VL-20140503

Ny plate fraNew Jordal Swingers■■40 år etter platedebuten er New JordalSwingers klar med en ny plate, 11 sanger.Bandet var i starten kjent for å benytte bådeegne og lånte rockelåter med nye norsketekster, hyller denne gangen inspirasjonskildenesine. «Lonesome Town» eren hyllest til Ricky Nelson, mens «Mannenmed den blå gitar» hyller Tony Joe White.Det norske veteranbandet består av SveinFinjarn, Bjørn Kristiansen, John Kolloen,Ole Marius Melhuus og Eigil Berg.Norsk smak■■Kari Vetlesen har skrevet bokenNorsk smak med råd om hva du bør puttei kurven neste gang du er på tur. Visstedu at timian vokser vilt i Norge, at buroter nydelig i kryddersalt og at granskuddkan kokes til den lekreste sirup? Vetlesenbruker naturen som spiskammer, ogmener selv den mest unnselige plantekan gi eksplosive smaksopplevelser. Vegaforlag utgir boken som omtaler rundt50 arter som kan brukes som krydder ogsmakstilsetning i mat og drikke.Talenter fikkmusikkstipend■■I 15 år på rad har det tyskeolje- og gasselskapet RWEDea Norge gitt lovende musikerestøtte til å gjennomførestudieopphold i Tyskland. Fireunge musikere ble tildelt stipenddenne uken: Kristin Hammersethfra Sarpsborg, Mari Askvikfra Leikanger, Miriam HelmsÅlien fra Alta og Victoria Puttermanfra Oslo.– Jeg nøler ikke et sekundmed å fortelle at jeg ikke erteologisk skolert, jeg griperbare fatt i bitte små stykkerav teologien, på et overfladisknivå, sier forfatter TomEgeland. Foto: Erlend Bergestår det «de enfoldige skal tie».– Altså et vennligere evangelium?– Gjerne det. Et mer «sannsynlig»evangelium.Tom EgelandNorsk forfatter født 1959En av Norges mest lesteunderholdnings- og thrillerforfattereHar gitt ut 13 bøker, fem avdem går inn i serien omarkeologen Bjørn Beltø.Gjennombruddet kom medboken Sirkelens ende. BokenLucifers evangelium solgte i125.000 eksemplarer.Nå er han ute med femtespenningsbok om arkeologenBjørn Beltø.«Tro har opptattmeg siden tenårene,jeg troddeveldig og leste altjeg kom over. Såforsvant troen»Litt sjenert. – Bjørn Beltø, dinmann (og kampfelle?) kommerstadig med raptuser og river avseg noen påstander, kall det gjernefrustrasjoner, over merkelige,kristne dogmer og det idiotiskePaulus skal ha sagt og som kristnemener skal regulere samfunneti dag. Jeg kjenner meg litt sjenertnår han herjer fram og påstår slikvi som gymnasiaster påsto før viskjønte at troen var litt mer kompleksenn som så. Er det noe dukan skjønne?– Nå er nok ikke du og dinemine primærlesere. De flesteteologer som leser boken vilnok ha samme innvending –dels at dette er veldig overflatisk,gammeldags og anakronistisk,og dels at vi har hørtdenne argumentasjonen før.Jeg skriver for et massemarked,som ikke har samme innsikt.Problemet er at dennetypen popularisering av teologiog bibelforståelse nærmestikke finnes for tiden. Jeg nølerikke et sekund med å fortelleat jeg ikke er teologisk skolert,jeg griper bare fatt i bittesmå stykker av teologien, på etoverfladisk nivå. Men det erlikevel mer enn hva de flesteteologer tør å gjøre.Teologer på banen. – Du vil hadem på banen?– Ja, hvor er for eksempel enJakob Jervell i dag? Han gikkut til massene med tankenesine, sin bibelforståelse i populærform. Det burde være naturligsånn. Jo da, jeg skriverbøker for å provosere. Ikke negativt,men for at folk flest kansnakke høyt om dette som er såviktig. Jeg diskuterer ofte medBjørn Are Davidsen og EspenOttosen. De er flotte, dyktigepolemikere og apologeter somargumenterer saklig og veldiggodt for sin tro og skriver bøkerom det. Jeg har respekt fortroen. Men jeg har også klaretanker om hvor den hørerhjemme – inni oss, i sjelen ellerhjertet eller hva du vil. Når detblir altfor mye Paulus og merkeligeregler og tåpelige dogmer,melder jeg pass.NY BOKTom EgelandDen 13. disippelCappelenFørst og fremst. Men førstog fremst er det en underholdningsroman.Passe dose kjærlighet,passe dose intrige, atskilligBibeldiskusjon og noen skikkeligeforviklinger. Slik fansen vilha det. Kapernaum klinger godti Tom Egelands ører, stedet hvorJesus markerte seg. Men dennegangen: Når arkeologen kommerut av gravstedet, tar det militæreover og forsegler det.