Fjellsprengern Nummer 2_2007.pdf - Orica Mining Services

Fjellsprenger’nNr. 2 November 2007 - 18. årgangPetter A. Olsen,en allsidig sprenger fra Østfold, side 18Vi må tenke mer langsiktiger oppfordringen fra Ruth Haug, side 24Surf inn påmålepunktene med ncvib.com, side 31NONEL LPNy utvidet serie fra 25 til 32 intervaller, side 46Ledige stillingeri Orica Mining Servises, side 50Kundemagasinfra1

Kjære lesere,Årets siste Fjellsprenger’n har, tradisjonen tro, sammeutgivelsesdato som den tradisjonsrike Fjellspregningsdagengår av stabelen. Dette arrangementet er et kjærkommetavbrekk for bransjen i en ellers stressende hverdag. Herfår man påfyll av faglig stoff gjennom foredrag, og ikkeminst gjennom uformelt samvær med bransjefolk fra helelandet. All ære til NFF for dette arrangementet.Bygg- og anleggsbransjen opplever for tiden en utrolighektisk hverdag hvor prosjektene har stått nærmest i køfor å bli gjennomført. Det kan se ut som om absolutt allehar mer enn nok å gjøre. Samtidig er det behov for rekruttering.Dette viser seg ikke å være enkelt. Bransjen er begrenset,og det er mange som kjemper om å få rekruttertnye ansatte til forskjellige nivåer i organisasjonen. Også viopplever at dette er en tyngre prosess nå enn tidligere.Lenger bak i bladet vil du finne stilling ledig annonser fraOrica Mining Services.Vi i Orica Mining Services forstår at det fortsatt er noen avvåre forbindelser som synes situasjonen vedrørende vårtfirmanavn er noe uklar.Vi er jo som kjent en del av den globale Orica-familien,noe vi er stolte av, og vil gjerne tilkjennegi dette gjennombruk av navn og logo. Rent juridisk er vi fortsatt registrertsom Dyno Nobel AS. Dette benyttes ved fakturering etc.Vi håper dette ikke oppleves som noe problem for våreforbindelser.Som dere vil se i bladet og gjennom annonsering i fagpressener vi snart på flyttefot. Vi flytter hovedkontoret forNorden fra Skøyen til Sandvika. Dette vil skje den 7. januar2008. Årsaken til flyttingen er at vi ønsker mer hensiktsmessigekontorlokaler, og ikke minst bedre parkeringsforholdbåde for gjester og ansatte.For oss har det blitt en tradisjon å ikke sende ut julegaver,men heller gi en støtte til en organisasjon som kjemperpå de dårligst stiltes side. Vi er sikre på at Frelsesarmeenhåndterer midlene på en best mulig måte. Gjennom detteer dere alle med på å gjøre hverdagen noe lettere for desom av en eller annen årsak har kommet litt uheldig ut.Med dette ønsker jeg alle forbindelser en god jul og etfremgangsrikt nytt år.Knut NilsenVice Presiden, NordicsVi i Orica Mining Services ønsker dere alle enriktig god jul og et fredfylt nytt år.3

PÅ STORFORSHEIFakta – Rana Gruber ASGruve: Kvannevann/ØrtfjellEierskap: Ansatte eier alle aksjerOmsetning: Ca. 250 millioner kronerOppstart: 1998Ansatte: 170Dybde: 130 meterUtvinner: Hematitt og magnetittProduksjon: 1,6 millioner tonn råmalm pr årSprengstoff: Tilpasset Titan SSEUnderselskap:RG Mineral AS og RG Service AS9

Nytt kraftverk på RørosVannsøl og komplisert sprenging i GlommaVannfallet i Ormhaugfossen er på bare 5,5 meter. Den nye kraftstasjonen skal gi strøm til 400 husstander i Rørosområdet. Foto: Einar GjerevoldPå Orvos, en mils vei nord for Røros,holder Ormhaugfossen kraftverk iGlomma på å ta form. Kraftstasjonenblir kommunens tredje. Det eret komplisert anlegg, for fallet er påbare 5,5 meter – trolig det lavestesom er bygd ut i Norge.Røros-firmaet Johan KjellmarkAS er hovedentreprenør forprosjektet. De har i sin tur hyretHøgmo Fjellsprenging fra Heimdaltil å ta seg av bore- og sprengingsarbeideti elva. Den første salven påturbintomta gikk i februar, siden harkarene sprengt ut i alt tre kanalerfor elvevannet; inn- og utgåendeløp fra kraftstasjonen, samt en overløpskanal.Prosjektleder Martin Moholti Røros Elektrisitetsverk, som ertiltakshaver for anlegget, fastslår atdette ikke er noe de gjør hver dag.– Fjellet i elva er bare sprø,løse flak, så det har blitt mye vanskeligsprengning. Vi har strevd medå få fangdammene tette, og måtteslåss mot lekkasjer hele veien. Dethar blitt mye injeksjon, for å si detsånn.Kvaliteten på bergarten harsinket og fordyret utbyggingen betydeliggjennom hele året. I tilleggkom våren tidlig til Rørosvidda i år,med mye og rask snøsmelting. Detgjorde det håpløst å holde vannetunna, så det ble full stopp i ei uke.Senere har arbeidet vært preget avmassiv armering og utstøping.Blide kraftbyggere gleder seg over en sjelden dag med solskinn i en grå og våtRøros-sommer. Den 14 meter dype innløpskanalen til kraftverket sees i bakgrunnen.Fra venstre anleggsleder Jens Gullikstad (Kjellmark AS) og prosjektlederMartin Moholt (Røros Elverk). Foto: Einar Gjerevold13

Et team fra Høgmo Fjellsprenging lader og lager overløpskanal. Fra venstre assistent Arild Storhaug, boreriggoperatørThomas Angelsen og skytebas Andreas Gran (fra AG Fjellboring).Foto: Ole Jørgen KjellmarkHøgmo Fjellsprengings stolthet, en ny Atlas CopcoROC D7C med støydempermodulFoto: Ole Jørgen KjellmarkStøydempet boring og oppblåsbaredamlukerFaglig leder Leif Søbstad i HøgmoFjellsprenging forteller atOrmhaugfossen ble debuten forfirmaets nye borevogn, en AtlasCopco D7C med lyddemper.Ved å inkapsle borearmen avgirdenne riggen 10 dBA mindrestøy enn borerigger flest. I til-legg har riggen GPS-navigeringsom standard.Det sikrer boring medmillimeterpresisjon.Rundt 13 000kubikk fjell er sprengt utpå Orvos. Selve turbintomtable åpnet medhjelp av 4 500 kubikkTitan SSE slurry, restener tatt med patronertdynamitt av ulikedimensjoner.Utstyret ikraftstasjonen erhovedsakelig hentetfra Østerrike ogTsjekkia. Demningenhar fått japanske Sumitomogummiluker, en type damlukersom kan reguleres i høyden vedat luft blåses inn i dem fra enkompressor i stasjonen. Barenoen få eksemplarer finnes avdette patentet i Norge, menløsningen er ofte brukt i USA.Ormhaugfossenkraftverk vil få stor betydning forforsyningssikkerheten på Røros.Den nye stasjonen blir i stand til åprodusere 1,2 megawatt – nok tilå forsyne fire hundre husstandermed strøm. Totalkostnadene forutbyggingen er beregnet til 35millioner kroner.Kraftverket skal være klart tilbruk i februar/mars neste år.Faglig leder Leif Søbstad i Høgmo Fjellsprengingkan melde om en krevende bore- og sprengejobbi Glomma. Foto: Einar Gjærevold14

RINGVEGVESTI RUTEDet største veiprosjektet i Mestas historie skal gjørehverdagen lettere for striler og bergensereEn ny hverdagProsjektleder Reidar Løvhaugen er en av Mestas mest erfarne arbeidsledere. Hanvar med og utviklet slurry-teknologien på 90-talletRingveg Vest ble vedtatt av Stortingeti 2002 som en del av Nasjonal transportplan,men prosjektet inngår også iBergensprogrammet for transport, byutviklingog miljø. Anlegget finansieresmed offentlige bevilgninger og bompenger.Når hele Ringvegen står ferdigrundt 2020, vil den forbinde flyplasseni sørvest med Liavatnet i nordøst, enstrekning på nesten ni kilometer. Derskal den kobles inn på vestre innfartsåretil Bergen.I dag trafikkeres strekningenmed 24.000 biler. I følge Statens vegvesensprognoser vil trafikken på veinettetøke med 40 prosent fram mot 2015.Kapasiteten på den nye firefelts-veienblir 37.000 biler i døgnet.Det er ikke bestemt når deneste to byggetrinnene skal settes i verk.På riksvei 556 gjennom Dolvik vedGrimstadfjorden går bilene i en stristrøm. Folk har dårlig tid. Møter ellermiddag, samma det, det haster åkomme fram. Med strake armer ogstive blikk later bilistene som de ikkeser semidumperne som prøver å lureseg ut fra anleggsplassen.– Det er rart med det. Såsnart du setter deg i en bil og er påveien, ”glemmer” du at dumperne oggravemaskinene er der for å gjøre livetlettere for deg. I rushtida er det skikkeligtrasig.Reidar Løvhaugen (48) sitterbak rattet i den splitter nye Toyotapickupenog titter på trafikken. Bilenvar ”velkomstgave” da han tok oversom prosjektleder for tunnelene påRingveg Vest utenfor Bergen i august.Fram til i sommer var stjørdalingensjef i Atlanterhavstunnelen påNordmøre. Å bli kastet inn i et langtframskredet prosjekt, er ikke noe mandrømmer om, og Ringveg Vest er detstørste veianlegget i Mestas historie.Men ledelsen visste nok hva de gjordeda de ba Løvhaugen kaste hakka iKristiansund og komme til Bergen.– Alle sliter vel med å skaffeerfarne arbeidsledere for tida, siertrønderen og lirker oss ut i bilstrømmen.Han vedgår at det var hyggeligå bli spurt. – Å utvikle ledere er enlangvarig prosess. I Mesta har vi etveldig bra program for dette på flerenivåer, men vi kommer ikke bort fra atprosessen tar tid. Kurs er selvsagt enforutsetning, men man må få erfaringogså.Prestisjeprosjekt20. august i fjor gikk startsignalet forførste byggetrinn på Ringveg Vestutenfor Bergen. Dermed var det ogsåslutt på en årelang politisk drakamp15

