12.07.2015 Views

Bjørnelia Beskrivelse og bestemmelser 11.01.13 - Grimstad kommune

Bjørnelia Beskrivelse og bestemmelser 11.01.13 - Grimstad kommune

Bjørnelia Beskrivelse og bestemmelser 11.01.13 - Grimstad kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BJØRNELIA, GRIMSTAD KOMMUNEBESKRIVELSE OG BESTEMMELSER.Reguleringsplanforslag til boligområde på Grøm i <strong>Grimstad</strong>.Innhold:Reguleringsplankart s. 3Tanker om utnyttelse s. 4Områdets bruk i dag s. 4Kultur- <strong>og</strong> Naturlandskapet s. 5Barn <strong>og</strong> unge i planen <strong>og</strong> Arealer for fellesskap s. 6Adkomst <strong>og</strong> dimensjonering av interne veier i planområdet s. 6Energieffektivisering, eventuelt passivhusstandard s. 7Bebyggelsen s. 7Forholdet til <strong>kommune</strong>plan s. 9Området i forhold til omgivelsene s.10Opplysninger om eierforhold, planlegger, arkitekt <strong>og</strong> utbygger. s.11Universell utforming s.11Melding om påbegynt planarbeid – merknader <strong>og</strong> kommentarer. s.11Risiko <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse. s.12Støykart s.15Støy <strong>og</strong> støytiltak s.16Reguleringsplankart s.16Forslag til <strong>bestemmelser</strong> til reguleringsplanen. s.17Forslag til boligtyper for felt KB1 – KB4 s.21Som vedlegg til heftet følger reguleringsplan i målestokk 1:1000 datert 28.12.10 <strong>og</strong>sist revidert 18.10.2012. Kopi av innkomne merknader til melding om påbegyntplanarbeid er sendt inn tidligere.Utarbeidet for Arne Eivind AndersenSide 2 av 24


Forslag til reguleringsplan (ikke i målestokk)Side 3 av 24


Gangforbindelse til skole, sentrum <strong>og</strong> fritidsaktiviteter i sørøstligste del av kartetKULTUR OG NATURLANDSKAPETDet eksisterende kultur- <strong>og</strong> naturlandskap ønsker vi i minst mulig grad å ødelegge, <strong>og</strong> slikdette planområdet ligger <strong>og</strong> blir planlagt, opprettholder vi det eksisterende landskapet intaktomkring planområdet.I <strong>og</strong> med at det regulerte planområdet ligger høyere enn terrenget omkring som er detnevnte kulturlandskapet <strong>og</strong> landbruksareal, vil en fra boligområdet se ut over dettelandskapet <strong>og</strong> følelsen av å bo landlig blir sterk selv om en er ganske nærsentrumsfunksjoner.Videre vil en fra omgivelsene ha mulighet for å se området med bebyggelse som girmulighet for beplanting mellom husene <strong>og</strong> i lekeområdet mellom samleveien <strong>og</strong> den interneboliggaten.Nærmere beskrivelse av selve bygningene <strong>og</strong> dens terrengtilpasning ligger under kapitletBebyggelsen.Side 5 av 24


