Boligsosial handlingsplan 2011-2014 - Grimstad kommune

Boligsosial handlingsplan 2011-2014
Frivolltun bo- og omsorgssenter
1

1. Innholdsfortegnelse
1. Innholdsfortegnelse....................................................................................................... 2
2. Innledning .................................................................................................................... 2
3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?.............................................. 4
4. Tiltaksplan.................................................................................................................... 5
4.1 Boligbehov for vanskeligstilte .............................................................................................5
4.2 Kommunale boliger.............................................................................................................6
4.3 Organisering av de kommunale utleieboligene.....................................................................7
4.4 Lån, tilskudd og bostøtte......................................................................................................8
2. Innledning
”Alle skal kunne bo godt og trygt” er overordnet mål i norsk boligpolitikk.
Å etablere seg i boligmarkedet er en stor utfordring for noen. Kommunen har ansvar
for å hjelpe dem som ikke selv kommer seg inn på boligmarkedet, f.eks. ved å gi
praktisk hjelp til anskaffelse av bolig, tilrettelegging i bolig, boveiledning, økonomisk
bistand, med mer.
Innbyggertallet i kommunen øker. Familiesammensetningen og befolkningssammensetningen
endrer seg. Boligbehovene endrer seg.
Stortinget har gjennom Stortingsmelding 49 (1997-98): Om boligetablering for unge
og vanskeligstilte, oppfordret kommunene til å lage sin egen boligsosiale handlingsplan
for å få bedre oversikt over de lokale behov. Grimstad kommune laget sin første
boligsosiale handlingsplan i 2005.
I 2010 startet arbeidet med å rullere den boligsosiale handlingsplanen fra 2005-
2009. Det ble opprettet prosjektgruppe med medlemmer fra tjenesteområdene teknisk,
flyktning, sosial, bestillerenheten og boveiledertjenesten. Kommunalsjef for
helse og sosial, kommunalsjef for teknisk sektor samt økonomisjef utgjør styringsgruppen
for arbeidet. Ny boligsosial handlingsplan skal gjelde for perioden 2010-
2014. Kommunestyret vedtar endelig plan.
Planen er utarbeidet med en konkret tiltaksplan i første del og en vedleggsdel der
aktuelle problemstillingen og forhold omtales nøyere. Bakgrunnen for forslagene
omtales i vedlegget og det er lagt opp til at hele planen må leses for å få kjennskap
til fagfeltet.
Mandat:
Boligsosialhandlingsplan skal gi oversikt over:
• Boligbehov for vanskeligstilte. Kartlegging av fremtidig boligbehov for ulike
brukergrupper. Antall bostedsløse basert på Husbankens definisjon skal
kartlegges. Planen skal gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen.
2

• Boligsosial handlingsplan skal definere ulike brukergrupper som kommunen
har ansvar for og grunnlaget ansvaret er basert på.
• Planen skal inneholde en befolknings- og boforholdsbeskrivelse.
• Husbankens ordninger skal presenteres i planen. Vurdering av kommunens
bruk av disse ordningene.
• Planen skal inneholde strategier og tiltak for å hjelpe brukergruppene med å
skaffe seg bolig.
• Kommunale utleieboliger er kartlagt og prinsippet om markedspris skal benyttes.
Planen skal inneholde en utleiestrategi med tanke på økt gjennomstrømming
og bedre utnyttelse av kommunale utleieboliger.
• Planen skal presentere hvordan arbeidet med kommunale utleieboliger er organisert
i dag.
• Generelt boligbehov sett i forhold til befolkningens størrelse, alderssammensetning,
framskrivinger osv., med særlig fokus på unge i etablererfasen.
Forslag til ny kommuneplan er ute på høring. Forslaget er utarbeidet gjennom en
bred politisk og administrativ prosess. Prosjektgruppen har derfor knyttet arbeidet
med Boligsosial handlingsplan opp til forslaget til ny kommuneplan.
Grimstad rådhus
Forslag til ny kommuneplan er tydelig på at det skal tilrettelegges for konsentrert
bebyggelse langs definerte kollektivakser. Fortettingsstrategiene i byplanen legges til
grunn for boligbygging i sentrum. Nye boligområder skal ha en differensiert boligmasse,
og bør bestå av 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. Det pågår
imidlertid flere leilighetsprosjekt i og nær sentrum, og flere er på gang. Foreløpig
dreier også dette seg om forholdsvis dyre leiligheter med god standard og som i hovedsak
selges til aldersgruppen 50+.
Kommuneplanen vektlegger god samfunnsplanlegging og at Grimstad skal være et
godt sted å bo for alle. Boligsosial handlingsplan tar sikte på å kartlegge hvilke be-
3