17deren kjempesuksess. Pionerarbeidetvi gjorde den gangen la grunnlagetfor at flytende sprengstoffi dag brukes til all underjordisksprenging.Mange klagerEn tankbil med matrise er i ferdmed å kjøre ut fra slurrystasjonen.Den har hatt lang vei, fra Oricasfabrikk i Gyttorp midt i Sverige ogtvers gjennom Norge til Bergen.Det er en tur den gjør én ganghver uke. Nå er bilen alt på veitilbake.– Jeg kjører bare til anleggi Norge, opplyser sjåfør Tommy Johansson(53). Han åpner døra foren lynrapp prat. – I Sverige byggesdet lite. Det er hos dere norrbaggardet skjer.Støvet virvler etter hamder han stanger seg ut i rushtrafikkenmed en hale av slam ogstøv etter seg. Skitten har blitt etbetydelig problem for prosjektet:– Det blir fort glatt når det regner.Vi koster og vasker vekk slammetså ofte vi kan, sier Løvhaugen.Det har ikke mangletkritikk. Mange klager også på atanleggstrafikken belaster veinettet,og på at det støyer for mye.Løvhaugen trekker litt på smilebåndet.– Det er klasseforskjellerher, kan man si. Rundt Straumesundeter de ressurssterke menneskenesamlet. For dem er vi etevig gnagsår, selv når vi holder ossinnenfor støygrensene. Vi kansprenge fra klokka sju om morgenentil ti om kvelden.Har vi ikke avsluttetnår klokka passererti, kommer klagene.Klokka15,like førdagskiftettrer av,tenneslyset iNONELstrengeneiDolvik.Ettdrønnog lasterneharjobb utover kvelden.Rushtrafikken på Sandeide setter tålmodigheten på prøve både hos bilister oganleggssjåfører. Her sees det nordøstlige innslaget til KnapphulletFakta om Ringveg VestLengde:2,6 kilometerAntall løp: 2Antall kjørefelt: 4Kapasitet: 37.000 biler pr døgnOppstart: 20. august 2006Overlevering: Desember 2009Entrepriseverdi: 800 millioner krUnderleverandører: Brødrene Flatebø, EntreprenørserviceByggherre: Statens vegvesenI løpet av 2007 skal 520.000 kubikk stein fraktes ut av tunnelen. Det tilsvarer42.000 dumperlass, eller 250 om dagen. I tillegg kommer 85.000 kubikk fra dagsonene.Mye av stein- og løsmassene skal brukes til å heve den eksisterende veieni Dolvik – fram til tunnelen – med fem meter. Dessuten har Avinor bestilt 350.000kubikk til en ny taxebane og avisingsstasjon på Flesland flyplass.17

Petter A. Olsen –1818

Berghamrene på Tveter gård i Skjeberg må vike plass for et oksefjøs. En mobil stein-Himmelen har lagt seg nedpå pipa tilBorregaard. Det lunkne regnet prikkermot berghamrene. Det er ikke en avde dagene man har aller mest lyst tilå jobbe ute.– Det er verre når det ersnøføyke eller tåke, sier Petter. – Mendet er det jeg liker ved dette yrket:Variasjonene. Ingen jobb er lik. Væretendrer seg fra time til time, og fjelleter forskjellig fra det ene stedet til detandre. Det er et fritt liv.Petter A. Olsen AS Boring ogSprenging er hyret av KristianslundTransport for å sprenge ei storsalve ipukkverket på Tveter gård i Skjeberg.Storbonden Bjørn Kristianslund skalha fjernet et fjell for å få plass til etdigert oksefjøs. 190 salvehull bleboret ferdig tidligere i uka. Nå gjelderdet å få ladet dem. Petter har beregnetat salven skal gå i 14-tida.Men det ser mørkt ut i regnet.SOM SÅ MANGE ANDRE,fikk Petter Olsen smaken på fjellsprengingalt mens han var en nevestor. Faren, Roger Olsen, hadde sitteget sprengingsfirma på Hvaler. Petterklarte knapt å løfte bormaskinaførste gang han prøvde seg somhåndborer.– Vi skytebaser har en fascinerendejobb. Tenk å håndtere devoldsomme kreftene. Utnytte dem.Endre topografien og sette spor etterseg!Petter gikk i lære hos faren.Drev med graving, transport ogsmåskyting for Vegvesenet. Så ble detsju år hos Eivind Engseth AS i Fredrikstad.Var maskinkjører og borevognfører,og tok sprengingssertifikatet.I Vestfold hadde Kjell Foss AS brukfor en skytebas, og så ble det seks årmed pendling over Oslofjorden – tilhan startet for seg selv i 2005.– Jeg ville ha hele pakka.Økonomi, utførelse – alt. Var nysgjerrigpå ansvaret og hvordan det villevære å styre meg selv. Det er tross altbedre å angre på noe en har gjort,enn å angre på at en ikke prøvde.Egentlig skullehan ikke ha ansatte. Pettertenkte bare å pusse oppen borerigg og stelle litt påegenhånd. Men så rant detpå med oppdrag. Det bleen rigg til, faren fikk jobbi firmaet, og så ballet detpå seg. Nå teller Hvalerbedriftensju ansatte,inklusive ham selv og kona,som er sekretær på deltid.Til maskinparken hører fireborevogner, kompressorog ei håndbormaskin. Ifjor passerte omsetningenåtte millioner kroner i fjor.Det er Petter fornøyd med.– Jeg trives med å værearbeidsgiver. Det er iallfallingen sak når man harpositive folk rundt seg.PJIING! LUFTTRYKKET piskergjennom karbonslangentil Oricasjåfør Gunnar Skille(35). Han har fylt tankenpå ladebilen. Nå flyr han ihælene på skytebasen medden tunge ladeslangen etterseg over berghamrene.Det er rutinerte karer. Pettersetter tennerne i dynamittenog firer alt i salvehullene som bunnlading.Etterpå kan Gunnar blåse demfulle av sprengpulver. Sølvgrå AnolitExtra A nederst, og vanlig gul Extrapå toppen. 5,4 tonn sprengstoff skalned i østfoldgranitten i dag. Nok tilen salve på 8–9000 kubikk.Gunnar bor i Sandefjord.Han måtte opp i otta for å være påplass i pukkverket klokka halv åtte.Da hadde Petter Olsen og guttene altlagt ut Dynomit og tennere ved allehull.Først i løypa går Chris AndréSporsheim (19) og baler med slangenetil vannpumpa. Det har regnethele natta, så ladehullene står fulle avvann. Chris er lærling i firmaet og fastbestemt på å bli skytebas.– Det er ikke mange ungesom vil bli skytebas i dag?– Neei, folk er livredde forå drive med noe fysisk. Selv liker jegå holde meg i form og være ute.Dessuten får skytebaser bra betalt.Men jeg vil nå drive med boring også.Han er allerede bekymret forsommerferien. Den blir for lang. Muskulaturensvekkes mye på tre uker.– Du kødder’ente med en som fløtter fjell, vettu’.Ingen tvil om at Chris A. Sporsheim mener alvormed å bli skytebas20

Gunnar Skille fra Orica (t.v.) Petter Olsen og Chris André Sporsheim i aksjon på fjellknausen som skal bli pukkfisk før kvelden er ommeGunnar Skille kunne ogsåtenkt seg å bli skytebas. Men veienfram er for lang:– Jeg har lært det meste somtrengs, men jeg mangler læretida. Formeg, som er over 30, er det uaktueltå springe rundt og pumpe vann ellerbære singel i to år før jeg får lov til åsprenge ei salve. Men hadde jeg vært20 i dag, ville jeg valgt skytebasyrket.PETTER OLSENS MANNSKAP tar påseg alt av sprengingsoppdrag. Når deikke selv er engasjert til et prosjekt,leier de ut borerigger og mannskaptil maskinentreprenører eller andresprengingsfirma når det trengs – fortrinnsvisi Østfold og Akershus.– Du gir en hånd til konkurrentene?– Jeg oppfatter oss mer somEt fjellsprengerlag får god kondisjon. Det blir atskillig tøy og strekk i løpet avarbeidsdagenkolleger enn som rivaler. Konkurransenvar nok hardere før. Da skultefolk mer på hverandre. Nå er det nokå gjøre, så det gjelder å samarbeide.– Hva er de mest spesiellejobbene du har hatt?– Det var litt nervepirrendeå sprenge to meter fra og fire meterunder dobbeltsporet på Lysaker stasjon.Å sprenge inni kjellere er helleringen spøk. Det pleier å gå bra,bare en doserer forsiktig og skyterfå hull om gangen. Ellers jobbet jegpå Botniabanan mellom Stockholmog Umeå i Sverige for noen år siden.Vi sprengte vanvittig mye kontur.Skjæringene fikk hellinger på opptilatten grader, og vi la skinnegangenhelt nedpå tjue meters dybde. Det varsom å jobbe på bunnen av ei digergrøft. Men jeg liker ikke å bo borte.Vil helst hjem.Hjemme fikk Petter ansvaretfor å sprenge ut en parsell av E6 pånorsk side av Svinesundbrua, og nyligsprengte han ut nitten fundamentertil den nye Sandesundbrua som byggesover Glomma i Sarpsborg. Det var11 meter ned til fast fjell og så trangt21

at han bare kom til med håndbormaskinog en støvsuger. Tunnelerholder han seg helt unna. Han må sesola.– Ellers går det mye i grøfterog tomter til eneboliger og industribygg.Boligområdene skal fortettes,så det blir stadig mer sprenging nærbebyggelsen. Det blir mindre og mindreigjen av jomfruelig terreng.– Hender det at du kvier degfor å skyte i stykker en pen knaus?– Åja, særlig på gårdsplasser.En knaus kan være estetisk. Da spørjeg om de har vurdert andre løsninger.– HVA ER DU NEDPÅ NÅ, DA? spørPetter. Gunnar holder øye med manometerettil ladeslangen.– 1,70.– Ok, gi den et blås til.Den andre assistenten ipukkverket, Fredrik Hansen (25), bærersingel til han blir lang i armene.Den småkorna grusen skal tette igjende siste 1,60 meterne av ladehullene.Ett kilo sprengstoff utvikler cirkatusen liter gass. For å styre effektenav sprengkraften, må hullene pluggesigjen.Fredrik har fagbrev som anleggsrørleggerog fikk sprengingssertifikat forkort tid siden. Også han vil jobbe somskytebas framover.– Der jeg jobbet tidligere,fikk jeg ikke brukt den kompetansen.Men så fikk jeg jobb hos Petter.Jeg begynte for to uker siden, og nåhar jeg allerede fått både boret ogsprengt. Petter ser mulighetene ogslipper oss til. Etter at jeg tok sprengingslappenhar det forresten ikkemanglet jobbtilbud.En strålende fornøyd grunneier, BjørnKristianslund (t.v.), inspiserer steinbruddetetter kveldssalvenNavn: Petter André OlsenFødt: 1973Bosted: HvalerJobb: SkytebasUtdanning: Ungdomsskole, yrkesskole,fagbrev i maskinkjøring,sprengingssertifikat klasse ASivilstatus: Gift med MereteBarn: Maja (2) og Fredrik (7)Interesser: Båt, 19-fots skjærgårdsjeepmed 200 hk. Spilte i dansebandi 15 år. Har også spiltgolf, men får ikke tid lenger.Verv: Har vært lokalpolitiker ogsittet i kommunestyret. Viltilbake til politikken.Hører på: All slags pop.Leser: Aviser og fagtidsskrifter. Haraldri lest ei hel bok.Ser på: Nyheter og CSI på TVNorge.Spiser: Koteletter med surkål, poteterog Meretes brune saus.Drikker: Øl og brus.Kjører: Mercedes E-klasse stasjonsvogn.Ferierer: Elsker Danmark. Leier hyttepå Jylland hver sommer.22

Vi har også i år valgt å gi et bidrag til Frelsesarmeensarbeid blant de mest vanskeligstilte i samfunnet. Vitror dette er en fin erstatning for den tradisjonellejulehilsenen. På denne måten gir vi alle et bidragtil en liten lettelse av situasjonen for de som harkommet litt uheldig ut i livet.GOD JUL23

Vi mlangmerArbeidet har kommet langt i den 3,6 kilometer lange Nøstvedt-tunnelen på E6 øst for Oslo. Betongelementenetil tunnelveggene inneholder titanoksid, som gjør dem ekstra lyse24

