Fjellsprengern Nummer 1_2002.pdf - Orica Mining Services

Logistikk i Dyno Nobel EuropeHva er nå logistikk?Det finnes mange ulike beskrivelser av oppgaven, men en rimelig dekkende definisjon er:Planlegge, samordne, organisere, gjennomføre og kontrollere varestrømmen - samt informasjon knyttettil denne.Bjørn Gregertsen, Dyno Nobel EuropeDagens logistikkavdeling ble etablert i1999 for å sikre en samlet utvikling,koordinering og ressursutnyttelse i forbindelsemed vareflyten i Dyno Nobel.Avdelingen består i dag av 25 medarbeiderei Norge og Sverige.Vi har sammen ansvaret for at de varervi til enhver tid ønsker å selge er tilgjengeligfor våre kunder på de vilkår somer avtalt, eller slik det fremgår av våreleveringsbetingelser.I tillegg skal vi sørge for at dette skjer påen mest mulig sikker og kostnadseffektivmåte, og slik at vi som et minimumtilfredsstiller myndighetenes krav.I praksis vil dette si at vi;- Forhandler transportavtaler.- Bestiller varer fra leverandører påbasis av prognoser.- Sørger for at varene blir transporterthjem/til hovedlager- Foretar mottakskontroll og plasserervarene på lager.- Registrerer bestillinger fra kunder ogforhandlere.- Koordinerer og bestiller utgåendetransporter.- Pakker, laster og sikrer godset.- Distribuerer varene.- Fakturerer varer og transportSamtidig som vi hele tiden holder våredatasystemer oppdatert i forhold til prosessene.“Enkelt og greit”. Slik er i hvert fall teorien.Det siste året har til fulle vist oss hvilkeutfordringer som kan ligge i disse tilsynelatendeenkle oppgaver.Avvikling av Gullaug Fabrikker innebarat vi for første gang på permanent basisvar avhengig av innkjøpte varer som supplementtil våre bulksystemer, dvs dynamitter,patronert emulsjon, rørladningerog detonerende lunte.En virksomhet som hadde vart i over130 år hadde tatt slutt - nå var vi avhengigav nye gode løsninger !En arbeidsgruppe bestående av Innkjøp,Produktteknikk og Logistikk fikkoppgaven med å finne alternativeleverandører/produkter til det Skandinaviskemarked.Vi skulle finne leverandører av ca60 bortimot unike (oppdaget vi etterhvert) varer med egenskaper som kunnematche de kvaliteter vi hadde brukt over100 år på å utvikle og tilpasse.Det ble som man kunne vente en kampmot tiden hvor vi måtte kompromissefor å sikre varer til markedet. Vi er deførste til å erkjenne at alt ikke fungertelike bra, noen ganger var emballasje ogprodukter dårligere enn forventet, noenganger var vi tvunget til å tilby midlertidigeog mindre attraktive løsninger ognoen ganger tok leveransene lenger tidenn forutsatt.Men det gikk på et vis! Etter hva viOpplasting ved sentrallageret i ÅkernäsKonverteringen til ”nye” produkter og nyemballasje er på plass4Fjellsprenger’n 1-2002

organisasjon, systemer og leverandører,kommer allikevel til å fortsette. Vi leveri en tid hvor endringer skjer fort, til ogmed i en konservativ bransje som vår.Avvikling av Gullaug var en milepel -men på ingen måte “slutten” på forandringerfor noen av oss.Evnen til å håndtere endringer blir kanskjeden viktigste målestokk for fremtidensvinnere.Her bygges Postens nye hovedkontor i Tomteboda, Sverigehar kjennskap til er det de færreste somfikk problemer med driften, som kunnehenføres til sviktende leveranser.Vi skal i denne sammenheng takkekunder og forhandlere som har utvisttålmodighet og fleksibilitet i en vanskeligperiode, men også honorere allemedarbeidere som har stått på sent ogtidlig for å finne løsninger.Noen stikkord i denne forbindelse, ellerutfordringer som det gjerne kalles:- Finne egnede leverandører som haddekapasitet.- Finne produkter som hadde akseptableegenskaper herunder også emballasje.- Forhandle avtaler med fornuftige betingelser.- Etablere nye, gode transportlinjer.- Utvikle nye prognosesystem ogbestillingsrutiner.- Teste ut nye produkter.- Søke, og få, nødvendige godkjennelserog lisenser.- Utarbeide norsk/svensk/engelskinformasjonsmateriell.- Informere eksternt og internt.- Følge opp leveranser og leverandører.Det kan skrives en lang artikkel om hverav aktivitetene, men vi lar det ligge idenne omgang. Det er uansett et stortstykke arbeid som ligger bak oss - og vihar lært mye på vegen. En lærdom somvil komme alle våre kunder til gode itiden som kommer.Arbeidet med nye produktinformasjonerog ny Internettside pågår for fullt, og vilvære tilgjengelig i juli.Den neste utfordring for logistikkavdelingen,og for Dyno Nobel Europe, blirimplementering av et nytt datasystem,kalt SAP for kjennere, som settes i drift8 April. Dette er finalen på et globaltprosjekt som har pågått i flere år.SAP skal bidra til at vi kan utnytte våreressurser på en bedre måte, og derigjennombidra til at du som kunde etter hvertopplever oss som en bedre leverandør.I det korte perspektiv påvirker SAP ossinternt i form av nye arbeidsprosesser ognye skjermbilder, i seg selv en stor utfordringfor en organisasjon som akkurater i ferd med å “få igjen pusten “ etterforrige “runde”. Mange av dere merkernok at noe er på gang i Dyno Nobelettersom vi har forsterket bemanningeni en overgangsperiode (alle skal jo påkurs) - slik at det blir noen nye ansikterog stemmer å forholde seg til. Fra 8April kjører vi i imidlertid i gang forfullt og etter hvert vil forhåpentligvissituasjonen normalisere seg igjen.I den forbindelse vil dere merke endringeri varenummer, kundenummer, fakturalayout, transportdokumenter etc,men vi håper ellers at endringene i grensesnittetmot markedet skal være marginale.Avdelingsleder Petter Solum arbeiderintenst for å få “kabalen” til å gå opp.I dag har vi en produktportefølje og enleveringsevne som er bra. Vi er ikke imål med alt;Kapasiteten på boosters er i skrivendestund ikke tilfredsstillende, og vi vet atkvaliteten på enkelte Dynomitvarianterkan bli bedre. Men dette er problemervi har løsninger på, og som vil falle påplass etter hvert.Vi nærmer oss et sted i prosessen hvorvi kan si at løsningene er like gode somfør, eller i hvert fall gode nok. Arbeidetmed å utvikle produkter og tjenester,Her må vi ta det forbehold som naturligfølger med slike store endringer - overgangsproblemerkan nok forekomme -men vi skal gjøre vårt ytterste for åunngå at markedet blir skadelidende.Denne artikkelen begynte medspørsmålet, Hva er logistikk ? og antydetselv at det er “kunsten” å styre vareflytog informasjon. Vi har beskrevet demest ekstreme utfordringer i så måte,knyttet til avviklingen av en fabrikk ogintroduksjonen av et nytt, overgripendedatasystem.Fjellsprenger’n 1-2002 5

