– blikk på eksistensielle spørsmål - IF

e k s i s t e n s i e l l e s p ø r s m å l«Livssyn, filosofi, eksistens er ikke synonymtmed tro, alle løsninger fra anarkisme ognihilisme til en pietistisk forankret kristentro, springer ut fra en eksistensielltenkning.»Jeg tror dessverre at dette er feil måteå stille spørsmålet på. Det er ikke etenten eller, sosialt engasjement ogpolitisk aktivisme springer som regelut fra et verdigrunnlag og en hel hetligforståelse av tilværelsen. Man vilnoe fordi man tror på noe. Manhand ler for å oppnå verdibaserteresul tater. Det ene fordrer det andre,og det andre er ikke mulig uten detene.Jeg vil ta et eksempel fra en avmine favoritter. Albert Schweitzer– hans livsgjerning var sosialtenga sjement av stort format. Somvellykket teolog, musiker og legeforlot han karrieren i Alsace for åetablere et spedalsksykehus i Gabon.Hoveddelen av livet tilbragte han iden lille byen Lambaréne ved Ogooueelveni det sentralafrikanske landet.Han viste sosialt engasjement ogpolitisk aktivisme i praksis, meninspirasjonen til dette fant han i sinkristne humanisme som var dyptforankret i hans selvforståelse.Mer moderne: Man kan se påDesmond Tutu, Aung San Suu Kyieller Dalai Lama. Man kan værekritisk til deres trosbilde, men mankan ikke nekte for at deres eksistensielleinnfallsvinkel har hatt storinn virkning på deres samfunnengasjement.Det er ikke slik at engasjementetnødvendigvis springer ut fra enrelig iøs tro. Hvorvidt WarrenBuffetts, Bill Gates’ og PetterStordalens enga sjement springer velut fra det man kan kalle en eksistensiellkrise vet jeg ikke, men selv om dehar sine røtter i finans verdenen ognærings livet, er det vanskelig å se atde ikke driver sine filantropiskeprosjekter ut fra en tanke om hvem deer og hva de skal bruke sine ressursertil i en større sammenheng. Hvem erjeg med alle disse pengene? Hvordankan jeg gjøre mitt for at verden blir etbedre sted? Hvilken verdi har minepenger når det som virkelig betyr noe,er menne skers livskår?Et annet eksempel på hvorforeksistensielle spørsmål hører hjemmeogså i folkehøgskolen er det FrankRossavik beskriver i en artikkel iMorgenbladet 12.–18. oktober. Hanskriver om voldstendensene imoderne tv-serier i kontrast tilbeskriv elsene i TV-serien Derrick. Hossistnevnte så vi knapt et lik, imoderne serier «skal lik være voldtattog torturert, deretter skamfert ogoppskåret». Konsumentene avvolds forherligelsen er menn mellom18 og 34, deretter fulgt opp av kvinneri samme aldersgruppe, altså menneskeri samme aldersgruppe som våreelever. Ifølge Rossavik har intuisjonenovertatt. Kommersialiseringengjør hva den kan for å selge annonser,og disse gruppene er de som er mestinteressante for annonsørene. Detteer også en målgruppe som har vokstopp med dataspill, hvor man gjør noeaktivt hele tiden. For å trekke dennemålgruppen vekk fra spillene, må detskje noe i seriene hele tiden. «Det erkanskje derfor alle tv-morderne erseriemordere?», spør Rossavik.PostmodernismenPostmodernismen gav oss en fragmentariskinnfallsvinkel til virkeligheten,og skapte likegyldighet.Resultatet er det Rossavik kaller en«postmodernistisk senskade», enbegeistring for blod og død som etsvar på den postmoderne likegyldigheten.Et annet uttrykk for postpostmodernismen,om et slikt ordfins, er «et vink til religionenstilbakekomst».I postmodernismen måtte hverenkelt finne sin egen sannhet ellerserie av sannheter og sette demsammen til et eget tilpasset verdensbildehvor mitt er like riktig som ditt.Nå blir den avløst av nye normer, foreksempel interesse for religion ogannen åndelighet. I vakuumet etterpostmodernismen, hva skal vi fyllelivene med? Intuitive og erfaringsgrunneløsninger på voldssaker hvordet rasjonelle og fornuftige settes tilside? Dette er eksistensielle spørsmålsom får konsekvenser direkte i detpraktiske liv. Skal ikke det ha plass ifolkehøgskolen? Hva gjør vi hvis viikke gir det plass?Jeg vil avslutte med et spørsmål fraJens Estrup: Når man kan velge hvasom helst, og alle valg er like gode,hva skal man da velge?Geir Ertzgaard er utdannet teolog og hararbeidet som lærer på SolborgFolkehøgskole siden 1992. I 1997 haddehan et stipend hos NLA for å studereSøren Kierkegaard som pedagogisktenker.3 8