å tenkesiktigEntreprenørselskapet Mika arbeider på fire stuffer samtidig i Nøstvedt-tunnelen,og eter seg 90 meter gjennom berget hver uke. Forholdene er knusktørre. Hertrengs ingen injeksjonTunneler skal vare til Dovre faller. Da kan vi ikke bare tenkepå å holde framdriftsplanen, mener seksjonslederen fortunnelfolket i Vegdirektoratet.– Vi må ikke bare la oss blende av framdrift! Det er viktig for økonomienog virksomheten totalt sett at byggherrer og entreprenører eropptatt av å holde tempoet oppe, men jeg tror tida nå er moden for å vrifokuset litt mer over på kvaliteten.Seksjonslederen for geoogtunnelseksjonen i Vegdirektoratet,Ruth Gunlaug Haug(45), er en av premissleverandørenefor tunnelbransjen i Norge.Hun har lenge vært opptatt av åbedre sikkerheten på anleggene,ikke bare mens tunnelarbeidetpågår, men også med tankepå framtida. Raset i Hanekleivtunneleni fjor har gjort temaetsørgelig aktuelt.– Mye av tunnel-kompetansenvår ble til på 1950- og60-tallet, da vi hadde de storevannkraftutbyggingene. Mendet er stor forskjell på det ådrive en moderne samferdselstunnelog det å drive envannkrafttunnel, når det gjelderlangsiktigheten og sikkerhetentil byggverket. Ta bare problemenemed Hanekleiva: Når sågalt gikk så bra, skal vi kanskjevære glade for at vi fikk denvekkeren.Ruth Haug snakkerseg fort varm når det kommertil tunneler og sikkerhet. Hunburde vite hva hun snakkerom. Oslojenta har vært i anleggsbransjenall sin dag. Iallfallsiden hun som fjortenåring var”flisejente”, eller landmålingsassistent,under kraftutbyggingeni Aurland på 1970-tallet. Sommerjobbengjorde henne fascinertav både fjellet og det robustemannfolkmiljøet. Så myeat hun utdannet seg til bygg- oganleggsingeniør ved NTNU ogattpåtil rasket med seg en mas-25

tergrad i construction managementfra universitetet i Colorado.På 1980- og 90-tallet varhun å treffe som kontrollingeniørog byggeleder for Statensvegvesen på alle destore tunnel-an-leg-geneiOsloområdet.Siden2003 harhun ledetgeo- ogtunnelseksjoneniVegdirektoratet.Kvaliteten må oppSelv om det har blitt mange storeveitunneler de siste tretti årene, harikke den grunnleggende mentalitetenholdt tritt med utviklingen.Ruth Haug mener at norske tunnelbyggeretenker for kortsiktig. Dengeologiske kompetansen må hevesog en ny rolleforståelse må til.– Vi som er byggherre måinnse at vi faktisk skal eie byggeti hele dets levetid. Da må vi ogsålegge noen føringer for hva vi vileie. Entreprenørens perspektiv erkortsiktig, han må nødvendigvisholde øye med profitt og bunnlinje.Men produktet han leverer, skal haei levetid langt ut over det. Derfortror jeg at vi må utvikle nye kontraktsformerog et samspill som gjørdet lettere for entreprenøren å bidramer aktivt enn han tradisjonelt hargjort. Mens vi som byggherre må bliflinkere til å fortelle hva vi ønskeross.– Dette høres dyrt ut?– Kvalitet trenger ikke blidyrt, hvis vi bare tar detmed i planene.Menet mer bevisstvalg av materialertil interiøret i en tunnel – foreksempel –, kan nok føre til atting blir noe dyrere. På den annenside slipper vi mye vedlikehold.– Den som ønsker å vinneet anbud, har kanskje ikke råd til åsette av mer tid til kvalitetssikring?– Det er noe byggherrenkan legge inn i prosjektbeskrivelsen.Vi må blant annet gi rom til å deleerfaringer med hverandre. Erfaringsoverføringhar direkte betydningfor kvaliteten. Også i anbudssammenhengmå vi finne fram til måtervi kan definere og måle kvalitetpå. Det er vanskelig å måle andreverdier enn pris, men det kan ikkevære nødvendig å gjøre den sammefeilen i ti anbud etter hverandre.Monteringsmaskin for membranduk i Nøstvedt-tunnelenUnik norsk arbeidsmåteVegdirektoratet er en del av Statensvegvesen og består av fire avdelinger;trafikk, utbygging, teknologiog administrasjon. Mens utbyggingog trafikk er såkalte styringsavdelinger,er teknologi en fagavdeling.Det er her geo- og tunnelseksjonenhører hjemme.Ruth Haugs medarbeidere – geologer,geoteknikere og tunnelfolk– står bak alle de faglige utredningenefør nye tunnelprosjektersettes i verk. De driverforskning, utvikling ogrådgivning, og utarbeiderretningslinjer, håndbøkerog normaler. Ogseksjonslederen kanslå fast at den nordiskemåten å drivetunneler på, erganske eneståendeetter internasjonalmålestokk.– Det norskefagmiljøethar en unikkompetansenår det gjelderå brukefjellet sombyggemateriale.Prinsippetvårt med ådelegere ansvar til denenkelte og oppfordre hvermedarbeider til å jobbe selvstendig,er også spesielt for oss. I Kina er detfor eksempel utenkelig å ha bare tremann på stuff. Den flate strukturengjør at metodikken vår ikke utenvidere kan anvendes på liknendeprosjekter i utlandet. Den betyrogså at vi må regne med kulturkollisjonernår flere utenlandske entreprenørernå slipper til på det norskeanleggsmarkedet.Fremmedgjort fra fjellet– I tidligere intervjuer har du nevntat arbeidsmetodene innen tunnelfagetikke har holdt følge med denteknologiske utviklingen. Hva leggerdu i det?– Sprøytebetongen harrevolusjonert en del av tunnelbyggingen.Jeg er redd for at vi brukerdenne ukritisk, nærmest som etplaster på såret. Det vi bygger skalvare lenge. Da må vi også kjennebyggematerialet, nemlig fjellet,godt. I dag sprøytes det ofte førentreprenøren og byggherrenrekker å vurdere stuffen. Vi må tahensyn til sikkerheten til dem somjobber på stuffen, men vi må hellerikke glemme den framtidige sikkerheten.I dag renskes det relativtlite, og nesten bare maskinelt. Dufår en annen følelse med fjellet nårdu kjører en svær hammer på detenn når du bruker et renskespett.26

Personlig tror jeg at spettet må framlitt oftere.Et av de konkrete resultateneetter Hanekleiv-uhellet, er atStatens vegvesen nå har skjerpetkravet om grundige geologiskeforundersøkelser i alle nye tunnelprosjekter.Byggherren må stillemed mer ingeniørgeologisk kompetanse,og kartlegge forholdene førog etter hver salve. Det er et ansvarseksjonslederen synes man tok forlett på tidligere. De nye reglene kreverogså mer av entreprenøren: Føri tida, da gutta sto med knematereog boret, ble de kjent med fjellet.Den realkompetansen mangler dagenstunnelarbeidere, som er vanttil å sitte i store borerigger. Derformå de også få bedre skolering.– Teknologien har gjort atvi har mistet litt av respekten forfjellet. Jo tøffere og større maskiner,jo mindre føling får vi med virkeligheten.Da overser vi fort de smådetaljene og leirsonene som kan bliså ødeleggende. Dessuten har viveldig stabilt fjell i Norge, så vi harvel vært litt ”verdensmestre” enstund. Og så er vi, som sagt, veldigopptatt av framdrift.Fortsatt mange sprengningsuhellAnleggskulturen har forandret segmye siden Ruth Haug fløy omkring iAurland. Ikke minst har sikkerhetenpå arbeidsstedet blitt radikalt forbedret.I ”gamle dager”var dødsulykkervanlig på nesten alleanlegg. Ikke minstvar skytebasene utsatt.Først på sluttenav 1990-tallet ble detinnført nulltoleransefor dødsfall og skader,etter modell avoffshore-bransjen.– Jeg huskerhvordan disse historieneble fortalt medskrekkblandet fryd avde store gutta. Detvar liksom en del avimaget. At anleggsarbeidvar kult, tøftog røft. Heldigvis erholdningene annerledesnå. Nå har vi fåttlangt bedre sikringsrutinerog en ledelsesom ikke akseptererulykker eller nesten-ulykker. Det harblitt kult å tenke sikkerhet.Likevel forekommer detfortsatt urovekkende mange sprengingsulykker.Nesten hver uke oppståren hendelse. Som regel fallerden i kategorien for nesten-ulykker;steinsprut og materielle skader.– Kanskje er det de geologiskeforutsetningene på stedetsom spiller skytebasen et puss littfor ofte. Det viser bare hvor viktigdet er med en kompetanseøkningpå dette punktet. Fjellet er ikke ethomogent materiale.Norsk forening for fjellsprengnings-teknikkFor å samle og styrke de ulikefagmiljøene i anleggsbransjen, bleNorsk forening for fjellsprengningsteknikk(NFF) opprettet i 1963.Foreningen, som blir ledet av RuthHaug, har i dag rundt 950 medlemmerfra alle nivåer i bransjen, bådeenkeltpersoner og bedrifter. Alle harbergarbeid til felles og bruker NFFsom et forum til å utveksle erfaringerog synspunkter.NFF organiserer virksomheteni komitéer og prosjektgrupper,som holder kurs, seminarer ogkonferanser, knytter internasjonalekontakter og utgir forskjellige fagpublikasjoner.Alt gjøres på dugnad.Bedriftene som komitémedlemmenejobber i, stiller tid til disposisjon forinnsatsen.For mange er det årligeStorefjellkurset i februar det mestsynlige produktet av NFFs arbeid.Etter tjue år får det fortsatt storoppslutning fra bransjen.I dag finnes det om lag12 000 personer med A- ellerB-sertifikat i Norge. Selv om langtfra alle er aktive, så NFF i 2004 atdet var det stort behov for et egetforum for skytefolket. Resultatet varSkytebaskomitéen. Den består av nipersoner, som legger ned et stortarbeid i å utvikle skjemaer og andrehjelpemidler i hverdagen, sombasens viktigste teoretiske verktøy;Skytebashåndboka.Mange ensomme ulver– Mange skytebaser jobber aleneog har en veldig travel hverdag,sier Ruth Haug. – De har ikke tid tilå delta på Storefjell. Derfor har vide siste fire–fem årene reist rundtog arrangert temakvelder over helelandet. Der tar vi opp saker somregelverk, forskrifter, HMS-arbeidog så videre. Disse kveldskursenehar blitt veldig populære.Haug vil gjerne skryte littekstra av Tom Richard Olsen for deninnsatsen han har gjort for dettearbeidet gjennom mange år. Flereandre har også vært med.– Å ha med ressurspersonerRuth Haug diskuterer hvordan sikkerheten er ivaretatt på tunnelanlegget ved Taralrud. Her foran inngangentil tverrslaget til Nøstvedt-tunnelen. F.v.: Ruth Haug, byggeleder Øyvind Storløkken (Statensvegvesen) og HMS-leder Eivind Klaveness (Mika)27