BK BergsprängningskommitténFra vår kollega Ingegerd Gustafsson, Dyno Nobel Sweden, har vi mottatt denne artikkel fra Bergsprängningskommiténs(tilsvarende Fjellsprengningskonferansen) diskusjonsmøte 2002.Bergsprängningskommittén är enideell sammanslutning av företag somarbetar med projektering, byggandeoch drift av berganläggningar ochgruvor och tillverkare av maskineroch utrustningar för branschen. BK:shuvudmän utgör en väsentlig del avsvenskt näringsliv.Bakgrunden till att BK etableradesvar att de stora stålföretagen 1946inledde ett unikt samarbete genomHårdmetallkommittén för att utvecklahårdmetallskär för bergborrning. Dettasamarbete lyckades över all förväntanoch 1957 ombildades kommittén tillBergsprängningskommittén, då manfann att man behövde ett forumför kunskapsutbyte för helabergsprängningsbranschen.Detta har senare kommit att omfatta allteknik som rör bergbyggande. Huvudsyftetidag är att medverka till erfarenhetsutbytemellan BK:s huvudmänoch därigenom ge impulser till fortsattforskning och utveckling. BK:shuvuduppgift är också att företrädahuvudmännens intressen i enutåtriktad informationsverksamhetvisavi myndigheter, organisationer,allmänhet och media.BK hade vid innevarandeverksamhetsårs början (1 juli 2001)66 medlemmar från kategorierna:Egen regibyggareKonsultföretagEntreprenadföretagTillverkareGruvföretagInstitutioner, organisationer,forskningsstiftelserHuvuduppgift för BK är att engång om året anordna ett gemensamtdiskussionsmöte. Då avrapporterasBK:s verksamhet under det gångnaarbetsåret. Vidare hålls föredrag omintressanta bergarbeten, tekniskanyheter, marknadsutveckling mm.Samtliga föredrag trycks och delas utvid mötet.BK är Sveriges representant i InternationalTunnelling Association (ITA)och BK:s kanslichef Annica Nordmarkär styrelseledamot i ITA. ITAhar 52 medlemsländer och ett antal sk Affiliate Members, bl a i Sverige.ITA är en god kontaktväg till bergbyggandei hela världen.Årets diskussionsmöte ägde rum den19 mars på Stockholmsmässan iÄlvsjö, Stockholm. BK:s ordförande,Roger Holmberg, informerade i sittinledningsanförande om de aktivitetersom pågått under verksamhetsåretsamt hur utvecklingen har varit under2001 med avseende på tillverkargruv-och anläggningsbranscheninkluderande aktuella bergbyggnadsprojekt.I föredraget redogjordes ävenför sprängämnesförbrukning, metallpriser,metallinnehåll, ballastleveransermm.Konjunkturöversikt SverigeGruvindustrinVärldens råstålproduktion under 2000var 847 Mton. År 2001 minskade produktionenmed 0,9 % till 840 Mton.Produktionen motsvarar ca 1,4 miljarderton järnmalm med en genomsnittshaltav 60 %.En försvagning i stålmarknaden har ägtrum under 2001 och medfört minskadefterfrågan på järnmalmsprodukter.Boliden Ltd har tidigare haft sittjuridiska säte i Toronto, Canada.På bolagsstämman i november 2001beslöts att företaget flyttar tillbakstill Sverige och Boliden AB ärsedan 5 december 2001 noterat påStockholmsbörsen.I Laisvallgruvan, som varit Europasstörsta blymalmsgruva, sköts densista salvan i slutet av oktober efter58 års oavbruten drift. Över 62Mton malm har under åren brutits igruvan.Efter nedläggningen av Apirsa-gruvani Spanien och Laisvallgruvanhar Boliden kvar verksamhet vid8 gruvor. Dessa är Myra Falls iCanada, Aitikgruvan, Bolidenfältet(Petiknäs, Kristineberg, Maurliden,Renström) och Garpenberg (Norraoch Odalfält).North Atlantic Natural ResourcesAB (NAN) och Boliden Mineral ABkommer att samarbeta om Storlidenfyndigheten.NAN skall stå för brytningenoch levererar till Bolidensanrikningsverk i Boliden. Fyndighetenhåller 1,8 Mton malm med 10 %zink och 3,5 % koppar. NAN räknarmed att bryta 250-350 tusen tonmalm per år. Första salvan i malmensköts i mars 2002.Industrimineral och blockstenFrån brytning i Sverige levereradesår 2000 10,873 (8,908) Mtonindustrimineralråvaror och blocksten.Det totala värdet av brutna industrimineral(säljbara produkter) uppskattastill 1,610 (1,363) Mkr, varavkalkstenen svarar för hela 1,242(1,022) Mkr. Värdet av blockstenuppskattas till 276 (272) Mkr.8Fjellsprenger’n 1-2002

SammendragInnføring av bulksprengstoffer som ANFO og mekanisk ladeutstyr i tunnelsprengning rasjonaliserteladeprosessen og dermed drivehastigheten. Men det spesifikke sprengstoff-forbruk økte såvel som ladningskonsentrasjoneni de enkelte borehull, sammenlignet med anvendelse av bunn-pipeladningsprinsippetog patronerte sprengstoffer. Dette førte igjen til bl.a økte sprengningsinduserte vibrasjoner og størreskadesonedyp i gjenstående fjellflate ved bruk av bulksprengstoffer.Ved introduksjonen av emulsjonssprengstoffet SSE var ladetrucken forsynt med et retraksjonssystemfor ladeslangen som kunne legge igjen en streng av emulsjonen med en ladningskonsentrasjon sprengningsteknisktilpasset kontur-eller innerkonturhull.En begrenset skadesone i konturen skulle dermed være ivaretatt. Men øvrige hull i salven var iutgangspunktet tiltenkt ladet 100% SSE frem til uladet del av hullet.Under tunnelsprengning med restriksjoner i urbane strøk og liten overdekning ville enhetsladningenraskt kunne overskride kravet til vibrasjoner, med mindre salvelengden ble redusert tilsvarende. Dakorte salver ikke er ønskelig av hensyn til fremdriften, og patronerte sprengstoffer av hensyn til lagringsproblematikk,pris etc., ville alternativet kunne være å anvende strengladning i hele salven.Dette foredraget omfatter resultater av forsøk utført med SSE strengladning av forskjellige kutterog hele salver fra Bragernes-tunnelen i Drammen, samt praktiske erfaringer fra utnyttelse avstrengladningssystem ved Kringen-prosjektet i Gøteborg og Södra Länken i Stockholm.Foredrag av Arve Fauske, Dyno NobelEurope avholdt på Bergsprängningskommittènsdiskusjonsmøte 2002SSE-systemetDyno Nobel introduserte et nytt bulkemulsjonssystemberegnet for tunnelsprengningog annen sprengningunder jord i 1995, kalt SSE (Site SensitizedEmulsion). Systemet bestårgenerelt av en ladetruck, to lagringstankerog pumper for emulsjonsmatriseog det kjemiske sensiteringsmiddel.Emulsjonsmatrisen er klassifisert somUN 5.1 oksyderende stoff som betyrat systemet ikke er underlagt gjeldendelagrings- og transportbestemmelser foret konvensjonelt sprengstoff.Den pumpbare matrisen blir etsprengstoff først i borehullet, etterat densiteten er redusert gjennom engass-sensiteringsprosess som avsluttesi borehullet.Sprengstoffet, SL 700 som er envann-i-olje emulsjon blir karakterisertå ha meget god vannbestandighet.I tillegg omsetter det seg effektivtsom igjen resulterer i høy detonasjons-og fragmenteringsenergi og10Fjellsprenger’n 1-2002

minimal utvikling av giftige sprenggasserog røyk.SSE-systemet har fått en rask utbredelsedels på grunn av gode allroundegenskaper sammen med en høy gradav sikkerhet, og et positivt bidrag tilet forbedret miljø under jord [2].StrengladningssystemetEt av målene ved utviklingen avSSE-systemet var å kunne benytte etuniverselt sprengstoff på stuff, dvs.samme type sprengstoff anvendes ialle hull. Bulkladning av konturhull(100% fyllingsgrad) ville naturlignok ikke kunne anvendes på grunnav kraftig sprekkedannelse fra borehullet.For å tilpasse eksisterendelademetoder ville ladningskonsentrasjonenmåtte reduseres med f.eks75% for konturhullene og 50% forinnerkonturhullene for å tilfredstillekravet om akseptabel slettsprengningog skadesonedyp.Dette ble løst ved hjelp av et mekaniskretraksjonssystem for ladeslangensom ble montert i ladekorgen. Retraksjonsenhetentrekker automatisk utladeslangen etter en forhåndsstilt hastighet.Ladeslangen legger da igjenen sammenhengende streng av emulsjonutover i borehullet definert avpumpekapasiten og retraksjonshastigheten.(Fig.1). For konturhull er detinnebygget en liten forsinkelse, somforøvrig er justerbar, før uttreksmekanismentrer i funksjon. Dervedlegges det igjen en liten bunnladningsammen med tennpatronen.Ved anvending av strengladning måman være oppmerksom på at emulsjonenekspanderer radielt i borehullet.Strengen må derfor lades lenger utenn ved 100% fyllingsgrad. Ekspansjonenskjer i dette tilfelle utover iborehullet under gasseprosessen.I stor utstrekning anvendes Nobelprime, 15x150mm som tennpatronfor SSE. Denne kan stikkes inn iladeslangen og vil bli skjøvet utav emulsjonsstrømmen i bunnen avhullet. Ladeprosessen forenkles spesielti trasige hull sammenlignet medordinære dynamitt-patroner. Strengladningssystemeter patentert avDyno Nobel.Kontursprengning med strengladningErfaringene med SSE strengladning isammenheng med kontursprengninger overveiende gode. I det opprinneligekonseptet inngår det som nevnten liten bunnladning som bidrar tilå sikre en best mulig omsetning avstrengen utover i borehullet. Konturhullenelades normalt med en konsentrasjonpå 0,4 kg SSE/m i et 48mm borehull, med en bunnladning på0,5 kg (0,3m). Tilsvarende for innerkonturhullenesom ordinært har enkonsentrasjon på 0,9 kg/m og ennoe større bunnladning dvs. ca.1 kg(0,6 m). Fulladet hull ved sammehulldiameter har en konsentrasjonpå ca. 1,8 kg SSE /m.Ved anvendelse av nevnte ladningskonsentrasjoneri et tilpasset boremønsterer sprengningsresultatenesom regel tilfredsstillende, medmindre geologien skaper problemermed sterk oppsprekning og fleresprekkesett som krysser konturen.Resultatet blir da ofte støvelskaft(glasögon) og gjenstående kontursom krever omskytning. Dette resultateter imidlertid ikke unikt for strengemulsjoni kontur, men inkludererogså andre lademåter, f.eks detonerendelunte, Dynotex rørladninger,etc.Et dårlig kontursprengningsresultati tunnelsprengning har ofte sammenhengmed for stor spredning iforsinkertider for de høyeste intervallnumrenei tennernes pyrotekniskesystem.Under ellers like forhold vil det gåut over sprengningsresultatet til detverre dersom bunnladningen i konQ=C/V (kg/m)Fig.1 SSE-systemet tillater fleksibel ladetetthet (ladningskonsentrasjon) Q (kg/m)som er en funksjon av en konstant pumpekapasitet (kg/sek) dividert med en kontrollertretraksjonsstighet (m/sek).turhullene uteblir, og strengladningenskonsentrasjon utgjør det lavesteanbefalte nivå, dvs. 0,35 kg SSE/m.Med hensyn til skadesonedyp harSveBeFo og Dyno Nobel utført forsøkmed SSE strengladning for å finne utsprekkedannelsen i det omliggendeberg.De preliminære forsøk ble utført ved etsteinbrudd i Syd-Sverige og viste at enstrengladning på 0,35 kg SSE /m initiertmed Nobel prime og elektronisketennere ga et resultat i sprekkelengderfra 0,2-0,3 meter med et gjennomsnittpå 0,24 meter.Test utført ved SL 03 Södra LänkenI Sverige opererer man med forskjelligesprengningsklasser for skånsomsprengning. I dokumentene til byggherrenfor Södra Länken var kravet tilskadesonedyp 0,3 meter (VTS 2) formajoriteten av parsellen SL 03. Ut frade preliminære forsøk betød dette atkontraktørene for Södra Länken fikktillatelse til å anvende SSE i alle hulltyper(med unntak av et par mindreområder hvor kravet var 0,1 meter).Byggherren forlangte i tillegg at detskulle utføres en avsluttende test avsprekkedannelse i tunnellene etter atprosjektet hadde startet. Denne testenskulle ledes og rapporteres av SveBeFo[1].Hensikten med denne testen var åbevise at resultatet fra de preliminæreforsøk kunne reproduseres på stedeti de aktuelle tunnelene. I dettetilfelle måtte målingene utføres itunnelveggen etter salven er sprengt.Ved hjelp av en diamantsag lagesskiver som brytes ut i en tykkelseFjellsprenger’n 1-2002 11

