DAGENS UTVALGTE• debattredaktør Johannes Morken• epost: debatt@vl.no, telefon: 22 310 394• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo• verdidebatt.noverdidebatt«Den jødiske statenhar hatt en viktig rollefor verdens jøder,men har også værtden viktigste hindringenfor etableringenav en palestinskstat»Hans Morten HaugenIkke frihet fradengod samtaleAnne Raustøl og Liv WergelandSørbye●●OsloOnsdag gikk høringsfristenfor reservasjonsmulighet vedhenvisning til abort. Mangehar lagt mye arbeid ned i sinehøringssvar. Svar som kanskjeikke noen vil lese, da premissenefor høringen nå er borte.Det er viktig å revidere ogforbedre måten pasienter somønsker abort blir møtt på.Dette forutsetter også at leger,og allmennheten, akseptererat det å vurdere å ta abort er etvanskelig valg for mange. Hviskvinnen blir møtt på en måtesom signaliserer at abortønsketer en privatsak som legen ikkehar noe med, tar legen egentligikke kvinnen, som ofte befinnerseg i en vanskelig situasjon, påalvor.Ut fra et profesjonsetisk perspektiv,burde helsetjenestenfokusere mer på legens møtemed kvinner og andre pasienteri vanskelige og ofte tabubelagtesituasjoner med åpenhetog tillit. Helsevesenet må sikreen profesjonell og god måte forat kvinnen tar et bevisst valgsom hun har hatt mulighet tilå snakke om. Legeprofesjonen,og andre helseprofesjoner, måjobbe videre med å skille mellommoralsk fordømmelse/moralisering, og støtte til å tamoralsk kompliserte valg.Humanisme ogkristendomSturle Litland●●LonevågTakk til Ragna Opsvik for eiviktig presisering i Vårt Land30. april. Ho presiserer at landikkje kan vere kristne, og dethar ho heilt rett i. Vidare stillerho spørsmål om kristendommenkan vera inhuman, ettersom ein stadig snakkar om vårkristne og humanistiske arv.Til dette kan seiast at vi harå gjera med to ulike omgrep:Kulturarven kan vera humanistisk,utan referanse til nokonreligion. Her set ein omsynettil menneska i første rekkje.Kinesaren Konfusius, somlevde i åra 551-479 før Kristus,rangerte det å vera eit godtmedmenneske som ei av deistørste dygdene. Konfusiusmålbar altså eit humanistiskmenneskesyn fleire hundreår før kristendommen vart til.Den kristne kulturarven byggjerpå Meisterens ord om åelska sin neste som seg sjølv.Til slutt i innlegget heiter det athumanisme bør vera ein sjølvsagtkonsekvens av kristen tru.Så sant, så sant, Ragna Opsvik.Hvor er Israel på vei?Når Simon Peres kommer, må statsministeren utfordre ham på om Israel ervillig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig somjødenes forhold til Israel ivaretas.MidtøstenHansMortenHaugen●●Dr.jur, 1. amanuensis DiakonhjemmetHøgskole, leder avSabeels venner i NorgeUSAs utenriksminister JohnKerry uttalte nylig at Israel erpå vei til å bli en apartheidstat.Han uttalte dette i forbindelsemed at fristen for den USAs lededenye runden i fredsprosessengikk ut og forhandlingeneble brutt.Begrepet apartheidstat er tidligerebrukt som et scenario forIsrael av flere israelske statsministre,fra Ben Gurion til EhudBarak og Ehud Olmert.De to sistnevntes uttalelserkom mens de var henholdsvisforsvarsminister i 2010 og statsministeri 2007. Selv om sistnevnteikke brukte ordet apartheid,levner formuleringen«kamp for like stemmerettigheterà la Sør-Afrika» liten tvil omhvilket Sør-Afrika det vises til.USAs utenriksminister John Kerry og Israels president Simon Peres fotografert i Jerusalem før fredsprosessenbrøt sammen. Kerry har seinere uttalt at Israel er på vei til å bli en apartheidstat. – NårPeres kommer til Norge 12. mai, må den norske statsministeren sterkt understreke at Israelspolitikk må endres, skriver Hans Morten Haugen. Foto: AP Photo/NTB scanpixSeparasjon. Selv foretrekkerjeg begrepet hafrada, hebraiskfor separasjon, om den israelskepolitikken. Separasjonsbarrierenheter nettopp på hebraisk GederHa’hafrada. Videre er det relevantå omtale Israel som et etnokrati,altså styre ved å gi særfordelertil en etnisk gruppe.Selv om palestinere i staten Israelhar stemmerett og bevegelsesfrihet,foregår forskjellsbehandlingenlangs tre dimensjoner.Innreise og erverv av statsborgerskapskjer automatisk forjøder. Et mindre kjent tiltak erbruk av arealplaner til å definerepalestinske landsbyer som ulovlige,som betyr at ingen offentligetjenester ytes og med risikofor husødeleggelser, samt trekkingav kommunegrenser for