som vil bidra til et bedre arbeidsmiljøer viktig. Det er ikke lett å prioritereå bruke tid på denne typearbeid, men har noen noeå bidra med, så takontakt.– Kanman takontaktogså hvisman haret bestemtproblem man sliter med?– Er det en generell problemstilling,kan vi i alle fall bringesaken videre og få gjort noe medden. Men andre problemer kanhandle om ett enkelt firma, og daer ikke vi riktig adresse.– Skytebaser er ofte utsattfor store psykiske påkjenninger, ikkeminst de som jobber i dagsonene.Kan dere gjøre noe der?– Den menneskelige sidenved dette har nok ikke blitt kartlagtennå. Mange sitter med et stortansvar, og jeg ser at det kan værebehov for et slags støtteapparat. Destore firmaene har en god bedriftshelsetjeneste,mens de mindre, desom blir leid inn for kortere ellerspesielt vanskelige oppdrag, ikkehar det. Det er et godt forslag, somjeg vil ta opp med skytebaskomitéen.Hvis noen fra miljøet har innspillom dette, gjerne anonymt, så tar vigjerne i mot.Etteratkomitéen komi gang, har NFF fåttbetydelig bedre kontakt medskytebasene i landet. Men fortsatter det lite debatt. Haug tror detskyldes at folk ikke har tid. Men atbehovet for et forum er til stede, viserfjellsprengingskonferansen somholdes i Oslo på slutten av året. Derdiskuteres det livlig.Nytt regelverk for skytebaserDe siste årene har NFF samarbeidetmed Direktoratet for Samfunnssikkerhetog Beredskap (DSB) omnye retningslinjer for opplæring ogsertifisering av skytebasene. Endringenegår blant annet ut på atdagens sertifikatklasser forsvinnerog blir erstattet med én klasse for”fjellsprengningsarbeider” og énfor ”fjellsprengningsleder”. Sertifikatenemå fornyes etter et repetisjonskurshvert femte år.I følge de nye reglene skalalle firmaer ha minst én sprengningslederfast ansatt. Alle som driverenkeltpersonsforetak vil dermedtrenge sertifikat som ”fjellsprengningsleder”.Utkastet til det nye regelverketskal sendes ut på høringneste år og vil etter planengjelde fra 2009.Rekruttering– Det er mangel påskytebaser i markedet.Hva gjør derefor å rekruttereflere?– NFF er enliten foreningmedbegrenseteressurser,så vi fårikke tilundereovernatta.Menvi arrangererbransjeseminarpå NTNUannethvert år og like ofteoppsøker vi en eller annen videregåendefagskole, hvor vi bruker noentimer på å snakke med elevene ogmarkedsføre bransjen som best vikan. I tillegg har vi som mål å deltapå skolenes yrkesdag minst en gangi året.En av dem jeg synes er englimrende ambassadør for de moderneskytebasene, er Anne GreteLofthus, som dere har profilert før.Hun er ung, tydelig og dyktig. Jeger sikker på at det finnes flere jenterder ute som ville egnet seg godt til åvære skytebas.– Kan Orica bidra til å gjøreskytebasene bedre?– Orica, og tidligere DynoNobel, gjør allerede mye for å økekompetansen i miljøene og bedrekunnskapen om sprengstoff. Dynos”lille røde” var en klassiker som fortsattfinnes i hyllene til mange. Deter kjempebra at en så stor aktør ermed og gjør prosessen så sikker sommulig. Samtidig ser vi nok at avstandentil produsenten har blitt lengeretter at sprengstoffproduksjonenble lagt ned i Norge. Mange haddeet nært forhold til det som foregikkpå Gullhaug. Hadde man behov forspesialtilpasset sprengstoff, var detmulig å få til. Orica kan også bli flinkeretil å rekruttere nye folk. Uansetthåper vi at konsernet vil fortsette åvære en aktiv bidragsyter til fagmiljøeti framtida også!28

NY REGIONSJEF I NORDbeste tekniske løsningene og en solidleveringsevne. Dessuten har vi noesom skiller oss fra konkurrentene,nemlig et stort teknisk støtteapparat.Etter mange år som leder og tekniskkonsulent i Dyno Consult, er HansPeter Moe (52) på plass som Oricasnye regionsjef for Trøndelag ogNord-Norge. Han overtar etter MagneLarsen, som har flyttet til Svalbard ogblitt produksjonsdirektør i Store NorskeSpitsbergen Kullkompani.Hans Peter begynte som avdelingsingeniøri avdelingen for salg ogteknisk service i daværendeDyno Industrier i 1981. Mellom1983 og 1988 var hanregionsjef for Distrikt Vest,før han gikk over til DynoConsult. Den opprinneligemosseværingen har forlengst gjort osloenser av seg,og rukket å opparbeide seget solid kontaktnett utoverlandet.– Jo, jeg kjenner mange oghar reist mye. Ikke så mye iNord-Norge som jeg gjerneskulle, men etter at jeg ble regionsjefhar jeg alt vært noenturer nordover til kunder ogforhandlere, og flere skal detbli. Det er et digert distrikt ogavstandene lange, så det tartid å rekke over alt.en tur for å kikke på stedet de skaljobbe. Senere kan vi hjelpe til med åsøke om lagringstillatelse. Ikke allehar et like godt utbygd kontorapparatfor slike rutiner, mens Orica hargod trening i å gjøre risikoanalyserog framskaffe den dokumentasjonensom Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB) krever.– Hvilke utfordringer går du i møte?Fra mars i år er Hans Peter Moe den nye sjefen for Orica MiningServices’ Region Midt og Nord. Fra kontoret på Skøyen i Osloadministrerer han et stort nettverk av forhandlere, lagre iTrøndelagsfylkene, Nordland, Troms og Finnmark.– Hva slags sprengstoff går det mest inord for Trondheim?– Selv om det er lite tunnelbyggingi distriktet, brukes nok slurry mer ogmer. Det er et gunstig sprengstoff,raskt å lade salver med og så tålerdet vann. Titan SSE er noe dyrere ennAnolit, men ser du på hele bildet, blirikke totalkostnadene så mye høyere.Vi har fire stasjoner fra Hell ognordover som leverersprengstoff. Sjåførene derhar veldig store avstanderå dekke. Det er i seg selven personalutfordring.Mye av Oricas leveranseri de nordlige fylkene gårtil bergverksindustrien,der Rana Gruber i Storforshei,Brønnøy Kalk vedBrønnøysund og Norcemskalkbrudd i Kjøpsvik erblant de største kundene.Dessuten bygger svenskeLKAB et nytt siloanleggfor utskiping av malm iNarvik, mens Kystverkethar flere prosjekter gående– blant annet enutbygging av Værøy havn.For å nevne noen.– Blir det andre boller med deg i sjefsstolen?– Forgjengeren min har gjort en glimrendejobb, så det er det ikke behovfor. Derimot skal jeg prøve å videreføredet som Magne har stått for.En regionsjef er ansvarlig for altsom har med salg og distribusjonav sprengstoff å gjøre innenfor sittområde. Han er kundenes og deeksterne forhandlernes kontaktpersoni Orica, og står parat med tekniskstøtte til de som trenger det. Å holdekontakten med kundene og gi demskikkelig oppfølging, blir noen avHans Peters viktigste oppgaver.– Når kunden får en større sprengingsjobb,tar de gjerne kontaktmed oss for å få råd om hva slagssprengstoff de bør bruke, hvor myeog hva vi kan levere. Jeg tar da gjerne– Først vil jeg prioritere å bli godtkjent med kundene. Gjennom forhandlernettetvårt skal jeg arrangereinformasjonskvelder for brukere somvi ikke når ellers. Vi merker at deter større konkurranse på markedetogså i nord, og den skal vi møte medå tilby et bredt produktspekter, de– Hva ønsker du deg mestfor jobben?– At kundene fortsatt har tillit til oss,og at vi klarer å løse utfordringenefra dem. Jeg håper de vil fortsette åta kontakt for å diskutere ønsker ogbehov med oss. Kort sagt: Bruk oss!ProfilFødt: 1955Bosted: Tåsen, OsloUtdanning: Bergingeniør fra NTH (NTNU)Sivilstatus: GiftBarn: Tre (17 – 22 år)Interesser: Friluftsliv, hus og hytter. Bygger ny hytte ved sjøen i StokkeHører på: Rock fra 1970-tallet; Bruce Springsteen, Paul Simon og flereLeser: Krim og historisk litteraturSer på: Filmer med historie, som Den fabelaktige Amélie fra MontmartreSpiser: Helst fiskDrikker: Øl og vinKjører: Bil (Saab 9-5) og mc (Suzuki V-Stroem 1000 ccm)Ferierer: På hyttene. Tre uker i USA til sommeren.29

BlastManagerSprengingskonsulent Tor Hustveit er opphavsmannen til dataprogrammet BlastManager.Programmet skal gjøre hverdagen enklere for skytebaser og entreprenøren, og sikkerheten større for alleEtter en tragisk sprengingsulykke iGrimstad 24. februar 1998, da en 36år gammel kvinne ble drept av sprutsteinpå en parkeringsplass, innskjerpetmyndighetene sikkerheten rundt sprengingsarbeidkraftig. De nye forskrifteneom bruk av eksplosiver kom i 2002 ogkrever blant annet at det skal gjøresrisikovurderinger ved alle sprengingsprosjekter,og at det skal lages salveplaner.Nå kan enkeltpersoner bli holdtstrafferettslig ansvarlig, hvis det skulleskje alvorlige ulykker. For mange hardet internettbaserte dataprogrammetBlastManager blitt et viktig redskap forå ivareta sikkerheten på anleggsplassen.Sprengingskonsulent TorHustveit (56) i firma T. Hustveit AS ermannen bak programmet. Han har jobbetsom skytebas og anleggsleder siden1980.– Jeg har vært ute for uhell selvog måttet ta ansvaret alene. Da de nyeeksplosivforskriftene kom, ble ansvaretfor sprengingsarbeid delt mellom byggherre,hovedentreprenør og skytebas.Det var bra. Samtidig så jeg at bransjentrengte et verktøy som gjorde det muligå etterleve de nye forskriftene.Resultatet var første generasjonav BlastManager, et enkeltprogram som gjorde det lettere forskytebasene å utarbeide salveplan(før sprenging) og salverapport (ettersprenging). Siden har Hustveit, i nærtsamarbeid med datafirmaet X-treme,utviklet programmet vesentlig.Multifunksjonelt programBlastManager hjelper skytebasen medå registrere all informasjon om sprengingsarbeidetpå pc-en før salven går:Boremønster, borehullenes diameterog lengde, pallens volum, sprengstofftypeog –mengde, sprutsone, dekning,geologisk kvalitet, risikovurdering ogmye mer.Så snart salveplanen er lagret, fårsprengingsansvarlig en tekstmelding ogkan via sin egen pc forsikre seg om atplanen er i samsvar med forskriftene.Alle som sjekker salveplanen blir automatiskregistrert. Når salven er skutt,blir databasen oppdatert om resultatetog systemet genererer en salverapport.Slik blir alle impliserte informertpå forhånd, og dokumentasjon sikretfor ettertida. Det er viktig, om uhelletskulle være ute.– Når skytebasen må beregnesprengstoff-forbruk på flere stuffersamtidig, blir jobben fort uhåndterlig.BlastManager automatiserer dette.Legger du inn alle data på pc’en din, vilet kalkulasjonsprogram regne ut hvormye sprengstoff du trenger og hvilkerystelser det vil gi.Dagens utgave inneholder enmodul som kan føre løpende oversiktover kostnadene ved sprengingsarbeidet.Alle priser på sprengstoff, tennmidlerog annet er bakt inn i programmet.Det gjør det enkelt å finne ut hvahver salve koster. Også antall arbeidstimerog øvrige kostnader blir regnetmed.BlastManager ble første gangtatt i bruk i 2005. Nå er det på vei innhos både store og mindre entreprenører.Orica Mining Services er forlengstblant kundene.– Flere og flere tar systemet ibruk, konstaterer Tor Hustveit fornøyd.– Nå blir neste skritt å få det til å holdestyr på sprengstofflageret. Snart vilprogrammet kunne dokumentere hvormye sprengstoff som hentes ut og hvormye som blir levert tilbake.30