0,1-0,15 m og danner et hulrom somvist på skissen (fig.2).Dimensjoner på hulrommet:H = 2,5 mD = 0,5 mL = 0,5 mFig.2. Hulrom i skåret ut i bergveggenfor å kartlegge sprekkedannelse.Tre forskjellige tester ble utført:1. SSE strengladning avfyrt medNonel tennere2. SSE strengladning avfyrt medelektroniske tennere3. Dynotex 17 mm rørladninger avfyrtmed elektroniske tennere (referanse)I veggene ble alle hullene avfyrtmed samme tennernummer, normaltNonel LP nr. 50, eller tilsvarende forsinkertidfor elektroniske tennere.Øvrige salvedata:- Hulldybde 5,2 meter- Hulldiameter 48 mm for kontur- oginnerkonturhull- Forsetning 0,8 - 1,2 m og hullavstand0,7 - 0,9 m for hull i veggenStrengladningen for konturhullene iveggen var 0,35 kg SSE/m, mens 0,9 kgSSE/m ble anvendt i innerkonturhull.Tabell 1. Resultater sprekkeforsøk:SSE strengladning, NonelSSE strengladning,elektroniskGurit 17 mm, elektronisk0,3 m0,2 m0,1 mSom ventet ble de beste resultateneoppnådd ved bruk av elektronisketennere. Derimot ble det anvendtNonel-systemet som en normal prosedyrei tunnelene, hvilket tilfredsstillerkravet fra Byggherren, Vägverket.Dette betød igjen at 0,35 kg SSE/mble standard prosedyre vedrørendestrengladning ved dette tunnelprosjektet.Strengladningen ble imidlertidsenere korrigert til 0,4 kg/m.Strengladningsteknikk for hele tunnelsalverHensikten med strengladning utoverdet som er kjent som kontur og innerkonturladning,er dels for å redusereenhetsladningen for å imøtekommevibrasjonskrav, og dels redusere dettotale sprengstofforbruk i salven. Omman lykkes med dette betyr det ipraksis at man kan opprettholde høyinndrift på bekostning av høyere spesifikkboring, hvilket totalt sett bliren billigere løsning. Alternativet erkortere salver, og/eller anvending avpatronerte sprengstoffer.Test med strengladning i BragernestunnellenBragernes-tunnellen er en 3 km langveitunnel som utgjør en del av ringveisystemeti Drammen. Tunnelenbetegnes T9 og har et tverrsnitt påca. 80m2. Bergartene i Bragernestunnelenhadde ulik sammensetning,men strengladningsforsøkene blegjennomført i en god sprengbar Rombeporfyr.Et parti i tunnellen planlagt for nisjeble stilt til rådighet for preliminæreforsøk med strengladning først med2 forskjellige kutttyper. Senere bledet testet strengladning i hele tunnelsalvenmed bl.a registrering av vibrasjoner.Ladningskonsentrasjon i kuttSiden bulksprengstoffene ble introduserti tunnelsprenging for omlag 30år siden, har også kutten vært gjenstandfor lading med bulk, fortrinnsvisANFO. Dette medførte naturlignok til en kraftig økning når det gjelderladningskonsentrasjon i kutten iforhold til bruk av patronerte sprengstoffer,eller i forhold til strengladningmed SSE.Erfaring har vist at overlading avkutten går som regel bra, men kanav og til medføre sammensintringav kutten i enkelte bergarter pga. forhøy ladningskonsentrasjon.Da det er helt avgjørende for en vellykkettunnelsalve at kutten funksjonerertilfredsstillende, ble det iutgangspunktet valgt en kutt somskulle gi et sikrest mulig resultat.Dette fordi vi hadde liten eller ingenerfaring med anvending av emulsjons-strengladningi kutt-området ogstrossehull forøvrig.Det er en rekke forhold som bestemmerpraktisk hullavstand og ladningskonsentrasjoni kutten, bl.a,borehullsdiameter, grovhullsdiameter,salvelengde, sprengstoffets vektstyrkeog bergartens sprengbarhet.Om det anvendes patronert sprengstoff,f.eks. Glynit (Nabit) 30x400 mmi kutten utgjør dette 0,85 kg/m, ladesANFO i kutten utgjør dette 1,6 kg/mfor 48 mm hull, og for SSE nærmere1,8 kg/m. En ladningskonsentrasjonpå 0,85 kg/m er altså tilstrekkelig forrensprengning av kutten.Med dette erfaringsgrunnlag ble detvalgt en strengladning på 0,9 kg SSE/mi en kutt med avstanden 220 mmmellom ladet hull 48 mm og 4” grovhull.Tabell 2. Kuttyper i strengladningsforsøk.Kutt 1 :F-kuttKutt 2 :S-kuttSpesial parallelhullskutt.7 stk. 4” grovhull. Tidligereanvendt ved gjennomsprengningav frysesonen iOslofjord-tunnelen.Parallelhullskutt. 4 stk. 4”grovhull. Standard kutt anvendtpå anlegget.Det ble boret og sprengt 2 forskjelligekutt-typer (begge parallelhullskutter)i en nisje 50 meter bak stuff. Beggekuttene ble initiert med T-patron(32x170 mm Dynomit), mens tenningsoppleggetvar noe forskjellig.Fig.3. Bore-og tenningsplan for F-kutt.12Fjellsprenger’n 1-2002