– Få for all del fram at bokenikke er ment som noen ateistiskbibel, sier han. – Heller ikke etakademisk angrep på kristendommen.Det er en roman, hvorBjørn Beltø reflekterer over noensentrale temaer rundt bibelforståelse.Tro har opptatt megsiden tenårene, jeg trodde veldigog leste alt jeg kom over. Såforsvant troen.– Helt?– Ja, helt. Men også jeg kanbegynne å tenke over om vimennesker egentlig er genetiskdisponert til tro. Så kan jegspørre: Hvor kommer den disposisjonenfra – er den nedlagti oss av en Gud? Da har vi jo enproblemstilling som det også formeg, som ateist, er vanskelig åsvare på.Maken til positive. – Du koketterermed at du skriver for «folkflest», det vil si det gjør du kanskjeikke. Er det ingen prester somleser deg?– De finnes, overraskendemange. Jeg var til og med inviterttil Teologisk fakultet for entid siden. Da var jeg nervøs, jegvar sikker på at jeg skulle grilles.Men nei, maken til positivemennesker skal en lete etter.Det likte jeg. Og tenkte at detviktigste med alt dette vi snakkerom er refleksjonen i seg selv.Jeg er jo undrende.Sier thrillerforfatteren.BIBELDIKTGjennom kyrkjeåret skriv norske forfattarar dikt i Vårt Land i samtalemed den nye bibelomsettinga. Dikta skal samlast i boka Bibeldikt, redigertav Jan Ove Ulstein og Alf Kjetil Walgermo. Jan Ove Ulsteins dikt erskrive til 3. søndag i påsketida: Esek 34, 11-16.Den gode gjætarenEg skjønar, Herre, at tolmodet brast og du let folketsmake det dei sjølve laga til av ufred og utruskapog alt anna på u: brende born i omnane og dreiv påmed slikt som dreiv dei bort, med din brennande pusti nakken som stormkast og kvervelvind, og medhjartet ditt spreidd saman med dei i ròket avhatord ropt ut frå kyrkjetårn og moskear og regjeringskvartalog omsett av hender villige til kva som helst, nårkjem dagen, Herre, når du ikkje lengerlit på kongar og fyrstar, bispar og imamar og hellertek over sjølv, når du har fylgt dine ute i spreiinga, atterog atter drivne ut i lange rekkjer, piska ut som skadedyr idagar som har mørkna, mørkna, i skjul som ikkje kan skjulasti kasernar fylte med hat og likesæle, og i kammer derdøden kjem på innpust, og du sjølv døyr med dei og skraparminna inn i steinar som må rope, høgt, og alltid, og i utide, og giurikkande tale som berre kan dekkast med nye lag avfråstandsord, apeord og ord frå endetarmen – når?og fører dei heim til gode beitemarker, når dular dei kvile i grøne enger, dei bortkomne, dei skaddeav eigne gjætarar, filisterar og kastevindane i verda, påsaftige beite på fjella i Israel, vakte dei feite og sterke oggjæte dei på rett vis, med steinar som roparpå alle gatehjørna, på trikkane og i barnehagane, såmurar blir opna og sprengbelta inndregne, og duopnar gatene opp til Jerusalem for alle folkeslag, og viber om hjarte til å høyrealle rop som kjem frå bukhola, auge til å sjåbak alle fasadar ord som dekkjer urett, og vi berat du vaktar dei sterke og bind om dei skadde så ingengjer seg feit på faenskapJan Ove UlsteinFløyte- og gitarkonsert:Duo Saxe er endelig i Norge og tar publikum med“Jorden rundt”Fredrikstad 4. mai 18.00 Elingaard HerregårdOslo 6. mai 19.00 Kulturkirken JakobTønsberg 11. mai 13.00 MariakapelletMandal 15. mai 19.00 Buen kulturhusIllustrasjonsfoto: NTB ScanpixPresentasjon: Margaret MathisenVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 43