Nyansatte i Orica Mining ServicesJan-Egil Blix begynte i Orica Mining Services 1. oktober i år. Han er ansatt som sprengningstekniker.Jan Egil har vært sprengningsbas siden 1983. I begynnelsen jobbet han som sprengningsbasi forskjellige firmaer i det private næringsliv frem til 1995. Han begynte da i StatensVegvesen Vestfold som sprengningsformann i produksjonsavdelingen og ble med iovergangen til Mesta som sprengningsleder. Jan-Egil var også tillitsmann. I 2004 begyntehan hos Kjell Foss a/s som sprengningsleder og Hovedverneombud og var der frem til31.10.07. Vi vet at dere som kunder av Orica Mining Services vil få god nytte av Jan-Egilsin praktiske og allsidige erfaring.Jarle Fjeldheim begynte i Dyno Consult AS 24. september i år.Før dette har Jarle jobbet som anleggsarbeider og maskinkjører før han ble ansatt iAnB fra august 2004 og frem til august 2005. Da flyttet han over til Bulk-avdelingenpå Engene. Jarle har derfor en meget solid bakgrunn i våre to hovedladesystemer AnBog Emulsjon. I det daglige arbeidet nå vil han støtte Knut Tanbergmoen med driften avDyno Consult AS.Surf inn påmålepunkteneAv Knut TandbergmoenDyno Consult ASI dag har vi fått Internett ut på byggeplassene,enten via fastnett eller ogsåvia trådløst 3G. Det er da naturlig atogså måleresultater og sprengningsinformasjonpresenteres via internett.Nitro Consult har derfor tatt dettevidere og har utviklet NCVIB.COM.Med NCVIB.COM har byggherrer ogentreprenører alltid de siste data frainstrumentene som finnes utplassertfor å måle hvordan arbeidenepåvirker omgivelsene, om det ervibrasjoner fra sprengning, peling,støy eller bevegelse, trykk eller andremiljøparametere. I første omgang erdet vibrasjoner fra sprengingsarbeidersystemet er utviklet for å håndtere,men også andre måleverdier som foreksempel støy, luftsjokk, bevegelseog grunnvannsnivå kan presenteres.31

Vår kunder får opprettet et eget websted hvor man logger inn med brukernavnog passord. Er det flere prosjekt vises alle prosjekter i et oppstartsbilde. Herfravelger en så et prosjekt og kommer til prosjektmenyen.De siste måleverdiene som finnes for aktive målepunkter, (det vil si ikke demonterte),kommer opp automatisk. Denne del av siden oppdateres automatiskhvert minutt slik at vi ikke mister det som hender ute. Man kan også enkelt fåfram alle registrerte verdier for et målepunkt eller for alle målepunkter.Noe som i mange tilfelle er interessant er å titte på kurveforløpet for en sprengning.NCVIB.COM kan enten vise dette i et webleservindu (figur 1) eller du kanlagre det som en datafil for benytte et eksternt program for å studere kurveforløpetder (figur 2).Frigur 1.Frigur 2.SalverEtter sprengning er man alltid interesserti å se hvilke vibrasjonsnivåersom salven har gitt. Derfor har mani NCVIB mulighet for å legge innsalvene i en digital sprengningsjournal.Med hjelp av kart markerer mansalvens plassering og registrerer sidenannen informasjon i sprengningsjournalen.Systemet kobler derettersammen salven og de registreringersom finnes for samme tidspunkt.Da både salven og målepunkteneer bestemt med koordinater kan avstandenberegnes. De grenseverdienesom er avstandsavhengige beregnes32

etter Svensk Standard. I rapportendokumenteres målt verdi, beregneteller fast grenseverdi, forholdetmellom målt og beregnet verdi samtavstand.Dokumentfunksjonen i NCVIB.COMhar blitt godt mottatt av de kundersom har tatt det i bruk. Dette innebærerat konsulenten har mulighetfor å legge ut prosjektdokumenter tilsin oppdragsgiver – digitalt. Eksempelpå dokument er risikoanalyser,protokoller, sprengningsprotokollerog besiktigelsesstatus.KartKartprogrammet som NCVIB.COM erbygget rundt gir oss en del interessantefunksjoner. For eksempel kanen måle avstand mellom to punktermed få museklikk. Klikker en påkartsymbolet ved et av målepunktenefår en opp måleverdiene for dettemålepunktet samt plassering i kartet.Man kan også zoome og panorere.Dessuten er det mulighet for å gjøreenkel notater og markeringer somsammen med kartbildet kan inngå iandre dokument.RapporterRapporter lages hos oss og sendes tilkunde på forhånd avtalte intervall,på forespørsel eller ved prosjektetsavslutning.InformasjonDyno Consult AS i Norge er en del avNitro Consult AB i Sverige. Vi jobbermed berg-, sprengnings-, miljø- ogvibrasjonsteknikk.Ønsker du mer informasjon om NCVIB.COM eller vår øvrige virksomhet er du velkommen til å kontakte oss.Tlf : +47 22317000Fax: +47 22317856e-post: dyno.consult@orica.comDyno Consultwww.dynoconsult.noTen(k)t var det her!EvertAdamssonJag har tän(k)t på det här med timing.Som att det som ska göras också blirgjort i rätt tid – antingen det nu rör sigom millisekunder eller decennier. Allasom sysslat med bergsprängning vetvad jag talar om.Detta obönhörliga krav på timinghar hos mig lett fram till beslutet attdet här ”tänket” nog får vara det sistaför min del. Det är helt enkelt högtid att slutgiltigt lyfta på den hjälmsom jag provade första gången vid enhemvärnsövning under kriget. Kanskeär det säkrast att jag preciserar det tillandra världskriget. De flesta av er somläser det här var ändå inte födda då.För att ytterligare betona dettamed timing så skriver jag dessa raderpå min åttioförsta födelsedag. Ellerbrist på timing kanske vän av ordningtycker, eftersom det är sexton år senjag förra gången anmälde att jag sompensionär tänkte lägga ner pennan!Under snart en mansålder har jaghär slösat bort ett utrymme som fylltsmed funderingar som knappast varittill nytta för någon. Om denne någon istället haft hälften så mycket nöje somjag själv av dessa funderingar så är jagmer än nöjd.Jag har mötts av oförtjänt mångaglada tillrop under årens lopp. Demissnöjda läsarna har haft vänlighetenatt behålla sitt missnöje för sig själva.Jag har förstått att många betraktatmig som en man med två storaintressen i livet – av vilka bara det enabrukar odlas med hjälmen på. Riktigtså förhåller det sig dessbättre inte,men jag har mig själv att skylla. Så detär väl lika bra att gå över till det andra.Alltså det utan hjälm:Den svenske författaren och journalistenLars Berg berättade en gångför mig om afrikansk humor. Lasseär sedan många år bosatt söder omSahara, så han vet vad han talar om.Inte minst kvinnorna skämtar mycketgärna om sina erotiska liv. En gångfick han tillfälle att i smyg spela in ettsamtal bland en skara kvinnor. Domvar ganska frispråkiga, om man sägerså. Alla berättade rakt och oblygt omsina prioriteringar.- Jag vill helst att han närmar sig migbakifrån, så att jag kan ta spjärn motdörrposten och luta mig framåt såmycket det går, sa en.Varför skulle det då vara så märkvärdigt?Jo, då kunde hon i god tid se omhennes man var på väg hemåt.Det här var som sagt i Afrika, meni alla fall. Det kan ju aldrig skada attvara en smula observant. Å andrasidan, vilket skulle vara mest oroande:Tydliga fingeravtryck eller en alltid likarentvättad dörrpost?Själv bryr jag mig inte.Redaksjonen takker Evert formange artige betenkninger.Spalten vil bli savnet.Vi ønsker Evert mange, mangegode år som ”pensjonist”!33

Kostnadsindeks forAv Vegard Olsen ogAmund Bruland, NTNUanleggsmaskiner- Er det dyrere i dag eI denne utgaven av Fjellsprenger’n ønsker vi ved Institutt for bygg, anleggog transport, seksjon anleggsdrift, å fortelle litt om den generellekostnads- og produktivitetsutviklingen i anleggsmarkedet de siste 30årene. Leseren er sikkert klar over at de fleste varer og tjenester får enstørre prislapp med tiden. Dette betyr ikke nødvendigvis at det relativtsett er dyrere enn før. Vi hører til stadighet om hvor dyrt bensin og dieseler blitt de siste årene, men i forhold til priser på øvrige varer er nokutviklingen relativt lik. For å kunne undersøke prisutvikling over tid blirdet derfor utarbeidet prisindekser.Hva er en prisindeksDen finnes generelle prisindekser ogmer spesifikke indekser. StatistiskSentralbyrå (SSB) utgir en mengdeindekser basert på ulike næringer.Konsumprisindeksen er vel kjent forde fleste, og skal dekke den generelleprisutviklingen på vårt forbruk av ihovedsak varer: Den består av:34

nn før?q Matvarerq Drikkevarer og tobakkq Klær og skotøyq Bolig, lys og brenselq Møbler og husholdningsartiklerq Helsepleieq Reiser og transportq Fritidssysler og utdanningq Andre varer og tjenesterFor hver av disse konsumgruppenepubliseres egnedelindekser som til sammenberegnes etter Laspeyres indeksformel.(Utledning av denformelen dropper vi i dennesammenhengen…)Det finnes mer spesifikkeindekser som knytter seg tilvår bransje. SSB utgir noenav disse, men også organisasjonersom Transportøkonomiskinstitutt (TØI) ogLandsforeningen for bygg oganlegg (LBA), og andre, utgirindekser og statistikk til bruki bransjen. Aktuelle indekserer bl.a.:q Byggekostnadsindeks forboliger (SSB)q Byggekostnadsindeks foranlegg (SSB)q Kostnadsindekser forlastebiltransport (TØI)kostnader og prisjusteringer ved brukav overnevnte indekser. Dette fordi:q Indeksene kom for sent. (Opptil ¾år etter dato)q Utgivelse hvert kvartal var forsjeldenq Indeksene var ikke representativenok for maskinentreprenørene.Gjennom et samarbeid mellom Maskinentreprenørenes forening (MEF)og NTH, ved Institutt for anleggsdrift,ble Kostnadsindeks for anleggsmaskinerutgitt i 1979. Aspelin-Stormbullstod i starten for beregning og kunngjøringav indeksen, men siden våren1988 har Institutt for bygg, anleggog transport, seksjon anleggsdrift,tatt over utarbeiding og distribusjonav indeksen. Indeksen er utgitt somabonnementsordning den 15. hvermåned helt fram til i dag.Grunnen til at de øvrige indekseneikke var representative nok skyldtesflere forhold.- Anleggsmaskiner blir i hovedsakimportert fra utlandet. Prisen på dissevil derfor være følsom for valutasvingninger.- Maskinene er store og tunge, pgamye vekt i stål, vil stålprisen sterktpåvirke prisen på maskinene.- Høy maskinverdi gjør også at maskinkostnadener sårbar for rentevariasjoner.- I tillegg til disse finansielle forholdenevil endringer i drivstoffpris slåut mer på maskinkostnader enn forandre indekser.Kostnadsindeks for anleggsmaskinerhar relativt store avvik til øvrigeindekser for korte perioder. Over langtid følger indeksen i stor grad degenerelle indeksene, som i stor gradfølger konsumprisindeksen.Tabell 1.Utvikling av kostnadsindeks for anleggsmaskinerKostnadsindeks for anleggsmaskinerbestår av i alt 214 enkeltopplysninger,som innhentes hver måned. Tidligereble dette innsendt per brev ellerfaks, men i dag sendes storparten avopplysningene elektronisk, og letterarbeidet med indeksen betydelig.Opplysningene fordeles slik:q 18 maskinerq 8 dekktyperq 30 deler til faste reparasjonskostnaderq 74 deler til variable reparasjonskostnaderq 84 deler til servicekostnaderDisse opplysningene er representativevedrørende maskintype og størrelserfor entreprenørbransjen i dag.Grunnlaget for vekting av disse maskinenetar utgangspunkt i vekter fra1978. Den gang vektet man de ulikemaskinene i forhold til antallet avdisse i markedet. I løpet av årene ervektingen korrigert med produksjonsverdiut fra salgsstatistikk, og i 1992var alle de opprinnelige maskinenefra 1978, gradvis blitt erstattet mednye maskiner og ny vekting.Det er en kontinuerlig utvikling avmaskinparken, og etter hvert sommaskinleverandørene fornyer sineprodukter med nye bokstaver, ellernye produktserier, må maskinutvalgetgradvis fornyes. Vektingen siden1994 er ikke endret og de sammemaskinene er brukt, men med nyeremodeller. Etter som dette skjer gradvisog til forskjellige tider for de ulikemaskinene utgjør ikke disse maskinovergangenestore hopp i kostnadsindeksen.Tabell 1 viser hvordan maskinparkenog vektingen har utvikletseg fra 1978 til i dag (des. 2006).q Lønnsstatistikk og lønnsindeks(LBA)Det viste seg for øvrig at disse indekseneikke passet maskinentreprenørenesbehov. For små entreprenører med relativtkorte prosjekter, der kostnadenefor anleggsmaskiner utgjør en vesentligdel av de totale kostnadene, ble detofte uoverensstemmelser med faktiskeMaskiner 1979 Vekt Maskiner 1994 VektHjullastere 0,25 Hjullastere 0,20Bulldosere 0,20 Bulldosere 0,10Gravemaskiner 0,30 Gravemaskiner 0,40Traktorgravere 0,05 Traktorgravere 0,05Dumpere 0,10 Dumpere 0,10Veghøvler 0,05 Veghøvler 0,05Borvogner 0,05 Borvogner 0,10Sum 1,00 Sum 1,0035