BARN OG UNGE I PLANEN OG AREALER FOR FELLESSKAPMeget sentralt i tankene om prosjektet er at vi setter av et større areal til fellesskapet i formav en større lekeplass <strong>og</strong> store friområder. I dette tilfellet er terrenget <strong>og</strong> kulturlandskapetslik at det er helt naturlig å sette av det angitte areal til dette formål, <strong>og</strong> vi vil arronderelekearealet slik at det vil få et preg av et ferdig tilrettelagt område for både barn, ungdom <strong>og</strong>voksne, <strong>og</strong> adkomsten til området samt utformingen vil gjøres for en universell bruk.Bestemmelsene til planen vil legge føringer <strong>og</strong> gi rekkefølge<strong>bestemmelser</strong> for opparbeiding iform av at det må utarbeides utomhusplan som skal godkjennes av <strong>kommune</strong>n før det gisigangsettingstillatelse eller innflyttingstillatelse for boliger i området.Rikspolitiske retningslinjer for barn <strong>og</strong> unge er lagt til grunn for den endelige utformingen avplanen <strong>og</strong> fellesarealene.Det er mange gode intensjoner <strong>og</strong> tanker som gjør seg gjeldende når vi ser mulighetene etslikt område har. At bebyggelsen kan omkranse en park/lekeplass med gress slått som enplen, gangstier fra flere åpne plasser <strong>og</strong> mulighet for samlingsplasser, vil kunne gi områdetdet lille ekstra.ADKOMST OG DIMENSJONERING AV INTERNE VEIER I PLANOMRÅDET.Adkomsten til overordnet vegnett skjer til samlevei 1, middels tett bebyggelse, <strong>og</strong> vi hardimensjonert frisikt i forhold til dette etter Statens vegvesens vegnormaler 017.Vegbreddene inne i området er dimensjonert etter Kristiansand <strong>kommune</strong>ns vegnormaler,adkomstvei A1, med asfaltbredde på 4 m, med skulder <strong>og</strong> grøft på begge side påhenholdsvis 0,25 m <strong>og</strong> 0,75m, til sammen 6 m reguleringsbredde.Det er satt av 4 parkeringsplasser i fellesanlegg, mens tomtene i seg selv har areal tilparkering for hver leilighet.Side 6 av 24


ENERGIEFFEKTIVISERING, EVENTUELT PASSIVHUSSTANDARDOppdragsgiver ønsker at prosjektet kan legge seg på NS 3700 standard.En jobber med å få til prosjektet som et samarbeidsprosjekt som er styrt av Agder Wood(Eid av Aust <strong>og</strong> Vest-Agder Fylke v/Fylkesjordbrukssjefen) Dette prosjekt skal bidra tilakkurat det samme men hvor selve husbyggingen får en industrialisert tilnærming med brukav tre som hoved råvare <strong>og</strong> med fokus på kompetanseoverføring i alle ledd. ( lokal industri,lokale håndverkere, lokale rådgivere <strong>og</strong> lokale råstoffer).Deltakere som foreløpig er med i prosjektet er Ugland Takstol <strong>og</strong> Byggelement, Husbanken,BGM Arkitekter, Arkitektkontoret Sverre Halvorsen , Agder Energi, Enova, UIA, BjarnesHåndtverkstjenester, Agder Wood (AAF-VAF) <strong>og</strong> Byggeriet Prosjektet vil bli et pilotprosjektsom vil få bred markedsføring. Vi ønsker <strong>og</strong>så <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong> som aktiv deltaker!Det er allerede i disse dager sendt søknad om støtte fra energifondet ENOVA.BEBYGGELSENKart av bebyggelsen. (Ikke i målestokk)Side 7 av 24


Om vi ser på reguleringsplanen <strong>og</strong> våre intensjoner har vi som mål at bebyggelsen skalstyres, med det menes at de eksteriørmessige formene på bebyggelsen fra hovedbygg tilgarasje/uthus skal ha en enhetlig form mht. takvinkel, husets bredde <strong>og</strong> lengde, taktekking,kledning, vindusutforming <strong>og</strong> rekkverk, mens en innvendig kan gis frihet. Dette vil skape enharmoni <strong>og</strong> ro i området.Vi foreslår i planforslaget forholdsvis store tomter med tanke på en konsentrert bebyggelse,som gir mulighet for hagebruk for beboerne.Ved å plassere bebyggelsen som angitt <strong>og</strong> velge angitte boligtype legges det til rette forgode uteplasser både på terrenget <strong>og</strong> fra garasjetak. Dette gir mulighet for skjermedeuteplasser som har gode solforhold hele dagen.Den øverste bygningen blir iht. terrenget <strong>og</strong>så den bygningen som ligger høyest, men blir forbåde bygning <strong>og</strong> tomt senket i terrenget. Det betyr at vi <strong>og</strong>så får en demping avbebyggelsen mot E18 <strong>og</strong> det høyeste punktet i friområdet mot vest.Side 8 av 24


