– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å lRusa på Gud?intervju med religionsfilosof jan-olav henriksenav a s k i l d mat r e aa s a r ø dDet går mange tog ut av Oslo. Gud vethvor de alle går hen. Et av dem ender ialle fall i Ski, en av disse mangemidt-i-mellom-byene på Østlandet.Rett ved togstasjonen i byen, i andreetasje i et lite bygg, er det et konditori.På konditoriet sitter religionsfilosofJan-Olav Henriksen med enkopp kaffe og en kanelsnurr foranseg. Fra bordet har han utsikt mottogene. Han vinker bort en høstforvirretveps som har fått teften avbollen. Professoren er redaktør forden nyutkomne artikkelsamlingen«Tro», og er en av Norges viktigsteteologiske nytenkere.Tidligere har det blåst hardt rundtham. I 2000 ble han nær sparket ut fraMenighetsfakultetet på grunn av sinpositive innstilling til homofile. Menfilosofen er på ingen måte så voldsomsom reaksjonene på utspil lene hans.Jan-Olav Henriksen er den typentenker som må gni tommel fingeren ogpekefingeren gjennom skjegget nårhan reson nerer. Han tror på en gud,men mener likevel at religion kan seespå som en konstruksjon.Religionen må yte noe– Mange religiøse vil si at religionensvarer til et dypt grunnbehov. Menskraper en litt i overflaten på det, kanen få mange ulike svar. Når en jobberlitt mer filosofisk og vitenskaplig kanen inndele svarene på hvorformenne sket er religiøst i to kategorier:De svarene som ser religion utenfra,og de svarene de troende har selv, sierprofessoren.– Religionspsykologer vil si atreligion er noe man har blitt sosialiserttil eller noe man oppsøker for åfinne seg en identitet og føle tilhørighet.Religion gir mulighet til å høretil i en større sammenheng. Dermedforsterker den følelsen mange av ossfår ved å leve i en familie, menerHenriksen.– Men religionen bryter medmange av lovene og forklaringsmodellenevi lever etter i livenevåre. Hvordan kan så mangemennesker velge å tro på noe enmå gå utenfor empirien for åkunne forklare?– Jeg tror ikke at man må gå bortfra empirien for å tro. Det er bedre åse det slik at religion er tolkninger avgrunnleggende empiri. Religion ogfilosofi på sitt beste gir tolkninger avvirkeligheten som en ikke bare kanlese ut av empirien. Religion må jo påen eller annen måte være knyttet tilerfaring, hvis ikke har den ikkemening på lang sikt. Både religion oglivsfilosofi må yte noe. Den må gjørenoe som begrunner at den er verdt åholde på med. Henriksen menerreligion ikke bare handler om tro.– En ting som slår meg er at ulikekirkesamfunn rekrutterer fra ulikesosiale lag. De kirkesamfunnene somrekrutterer fra de dårligst stilte lagenei samfunnet, er de som legger mestvekt på at tilgang til godene i religioner noe alle har rett til. Det åpner forreligionen som en protestbevegelsesom er organisert rundt økonomiskkapital og kapitalfordeling. Da kanreligionen bli en slags motkultur.Mange vil da gjennom religionenkunne sette spørsmålstegn vedsamfunnet de lever i.Religion uten gud?– Men er denne effekten av religionen god nok begrunnelse for religioni seg selv? Om det hypotetisk settskulle komme ubestridelige bevisfor at det ikke finnes en gud, skulleen da opprettholde religionen?– Jeg vil nærme meg spørsmålet påen annen måte. Om det vi tror på somen gud er noe som kan bevises ellermotbevises, blir gud noe som er endel av denne verden. Og det tror ikkejeg på uansett. Det blir en for litengud for meg. Henriksen tar et tygg av«Jeg tror ikke at man må gå bort fra empirien for å tro.Det er bedre å se det slik at religion er tolkningerav grunnleggende empiri.»4 6