I tillegg til maskinopplysningene innhentes 7 fellesopplysninger som styrer indeksen:1. Kalkulasjonsrente2. Investeringsavgift3. Dieselpris4. Effektiv arbeidstid5. Timelønn6. Sosiale utgifter7. Driftstimer per årKostnadsberegningerBeregningene av kostnader følger den beregningsmodellen som Institutt for bygg, anlegg og transport, seksjon anleggsdrift,benytter. Hovedpostene i kostnadsoppbyggingen er:1. Kapitalkostnadera. Avskrivningb. Renter2. Reparasjonskostnadera. Serviceb. Faste reparasjonerc. Variable reparasjonerd. Driftsstopp3. Drivstoff4. LønnHjullaster 12 tonnHjullaster 40 tonnAndelen av disse kostnadene er vist i kakediagram for to hjullastere, hhv. 12 t og 40 t. Disse representerer nedre og midlereområde med hensyn til maskinstørrelse. Den prosentvise andelen for de ulike delkostnadene varierer med maskinstørrelsen.Den generelle trenden ved økende maskinstørrelse er at andelen lønnskostnader reduseres, og at kapitalkostnadene øker.Bruk av indeksenKostnadsindeks for anleggsmaskiner brukes av mange entreprenører, konsulenter og byggherrer i dag. Totalt er det ca. 300abonnenter som får indeksen månedlig. Indeksen kan brukes på flere nivå og de viktigste bruksområdene er:q Justering av timesatserq Justering av anbudq Justering av erfaringstallDersom man ønsker å justere prisen (pr. effektive time) for en 20 tonns hjullaster fra 15. oktober 2004 til 15. august 2006,gjør man som vist i eksempel 1:Figur 2.Eksempel 1:Kostnad hjullaster 15.10.2004 950 kr/ehIndekstall pr. 15. okt. 2004 380,0Indekstall pr. 15. aug. 2006 393,1Kostnad pr. 15.08.2006:950 · 393,1/380,0 = 983 kr/ehIndeksen i tidsrommet har steget393,1 – 380,0 = 3,1 poeng3,1 / 380,0 = 0,82 %Figur 3.Ved prisjustering over lengre perioder (mer enn 5 år), er det stor sjanse for at dethar skjedd en kapasitetsutvikling på utstyret som er representert i beregningene. Dakommer vi tilbake til spørsmålet nevnt i overskrifte: Er det dyrere i dag enn før?Figur 1 viser utviklingen av kostnader pr. effektive time fra 1978 til 1994 i løpendekroner for 10 t hjullaster og 60 t hjullaster. Figuren illustrerer at den relative kostnadenfor maskinene er ca. 2/3 av den nominelle prisstigningen som er på maskinene.Dette skyldes økt produktivitet for maskinene.Denne produksjonsøkningen gjenspeiles også i figur 2 og 3, som viser enhetskost-36

naden (kr/lm) for driving av en60 m 2 stor tunnel. Vi ser atukorrigerte kostnader per år erstigende, men justert til dagensprisnivå (juni 2005) ser en atkostnadene faktisk er redusert.Figur 1.Abonnere?De fleste som leserFjellsprenger’n vil ha bruk forå justere priser eller kostnadsnivåpå sine tjenester ellerprodukter. Kostnadsindeks foranleggsmaskiner vil for mangerepresentere den mest korrekteprisindekseringen tilgjengelig.For å abonnere på indeksener det bare å ta kontakt medoss på Anleggsdrift. Prisen erfor øyeblikket 300 kr/år. (Denfølger for øvrig ikke kostnadsindeksenJ).Ekstra kostnads-interessertelesere har muligheten til åfordype seg ytterligere i oppbyggingenav Kostnadsindeksfor anleggsmaskiner, og dengenerelle beregningsmodellenfor maskinkostnader, gjennomprosjektrapportene somvi utgir. Vi er også åpne foroppfølging av kostnader påmaskiner for de som eventueltønsker dette.KontaktinformasjonInstitutt for bygg, anlegg ogtransport, 7491 TrondheimTlf. 73 59 46 40Fax 73 59 70 21e-post vegard.olsen@ntnu.noweb www.ivt.ntnu.no/batNettstederVi vil også anbefale de tonettstedene som drives i regi avNorsk Forening for Fjellsprengningsteknikkog som vedlikeholdesog videreutvikles av oss:· www.tunnel.no (engelskspråklig,omfatter tunneldrift,men er i ferd med å bli lagtom til å dekke hele fjellsprengningsbransjen)www.nff.no (Norsk Foreningfor Fjellsprengningsteknikksnettsted for informasjon tilmedlemmer og andre interesserteom fjellsprengning ogtilknyttede emner).37

Nytt fra Direktoratet for Samf- Mange sprengningsuhell- entreprenørbransjenmå skjerpe segMange uhell og ulykker kunne værtunngått dersom alle parter haddetatt sikkerheten på alvor. Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) frykter at stor aktivitet i byggebransjenfører til hastverksarbeid ogfor dårlig planlegging av sprengningsarbeidet.Derfor varsles økt kontroll tilhøsten.- Vi kan ikke akseptere at det skjerså mange unødvendige uhell derutenforstående utsettes for risiko. Iflere tilfeller er det kun flaks at ingener blitt alvorlig skadet, sier seniorrådgiverAnne-Wenche Eketuft i DSB.Det må gjennomføres en grundig risikoanalysehver eneste gang sprengningskal gjennomføres. På bakgrunnav analysen skal det iverksettes detiltak som er nødvendig for å ivaretasikkerheten.Både den virksomhet som skal ha utførtsprengningen og den som foretarselve sprengningen har ansvar forat sikkerheten er ivaretatt. Godkjentbruker eller skytebas skal heller ikkegå i gang med sprengningsarbeidetfør det foreligger skriftlige planer.Byggherre, entreprenør og andreaktører som får utført sprengningsarbeidskal alltid forsikre seg om atkostnader forbundet med alle nødvendigesikkerhetstiltak er tatt medi anbudet fra den som skal utføresprengningsarbeidet.DSB gjennomfører jevnlig tilsyn medsprengningsarbeid. Til høsten skaldette arbeidet intensiveres gjennomen rekke uanmeldte tilsyn med aktørenefor å kontrollere at risikoanalyseer gjennomført og nødvendigesikkerhetstiltak iverksatt. Vedalvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelsenevil virksomheten bli politianmeldtog risikerer kraftige bøterog inndragelse av sertifikater ogtillatelser.I 2006 var det 51 uhell i forbindelsemed sprengningsarbeid(se DSBs rapport”Tilsynsaktiviteterfor 2006”). Antalluhell i 2005var 31.Veileder i informasjonsberedskapFor å understøtte arbeidet medkrisehåndtering i offentlige og privatevirksomheter, har DSB utarbeidet enveileder i informasjonsberedskap ogstrategisk krisekommunikasjon. Formåleter å gi råd og veiledning slik atvirksomheter blir i stand til å lage enplan for informasjonsberedskap somer tilpasset egne behov for krisekommunikasjon.I arbeidet med sikkerhet og beredskaper informasjon og kommunikasjonsentrale virkemidler. Godinformasjonshåndtering i en krisesituasjoner avgjørende for interneog eksterne målgruppers opplevelseav situasjonen, og for virksomhetensomdømme og troverdighet. Riktiginformasjonshåndtering vil bidra til atde som skal løse den egentlige krisenfår arbeidsro og handlingsrom til ågjøre sin jobb.DSB anbefaler alle virksomheter åutarbeide en plan for informasjonsberedskap,og den nye veilederenkan være et nyttig hjelpemiddel idette arbeidet. Veilederen skal kunnebenyttes av ledere i virksomheteruten egne informasjonsmedarbeidereog uten forutgående kunnskap ominformasjonsfaget.Veileder i informasjonsberedskap ogstrategisk krisekommunikasjon- Mangelfullt systematisksikkerhetsarbeid- Anleggsbransjen er preget av litesystematisk tenkning og begrepsforvirring.Mye sprengningsarbeid gårpå lykke og fromme. Selv om alleoppgir å være opptatt av sikkerhetenog vil unngå skader, er det enviss motvilje mot å etablere og etterlevesystemer som skal bidra dette.- Det må til en bevisstgjøring i alleledd når det gjelder sikkerhet. Detgjelder ikke bare skytebasen, menvel så mye entreprenører og byggherre,sier Glenn Seland til DSBseksternmagasin Samfunnssikkerhet.Seland er regionalt verneombud foranlegg i Agderfylkene.Det siste halvåret har det værten rekke uhell i forbindelse medsprengningsarbeid. DSB skjerper nåkontrollen og gjennomfører en serieuanmeldte tilsyn med bransjen.- Vi kan ikke akseptere at firmaermed lave priser, på grunn av manglendesikkerhetstiltak, utkonkurrererseriøse aktører. Slurv med sikker-hetenskal ikke være et konkurransefortrinn.Byggherre skal alltid forsikreseg om at kostnader forbundetmed alle nødvendige sikkerhetstiltaker tatt med i anbudet fra den somskal utføre sprengningsarbeidet.Dersom dette ikke er inkludert, skalanbudet ikke aksepteres, sier avdelingsdirektørTorill Tandberg i DSB.Les mer i magasinet Samfunnssikkerhet3/200738

unnsikkerhet og BeredskapTransport av farlig gods - landtransportEnhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatningmed transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane ogADR/RID.Definisjoner av farlig gods:Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt åtransportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID. Om din virksomhetklassifiserer, pakker, fyller, laster, losser, mottar for transport, fomidler transport, transporterer eller på annen måtekommer i befatning med transport av farlig gods, skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere medgyldig kompetansebevis.Inndeling av farlig gods i klasserFarlig gods inndeles i følgende klasser:Klasse 1 - eksplosive stoffer og gjenstanderKlasse 2 - gasserKlasse 3 - brannfarlige væskerKlasse 4.1 - brannfarlige faste stofferKlasse 4.2 - selvantennende stofferKlasse 4.3 - stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vannKlasse 5.1 - oksiderende stofferKlasse 5.2 - organiske peroksiderKlasse 6.1 - giftige stofferKlasse 6.2 - infeksjonsfremmende stofferKlasse 7 - radioaktivt materialeKlasse 8 - etsende stofferKlasse 9 - forskjellige farlige stoffer og gjenstanderKrav om transport, lasting, lossing og håndtering fremkommer i ADR/RID 2007, Forskrift om transport av farlig godspå veg og jernbane (se under regelverk).Enhver person eller virksomhet som laster, losser, transporterer, sender, mottar eller på annen måte kommer i befatningmed transport av farlig gods, er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane ogADR/RID. Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver. Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbanekapittel 7 under regelverk.Krav om transport, lasting, lossing og håndtering fremkommer i ADR/RID 2007, forskrift om transport av farlig godspå veg og jernbane kapittel 6 (se under regelverk).Egne regler for farlig avfallDet gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall. Se mer om dette under ”Forurensning” og ”Avfall”for den enkelte bransje eller her.RegelverkForskrift om transport av farlig gods på veg og jernbaneForskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane med veiledning kapittel 6Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane med veiledning kapittel 7alle artiklene er hentet fra www.dsb.no39