hov Grimstad kommune har for sosial boligbygging i de neste fem årene. I planen
omtales også hvilke boligsosiale utfordringer som er til stede. Det foreslås ulike tiltak
for å møte disse utfordringene.
Kommuneplanens bestemmelser ansees for øvrig som tilstrekkelig styringsredskap
for boligbygging i kommunen.
Forslagene i boligsosial handlingsplan tiltaksdelen er sett i sammenheng med budsjett
2011 og handlingsplan 2011-2014. Kommunen har ikke økonomi til å bygge
flere nye boliger enn det som er lagt inn i handlingsplan 2011-2014. Dette dekker
ikke de behovene som er beskrevet i boligsosial handlingsplan, men vil likevel bedre
den totale boligsituasjonen. Dersom det i perioden 2011-2014 blir økonomisk handlingsrom
til å vurdere flere botilbud vil rådmannen ta dette med i den årlige budsjettprosessen.
Prosjektgruppen har arbeidet med boligsosiale spørsmål i Grimstad kommune ut
fra mandatet gitt av styringsgruppen.
Forslag til tiltak er beskrevet under følgende overskrifter:
1. Boligbehov for vanskeligstilte
2. Kommunale boliger
3. Organisering av boligtilbudet
4. Lån, tilskudd og bostøtte
Styringsgruppen
Ivar Lyngstad/Bente Somdal, kommunalsjef helse og sosial
Åge Løsnesløkken, kommunalsjef teknisk
Helge Moen, økonomisjef
Prosjektgruppen
Vidar Gabrielsen, sosialtjenesten
Tora Selås Skippervold, flyktningtjenesten
Roald Bornø, bygg- og eiendomstjenesten
Torvald Omland, bestillerenheten
Albert Thingsaker, boveiledertjenesten
Anni Nybøen, Husbankens ordninger/ sosialtjenesten
Ingolf Harkestad, sekretær
3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?
I første versjon av boligsosial handlingsplan fra 2005-2009 ble det fremmet forslag
til nye tiltak. Innledningsvis er det naturlig å oppsummere hvilke tiltak som er
gjennomført i forrige planperiode, og hvilke tiltak som ikke er gjennomført.
Tiltak som er helt eller delvis gjennomført:
• Kommunen har videreført koordinatorfunksjonen i 40 % stilling som boligkontakt
(forslaget var 50 % stilling) ved sosial- og barneverntjenesten
4

• I Ekelunden har man etablert en fast ordning med miljøtjeneste for beboerne
• Det er bygget fire hybler (forslaget var på tre boliger) i Ekelunden. Disse er
ment som et midlertidig botilbud for sosialt vanskeligstilte i en periode på
inntil tre måneder
• Differensiering av leietiden ved midlertidig husvære i kommunale boliger. Det
er utarbeidet rutiner, men det viser seg å være svært vanskelig å gjennomføre.
Det er store utfordringer knyttet til å finne boliger på det private markedet
og beboerne blir boende uten å komme videre
• Grimstad kommune har bygget fem boliger (forslaget var 10 boliger) som disponeres
av Boveiledertjenesten, i Markveien
• Kommunen har bygget to boliger for psykiatriske langtidspasienter (forslaget
var tre), i Holteveien
• Det er lagt ut åtte tomter til førstegangsetablerere i Myråsen boligområde.
Disse er solgt ut til en lavere pris enn markedspris. Dette har blitt gjort i
samarbeid med boligbyggelag
• Enhetene med ansvar for boligoppgaver har arbeidet systematisk med samordning
og koordinering av boligoppgavene
• Tilskuddsordningene fra Husbanken har blitt benyttet som foreslått ved at
alle tildelte midler fra Husbanken til kommunen, har blitt tildelt videre til
brukere
Tiltak som ikke er gjennomført.
• Stimulere lokale utbyggere gjennom planarbeid og aktiv dialog, til å bygge leiligheter
med livsløpsstandard i sentrumsnære områder. Prioritere rimelige
leiligheter.
4. Tiltaksplan
4.1Boligbehov for vanskeligstilte
På lik linje med andre kommuner har også Grimstad innbyggere som er økonomisk
og/eller sosialt vanskeligstilt. EUs anbefalte definisjon av fattigdom inkluderer personer
som har mindre enn 60 prosent av medianinntekten (inntektsbeløpet som
deler en gruppe i to like store halvdeler). Det vil altså være like mange personer med
en inntekt over som under medianinntekten. Kilde: ssb.no). Husbanken har som
mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Forskningen viser at blant de 20 prosentene
som har de laveste inntektene i Norge, er det bare om lag 40 prosent som eier
egen bolig (Kilde: Husbanken.no). Kommunen bør derfor være en pådriver for sosial
boligbygging. Grimstad kommune har tidligere lykkes med å etablere ungdomsboliger
på Fladefjell og i Myråsen i samarbeid med Arendal boligbyggelag.
5