Fig.4. Bore-og tenningsplan for S-kutt.Sprengningsresultater for kutt F- ogS- kuttF-kutten ga et særdeles utmerketresultat, men dette kom ikke heltoverraskende. (Fig 5). Denne kuttenble konsekvent anvendt i forbindelsemed sprengning gjennom frysesonen iden undersjøiske Oslofjord-tunnellen.I dette prosjektet var man avhengig av100% tilfredsstillende resultat. Kuttenskonstruksjon som sådan gir også enmeget sikker åpning med sine 3 ekstragrovhull i system.Tunnelbas Kjell Mykstu og kollegakunne umiddelbart klatre inn i den2 m2 store og 5,2 meter dype “klokkerene”kutten. Kuttens 18 hull bleladet med 0,9 kg SSE/meter og initiertmed LP 0, og millisekundserien 3-20.Kutten var i tillegg godt rensket forløsmasse. Avklipningen av vegger ogtak vitner om et tilsynelatende optimalttennsystem og presis boring. Enkeltegjenstående halvpiper bekrefter at borehulleneikke på langt nær er overladet.Med tanke på sprengning av full salveville en ytterligere forstørring av denneåpningen i høyde og bredde raskt forvandleden resterende prosessen til renstrossing.S-kutten brøt også til bunns, men funksjonssviktinntraff for 2 hull (Fig.6).Et hjelpehull i hvert hjørne oppe pilet.Risikoen for et dårlig resultat om helesalven ble skutt med strengladning vardermed tilstede. S-kutten har imidlertidsvært gode resultater å vise til i ordinærdrift. Kuttens 17 hull ble ladet med 0,9kg SSE/m og initiert med LP-serien fra0-12. Årsaken til feilfunksjonen kan havært for svak ladning som følge av boreavvik,eller uheldig påvirkning fra detonerendenabohull, eller ladeteknisk svikt.Det ble anvendt dobbelt så lang intervalltidog kutten var betydelig mindre rensketenn F-kutten (Tabell 3).Fig.5. Tunnelbas Kjell Mykstu og kollega på plass i F-kutten umiddelbart ettersprengning. Et meget godt resultat.Fig.6. S-kutten etter sprenging. To øvrehjelpehull på hver side av kutten feilfunksjonerer.Ikke fullt så godt resultat.Tabell 3. Sammenligning av data ogresultat for kutt F og S.Antall hull, ladetAntall hull uladetInnboret lengde,mSpes.boring, bm/m 3Kuttareal/masse, m 2 /fm 3Ladning SSE, kg/hullLadn.kons., SSE, kg/mSpes.ladn., kg/m 3PrimerTennereIntervalltidBrytning, %Resultat ;Se fig. 5 og 6F-kutten1875,212,52,0/10,44,70,98,1 (15,6)*T-patronNonel MS 3-20, LP 025-50100Utmerket boring.Utmerketresultat. Rensprengt kutt.Rette kanter. Nesten all massekastet ut.Full strengladningssalveResultatet fra kuttforsøkene i Bragernestunnellenla grunnlaget for å anvendeF-kutten for neste steg. Uten flerekuttforsøk ble det utarbeidet en boreogtenningsplan for full tunnelsalvemed strengladning, salve 212 (Fig.7.).Brytningsforløp for strengladningssalven(Fig. 8). Bore- og tenningplan forreferansesalvene 210-211, samt 213-217(Fig.9).Strengladningssalven ga meget tilfredsstillenderesultat. Maksimal brytning,men det ble noe ekstra rensk overgrøftesonen (Tabell 5).Det ble anvendt samme tennsystem ikutten som da den ble skutt separat.Tennsystemet ble tilpasset boringen ogS-kutten1745,22,1/10,9104,70,97,3 (14,0)*T-patronNonel LP 0-1175-100-*) Spesifikk ladning ved “normal” lading av kutt, dvs. 100%.Noe ujevn boring. Manuellboring. Bra brytning i senter.Feilfunksjon for 2 hull. Mindremasse kastet ut.Fjellsprenger’n 1-2002 13

Fig. 9. Boreplan for referansesalvene 210-211og 213-217.Tabell 4. Sammenligning av data frastrengladningssalven og referansesalvene.Tekniske dataStrFig.7. Bore- og tenningsplan for full strengladningssalve. Salve nr.212.Tverrsnitt, m 2Innboret lengde,mBorehulldiameter, mmSpes.boring, bm/m 3Antall borehullLadning SSE i kontur, kg/hullLadning SSE i strossehull, kg/hullLadning SSE i kutt/liggere, kg/hullLadn.kons., SSE, kg/mTotal ladn. SSESpes.ladn., kg/m3SprengningresultatI prinsippet ble det ladet max. 4,7 kgi kutthull og liggere. I kontur max.2,5 kg og i de øvrige hull 4,0-4,4 kg.Fig.8. Brytningsforløp full strengladningssalve. Salve nr. 212.brytningsforløpet. Brytningsforløpetble lagt opp utradisjonelt for å kommeraskere over i en strossesituasjon.Dermed ble det i prinsippet bare sattinn en hullrast mer på hver side avkutten enn for en konvensjonell salve.Med den store bredden på åpningen,hele 3,2 meter på odd, viste det seg aten spesifikk ladning på 0,9 kg/m3 vartilstrekkelig for brytning i sidestrossnede.I strengladningssalven (salve 212) bledet anvendt gjennomsnittlig 187 kgmindre enn i standardsalvene. Det bleladet 607,4 kg i strengladningssalven,mot teoretisk beregnet 602,7kg. Dette tilsvarer 607,4/143 =4,24 kg i gjennomsnitt pr. hull.Spesifikk ladning for strengladningssalven1,46 kg/m3.VibrasjonsmålingerDet ble målt vibrasjoner ovenpåtunnellen, dvs. for målepunktene86 (i trasèen bak salvene), 88 (itrasèen foran salvene), 89 og 87tilside vest for tunnellen. Resultatetviste betydelige lavere rystelser ogen generell nedgang i toppverdi iforhold til foregående salve og 3etterfølgende salver, se forøvrig tabell4.Måleresultater fra sonder plasserthenholdsvis 60 meter og 80 meter bakstuff viste en økning i toppverdienfra salve 212 til 213 på henholdsvis31% og 55%.14Fjellsprenger’n 1-2002

Tabell 5. Sprengstofforbruk og vibrasjonsmålinger.SalveNr.SSEpr.salvekgMerForbruk,kgMålepkt.86mm/sDiff.+/-%Målepkt.89mm/sDiff.+/-%Målepkt.87mm/sDiff.+/-%Målepkt.88mm/sDiff.+/-%210211212*213214215216217822791607773758748804861215184-166151141197254-2,81,62,12,32,3---43-314444----1,2222,5-----6767108---5,42,33,532,9---57-523026---1,20,91,21,41,9---25-3356100--*) Salve 212 utgjør strengladningssalven.engladningssalve212805,2482,01432,54,0-4,44,70,9607,4 (-187 )1,46Meget braReferansesalver210-217805,2481,61152,56,1-7,58,5-9,00,9794,4 *)1,9Meget braErfaringer med strengladning fraKringen-prosjektetChalmer-tunnelen utgjør en del avKringen-prosjektet i Gøteborg. Tunnellengår med til dels meget liten overdekninggjennom hele trasèen. Tunnellenedukker inn under Carlanderska sjukhusetfra Södra vägen og gjør en svak stigning(4 %) opp til Chalmers-områdetog er 1050 meter lange. Overdekningenvarierer fra 6-50 meter, hvorav 50% av trasèen har en overdekning fra6-20 meter. Tunnelen består av 2 parallelleløp à ca. 40 m2 med en innbyrdesavstand fra 5-10 meter. Entrepenør erSelmer Anläggning AB [3].Bergarten varierer, men fra påhuggChalmers-siden dominerer Norit, kjentsom en meget tung og seigsprengtbergart ( 2,9-3,1 kg/dm 3 ). Et stykkeinn i fjellet forsvinner bergarten ogresten av tunnelen består hovedsakeligav en middels sprengbar Gneiss-variant.Den lille overdekningen stiller spesiellekrav til utføring av boringen, ogdenne har generelt vært meget god.ProblemløsningDe sprengningstekniske problemer veddette prosjektet består naturlig nok iutgangspunktet å tilfredsstille de grenseverdiersom er satt for de sprengningsindusertevibrasjonene. Dersomman samtidig ønsker å opprettholdehøyest mulig inndrift eller salvelengdekrever dette et optimalisert tennsystemmed hensyn til vibrasjoner samt enlavest mulig enhetsladning.Dette kan oppnås ved å bruke etNonel hybrid-system i kombinasjonenten med patronerte sprengstoffer,eller med et strengladningssystem forhele salven, og ikke bare konturoginnerkontur slik SSE-systemet erutviklet for i dag.Strengladningssystemet ble utprøvet isåvel kutt som i stross i Bragernes-tunnellenmed godt resultat. Men dermeder det ikke sagt at systemet fungererunder alle bergartsmatriser og bergavsetninger.I ettertid kan man vel si atomfanget av utprøvningene var for litefor direkte å anvende det i praktisk tunnelsprengning.SSE-systemet lades tradisjonelt 100%i produksjonshull, dvs. for full salvelengde,5,2 meter kan ladningsmengdenkomme opp i 8,5 - 9 kg. Meden slik ladningsmengde vil man ikkegreie å tilfredsstille restriksjonene påvibrasjoner med den lave overdekningen.I så fall måtte enhetsladningen ogderved salvelengden sterkt reduseres.Uheldig oppstart med strengemulsjonSelmer Anläggning var fra startenav fast bestemt på å bruke SSE-systemetved tunnel-anlegget. Entreprenørenhadde selv bygget opp en ladetruckpåmontert Dyno Nobel`s Mini-SSE .Tunneldriverne ivret etter å kommei gang med bulklading som er langtmindre tidkrevende enn lading medpatronerte sprengstoffer. Det var frastarten forberedt bore- og tenningsplanfor strengladning, F-kutt og full salvelengdei påhugget. Oppstarten skjeddefra Chalmer-siden i bergarten Norit iaugust 2000.Resultatet allerede fra første salve varnedslående. Ladesystemet det ble lagtopp til funksjonerte ikke i den tungsprengtebergarten. De neste to salveneble heller ikke vellykket delspå grunn av koblingsfeil. Da det samtidigble avdekket en malfunksjon vedSSE-Minitrucken ble argusøyne satt påmatrisen, såvel som trucken som sådan.Det eneste lyspunkt var at strossingenfunksjonerte utmerket med strengladning.Mini-SSE-trucken ble satt til side, inntilet fornyet forsøk med SSE og full salvelengdesamt 100% lading ble iverksattpå grunnlag av vibrasjonstekniskeberegninger. Siden samme boreplansom for strenglading ble benyttet, bleden totale spesifikke lading spesielthøy, dvs. 3,0-3,2 kg/m3 . Det ble skutt3 salver. Resultatet ble ikke fullt ut somforventet. Salvene brøt maksimalt inn,dvs. tilnærmet 100%, men de var sværttunglastede. Da vibrasjonsmålingenesFjellsprenger’n 1-2002 15