PÅ SPORET AV FRALengde:6,7 kilometerTunnel:5,5 kilometerOppstart: Våren 2007Ferdigstilles: Høsten 2010Kapasitet: 13 tog pr time i hver retningÅpnes: 2011Entrepriseverdi: Ca. 2,8 milliarder kroner totaltEntreprenører: Skanska, NCC, VeidekkeByggherre: Jernbaneverket40

Askerbanen og Bærumtunnelen skal fordoble kapasitetenpå jernbanenettet mellom Oslo og Asker.Utbyggingen er en øvelse i ekstremt krevendemiljøhensyn.MTIDATett inntil anleggsplassen ved Engervannet utenforSandvika stryker togene forbi. Så tett at om noenskulle finne på å rulle ned vinduet, kunne de klappetgutta fra Skanska på skulderen.Denne høsten startet arbeidet med dennye jernbanetraseen gjennom Bærum utenfor Oslo.Utbyggingen foregår under det som kan være de trangestearbeidsforholdene i norsk anleggshistorie. Ikkebare berører den flere tusen privatboliger, massetransportenmå skje gjennom floker av kronglete lokalveierog på E18 Drammensveien, der trafikken står i stampemorgen og kveld.Beliggenheten midt i tettbebyggelsen leggerstramme bånd på aktivitetene, særlig i dagsonene. Dermå de mest støyende aktivitetene avsluttes klokka 18.Det gjør det problematisk å holde tempoet oppe.Dobbeltspor siden 1922Jernbanenettet rundt Oslo er det travleste i landet.Flere linjer er utnyttet til bristepunktet, med Drammenbanensom den verste flaskehalsen. Den har ikke blittutbygd siden 1973, da den ble lagt i tunnel gjennomLieråsen. Det første dobbeltsporet mellom Oslo ogSandvika kom på plass allerede i 1922, og ble forlengettil Asker i 1958.På det meste passerer 12–14 tog i timen ihver retning på denne strekningen, eller opptil 28 togtil sammen. Det er en trafikktetthet som egentlig overskriderkapasiteten til nettet, i følge Jernbaneverket.Ikke rart, da, at forsinkelser hører til dagens orden.Samtidig vokser bebyggelsen og næringsvirksomhetenvest for Oslo. Det stiller krav til atskilligbedre framkommelighet og et bedre kollektivtilbud iframtida.Drammenbanen vest for Oslo er den verste flaskehalseni jernbanenettet i Norge. Med den nye Askerbanendobles kapasiteten fra 28 til 56 tog i timen. Herer vi på LysakerFlytoget passerer uforstyrret av anleggsarbeidet utenfor Sandvika. Her blir skjæringen utvidet forå gi plass til et nytt dobbeltspor. Selv forsiktig sprenging ville ha medført stans i togtrafikken, derforblir blokker av fjellet saget løs med diamantstreng og pigget i stykker41

Driftsleder Sten Brenden og formann Lars Andersen i Skanska slår fast at det går hardt på primerne fra OricaAskerbanenLøsningen, har Stortinget funnet ut, erå utvide jernbanen fra to til fire spormellom Asker og Lysaker, på grensatil Oslo. Det nye dobbelsporet harfått navnet Askerbanen. Første trinn iutbyggingen, strekningen Asker–Sandvika,ble avsluttet i 2005. Nå er nestebyggetrinn i gang, den 6,7 kilometerlange etappen Sandvika–Lysaker. Nården står ferdig i 2011, vil dobbelt såmange tog kunne kjøres mellom Askerstasjon og hovedstaden som i dag.Strekningen får en standardsom gjør det mulig for togene å holdehastigheter på opptil 160 km/t. Dermedkuttes reisetida for hele strekningenmed sju minutter.Det skulle være gode nyheterfor både pendlerne og miljøet. Rushtrafikkenpå E18 står i dag nesten stille,men håpet er at flere vil velge togetframfor privatbilen når de skal på jobb iframtida. Det medfører i så fall mindreforurensing og færre trafikkulykker. Sjuminutter kortere reisetid betyr dessutenat de reisende sparer minst 50 timer iløpet av ett år. To døgn som forhåpentligviskan brukes til noe annet enn å ståi kø og vente.BærumtunnelenAskerbanen skal løpe parallelt medden eksisterende Drammenbanen fraSandvika stasjon østover til Engervannet.Der tar dagens dobbeltspor avmot Stabekk, mens Askerbanens tospor føres videre i en 5,5 kilometerlang tunnel – Bærumtunnelen – framtil Lysaker. Det siste stykket blir banenelagt i betongkulvert.Tunneltraseen er delt oppi fire entrepriser. De innledendearbeidene startet i vår, men de førstesalvene ble avfyrt i midten av august.* Sandvika øst: 800 meter dobbeltsporettunnel, 400 meter enkeltsporettunnel og 60 meter tverrslagstunnel.Entreprenør: Skanska.* Fossveien: 1800 meter dobbeltsporettunnel og 250 meter tverrslag.Entreprenør: NCC.* Skallum: 1700 meter dobbeltsporettunnel og 420 meter tverrslag.Entreprenør: Veidekke.* Lysaker vest: 700 meter dobbeltsporettunnel, 150 meter betongkulvertog 550 meter dobbeltspor idagsone.Entreprenør: Veidekke.Til sammen skal 800 000 kubikk fastfjell tas ut av berggrunnen, som bestårav kalkstein og skifer. For å lette adkomstentil hovedtunnelen og forkortebyggetida, har byggherren valgt åopprette tre tverrslagstunneler medulik lengde og dybde. Den lengste, ogmest spesielle, er Veidekkes tverrslag påSkallum: Den drives i en bratt spiral 420meter ned til hovedløpet, om lag 60meter under bakken – eller 12 meterunder havets nivå.Beboerne i området harprotestert heftig mot plasseringen avtverrslaget på Skallum og mot at tunnelenskal sprenges. Mange ønsket attunnelen skulle bygges sammenhengendefra ende til annen for å skånebomiljøet for støy og anleggstrafikk.– Naboene krevde at tunnelenskulle fullprofilbores i stedet for å drivesmed konvensjonell sprenging, fortelleranleggsleder Bergljot Skonnord (42) iVeidekke. – Et overslag fra Jernbaneverketviste imidlertid at en slik løsningville kostet 500 millioner kroner ekstra.42

Fire melkekartonger i minuttetJernbaneverket har på forhånd gjorten grundig kartlegging av de geologiskeforholdene og grunnvannsnivåetlangs traseen. Undersøkelsenehar resultert i en meget detaljert planfor tunnelarbeidet, der hovedfokusetnaturlig nok er lagt på tetting.Grunnvannstanden skal ikke rokkes.Jernbaneverket har lært av problemenemed Romeriksporten på begynnelsenav 1990-tallet og vil nødig ha engjentakelse av fadesen. Derfor stillerbyggherren ekstremt strenge krav tilinjeksjon i den nye jernbanetunnelen.For hver gang et nytt partiskal sprenges, må entreprenørenebore en skjerm med 24 meter langehull langs hele konturen av tunnelenog pumpe inn sement under høyttrykk for å tette alle sprekker. Ikkemer enn fire liter vann i minuttet fårlov til å trenge inn over en strekningpå hundre meter.Fire melkekartonger. Det ersannsynligvis det strengeste kravet inoen norsk tunnel hittil. Og det blirtøft å oppfylle når tverrsnittet er 100kvadratmeter stort, slik det blir inne ihovedtunnelen.– Forinjeksjon er hovedaktivitetenher, bekrefter formannNils Ove Gjeldokk (59) i Veidekkesoriginale tverrslag. I slutten av oktoberhar mannskapet hans kommetvel 150 meter ned i fjellet. – Det eren tidkrevende prosess, men ingenønsker selvsagt en reprise av det somskjedde i Romeriksporten.NCCs borerigg på vei ned adkomsttunnelen ved Fossveien i Bærum– Injeksjon er indremedisinFor mange år siden var injeksjon eteget fag, og man tilkalte spesialister,hvis man støtte på vann i en tunnel. Idag må stuffolkene ta seg av tettingenselv, og det er ikke alltid likepopulært. Injeksjon er et krevendehåndverk som fordrer både årvåkenhetog kunnskap.– Det er ikke så lenge sidenvi av og til var uheldige og pumpetsement ut i både brønner og kloakkrør,kommenterer Skonnord. – Nå erinjeksjonsarbeidene lagt opp annerledesog vi er bedre sikret motat tettemassen ikke forsvinner ut.Byggherren bestemmer nøyaktig hvorstort trykk vi skal bruke i de forskjelligepartiene, og hvor stor tetthet viskal benytte på sementmassen.Men selv med grundigeforundersøkelser, kan fjellet overraske.Her handler det om indremedisin!Den som styrer pumpingen måfortløpende vurdere hvor lett massentrenger inn, om det kan finnes uventedehull i fjellet og hvor mye trykksom trengs. Én ting er å trykke påknappene i en avansert rigg, men dumå kunne bruke hodet også. Kunstener å forstå når du må stoppe, foreventuelt å justere blandingen. Manmå kunne lese fjellet.Det hjelper ikke om alt annetpå anlegget går bra, hvis vi mislykkesmed injeksjonen og grunnvannetsenkes, føyer anleggslederen til. Hunregner med at det vil gå med 40–50tonn industrisement på de 1700 meterneVeidekke har ansvaret for.Eivind Stendal fra Veidekke plasserer injeksjonsstavene i stuffen. For at stavene ikkeskal gjøre skade, hvis trykket blåser dem ut, er de lenket sammenSmå skrittVannmengden varierer langsettertraseen. Mens Veidekke melder omlite vanninnsig, sliter NCC og Skanskamed mer. Men tungt injeksjonsarbeider ikke den eneste faktoren sombremser framdriften i tunnelen. Samtligeentreprenører har et konglomeratav restriksjoner å ta hensyn til når detgjelder støy, forurensing, rystelser ogtransport – og ikke minst arbeidstidene.Det er såvisst ikke enkelt å væreanleggsslusk i Bærum.Likevel avanserer mannskapenemed omtrent 15 meter i uka ide forskjellige partiene. Overskuddsmassenkjøres ut til flere deponier iOslo-området, men mesteparten skaltil slutt transporteres til Drammenog brukes til utfylling av havna der.Transporten kompliseres av rushtrafikkenog rammene som er lagt for43