Kommunen bør årlig tilstrebe og etablere nye prosjekter som tar sikte på å hjelpe
vanskeligstilte inn i egen bolig. Kommunen har behov for å sikre seg arealer i nye
boligområder for å realisere fremtidige boligprosjekter og må være en aktiv aktør når
nye boligområder legges ut for salg. Boligene bør ligge sentralt i kommunen, og det
bør være forholdsvis kort avstand til bussforbindelser, butikk, skole, barnehage, o.l.
Det kan være en fordel å plassere denne type boliger langs kollektivaksen. Rimelige
leiligheter bør prioriteres. Boliger for økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte bør
ikke samles på ett sted, men ligge spredt. Folk skal integreres i ordinære bo- og
nærmiljø og fungere sammen med naboer.
Kommunen har en tomt i Myråsen, tilrettelagt for fire nye boenheter. Det er ikke
besluttet når disse skal bygges ut.
Forslag:
1. Det kan etableres kontakt med boligbyggelag for å bygge rimelige boliger tiltenkt
økonomisk vanskeligstilte
2. Gjennom planarbeid bør kommunen sette krav til utbyggere i forhold til å
ivareta boligbehov for vanskeligstilte
4.2 Kommunale boliger
Grimstad kommune har i dag 270 utleieboliger. Dette er primært boliger for eldre.
Det er ca 40 boliger utleid til flyktninger gjennom kommunen. 12 av disse er kommunalt
eid. Flyktningetjenesten har et godt omdømme i Grimstad, og bosetter flertallet
av flyktningene privat. Erfaring viser at det er behov for en andel på 25 %
kommunale boliger for å bosette nye flyktninger. For at kommunen skal kunne ta i
mot flyktninger, er det en forutsetning at det fremskaffes boliger. Behovet vil derfor
stå i forhold til vedtakene om hvor mange flyktninger kommunen skal ta i mot.
Det er behov for boliger til personer som trenger midlertidig husvære. Mange av
brukerne som henvender seg til Sosialtjenesten, kommer inn under Husbankens
definisjon av bostedsløse. Sosialtjenesten har foretatt en kartlegging og funnet at
det pr i dag er 29 bostedsløse i Grimstad. Flertallet av dem som er uten bolig, har
utfordringer knyttet til rus og det er svært vanskelig å finne bolig på det private
marked. Sosialtjenesten vurderer at det er behov for 12 nye kommunale boenheter
til denne gruppen i 2010- 2014. Man må se boligbehovet for denne gruppen i sammenheng
med behovet for heldøgns bo- og omsorgstilbud. Kommunen har behov for
differensierte bo- og omsorgstilbud. I Handlingsplanen for 2011-2014 er det lagt inn
fire nye boliger til mennesker med rus- og psykisk helseproblem, som trenger heldøgns
bo- og omsorgtilbud. Dette vil bedre den totale situasjonen vedrørende bo- og
omsorgsbehov i kommunen. Det er tilskuddsordninger gjennom Husbanken ved
bygging av denne type boliger.
Det er også behov for boliger til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Bestillerenheten
har foretatt en gjennomgang av sine brukere, og ser at det vil være behov
for 5-7 boliger/ hybler. I Handlingsplanen 2011-2014 er det lagt inn seks nye
boliger. Det er tilskuddsordninger gjennom Husbanken ved bygging av boliger til
6