Illustrasjonen viser type bebyggelse..Det er å nevne at boligene er utformet på en måte som gir livsløpsstandard, <strong>og</strong> boligene harmulighet for, med noen få endringer å omgjøres til to mindre leiligheter på hver 60 m2 istedet for det som er angitt, en leilighet på to plan til sammen 120 m2. Det er tatt høyde foren oppdeling i mindre leiligheter mht. antall parkeringsplasser i området. Og bestemmelsenehar bestemt hvilke tomter som kan deles opp i to seksjoner.Boligene er planlagt med leiligheter på to plan med livsløpsstandard på inngangsplan <strong>og</strong>ekstra soverom samt en liten stue på 2. plan. Ved siden av boligen legges garasje som <strong>og</strong>såblir terrasse fra 2. plan. Inngangspartiet blir lagt mellom garasje <strong>og</strong> bygg, <strong>og</strong> gir åpning tiluteoppholdsarealet på begge sider av bebyggelsen. Dermed er boligen godt tilrettelagt for åtåle en plassering uavhengig av plassering mot en spesiell himmelretning.Nå er det ønskelig å få en energibesparende profil på utbyggingen, <strong>og</strong> det blir gjort tiltaksom kan legge til rette for boliger i passivstandard. Beliggenhet i forhold til sol/himmelretninger god, <strong>og</strong> de foreslåtte boligene kan med enkelhet tilfredsstille passivstandarden.FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANEN OG ANDRE PLANERHele området er i dagens <strong>kommune</strong>plan avsatt til boligformål. Vi forventer derfor at en ikkegjør om på en allerede forholdsvis ny <strong>kommune</strong>plan. I <strong>kommune</strong>planen sies det at det måutarbeides en reguleringsplan for område før en eventuell utbygging av området. Vi ønskerat reguleringsplanen skal legge de føringene vi har skissert i denne beskrivelsen.Videre er det to reguleringsplaner som hver har deler av området med som boligformål.Denne planen legger derfor de to tidligere planene som grunnlag ved ny utforming.Side 9 av 24


OMRÅDET I FORHOLD TIL OMGIVELSENEVi viser på kartet nedenfor området sett i forhold til omgivelsene, <strong>og</strong> i den forbindelse veien isørøstlige hjørne som er sikker skolevei mot Holvika barne- <strong>og</strong> ungdomsskole.Veien brøytes av <strong>kommune</strong>n fra Terje Løvås vei til bommen mellom Løvåsvollen gård <strong>og</strong>Grøm, <strong>og</strong> brøytes privat fra bommen mellom Løvåsvollen gård <strong>og</strong> Grøm <strong>og</strong> inn mot Grøm <strong>og</strong>gamle E18.På den ene siden brøytes veien etter at veien ble omlagt forbi Løvåsvollen gård grunneier iforståelse med <strong>kommune</strong>n fram til opphøyd gangfelt på Terje Løvåsvei, <strong>og</strong> på Grøm sidenbrøytes veien privat av oppsitterne langs veien. Veien holdes åpen hele vinteren <strong>og</strong> er åpenfor allmenn ferdsel. Veien ligger i alle papirer fra <strong>kommune</strong>plan til påbegyntereguleringsplaner ved Løvåsvollen gård som vei som skal være åpen for allmenn ferdsel, <strong>og</strong>vises som turvei. Nærmere opplysninger om avtaler <strong>og</strong> brøyting kan fås ved henvendelse tilRoy Voxholt.Dette er en viktig gang <strong>og</strong> sykkelveg beskrevet i beskrivelsen til Bjørnelia reguleringsplanmen i følge <strong>kommune</strong>n med en uavklart situasjon som må løses. Kommunen ser for seg endeling på utgifter fra nåværende <strong>og</strong> framtidige utbyggere i området i en utbyggingsavtale <strong>og</strong>at gang <strong>og</strong> sykkelvegen reguleres i Bjørnelia-planen.Kommunen ber oss kommentere <strong>og</strong> eventuelt dokumenterer vedlikeholdsavtale forLøvåsvoll-vegen. På dette tidspunkt kan vi ikke verken dokumentere eller kommentere utover hva som ligger i beskrivelsen, men forstår at dette er et punkt som må avklares i enutbyggingsavtale med <strong>kommune</strong>n.Ved bommen på veien mellom Løvåsvollen gård <strong>og</strong> Grøm er det store friluftsområder påbegge sider av veien.Oversiktskart som viser området i forhold til omgivelsene. (Ikke i målestokk)Vi viser til veien i sørøstligste hjørne som er sikker skolevei mot Holvika skoler, bådebarneskole <strong>og</strong> ungdomsskole.Side 10 av 24