toppverdi overskred grenseverdien for ende tre av salvene, ønsket entreprenørenå benytte patronerte sprengstoffer forden videre drift, istedenfor å reduseresalvelengden og tilpasse boremønstretfor ordinær SSE ladning.Sannsylig årsakUt i fra salverøysens profil var det ikkeusannsylig at emulsjonssalvene kunneha vært underladet i oversalven, tatt ibetraktning bergartens høye densitet ogseighet. Det ble benyttet 6 kg SSE, fordeltpå en bunnladning på 4 kg, og enpipeladning på 2 kg. Med 0,7 kg/m blirpipeladningens lengde 2,8 m.Grøften i stross oppe er 2,4 meter bredog med en dybde på 5,2 meter er dette“hard kost” for etthullstenning og kun3 hull i bredden, spesielt fra bunnladningensavgrensning (ca. 2 meter) ogutover i hullet. Dessuten ble det lagtigjen tilsvarende streng (0,7 kg SSE/m)i hjelpekontur eller innerkontur. Til sammenligningmed patronert salve ble detbenyttet Kemix-rør med 1,05 kg/m istross og 0,7 kg Dynomit/m i innerkontur.Av erfaring visste vi at 29 mm Kemix(0,8 kg/m) ikke brøt tilstrekkelig i kutten,derimot viste det seg at 32mm Kemix(1,05 kg/m brøt meget bra) i kutten medDynomit som tennpatron. I SSE-salveneble det dessuten hele tiden benyttetNobel prime (ca. 40 g) som anses somen relativt svakere primer.Siden det ikke kunne påvises noen feiletter inngående undersøkelser verkenmed SSE-truck, eller matrise, som kunneha noen sammenheng med sprengningsresultatene,ble det avkrevet enhandlingsplan overfor entreprenør ogbyggherre før nok et forsøk med SSEsystemetkunne iverksettes. Handlingsplanenomfattet en oppstartsprosedyremed nye inngangsparametere basert påde erfaringer og analyser når det gjelderårsakene til de tidligere dårlige resultatermed SSE på anlegget.Handlingsplan for ny oppstart medSSEI følge handlingsplanen ble det lagt opptil å bruke en emulsjon som bygger 1,1kg/m i kutthull og stross oppe, og enbunnladning på 0,7 kg, dvs. henholdsvis4,5 og 4,0 kg/hull. Emulsjonen harda en densitet på 0,8 kg/l i bunnen avhullet og 0,75 kg/l utover i hullet. Innerkontur0,8 kg/m (Fig.10). Konturhulleneforeslås ladet med 0,4 kg/m. Initieringmed Dynomit-patron min. 200g, unntattkontur hvor det er tillatt maks.150 gram (Tabell 6).Boreplanen ble endret slik at det bores4 hull i bredden for stross oppe. Konturhull-avstandener øket til 70 cm fravederlaget og opp. Innerkontur ble øketmed 2 hull. Kutten ble endret til en standard4” kutt. Ingen øvrige endringer.Totalt antall hull 120. Justering av boreplanenunderveis.Tenningsplanen ble endret slik at detble større samvirkning i brytningsprosessen,noe som kan gi en liten økningi vibrasjonene. Til gjengjeld er deten antatt bedre separering av tenntidspunkteri stross oppe, dvs. nærmeremålepunktene. Koblingsplanen er prinsipieltden samme som før.Kalibrering av Mini-SSE ladetruckSSE-Mini ladetrucken ble kalibrert pånytt, og ladesystemet ble igjen testeti plexiglassrør, med hensyn på å ladeen tykkere (lavere densitet) og tyngerestreng i borehull. Testladingen viste tilfredsstillenderesultater. Ladetrucken blefor formålet modifisert og utstyrt medautomatikk for innstilling av strengladningsmengderfor kontur- og produksjonshull,henholdsvis 0,4, 0,8 og 1,1kg/m. Det gjenstår ennå en del forbedringersom må utføres før SSE Mini-systemetfunksjonerer fullt ut tilfredsstillendemed hensyn til strengladningsprosedyrer.Tabell 6. Oppstartsprosedyre med SSEstrengladning.FremdriftHandlingSteg 1 SSE lades i stross+ innerkontur oppe.Inntil 3 salver.Steg 2 SSE lades i innerkontur+ stross oppe +stross nede m/hjelpehull,eksklusive kutt.Inntil 3 salver.Steg 3 SSE lades i alle hullinklusive kutt, eksklusivekontur.Steg 4 *) SSE lades i alle hull,inklusive kontur.*) Kontursprenging kjørt i forsøkssammenheng,ellers begrenset omfang.Fig.10. Ladeplan for oppstartsprosedyre SSpr. hull 4,5 kg vedFig.11. Mini-SSE ladetruck på stuff i Chuttreksmekanismer for strengladning fra lalademengder før opFremdrift med Mini-SSE-systemetHandlingsplanen ble i det alt vesentligefulgt og Mini-SSE-systemet blesatt i drift frem til gjennomslagi april 2001. Salvelengden vargjennomgående 4.2 -5,2 meter ogstrengladningssystemet funksjonertetilfredsstillende. Dette med unntak av16Fjellsprenger’n 1-2002

E strengladning i hele salven. Maks. ladning4,2 m salvelengde.Under ellers vanskelige geologiske forholdforårsaker dette som tidligerenevnt for stor frekvens gjenstående berg(glasögon) og etterfølgende omskyting.Konsekvensen ble et annet ladningsalternativsom byggherren kunne akseptere.KontursprengningMed hensyn til rasjonalitet haddeentreprenøren hele tiden et ønske omå anvende SSE også i ytterkonturen.Et preliminært forsøk i henhold til steg4 i handlingsplanen ga tilfredsstillenderesultat. Den nye ladestrengen ble øketog innstilt på ca. 450 gram/m og enteoretisk bunnladning på 330 gram.Det ble besluttet å utføre en test over50 meter tunnellengde (10 salver) hvorSSE strengladning ble sammenlignetmed Dynotex 17 mm og 10 g det.lunte. Det ble registrert synlige halvpipersom var lengre enn halve borelengden.Besiktningen ble inndelt i 3 grupper,venstre vegg, anfang til anfang oghøyre vegg. Kontrollen ble utført etterrensk. (Tabell 7).Denne gang ble bunnladningen dokumentertved måling i plexiglassrør.Resultatet ble 320 gram og en lengdepå 0,2 meter. Konturladningen ble igjeninnstilt på ca. 450 g /m i borehull medgjennomsnittsdybden 5,1 meter. Uladetlengde ca. 0,35 meter. Boremønster ikontur, E = 0,6 m. V = 0,8 m. InitieringLP-serien.Tabell 7. Sammenligning av synligehalvpiper under kontursprengningstest.Ved å legge igjen en konturladningpå 0,45 kg/m som gir en totalladningpå 2,5 kg i et 5,1 meters hull,oppnås en mer stabil kontursprengningenn tilfelle er ved å benytteen marginal mengde på 0,35 kg/msom gir en totalladning på 2,0 kg/m.Det ble imidlertid ikke utført fysiskmåling for dokumentasjon av sprekkedannelsenfor de forskjellige ladningsmengderpå stedet.Sprengning gjennom parti i sprengningsklasse1Chalmer-tunnellen ble i hovedsakklassifisert i sprengningsklasseVTS 2 B2, men et mindre parti på50 meter nærmere midten i tunnellenemåtte forseres under kravenetil sprengningsklasse VTS 1B 1, dvs. strengeste, eller mestskånsomme sprengnings-klasse.Det ble anvendt SSE-systemet ihele salven med unntak av ytterkontur.Siden kravet til skadesonedyper kun maksimalt 0,1 meter vilstrengladning med SSE ikke kunnebenyttes. Ved bruk av elektronisketennere ville man kunne teoretiskoppfylle kravet med en marginalstreng på 0,35 kg SSE/m. Imidlertidi sprengningsklasse 1 er detforeskrevet 11 mm Gurit linet med5 grams det. lunte. Denne ladningsbeskrivelsefunksjonerte dogikke i boremønstret 0,4x0,4 meter.Det ble gitt tillatelse til å bruke20g/m det. lunte sammen medrørladningene hvilket ga en tilfredsstillendebrytning og en fin kontur.Salve 1-10, xV.vegg%Anf. til Anf.%H.vegg%almers-tunnelen. Den er forsynt med 2dekorg og fra såle. Innfelt : Innstilling avpstart av ladingen.Dynotex17mm/det.lunteSSE 0,45 kg/m2,64,637668,9863573,64.65166ytterkonturen som gjennomgåendeble ladet med 17 mm Dynotexrørladninger og 10 grams det.lunte.Med bakgrunn i kravet om maksimaltskadesonedyp forlangte byggherrenen dokumentert ladningsmengde påmaks. 2,0 kg i de enkelte 5,2 meterkonturhull. Dette tilsvarer en marginalladningskonsentrasjon (0,35 kg/m)hvor også bunnladningen uteblir.Gjennomsnittsverdier etter sprengingav 10 salver.Konturtesten viste et gjennomsnittligbedre resultat for strengladning medSSE enn med Dynotex rørladningerlinet med detonerende lunte. Underbesiktningen kunne det ikke påvisesnoen visuell forskjell på borehullspipene.Salvene ble tatt ut i 4,2 meters lengderunder vibrasjons-restriksjoner ogbyggherren krediterte entreprenørenfor en særdeles utmerket kontursprengning.Fjellsprenger’n 1-2002 17