åhindre utvidelse av palestinskebyer og landsbyer. De siste typenetiltak er at rekruttering tilvisse ikke-militære yrker er betingetav avlagt verneplikt.Lov som splitter. I februar2014 vedtok Knesset, det israelskeparlamentet, en lov somsplitter den palestinske befolkningeni to: Israelske arabereog arabisk-talende kristne. Reaksjonenefra de fleste kristnepå at deres identitet er blitt endrethar også blitt brakt videreav Kirkenes Verdensråd. Det erimidlertid en gruppe kristne somer fornøyd, siden dette for demkan hindre diskriminering i yrkeslivet.Et nytt parti, B’nei BritHahadasha (‘Sønner av Det nyetestamentet’), er etablert for åfremme muligheten til å tas oppi de israelske militære styrkene(IDF). I flere år har det såkalteChristian IDF Forum eksistert.Mangelen på bevegelse i samtalenegjør at stadig færre ser entostatsløsning som en realistiskmulighet. Sabeel-senteret i Jerusalenhar lenge sagt at selv ommålet på lang sikt må være enenstatsløsning, er mistilliten såside 40 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014
REGLER DEBATTFra nettdebatten• Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegnInnlegg og replikk: Maks 1.800 tegnKort sagt: 600-1.000 tegnNB: Alle mål inkluderer mellomrom.• Vi foretrekker ditt innleggpå e-post.• Innlegg må signeres medfullt navn. Oppgi adresse og telefon.Legg gjerne ved bilde av deg selv• Konvolutter som postlegges, måmerkes med «debatt»·• Redaksjonen forbeholder segrett til å forkorte.• Innsendte manus blirikke returnert.• Vårt Land betinger seg retten tilå arkivere og utgi alt stoff i aviseni elektronisk form i Vårt Lands egetarkiv eller andre databaser Vårt Landhar avtale med. Stoffet kan ogsågjøres tilgjengelig på Vårt Landsinternettsider.«Det var altså ikkje bøndene sompressa gjennom jødeparagrafen, ogden var inga arbeidsulukke i 1814.Utdraget av Håkon Harkets bokkan diskuterast i nettforumet vårt,verdidebatt.no»Johannes Morken, debattredaktørsterk at veien dit må gå gjennomen tostatsløsning der tillit gradviskan bygges. Staten Palestinaer anerkjent av 132 stater, deriblantNorge, og Verdensbankenhar bekreftet at de palestinskestatsinstitusjonene fungerergodt.Okkupasjon. En stat trengerimidlertid effektiv kontroll overet territorium, og her er realiteteneannerledes. En type anneksjonav de såkalte C-områdene iPalestina vil med all sannsynlighetskje. Dette vil bety at det internasjonalesamfunnet før ellerPresentasjon: Morten Sjøllisiden ikke lenger vil være medpå å finansiere den israelske okkupasjonenav Palestina.En situasjon med palestinskebyenklaver som i realitetenkontrolleres av Israel gjør at enframtidig stat kan være demokratiskkun dersom alle palestineresom bor i området mellomJordandalen og Middelhavet fårstatsborgerskap. Er majoriteteni Israel klar for dette?Gitt at dagens israelske politikkvidereføres vil det for dissepalestinerne sannsynligviskomme et krav om å uttrykkeen form for lojalitet til en jødiskstat. Hva vil skje med dem somikke vil delta i programmer forå endre palestinernes holdningertil staten Israel eller aktivt viluttrykke sin lojalitet? Et demokratimå vurderes ut fra hvordanalle borgerne behandles.Hindring. FNs delingsplan i1947 sa at det skulle etableresen jødisk og en palestinsk stat.Den jødiske staten har hatt enviktig rolle for verdens jøder,men har også vært den viktigstehindringen for etableringen aven palestinsk stat, særlig de sisteto tiårene. Når president SimonPeres kommer til Norge den 12.mai, må den norske statsministerensterkt understreke at Israelspolitikk må endres, både opphevingav blokaden mot Gazaog avvikling av bosettingene påVestbredden. Samtidig må hunutfordre ham til om Israel er villigtil å gå i retning av en reeltdemokratisk og flernasjonal stat– samtidig som jødenes forholdtil Israel ivaretas.Si din mening• verdidebatt.no/hmhHvor mener du Israel er på vei?Mot apartheid? Eller som enjødisk stat ved siden av en palestinsk?Delta i debatten i vårtnettforum.Hva med offentlige friskoler?Lars Laird Iversen●●Religionsforsker. MenighetsfakulteltetFriskolerAksel Braanen Sterri har kommetmed mange gode utspill forhva bra sosialdemokrati kanvære. Privatskolefremspilleter ikke det beste så langt. Mendet er en kime av sannhet.Jeg forholder meg til innleggeti Vårt Land 29. april. Detkan stå mer om dette i bokahans. Men ut fra