OPPLYSNINGER OM EIERFORHOLD, AKTUELL PLANLEGGER/ARKITEKT OGUTBYGGERArkitektkontoret Sverre Halvorsen AS er engasjert av Arne Eivind Andersen til å stå forregulering <strong>og</strong> eventuelt arkitekttjenestene i forbindelse med en eventuell utbygging avområdet.Arne Eivind Andersen har kjøpt deler av området <strong>og</strong> står som utbygger for den delen som iførste omgang skal bygges ut hovedsakelig gnr/bnr 4/24. Familien Woxholt står som eier avden sørligste delen av planområdet, gnr/bnr 1/248, <strong>og</strong> det er ikke bestemt når det blirutbygging i denne delen av planområdet.To eneboligtomter er regulert inn i planområdet på gnr/bnr 4/31, <strong>og</strong> eies av Gert ArneSteensohn.UNIVERSELL UTFORMINGBoligene som er planlagt i område som først skal bygge ut, er tenkt bygget med universelltilpassing. Det betyr bla. At mennesker med funksjons hemninger skal kunne bo i boligenelike mye som funksjonsfriske.Det er tatt hensyn til universell tilpassing i KB1-KB5. Dette er de områdene som først skalbygges ut. Under kapittel om bebyggelsen forklarer vi hvordan boligene kan fålivsløpsstandard. I tillegg vil vi bruke Sintefs anbefalinger om universell tilpassing somgrunnlag til detaljprosjektering. Leilighetene er tilrettelagt innvending men skal de kunnebrukes av funksjonshemmede som trenger rullestol, må det gjøres utvendige tiltak somstolheis i utvendig trapp til 2. etasje.Dette er tatt hensyn til i planleggingen <strong>og</strong> vil bli tatt hensyn til ved detaljprosjekteringen.MELDING OM PÅBEGYNT PLANARBEIDMelding om påbegynt planarbeid for Bjørnelia. Kommentarer til innkomne merknader.Det ble meldt påbegynt planarbeid 12.03.10 som annonse i avisene, <strong>og</strong> brev til berørteparter, fylkeskommunale <strong>og</strong> kommunale organ 15.03.10.Jeg viser til korrespondanse <strong>og</strong> innkomne merknader <strong>og</strong> vil her gi noen kommentarer tildisse.De innkomne merknadene er fra fylkeskommunale organ <strong>og</strong> statens vegvesen som ikke harkommentarer til bruken av område som boligformål, men ber oss huske begrensningene <strong>og</strong>forholde oss til dette noe vi i helhet gjør. Vi gir derfor ikke referat fra disse brevene, menlegger dem ved planen.Side 11 av 24


RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE.Beredskapsavdelingen har forlangt at det utarbeides en risiko <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse for detteprosjektet. Se de neste to sider:I tillegg til risiko <strong>og</strong> sårbarhetsvurderingen under, vil vi bemerke at boligene ligger i en godavstand fra E18, <strong>og</strong> eventuell støyproblematikk i form av målinger vil bli foretatt. Vi viser forøvrig til eget kapittel etter Risiko <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse om støy <strong>og</strong> støytiltak.I brev fra statens vegvesen ber en redegjøre for sikker skolevei.Det er sikker skolevei mot Holvika som vil være den nærmeste skoleveien for barn i detteområdet. Se kart under.Skoleveien til Holvika skole.Side 12 av 24


