at andelen ateister og folk som erlikegyldige til religion i vestlige land, inkludert USA, harøkt med ti prosent.Gule har ikke selv publisert noe om dette temaet somhar opptatt ham i mange år, men sier at en bokidé somhar vært luftet, er ateismens historie. Der kunne man sepå hvordan det alltid har eksistert en folkelig ateisme vedsiden av dominerende religioner.Det gjenstår å se om ateismens frammarsj noen gangvil kunne marginalisere religionen. Behovet for noe størreå tro på beskrives som naturgitt selv av ateistene. Omdenne søken er etter noe reelt som fins der ute, eller bareet resultat av en biologisk «feilkobling», vil det neppe blienighet om med det aller første.8
Lars Gule• Født i 1955 i Larvik• Er magister i filosofi og jobber som postdoktor vedHøgskolen i Oslo og Akershus med blant annet islam ogmenneskerettigheter som spesialfelt• Var generalsekretær i Human-Etisk Forbund fra 2000 til2005• Er en aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut flere bøker,blant annet Islam og det moderne (2006) ogEkstremismens kjennetegn (2012)9
Page 4: p o r t r e t t e tAteismenskorsfar
Page 7: Men også her er hans brodd mot rel
Page 11 and 12: «Det var som om karikaturstriden v
Page 13 and 14: eligion bidrar til å bygge bro og
Page 15 and 16: Med profilen «når veien blir mål
Page 17 and 18: Yoga som metode referer til begrepe
Page 19 and 20: hva som er sant? Hvordan beveger vi
Page 21 and 22: Religioner og livssyn i NorgeStatis
Page 23: EarthHumanityBigHistoryCosmosLife-
Page 26 and 27: k u n s tKristus på tiltalebenkenG
Page 28: ø k e rDet folk vil hareligion ogp
Page 31 and 32: forteljingar som er med å prege v
Page 33 and 34: «De beste timene er når eleveneub
Page 35 and 36: s k r å b l i k kElvis,Shakespeare
Page 37 and 38: Jeg vil strekke det så langt somå
Page 39 and 40: e k s i s t e n s i e l l e s p ø
Page 41 and 42: Astrid Moen,assisterende rektor ogm
Page 43 and 44: De beste kunstnerne--Hva tenker du
Page 45 and 46: 4 5
Page 48 and 49: e k s i s t e n s i e l l e s p ø
Page 50 and 51: KROM (Norsk foreining for kriminalr
Page 52: e k s i s t e n s i e l l e s p ø
Page 55 and 56: Kalender22.-23.11. Internasjonalt s
Page 57: 5 7
Page 60 and 61:
e k s i s t e n s i e l l e s p ø
Page 62:
e k s i s t e n s i e l l e s p ø
Page 65 and 66:
Og så møtte jeg en amerikaner som
Page 67 and 68:
Forslag til endring avvedtekteneSty
Page 69 and 70:
AvisbilagAlle folkehøgskolene har
Page 71 and 72:
s t ø t t e a n n o n s e rStøtte
show all

â blikk pÃ¥ eksistensielle spÃ¸rsmÃ¥l - IF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

â blikk pÃ¥ eksistensielle spÃ¸rsmÃ¥l - IF