AvslutningI tunnelsprengning har utviklingenav strengladning med SSE-systemetutvilsomt et betydelig potensiale fordenne typen sprengstoff. Erfaringeneså langt viser at strengladning funksjonererutmerket under ordinære forholdsåvel konturhull som i øvrigehull i tunnelsalven sammenlignetmed alternative ladninger.SSE-systemet er under kontinuerligutvikling med hensyn til forbedringav utstyr og funksjoner samt kvaliteterlevert i borehullet. I tunnelsprengningog annen sprengning under jordvil det i ulike sammenheng værebehov for muligheten å lade fra entil flere ladningskonsentrasjoner i enog samme salve. Slik utrustning erutprøvet og ser ut til å åpne for brukav emulsjonsprengstoff i situasjonerhvor det ellers ikke hadde vært mulig,f.eks sprengning av urbane tunnellermed liten overdekning og vibrasjonsrestriksjoner.I tillegg vil man ha en opsjon påreduksjon av det totale sprengstoffforbruketi ordinære tunnelsalver vedå anvende bunn-pipeladningsprinsippet,foruten sprengning under forholdhvor man vil minimalisere dannelsenav finstoff ved hjelp av en redusertladningskonsentrasjon.Referanser[1] Ouchterlony, F. og Olsson, M., SveBeFo, “Dags at kompletterabefindtlig skadezonstabell”. BK 2000Diskussionsmöte, Stockholm.[2] Fauske, A., Dyno Nobel Europe,“The SSE Bulk Emulsion System:A new Explosives System designedfor Tunnelling and Blasting Underground”.World Tunnel Congress `99,Oslo.[3] Fauske, A., Dyno Nobel Europe,“Tunnelsprengning i tettbebygdestrøk - Kringen”. Storefjellseminaret2000, Gol.[4] Fauske, A., Dyno Nobel Europe,“Tunnelsprenging, nye metoder ogteknikker”. Storefjellseminaret 2000,Gol.[5] Fauske, A., Dyno Nobel Europe,“De nye jernbanetunnellene gjennomAlpene,St. Gotthard og Lötschberg Basistunneller- Sprengningstekniskeløsninger og leveringssystemer”.Fjellsprengingskonferansen, Oslo2001.Fig.12. Strengladning av F-kutten med uttrekksmekanismen. Bunnladning + 0,9 kg/m.18Fjellsprenger’n 1-2002

Sprengningsarbeider– nye metoder og teknikkerTradisjonen tro ble det også i årarrangert kurs i NFF-regi på Storefjell.Det var ca. 90 deltagere påkurset. Målsetningen for komiteen erå favne sprengningsbransjens utøvereog å gi både basiskunnskaper, spisskompetanse,samt orientere om regelendringerog nyvinnende teknikker.Kurset og komiteen lykkes i sinemålsetninger både når det gjelderdeltagerne og det faglige innholdet.Stikkord for noe av det viktigste medkurset må være sikkerhet og dendokumentasjonen som er påkrevd ognødvendig for å i vareta denne. Vii bransjen er nok i dag ikke flinkenok til å utføre risikoanalyser, lagesprengningsplaner og salveplaner ogetter at salven er skutt, salverapportfor de korrigeringer vi har gjort.Dessverre forekommer det fortsatthendelser i forbindelse med sprengningsom kunne vært unngått dersomvi hadde tatt høyde for det. I denneforbindelsen kan nok det utkastettil ”Bashåndboken” som ble presentert,være et nyttig hjelpemiddel.Denne gruppen har gjort et solidhåndtværk.Firmaet ROCKMA System presentertehvilke muligheter som finnesfor å systematisere de data som i dagkan logges fra borerigger, og å tadisse data i bruk i driften. Det væreseg både under og over jord. I dennesammenheng var det også interessantå se Atlas Copco sin nye overjordsrigg. Her ser det ut til at manover jord begynner å ta litt inn på denutviklingen som har vært under jord.Dyno Nobel presenterte sitt AnB-system(Anolit Bulk)og hvilke muligheterdet ligger i dette. Her er et systemsom gir bulkladingen muligheten til ådifferensiere mellom pipeladning ogbunnladning.Norsk Hydro gjennom Agri forskningssenterpresenterte det arbeidetde har gjort på AN-prills kvaliteterog hva dette betyr for arbeidsmiljøet.I to av foredragene ble vi oppdatertpå hvor vi står i dag med hensynpå elektroniske tennere. ProduktsjefThomas Brandel, Dyno Nobel, presentertesitt foredrag ”Elektronik –Vägen till framgång?!” som vi gjengiri sin helhet på de følgende sidene.Forskningsprosjektet ”Automatiserteladesystemer av emulsjonssprengstofferunder jord” ser ut til å værei rute og den industrielle prototypenforventes ferdig i 2003.Fjellsprenger’n 1-2002 19

Elektronik – Vägen till framgång?!I allt fler sammanhang kommer frågan om elektroniska sprängkapslar upp. Frågan lyder allt som oftast:”När kommer de elektroniska sprängkapslarna?”Thomas Brandel, Dyno Nobel EuropeEn både enkel och naturlig fråga, eftersomelektroniken gör sitt intrång inomallt fler branscher och erbjuder nyamöjligheter som är överkomliga för rimligakostnader. Elektronik är idag ingenlyx – utan ett naturligt inslag inom bådehem, arbete och fritid. Historiskt uppfattas”elektroniskt” som något exaktoch kontrollerbart. Naturligtvis transformerasdessa uppfattningar även tillsprängkapslarnas noggrannhet ochtillförlitlighet – där dessa parametrarmed pyroteknik som bas kan uppfattassom bristfälliga.Eftersom svaret på frågan om när deelektroniska sprängkapslarna kommerär i det närmaste omöjlig att svarapå, brukar jag ställa en provokativmotfråga:Möjligheter, Fördelar och hur uppnårman – och mäter - ett Bra resultat?MöjligheterMed elektronik uppkommer plötsligtett antal Möjligheter, som kan tas tillvaraav olika intressen. För att rikta inoss på ”vår” bransch relaterar vi dessamöjligheter till:- Hög noggrannhet- Flexibilitet- Kommunikation mellan sprängarevs. sprängkapsel- Lång maximal fördröjningstid medbibehållen exakthet- Loggning av interna och externasignalerNoggrannheten är den parameter somoftast hamnar i fokus. Med elektroniktros att detta är detsamma som noggrannhet!Sant – men inte alltid! Jämförbadrumsvågen som numera oftast hardigital display – blir noggrannhetenbättre? – knappast, men det kan säkertuppfattas så, och är troligtvis också tillverkarensintention...Precis som med pyroteknik måste kvalitetenoch precisionen vara bra för attockså noggrannheten skall bli bra.Flexibiliteten är den parameter somger störst betydelse i praktiken. Idaghar Dyno Nobel - och de flestaandra tändmedelstillverkare också –tre ”system” med Nonel:- Unidet (för pallsprängning ovanoch under jord)- LP (för underjord,tunnelsprängning)- MS (för speciella applikationer,under vatten, mm)Med elektronik kan vi slå sammansamtliga dessa ”system” och säga tillkunden. ”Koppla som Du vill och tyckerär bäst!”Eftersom där sker en kommunikationmellan någon ”styrenhet” ochsprängkapseln, kan fördröjningstidenprogrammeras efter ”behag” och ocksåändras om så skulle vara nödvändigt.Med förprogrammerade tändplaner kanman i lugn och ro planera dessa i förvägoch sedan med ett ”mail” sända dennatill styrenheten för vidare befordran tillrespektive sprängkapsel. Kapseln kansedan också ”svara” och förtälja om sin”situation”.Långa fördröjningstider är ofta ett problemmed pyroteknik – ju längre brinntid,desto längre kapsel och desto sämreprecision. Förutom kapsellängden, gällerfaktiskt också detsamma med elektronik!Lång fördröjningstid med bibehållenprecision är möjlig, men elektronikchipetmåste i gengäld vara av mycketgod kvalitet för att uppnå detta! Dettapåverkar i sin tur kostnaden för chipet...Loggning av händelser är en positivbieffekt med elektronik. Elektroniska”Vad skall Du med elektroniskasprängkapslar till?”Ungefär som att fråga:Hur mycket bättre tycker Du din nya bilfungerar med elektronikkort istället försom förr med vanligt relä??De flesta tror jag skulle bli förvånadeatt där överhuvudtaget fanns avanceradelektronik i bilen – och ännu fler skullenog säga att de inte märkt någonting...Och kanske just där ligger fråganbegravd – För vem skall elektroniken geElektroniktändaren med inkopplingsdon.20Fjellsprenger’n 1-2002