EmneNaturgitteforholdInfrastrukturTidligere brukForhold eller uønsket hendelseEr området utsatt for snø- eller steinskred?Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? xEr området utsatt for springflo/flom i sjø/vann?xEr området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket xbekk?Er det radon i grunnen?Annet (angi)Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe pånærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området?-hendelser på veg-hendelser på jernbane-hendelser på sjø/vann/elv-hendelser i luftenVil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe inærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøreen risiko for området?-utslipp av giftige gasser/væsker-utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbaregasser/væskerMedfører bortfall av tilgang på følgende tjenesterspesielle ulemper for området:-elektrisitet-teletjenester-vannforsyning-renovasjon/spillvannDersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området:-påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer?-er det spesiell klatrefare i forbindelse medmaster?Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettfor gående, syklende <strong>og</strong> kjørende innenfor området:-til skole/barnehage?x-til nærmiljøanlegg (idrett etc.)?x-til forretning etc.?x-til busstopp?xBrannberedskap-omfatter området spesielt farlige anlegg? x-har området utilstrekkelig brannvannforsyning(mengde <strong>og</strong> trykk)?-har området bare en mulig atkomstrute for xbrannbil?Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? x-gruver: åpne sjakter, steintipper etc.xVurderingNeixxxxxxxxxxxxxxxMerknadIkke målt, men enforutsetter at byggblir bygget medradonmatter igrunnenDet er sikkerskolevei til Holvigaskoler. Se side 10Ikke vurdert.Side 13 av 24


OmgivelserUlovligvirksomhet-militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringeretc.-industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering-annet (angi)Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiellfare for usikker is?Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjørspesiell fare (stup etc.)Sabotasje <strong>og</strong> terrorhandlinger- er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? x- finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? xxxxxxEventuelleskråninger iforbindelse medutsprenging blirsikret medforsvarlig sikring.Eventuellenaturligeskråninger somkan medføre farervil bli sikret medflettverksgjerde.Side 14 av 24


Side 15 av 24


STØY OG STØYTILTAK.Vi viser til kart på forrige side, side 15 som er utdrag av en støyvurdering utført av Statensvegvesen. Det er WSP Akustikk som har utført jobben.På grunnlag av dette kart <strong>og</strong> kontakt med Statens vegvesen har vi i reguleringsplankartangitt hensynssone som angir område for plassering av støyskjerm.En generell regel er at en 2 m støyskjerm vil redusere desibel med ca 8 – 10 db. Ved åplassere støyskjerm i området som er angitt som H190_1, vil hele planområdet som lå ifaresone reduseres med minimum 8 db <strong>og</strong> således vil støy utenfor boligene ligge godt under55db. Innvendig vil det ikke by på problemer mht. støy-Det er derimot ikke konkret fastlagt hvor innenfor hensynssonen støyskjermen bør ligge.Dette vil det bli utarbeidet en modell for, både mht. hvor skjermen skal ligge innenforhensynssonen <strong>og</strong> om vi kan redusere høyden på støyskjermen. Dette vil vi bruke etprofesjonelt firma til å utføre.Støyskjermen vil bli liggende for det meste i et friområde med vegetasjon <strong>og</strong> vil således blidempet i landskapsbildet.Vi viser <strong>og</strong>så til vedlagt «innledende trafikkstøyvurdering» utført av Sinus,Datert 13.6.2012Forslag til reguleringsplan (ikke i målestokk)Side 16 av 24


BESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLANFOR BJØRNELIA, GRØM, GRIMSTAD KOMMUNE.1. GenereltPlanområdet disponeres i samsvar med Plan- <strong>og</strong> bygningsloven til:- Bebyggelse <strong>og</strong> anlegg, § 12-5, 1Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse (FB1 – FB3)Boligbebyggelse - Konsentrert småhusbebyggelse (KB1 – KB4)Øvrige kommunaltekniske anlegg, Renovasjonsanlegg (RA)Lekeplass (L1 – L2)-Samferdselsanlegg <strong>og</strong> teknisk infrastruktur. § 12-5, 2Kjøreveg (V1-V3)Annet vegformål (AV1 – AV7)Felles Parkeringsplasser (P)- GrønnstrukturFriområde (F1)- Hensynssoner i reguleringsplan. § 12-6Frisiktsone ved veg (H 140_1-2)Område for plassering av støyskjerm (H 190_1)2. BEBYGGELSE OG ANLEGG2.1 Boligbebyggelse generelt2.1.1 Bebyggelsen skal benyttes til boligformål.2.1.2 Tomtedeling er vist i reguleringsplanen.2.1.3 Hver enkelt bolig som er vist i plan, kan etter behov deles videre, eller slås samen.2.1.4 Plassering <strong>og</strong> utforming av andre bygningsmessige tiltak skal være vist påbyggemeldingen selv om disse arbeidene ikke skal utføres samtidig med boligen. Ibyggesøknaden skal det framgå terrenginngrep på den enkelte tomt, med minimum 2profiler. Utvendige boder skal plasseres på privat tomtegrunn, men kan ligge utenforangitte byggegrenser under forutsetning at byggene ikke overskrider 15 m2.2.1.5 Alle forstøtningsmurer skal byggemeldes. Maksimum høyde skal vurderes fra tomt tiltomt. Fyllinger for veier skal jordkles <strong>og</strong> sås til.2.1.6 For hver boenhet skal det avsettes biloppstillingsplasser på egen grunn eller påparkeringsplass iht. <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong>s parkeringsnorm. Areal mellombiloppstillingsplass <strong>og</strong> vei kan regnes som biloppstillingsplass dersom det erminimum 5 m mellom regulert vei <strong>og</strong> garasje.2.1.7 Reguleringsplanen angir adkomsttilkopling til veiene fra hver tomt. Det tillates mindrejusteringer av adkomstplassering.2.1.8 I alle områder for boligformål tillates det inndeling til leilighetsbygg med inntil 4boenheter etter behov. Krav til parkering vil være iht. <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong>sparkeringsnorm. All bebyggelse skal plasseres innenfor regulerte byggegrenser.2.2 Boligbebyggelse KB1 – KB42.2.1 I områdene kan det bygges det antall 2 mannsboliger som er vist på plankartet.Hver 2 mannsbolig er 2 boenheter <strong>og</strong> det tillates inndeling til leilighetsbygg med inntil4 boenheter etter behov. Krav til parkering vil være iht. <strong>Grimstad</strong> <strong>kommune</strong>sparkeringsnorm. All bebyggelse skal plasseres innenfor regulerte byggegrenser.Side 17 av 24