innlegget, erdet ingenting som motvirkerde faglige dårlige, og usosiale,konsekvensene av en friskolepolitikksom vi har sett i Sverige.Der er det fritt skolevalg,og mulighet for å ta ut profitt.Det siste er det jo lett å tenkebort, men det krever endastrammere tøyler for å hindreat profittmotivet dominerer etfrislipp av private skoler.Undergraver. I den svenskemodellen kan foreldre «stemmemed føttene» på en måtesom grunnleggende undergravermuligheten til å drive godskole. Hvis en privatskole starteropp i et område, og noenforeldre fristes, så undergravesklasseromsfellesskapet som harblitt bygd opp i den gamle skolen.Foreldre som i utgangspunktetgjerne skulle fortsattKommersielle skolerikke veien å gåArild Stokkan Grande●●Stortingsrepresentant ApFriskolerAksel Braanen Sterri misforstårnår han mener Arbeiderpartietlar seg skremme av alle privatealternativer i skolen. Det erde kommersielle aktørene vi erskeptiske til. De som skal starteskole for tjene penger på å gidet samme tilbudet som kommunenog fylkeskommunen gir.Vi mener fellesskolen er verdifullfor det norske samfunnet.Det at ulike mennesker møterhverandre og lærer hverandreå kjenne og samarbeide har enverdi.Likevel ønsker vi, akkurat«Mer frihet iskolen – men ikkemer uforutsigbarhet,profitt ogkortsiktighet.»i en offentlig skole, føler segtvunget til å følge med barnasvenner over i en ny en. Så stården gamle skolen der, ribbet forelever og inntekter – utover dettallet som representerer «frievalg».En annen konsekvens erat skoler konsekvent utsetteroppussing og utbedring av skolen,fordi hvis elevene må hamidlertidige lokaler i noen måneder,så blir det masseflytt tilen annen skole, og skolen medutbedring taper så mye pengerat de mister muligheten til ågjenopprette det gamle tilbudet.En privatskolemodell måoperere med mye lenger kontrakterog forpliktelser, også fraforeldrenes side. Dette handlerikke om innskrenke friheten tilforeldrene, men å skape mulighetenetil å gi gode alternativer.Offentlig friskole. Jeg foreslårå revitalisere en strøtanke somdukket opp for noen år siden,nemlig den offentlige friskolen.Poenget her er å slå inn en kilesom Sterri, at elever som ønskeret annet opplegg på spesiellegrunnlag, skal kunne velgedette. Nettopp for å skille mellomde kommersielle aktøreneog de reelle alternativene inngikkvi i 2007 et forlik mellomde rødgrønne partiene og KrF.Dispensasjon. Det tillater privatskolerpå grunnlag av annenpedagogikk, religion, toppidrettmed mer. Nå hasteinnfører regjeringenen dispensasjon fradisse grunnlagene. Den varslerogså en ny «friskolelov» hvoralle som oppfyller krav til innholdkan få godkjenning.Kommersielle aktører skalikke kunne ta utbytte, menmellom den uheldige sammenblandingenav begrepene «enhetsskole»og «offentlig skole».Selvfølgelig kan det offentligeoperere med flere læreplaner?De kan starte med å tilby «standardpedagogikk»- «alternativpedagogikk»- «matte/naturfag-fokus»etc, eller de kanstarte «labratorieskoler» somfår pedagogisk frihet til å prøveut nye ting. Dette vil ogsåvære utviklende - mye skapekreativitet, og mye mer jordnærpedagogikkutvikling ennat undervisning skal utvikles isentraliserte kontorer.Disse må være sikretgrunnbevilgning, og arbeidesammen, gjerne på seminarerog workshops. En mild kivingom status vil være utviklende,men en hard kamp alle mot allemed store økonomiske konsekvenservil bare undergravedet faglige arbeidet på alle deforskjellige variantene.Mer frihet i skolen - men ikkemer uforutsigbarhet, profitt ogkortsiktighet.Si din meningLes både Braanen Sterrisinnlegg og blant andre LairdIversens svar som er hentet fraordskiftet i vårt nettforum. Deltai diskusjonen om friskoler.• verdidebatt.no/larslairdverdidebatt.no/akselbstvi vet allerede at disse selskapenebygger opp kompliserteselskapsstrukturer hvor de kanomgå dette ved å leie ut/kjøpetjenester av seg selv.Frihet grunnleggende. SomSterri sier er frihet et heltgrunnleggende element i detsosialdemokratiske prosjektet.Ingen ting har gitt mer frihetenn lik rett til utdanning for alle.Fortsatt er det utfordringeri norsk skole, slik også Sterripåpeker. Vi skal være åpne fornye ideer og alternativer i skolen.Likevel er det ikke å slippekommersielle aktører inn somer veien å gå for å utvikle norskskole videre.VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 41
Change language