denne gruppen. Det finnes også ulike typer boliger til dette formålet. I planleggingen
av boligene må det ses på hvilken type bolig som er mest hensiktsmessig.
Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å kjøpe småhus som kan brukes som
midlertidige akuttboliger. Dette er ikke lagt inn i Handlingsprogrammet 2011-2015,
men det må ses i sammenheng med de utgiftene kommunen har på kjøp av privat,
midlertidig husvære. Tomt må eventuelt fremskaffes. Det vil bli vurdert om dette
bør legges frem som egen kommunestyresak dersom et slikt innkjøp aktualiseres.
Det er i planperioden ikke behov for flere eldre/omsorgsboliger utover de boligene
som kommunestyret allerede har vedtatt skal bygges (16 boliger på Landvik).
Boveiledertjenesten har gjort en kartlegging av sine brukere og forventet behov i
årene fremover. Ut fra den informasjonen som foreligger pr i dag er det behov for
flere PU boliger. Det bør i planperioden planlegges to nye bofellesskap med 5-6
plasser i hver enhet. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til enkelte brukere hvorvidt
det er hensiktsmessig å tilby kommunal bolig. Dette må utredes og ses i sammenheng
med tjenestebehovet til brukerne.
Forslag:
1. Det bygges seks boenheter for mennesker med alvorlig psykisk sykdom, heldøgns
bo- og omsorgstilbud, i perioden 2010-2014. Dette bør være robuste
boliger. Husbankens tilskuddordninger benyttes
2. Det bygges fire små boliger for mennesker med rus- og psykisk helseproblem,
heldøgns bo- og omsorgstilbud, i perioden 2010-2014. Dette bør være robuste
boliger. Husbankens tilskuddsordninger benyttes
3. Utrede spesifikt behov for boliger til spesielle brukergrupper
4.3Organisering av de kommunale utleieboligene
Boligoppgavene er lagt til flere enheter. Bestillerenheten, Sosial- og barnevernstjenesten,
Flyktningtjenesten og Boveiledertjenesten tildeler boliger. Bygg- og eiendomstjenesten
har ansvar for drift og vedlikehold av boligene.
Oppgaver knyttet til boligtildeling er saksbehandling, kontraktsinngåelse, praktisk/teknisk
oppfølging, Husbankens ordninger samt råd og veiledning til brukerne
i boligspørsmål.
Det arbeides kontinuerlig med å forbedre samordning og koordinering av boligtildelingen.
Når det er mange tjenester involvert, er det en utfordring å få til et helhetlig
boligtilbud. Det er viktig med god informasjonsflyt mellom de involverte enhetene
for at de brukerne som har størst behov for bolig, blir prioritert. Det er også viktig
med oppdatert oversikt over de kommunale boligene, hva som er ledig, osv. Dette er
forhold det arbeides med til enhver tid, men det er krevende når mange er involvert
og har interesser på vegne av sine brukergrupper. Det er andre måter å organisere
boligtilbudet på, og de enhetene som arbeider med tjenesten i dag anbefaler at organiseringen
blir gjennomgått.
7

Forslag:
1. Utrede om arbeidsoppgavene knyttet til kommunale utleieboliger i Grimstad
bør legges til ett boligkontor. Utredningen gjennomføres innen utgangen av
2011
4.4Lån, tilskudd og bostøtte
Grimstad kommune har meget stor andel eneboliger og prisen er høy på sentrumsnære
leiligheter. Dette gjør det vanskelig for økonomisk vanskeligstilte å komme inn
på boligmarkedet, der eneboliger fortsatt er det dominerende alternativ.
Kommunen benytter lån- og tilskuddsordningene gjennom Husbanken for å bistå
vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet.
Lån til fullfinansiering av bolig
Dagens utlånspraksis er i tråd med Husbankens retningslinjer. Målgruppen for
startlån er vanskeligstilte som har vanskeligheter med å få finansiering i private
banker. Når det gjelder utlån er kommunen garantist. Det har så langt vært lite tap
på videre utlån fra Husbanken. De siste årene har kommunen lånt ut mer penger
og det må forventes at tapene kan øke. Det lånes mer ut til topplån og risikoen er
større.
Boligtilskudd til etablering av bolig
Kommunen tildeles en pott fra Husbanken og målgruppen er mennesker som er
økonomisk vanskeligstilt når det gjelder å skaffe seg egen bolig. Dette er ikke lån,
men tilskudd. Alle midlene kommunen har fått har blitt tildelt brukere de siste årene.
Kommunen er ikke garantist, det tas pant i eiendommen.
Boligtilskudd til tilpassing av bolig
Kommunen får tildelt en begrenset sum med tilskuddsmidler til fordeling fra Husbanken.
Målgruppen er mennesker med funksjonshemminger som har behov for
boligombygging. Hele summen kommunen har fått de siste årene, har blitt tildelt
brukere.
Bostøtte
Tildeles og utbetales månedlig. Ordningen er behovsprøvd og gjelder mennesker
med lav inntekt. Fristen for å søke bostøtte er den 14. hver måned.
Forslag:
1. Tilskuddsordningene opprettholdes. Alle midlene kommunen tildeles fra
Husbanken, tildeles videre til brukere på bakgrunn av søknad
2. Kommunen fortsetter å ta opp lån fra Husbanken i samme størrelsesorden
som tidligere, for å låne ut videre til vanskeligstilte
3. Det gjøres årlige risikovurderinger i forhold til tap. Dersom tapene øker må
det gjøres vurderinger vedrørende kriteriene for utlån
8