2.2.2 Nye bygninger (hovedbygning) skal ha avledede takformer <strong>og</strong> bebyggelse i sammefelt skal bygges med samme takvinkel. Garasjer i tilknytning til boligene tillatesbygget som bygg med flatt tak, <strong>og</strong> tak tillates brukt som takterrasse.2.2.3 Frittliggende garasjer skal bygges i harmoni med boligene.2.2.4 Byggesøknad skal fremmes/behandles samtidig for alle bygninger i henholdsvis feltKB1 <strong>og</strong> felt KB2.2.2.5 Reguleringsplanen har angitt topp høyde på gulv nedre plan, som må anses somveiledende. Det tillates avvik pluss/minus 0,75 m fra angitte høyde.2.2.6 Boligene i angitte områder skal internt tilrettelegges for universell tilpassing.Boliger i 2. etasje skal ha mulighet for montering av stolheis i trapp til 2. etasje.2.3 Eneboligbebyggelse FB1 – FB32.3.1 I området FB 1 kan det bygges to eneboliger som skal plasseres innen for angittebyggegrenser. Garasjer <strong>og</strong> uthus kan plasseres inntil 1m fra tomtegrense, utenforangitte byggegrenser. Garasjer som ligger parallelt med vei tillates plassert 2 m fraregulert vei. Garasjer som ligger vinkelrett på vei tillates plassert minimum 5 m fraasfaltert eller opparbeidet veikant. Boligene i område FB1 kan bygges som to etasjesbebyggelse der nedre etasje skal være underetasje. Det tillates i tillegg innredetetasje under skråtak eventuelt definert som 3. etasje.2.3.2 I område FB2 kan det bygges to eneboliger som skal plasseres innenfor angittebyggegrenser. Garasjer <strong>og</strong> uthus kan plasseres inntil 1m fra tomtegrense, utenforangitte byggegrenser. Garasjer som ligger parallelt med vei tillates plassert 2 m fraregulert vei. Garasjer som ligger vinkelrett på vei tillates plassert minimum 5 m fraasfaltert eller opparbeidet veikant. Boligene i område FB2 kan bygges som toetasjes bebyggelse. Der terrenget ligger til rette for det kan det bygges medunderetasje. I så fall blir underetasje definert som den ene etasjen. Det tillates itillegg innredet etasje under skråtak eventuelt definert som 3. etasje.2.3.3 I området FB3 som inneholder en eksisterende enebolig kan det bygges flereboenheter. Det må i så fall sendes inn en situasjonsplan, som skal godkjennes av<strong>kommune</strong>n før byggemelding, som angir hvordan området skal utformes. Garasjer <strong>og</strong>uthus kan plasseres inntil 1m fra tomtegrense, utenfor angitte byggegrenser.Garasjer som ligger parallelt med vei tillates plassert 2 m fra regulert vei. Garasjersom ligger vinkelrett på vei tillates plassert minimum 5 m fra asfaltert elleropparbeidet veikant. Boligen i område FB3 kan bygges som to etasjes bebyggelse.Der terrenget ligger til rette for det kan det bygges med underetasje. I så fall blirunderetasje definert som den ene etasjen. Det tillates i tillegg innredet etasje underskråtak eventuelt definert som 3. etasje2.3.4 Det skal utarbeides en detaljert situasjonsplan med høydeangivelse <strong>og</strong>terrengbearbeiding som skal godkjennes av <strong>kommune</strong>n før det gis byggetillatelse.2.3.5 Maks tillatte mønehøyde målt i forhold til gjennomsnittshøyde rundt bolig skal være 9m <strong>og</strong> tillatt bruksareal skal ikke overstige 300 m2.2.3.6 Det tillates bygging av bolig med flatt tak eller avledede takformer. Kommunen skalpåse at boligene harmonerer med omgivelsenes bebyggelse.2.3.7 I tillegg til bolig tillates det oppført garasjebygg maks bruksareal på 50 m2 pr tomt.Garasjebyggets tak skal harmonere med boligen.2.4 Lekeplass L1 – L22.4.1 I området skal det opparbeides lekeplass samtidig som boligene bygges. LekeplassL1 <strong>og</strong> L2 er lekeplasser for boligene i hele planområdet. Lekeplass L1 skal væreferdig opparbeidet før 1. bolig i område KB1 eller KB2 tas i bruk. Lekeplass L2 skalvære ferdig opparbeidet før 1. bolig i område KB3, KB4, eller FB2 tas i bruk. Det skalutarbeides en plan for lekeområdene som skal godkjennes av <strong>kommune</strong>n. I planenskal det vises lekeapparat/sandlek <strong>og</strong> plass for benker <strong>og</strong> bord. Deler av lekeplassenskal tilfredsstille krav til universell utforming.Side 18 av 24


2.5 Øvrige kommunaltekniske anlegg, Renovasjonsanlegg (RA)2.5.1 Dette areal skal brukes til areal for avfallshåndtering, <strong>og</strong> areal for postkassestativ.Det skal utarbeides en plan for arealet som en del av plan for lekeområdet forområde L1, som skal godkjennes av <strong>kommune</strong>n <strong>og</strong> ferdigstilles før første bolig iområdet KB1 eller KB2 tas i bruk. Plassen skal tilfredsstille krav til universellutforming.3. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR3.1 Kjørevei V1 – V33.1.1 Vei V1 er en offentlig eksisterende vei <strong>og</strong> gir adkomst til boligområdene via V1 til veiV2 <strong>og</strong> V3 som angitt i plankartet.3.1.2 Veier skal anlegges i tråd med plankartet, med hensyn til bredder, kurvaturer <strong>og</strong>angitte høyder. Kommunaltekniske anlegg, strøm, vann <strong>og</strong> kloakk, skal leggeshovedsakelig i veiene. Veiene skal være åpen for allmenn ferdsel.3.1.3 Skjæringer <strong>og</strong> fyllinger for veier skal kunne legges på tilstøtende tomter/eiendommerselv om disse arealene ikke er regulert til trafikkformål.3.1.4 Vei V3 er en eksisterende privat vei <strong>og</strong> vedlikeholdes privat.Vei V3 gir adkomst til boligområde FB2 <strong>og</strong> FB3.3.2 Parkering P3.2.1 Parkeringsplassen skal være et supplement til parkering på egen tomt dersom detblir bygget flere mindre leiligheter, <strong>og</strong> skal være ferdig opparbeidet samtidig medveiene i planområdet.4. GRØNNSTRUKTUR4.1 Friområde F14.1.1 Område F1 ligger som en buffer mellom E18 <strong>og</strong> boligområdet. Vegetasjon søkesbevart mest mulig <strong>og</strong> området skal være åpen for allmennheten. Støytiltak skalutføres iht. § 5.2.1.5. HENSYNSSONER5.1 Frisiktssoner (H 140)5.1.1 Frisiktsoner skal holdes fri for beplantning eller innretninger høyere enn 0,5 meterover tilstøtende veibane.5.2 Område for plassering av støyskjerm (H 190)5.2.1 Det må foretas støymålinger før igangsettingstillatelse for tiltak i området gis, <strong>og</strong>eventuelle støydempende tiltak skal være gjennomført før første bolig i områdeneKB1 <strong>og</strong> FB1 tas i bruk.Side 19 av 24