sprängkapslar är en samverkan mellanhårdvara (chip, kondensator, tändpärla,styrenhet, mm) och mjukvara (programmetsom styr och transformerar kommunikationen).Med smart programmeringkan alla ”elektroniska” händelser loggas.Detta gäller även externa händelser.Varför inte koppla in en vibrations- ochljudmätare i systemet, så kan hela salvanssprängningsförlopp loggas? Ochsedan mailas iväg via Internet till någonkontrollstation?Fördelar för KundenElektroniska sprängkapslar innebärotvetydigt fördelar för både tillverkareoch användare. För Kunden kan dessasammafattas med följande:Tändplanen blir också det verkliga utfallet.Man behöver inte längre ta hänsyntill temperaturberoende, ledarlängder,toleransområden och annan störandeinverkan.Onoggrannheten som spöklik felkälla(det är svårt att få nominell uppfattningom denna) kan uteslutas.Tändplanen kan förverkligas till att bliden teoretiskt bästa. Man behöver intelängre ta hänsyn till fasta tider ellersystem. Parametrar som försättning, pallstorlek,bergstruktur, önskat styckefall,typ av sprängämne, vibrationsnivåer,mm, kan användas för att få en uniktändplan optimal för objektet ifråga.Uppstår problem med tändplanen, ellerom något behöver ändras, är det enkeltgjort via styrenheten – ingenting behöver”kopplas om”.Ytfördröjare med sprängkapslar på ytanelimineras. Allt sprängmedel befinnersig väl skyddat under jord. Risk försplitterskador, detonationsavbrott, mmreduceras väsentligt.Lagerhållningen blir mycket enkel.Det behövs bara en artikel, endastledarlängden varierar, men denna kanju inom begränsad omfattning justerasmed hjälp av bussledningen.Fördelar för TillverkarenFör tillverkaren innebär elektroniskasprängkapslar en fantastisk fördel.Idag tillverkas cirka 100 olika sorter avNonel-sprängkaplsar. Olikafördröjningstider, system, hylslängder,satssystem, styrkor – alltså förutomolika ledarlängder – ger ett stort sortimentsom kräver duktig produktionsplanering,lagerhållning och logistik.Med elektroniska sprängkapslarbehöver fabriken endast tillverka entyp av kapsel. Då ingen fuktkänsligpyroteknik ingår i konceptet, förenklasockså förpackningsdesignen. Lagringstidenblir endast beroende avelektronikens känslighet.Bra resultatVad är egentligen ett Bra resultat? Ja,det beror på vem man frågar i kedjan.Ett bra resultat för sprängaren kan varaett dåligt resultat för krossverket, ellernågot annat led i kedjan. Viktigt är alltsåatt se helheten.För att sprängaren skall gesförutsättningar för ett bra resultat fördenne, krävs dels att önskat/efterfrågatresultat är definierat, dels att föregåendesteg i kedjan också har gjort bra ifrån sig(borrning, laddning, mm).Man spränger inte berg medsprängkapslar...Att bryta berg innebär i huvudsak de treparametrarna:- Borrning- Laddning- TändningDålig precision, eller fel, i de föregåendestegen kan sällan eller aldrig ”repareras”med en bra eller ”smart” tändplan.EDS är alltså inget mirakelmedel. Föratt EDS skall komma till sin rätt krävssålunda att samtliga steg i processenutförs med exakthet och precision – ochi samverkan.En naturlig fråga blir då om man intemånga gånger uppnår önskat resultat”bara” genom att optimera varje processmed befintliga medel och utföra dessasteg med tillräcklig precision?Definiera uppgiftenDen fråga som egentligen Kunden bordelämna över till sina leverantörer ärungefär som följer:”Jag vill ha ett resultat med X styckefall,max Y vibrationer, Z kontur, Cövriga krav. Förutsättningarna är enligtgivna data, såsom bergstruktur, pallformation,omgivning, mm.Ge mig utrustning och data för borrning,laddning och tändplan, så att dettauppnås!”En i det närmaste omöjlig uppgiftför leverantörerna, men man bör ha iåtanke att det är ju det som egentligenefterfrågas. En leverantör av enbarttändmedel kan knappast seriöst lovabättre resultat vid endast en konverteringtill deras EDS – utan att också beaktade övriga parametrarna. Detsammagäller leverantörer av borrutrustning ochsprängämne. Förutsättningarna finns attfå ett Bra resultat - men det kräver enhelhetssyn och samverkan.Uppföljningen är också en förutsättningför att man skall kunna lära sig hur deolika parametrarna inverkar på resultatet.Dyno Nobels ”EDS 2”Dyno Nobel har utvecklat ett eget elektroniskttändmedelssystem “EDS 2”som kan ge de fördelar som angivitsovan. Om svaret på den första frågan:”Vad skall Du med elektroniskasprängkapslar till?”kan besvaras med sakliga hållbara argument,och att vi kan stå för de utfästelsersom ett EDS-system erbjuds kunden –och naturligtvis att där finns en kommersiellbas – kan Dyno Nobel medkort varsel marknadsimplementera dettasystem.Loggning och upptändning sker avsäkerhetsskäl med två olika apparater.Fjellsprenger’n 1-2002 21

22Fjellsprenger’n 1-2002

Dyno Nobelsbulkemulsjonssprengstofferendrer navnFra og med 8.april har alle våre bulkemulsjonssprengstoffer fått navnet TITAN.TITAN vil for fremtiden være Dyno Nobels benevnelse for bulkemulsjoner –verden over. TITAN er registrert varemerke og har i en årrekke vært benyttet sombetegnelse på bulkemulsjoner i Dyno Nobel Asia Pacific. Navneendringen er etledd i Dyno Nobels globale profilering. Uansett hvor i verden du måtte befinnedeg kan du ta kontakt med Dyno Nobel lokalt, eller via vår internettside, for fåopplysninger om TITAN eller andre produkter og tjenester Oversatt fra engelskbetyr TITAN kjempe eller gigant, noe vi mener er en dekkende betegnelse påvåre bulkemulsjoner i arbeid. Det er ikke få millioner tonn fjell våre bulkemulsjonerhar flyttet gjennom sitt nesten 40-årige liv.Det er viktig for oss å presisere at det kun er navnet som endres. Bulkemulsjoneneog våre ladesystemer vil fortsatt være de samme kvalitetsprodukter somvi kontinuerlig har utviklet og tilpasset til lokale forhold i samarbeid med vårekunder.I Dyno Nobel Europe har vi utviklet en TITAN-navneserie med et nummereringssystemsom tilkjennegir hvilke bruksområder de forskjellige reseptvarianteneer beregnet for.Våre ladesystemer for bulkemulsjoner over og underjord, SME System og SSESystem, vil også adoptere navnet TITAN. Det dominerende element i systemlogoenevil imidlertid fortsatt bestå av de kjente benevnelsene SME (Site MixedEmulsion) for overjordssprengninger og SSE (Site Sensitized Emulsion) forunderjordssprengninger.På de følgende sider finner du tekniske informasjoner vedrørende vårebulkemulsjonssprengstoffer.Informasjonenes layout er forøvrig den samme som du vil finne i vår nye produktinformasjonspermog vår nye internettside som beregnes å være tilgjengeligi juli 2002.Fjellsprenger’n 1-2002 23