hvilke tider av døgnet utkjøring kanforegå. I dagsonene er arbeidstidafra 07 til 18. Utenom denne er detforbudt å frakte masse gjennom bebyggelsen.Inne i tunnelen er arbeidstida06–02, men boring, sprenging ogpigging er forbudt mellom klokka 22og 07.Etter hvert som man kommerlenger inn, vil det bli etablert mellomlagrei selve tunnelen, slik at nattskiftetkan kjøre steinmasser fra stuffen dit.Det er også satt strenge kravtil rystelser fra sprengingsarbeidet; 7mm/sek for hus bygd på løsmasse, og500 mm/sek for hus på fjell. Minsteoverdekning, det vil si avstand fra frahenget, eller taket, i tunnelen til grunnmurenpå de mest utsatte husene er12–15 meter.Bonus for renholdAlle entreprenørene benytter TitanSSE slurry som sprengstoff, med noetillegg av primere og dynomitt, ogmed NONEL LP som tennmiddel. Hversalve eter seg drøyt fem meter inni fjellet. Det største tverrsnittet påstrekningen har Skanska med 160kvadratmeter nær Engervannet, derDrammenbanen og Askerbanen skil-44

ler lag. Her må tunnelen drives undereksisterende spor og får en overdekningpå bare to meter.Renhold er et annet krav tilprosjektet. På hver anleggsplass harentreprenørene rigget til et kraftigrenseanlegg, som fanger opp boreslamog vann fra tunnelen. Vannetblir pumpet gjennom en slamutskillingscontainerog renset til det nestener like rent som kildevann. Deretterblir ca 70 prosent brukt om igjen.Støv og skitt skal holdes pået absolutt minimum. Alle lastebilersom forlater anleggsplassene får hjulenevasket for ikke å dra søle ut påveiene, og riggområdene er asfaltertfor ikke å støve. En gang hver annenuke inspiserer byggherren miljøtiltakenepå anlegget. Dersom allepunktene på verneplanen er oppfylt,vanker det 100 000 kroner i bonus.– Renholdet har en positivvirkning på oss alle, sier BergljotSkonnord. – Søppel og rot vises fortpå asfalt, så folk blir inspirert til åholde det ryddig omkring seg.Skanska har ansvaret for den vestlige delen av Bærumstunnelen.Grytidlig om morgenen er ladingen av dagens salve i gang45

Ny utvidetNonelLP-serieNonel-systemet i tunnelspreannen sprengning under jor46

Av Arve Fauske,Orica Mining ServicesNY UTVIDET LP SERIE –STØRRE FRIHETSGRADERngning ogdFig.1. Nonel LP utviklet for tunnelsprengning, nå utvidet fra 25 til32 intervallnumre.I tunnelsprengning er det av storbetydning at forsinkertiden mellomintervallene er tilstrekkeligfor å gi fjellet tid nok til å bevegeseg fremover uten at det stopperopp. For å oppnå maksimalinndrift pr. salve er det spesieltbehov for tilstrekkelig tid dersomsalvelengden øker. Tilstrekkeligtiming gir også kortere salvebevegelseog høyere røys. NonelLP-serien er utviklet for å tilfredsstilledisse krav.Den nye LP-serien bestårav 32 intervallnumre fra LP 0 til LP6000. Korteste intervalltid er 50millisekunder, og lengste er 400millisekunder. Den nye utvidedeserien er enklere å forholde seg tilda intervallnummeret er identiskmed tennerens forsinkertid. I vanligtunnelsprengning er 25 intervallermer enn tilstrekkelig for åoppnå maksimal inndrift pr. salve,ønsket framkast og høyde pårøysa. Med 32 intervallnumre stårman nå ennå bedre rustet vedsprengning av større tverrsnitt ogved forsiktig tunnelsprengning.Intervallfordelingen går frem avfig.2.Nonel-systemet â – fleksibiliteti tunnelsprengningNonel-systemet ble introduserti 1973 og selges i dag praktisktalt over hele verden. Orginalsystemetav Nonel ble oppfunnetav Nitro Nobel og utviklet videreav Dyno Nobel og er kanskje denviktigste oppfinnelse innenforsprengningsteknologien i forrigeårhundre. Oppfinnelsen varbasert på en ny type signalledersom overførte en sjokkbølgeimpuls.I den senere tid har allsprengning under jord i Skandinaviakonvertert til Nonel-systemet.Det er flere grunner til dette . Genereltrepresenterer et ikke-elektrisketennsystem større sikkerheti en økende elektrisk verdenunder jord. Dessuten kan Nonelsystemetvise til større funksjons-47

kombinert med overflateforsinkere erdet mulig å lage et tennsystem medet stort antall forsinkertrinn og tenningsmønstre.Se fig. 4.I tunnelsprengning vil det davære mulig å opprettholde full salvelengdeselv når sprengningen finnersted under liten overdekning ogrelativ kort avstand til målepunkteneog de berørte bygningene. Dette ernaturligvis ikke mulig ved bruk av etelektrisk system som har et begrensetantall intervaller.Foto: Kari Bremnes, Mesta.sikkerhet under forhold med høyfuktighet og vann i kombinasjonmed bruk av emulsjonssprengstoffer.Strømlekkasje i en elektrisk tennkretser et stort problem som unngåsmed Nonel. Under ledende forhold igrunnen i forbindelse med gruver ogannen sprengingsvirksomhet underjord, betyr hyppige forsagere en storsikkerhetsrisiko. Nonel-systemet hardessuten en langt større generellsikkerhet og fleksibilitet i bruk ennelektriske systemer.I løpet av de siste årene erstore tunnelprosjekter drevet i tettbebygdeområder og større bysentra.Vibrasjonsrestriksjoner i disse prosjektenehar ført til utvikling av Nonelapplikasjoner for å bedre kontrollerevibrasjoner. Disse metodene involvererbruk av flere Nonel komponenteri kombinasjon for å skapeflere intervaller for derved å reduseresprengstoffmengden pr. intervall.Med forsinkertennere i borehulleneNONEL NPED-tennere- MaksimalsikkerhetNPED-tenneren ble introdusertfor første gang i 1995 og varden første primærsprengstoff –frietenneren i verden. I den nye tennerener primærsatsen erstattet av et såkaltinitieringselement.I en konvensjonell tenner bestårprimærsatsen normalt av blyacid, etytterst følsomt sprengstoff. Initieringskjedeni en konvensjonell tennerhar vært den samme siden AlfredNobels oppfinnelse av den førstesprengkapselen.Initieringselementet derimotbestår av stålhylse fylt med sekundærsprengstoffetPETN. Ved hjelp avFigur 2. Nominell forsinkertid / Forsinkertid millisekundIntervallnummerNominellforsinkertid,ms*IntervallnummerNominellforsinkertid,ms*LP 0 25 LP 1100 1100LP 100 100 LP 1200 1200LP 150 150 LP 1400 1400LP 200 200 LP 1600 1600LP 250 250 LP 1800 1800LP 300 300 LP 2000 2000LP 350 350 LP 2400 2400LP 400 400 LP 2800 2800LP 450 450 LP 3200 3200LP 500 500 LP 3600 3600LP 550 550 LP 4000 4000LP 600 600 LP 4400 4400LP 700 700 LP 4800 4800LP 800 800 LP 5200 5200LP 900 900 LP 5600 5600LP 1000 1000 LP 6000 6000* Nominell tid, inkl. 6,0 m slange48

definerte tetthetsvariasjoner i sprengstoffetvil man antenning oppnå enakselerasjon av en lineær forbrenningfrem til full detonasjon. Prosessensom finner sted kalles DDT (deflagrasjontil detonasjonsoverføring) .Blyacid er meget følsomtfor friksjon, varme, eller støt og blirkarakterisert som et sprengstoff somreagerer spontant under påvirkningav åpen ild, gnister, eller lignende.Sprengstoffet går direkte over tildetonasjon selv uten innspenning.NPED-tenneren er betydeligmindre følsom for mekanisk påvirkningenn tidligere anvendte konstruksjoner.Dette omfatter i virkelighetenat sikkerheten er økt betydelig underbruk, så vel som under produksjon,transport og lagring.Overføringsavstanden blirbrukt som et mål på tenneres følsomhetfor en nærliggende detonerendetenner. Jo større avstanden er jo merfølsom er tenneren. Ved overføring iluft er denne avstanden redusert meden faktor på 10 sammenlignet meden konvensjonelt konstruert tenner.Se fig.5.Figur 3. Tekniske spesifikasjoner*Sprengkapselen er av NPED-type der primærsprengstoffet (blyazid) er erstattet med et sekundærsprengstoff.Dette øker sikkerheten ved produksjon og håndtering. US patent No.4.727.808ProdusentDyno Nobel Sweden ABSprengstofftypeNONEL - NPED*TypeTunnelserieForsinkertider25 - 6000 msIntervalltider50, 100, 200, 400 msSlangelengder3,0 - 9,0 meterStyrke Nr. 8Sprengstoff1 g PETN/RDXDiameter, slange3 mmDiamenet, hylse7,5 mmSlangesfargeGulVannbestandighet7 døgn ved 3 bars trykkBrukstemperaturMellom -25 o C og + 70 o CYtterligere opplysninger, ellerteknisk support i forbindelse medbruk av produktene fås ved henvendelsetil Orica Mining Services.Fig. 4. Eksempel i bruk av Nonel hybrid for lavest mulige rystelser i tunnelsprengning.Fig.5. Overføringsavstanden fra en donor er 2 cm, eller mindre for en NPEDtenner,mens den er 20 cm for en konvensjonell tenner.49

Anna Arve Arne Arne M. Bjørn BjørgBjørnBI forbindelse med høy aktivitet i et utfordresom vil arbeide ut i fra våreJan EgilSivilingeniør / Ingeniør / SprengningsteknikerVi søker etter kandidater som sprengningstekniker til vår Teknisk Service avdeling.Avdelingen gir råd og veiledning til kunder i bruk og behandling av sprengstoffer, tennmidlerog ladesystemer. Hovedvirksomheten for stillingen er i Norge, men avdelingen dekker ogsåKontinental Europa, Øst Europa og Afrika. Vi kan tilby spennende og krevende oppgaver iet dynamisk miljø – med gode muligheter for egen utvikling.Jan K.Lokalisering i Sandvika. Reisevirksomhet må påregnes.Aktuelle arbeids-/ansvarsområder:r Fokusere på kundens verdiskapning, med vekt på sikkerhet, teknisk resultat og økonomi.r Opplæring og veiledning i anvendelse av våre ladesystemer og produkter.r Bidra til den kontinuerlige utviklingen innen sprengningsteknikk.r Støtte kundene i deres sikkerhets-/ dokumentasjons- arbeid.Jan V.JarleKvalifikasjonerr Sivilingeniør eller tilsvarende kompetanse og relevant erfaring.r Engelsk må beherskes så vel skriftlig som muntlig.Vi søker etter medarbeidere somr Har kompetanse innen prosjektledelse.r Har ambisjoner og ønsker å arbeide med mennesker.r Er systematisk av legning, selvstendig og initiativrik.r Kan jobbe i team.Ønsker du ytterligere informasjon vennligst kontakt: General Manager TechnicalServices, Jan Kristiansen på telefon 22 31 70 00, e-mail: jan.kristiansen@orica.comJørnSøknad med cv og referanser sendes på mail innen 8. desember 2007 til stillingledig@orJohan Kari Kjell Knut N. Knut R. Knut T. Lars K.50