6. REKKEFØLGEBESTEMMELSER6.1 VA- plan6.1.1 VA - plan skal godkjennes av <strong>kommune</strong>n før det gis byggetillatelse.6.2 Kjøreveier6.2.1 Veiene i planområdet, offentlige <strong>og</strong> private skal være ferdig opparbeidet <strong>og</strong> åpnes forallmennheten i form av erklæring, før første bolig i områdene gis ferdigattest.6.3 Slokkevann6.3.1 Gjeldende krav til slokkevann må være tilfredsstillende <strong>og</strong> godkjent av brann- <strong>og</strong>feiertjenesten før det søkes om igangsettingstillatelse for grunn- <strong>og</strong> terrengarbeider/tekniske anlegg.6.4 Avtaler, Sikker skolevei.6.4.1 Det må foreligge en avtale med grunneiere av vestre Grøm- <strong>og</strong> Løvåsvollvegen somsikrer barn- <strong>og</strong> unge fra Bjørnelia en sikker <strong>og</strong> trygg skolevei frem til det regulertesykkel- <strong>og</strong> gangfeltet på Terje Løvåsvei før den første boligen tas i bruk.<strong>Grimstad</strong> 27.12.10. SH.Revidert etter møte med <strong>kommune</strong>n 09.06.11Revidert etter møte med <strong>kommune</strong>n 22.07.11Revidert etter vedtak i teknisk utvalg 27.09.11 - 27.10.11 SHRevidert iht. vedtak teknisk utvalg 27.09.11 – 20.01.12 MBRevidert iht. kommentarer fra <strong>kommune</strong>n – 15.6.12 MBRevidert iht. kommentarer fra <strong>kommune</strong>n – 18.10.12 MBRevidert iht. vedtak i <strong>kommune</strong>styret 13.12.12 (saksnr:145/12) – 11.1.13 MBSide 20 av 24


FORSLAG TIL BOLIGTYPER FOR OMRÅDENE KB1 – KB4De neste sidene viser hvilke boligtyper vi har lagt til grunn ved utarbeiding avreguleringsplanforslaget som fremmes for behandling. Dette betyr <strong>og</strong>så at pr. dags datotenker vi oss å byggemelde felt KB1- KB4 med boliger som vist på de neste sidene.Boligtypene som vises tenkes bygget som passivhus, <strong>og</strong> er utarbeidet med den hensikt.Det tenkes bygget ut to bygninger med 4 leiligheter i hver bygning, samt 3 bygninger med 2leiligheter i hver bygning. Til sammen vil bebyggelsen i 1.byggetrinn utgjør 8 småleiligheter,o roms med en stor innvendig bod, <strong>og</strong> 6 familieleiligheter med minimum 3 soverom, stue,kjøkken vaskerom <strong>og</strong> bad, samt innvendig bod. 1.byggetrinn vil da inneholde til sammen 14leiligheter i fortrinnsvis passivhusstandard.2 manns bolig – 1. etasje (ikke i målestokk)Side 21 av 24


2 manns bolig – 2. etasje (ikke i målestokk)2 manns bolig – perspektiv (ikke i målestokk)Side 22 av 24


4 manns bolig – 1. etasje, 2 leiligheter (ikke i målestokk)4 manns bolig – 2. etasje, 2 leiligheter (ikke i målestokk)Side 23 av 24


Side 24 av 244 manns bolig – Perspektiv (ikke i målestokk)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!