24Fjellsprenger’n 1-2002

Fjellsprenger’n 1-2002 25

Sprengningssertifikater utstedt i 2001Siste år – 2001 – ble det utstedt 46 sprengningssertifikat kl. A og 159 kl. B. Forkl. A er dette en markert nedgang , mens det for kl. B er som de siste årene.Utstedte sprengningssertifikater de siste 5 år:Årstall19971998199920002001A-sertifikat4886868346B-sertifikat179149148201159Ny forskrift om bruk av eksplosive varer( forts. fra forrige nr.)I Fjellsprenger’n nr. 2 i 2001 skrev DBE at utkast til ny forskrift om bruk aveksplosive varer ville bli sendt på høring innen kort tid. Forskriften ble sendtpå høring i mars 2002, med høringsfrist 1. juni 2002.De som har tilgang på internett kan finne høringsutkastet på www.dbe.nounder overskriften ” Høring av nye og reviderte forskrifter” her ligger bl.a.”Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff”, og kapittel 10 i dette forskriftsutkastetomhandler bruk av eksplosive varer.De nye forskriftene kan tidligst bli satt i kraft fra 1. juli 2002, forutsatt at denpolitiske behandlingen av ny lov er foretatt.!HUSK: Oppbevaring av eksplosive varerDBE minner om at vinteren kommer for tidlig også i år, og at fra31.12.2002 skal alle krav i ”Forskrift av 16. desember 1999 om oppbevaringav eksplosive varer” være oppfylt.Ulykker i forbindelsemed bruk av eksplosiverHittil i 2002 har det vært endødsulykke hvor det ved et smelteverkomkom en mann og en mannfikk brannskader under sprengning itappehull på en smelteovn. SmelteverkindustriensMiljøsekretariat harnedsatt et utvalg som skal se nærmerepå sikkerheten ved sprengning ivarme masser ved smelteverk.I 2001 omkom en person i forbindelsemed bruk av eksplosiver, gjennomsnitteter ca. 1,5 død pr år. Dettegjennomsnittet har ikke vist endringde siste 25 årene.Til slutt en påminnelse, det skalsendes melding om nesten uhell oguhell til DBE.Nytt kapittel 11i forskrift om håndteringav eksplosjonsfarlig stoffom innsamling, mottak ogtilintetgjøring av eksplosivevarer m.m. som skalkasseres .DBE har utarbeidet forslag til nye reglerfor innsamling, mottak og tilintetgjøringav eksplosive varer m.m. som skal kasseres,dette forslaget ble sendt på høring9. april med samme svarfrist 1. juni2002 – samme frist som for resten avforskrift om eksplosjonsfarlig stoff.DBE har i dette forslaget sagt at det erkrav til rutiner for innsamling, mottak,identifikasjon, transport, oppbevaring,kildesortering, demontering m.m. ogkvalifikasjonene til berørt personell.DBE kommer tilbake med mer informasjonnår disse reglene blir satt i kraft.26Fjellsprenger’n 1-2002

Fra vår kollega Jørgen Schneider, Dyno Nobel Danmark AS, har vi mottatt denne spennende artikkel.Det skønnes at over 110 millioneraktive miner er spredt rundt om i 70lande og et tilsvarende antal er på lagerverden over, parat til at blive anvendt. Itillæg til disse tal eksisterer der enormemængder af udetoneret ammunition(UXO’er). Hvert 22. minut bliver enperson dræbt eller lemlæstet af en mineetc. men glem tallene.Vi ved, at frygten for miner og denblotte eksistens af et ukendt antalminer på eksempelvis agerjorden, skolepladseneller i nærheden af byenseneste vandforsyning er lammende foret lokalsamfund. Derfor er det vigtigtat arbejde med et lokalt perspektivog koncentrere indsatsen om af fjernefrygten fra disse små samfund. Atfjerne 10 miner fra et område, der giveradgang til vand, kan være nok til, at enlandsby kan fungere normalt. Nok til ,at beboerne kan vende hjem og leve ettrygt liv.Et SA-2 jord til luft missil på affyrringsrampe. Ledninger til tændmekanismer og detonatorerer klippet. Der er ingen lækager på tryktanke, så missilerne er stort set intakte.Der findes også miner hvor ingenfærdes. På utilgængelige bjergsider,i isolerede ørkenområder osv. Disseindgår utvivlsomt også i en eller andengruopvækkende statistik. Men disseminer må vente, til der er ressourcer,der kan fjerne dem. Der må koncentreresom at prioritere rigtigt.Danish Demining Group (DDG), etsamarbejde mellem ASF-DanskFolkehjælp, Caritas Danmark, DanskFlygtningehjælp og UNICEF Danmark,blev dannet i 1998 og er den førstedanske humanitære minerydningsorganisation.DDG’s første opgave blev rydningaf miner i Somaliland, den nordligedel af Somalia grænsende op til Djibuti.Chef Bo Bischoff startede op i foråret1999. DDG opererer ud fra devisenom hjælp til selvhjælp. Derfor handlerdet om at få uddannet de ansatte,så de med tiden kan overtage rydningenselv. Næsten alle ansatte, lige franæstkommanderende over administrationentil selve mineryderne, er derforlokale. Kun tre danskere, der er ansat påprojektet, har til opgave at uddanne folkeneog overvåge at alt går sikkert forsig. »Vores bistand handler selvfølgeligom penge og om at få fjernet miner, menden handler i allerhøjeste grad også omat bibringe vores ansatte know-how«,pointerer Bo og fortsætter: »Vi skalikke fjerne alle Somalilands miner, detmå de selv gøre, men vi kan lære dem,hvordan de gør. På et tidspunkt rykkervi teltpælene op og flytter vore internationaleressourcer til andre mineramtesteder i verden. Men vi gør det ikke, førsomalierne selv er i stand til at fortsættearbejdet«.Fjellsprenger’n 1-2002 27

med en lille sprængstofladning er dersat ild til motorerne. Beholdere medfuel og oxidizer er blevet sprængt iluften, med en imponerende ildkuglesom resultat. Krigshovederne er samlet istakke og bortsprængt. Total set har manbortsprængt mange tons High Explosivesfra krigshovederne og tilsvarendestore mængder krudt og oxidizer framotorerne. Til opgaven har man anvendtsprängdejg og el-detonatorer.Sprænghoveder til SA-2 missiler klargøres til sprænnging. Hvert sprænghovedindeholder 136 kg sprængstof.En meget spændende opgave medfjernelse af STYX og SA-2 missilerer gennemført i 2000-2001. Russernehavde opstillet luftmissiler og jord-jordmissiler omkring storbyen Hargese oghavnebyen Berbera, og da man traksig tilbage i 1980’erne klippede manalle ledningerne i ammunitionen, menefterlod ammunitionen på affyringsramperneog i bunkerne. Ammunitionen harstået i ca. 20 år og, udgjort en konstantfare for omverdenen og har eksempelvisforhindret en normal flytrafik til lufthavneni Hargese, og en generel udbygningaf byerne. Ønsket om at få fjernet missilernehar derfor stået meget højt pålisten over prioriterede projekter.Advisor, fået igangsat fjernelse af missilerne.Raketmotorer er demonteret ogDDG har udført et stort arbejde iSomaliland og fortsætter med dette.I Afghanistan har man også været iaktiv i mange år en opgave som erblevet endnu mere vigtig at løs forat få sat fart i genopbygningen aflandet.DDG har, efter konsultation hosDANDEC (Danish Demining Center)med Phil Hammond, Senior TechnicalAfbrænding af raketmotor på et SA-2 missil.At køre på ikke minerydede veje kan være farligt. En landcruser med 4 mand i påkørte en landmine med det venstre forhjul. Bilenblev totalskadet, men alle mand overlevede. En af passagerne fik dog sand i øjet og måtte behandles for chok.28Fjellsprenger’n 1-2002

Fjellsprenger’n har mottatt et leserbrevfra Arne Magne Mekvik i Lyngstad.Brevet er gjengitt i sin helhet nedenfor.Arild Frydenlund i Teknisk Avdeling, Dyno Nobel Europe, har svart på brevet. Svaret kan dulese på neste side.Fjellsprenger’n tar gjerne inn leserinnlegg i bladet. Adressen finner du på side 2.Fjellsprenger’n 1-2002 29

SVAR PÅ LESERBREV FRA ARNE MEKVIKVi viser til ditt leserbrev der du tar oppviktigheten av informasjon og nytenkninginnen sprengningsteknikk. Du tarfatt i et stort og interessant tema somvi selv mener er diskutert i forskjelligesammenhenger, f.eks Fjellsprengningskonferansenog den årlige konferansenpå Storefjell.Likevel kan det sikkert oppfattes somat vi som produsent og leverandør ikkeer flinke nok til å fortelle om produktersog systemers egenskaper og muligheter.Noe av vårt problem i utbredelsenav ”det gode budskap” er at skytebasutdannelsennå skjer i regi av det offentligeskoleverk der lærebøker kan væremer eller mindre oppdatert. Vi er bareunntaksvis inne i bildet, og derfor er forasom nevnt over i tillegg til ”Fjellsprengern”og kundekvelder viktige informasjonskanaler.I tilleggdiskuterer vi jo mangesalveplaner med kundenedirekte, men det ervanskelig å gjøre slikttil ”masseopplysning”.Fjellsprengning er somdu vet noe som ikkeer en eksakt vitenskap.Uttrykket forsiktigsprengning kan nokogså være misbrukt,kanskje kontrollertsprengning er bedre.Kanskje vi også harfokusert for mye på17-42, men i de senereår er det høstet myeerfaring med helt andretider. Nonel med millisekundovertok forelektriske og gav ikkeså mye annet enn etikke-elektrisk alternativ.Forsinkelse mellom de ulike trinner fast på 25 ms og gir begrensninger.Likevel er det skutt mange og store ogvellykkede salver med de muligheterdette innebar.Det var først med Nonel Unidet en nyverden åpnet seg, men det gav ogsåmuligheter for å gjøre feil. Det er kanskjeder både brukere og leverandør harvært for lite flinke til å diskutere muligheteneog tilpasse sprengningsoppleggettil de lokale forhold. Det er riktigsom du hevder at i mange tilfeller erdet gunstig å ha flere hull på sammenummer for å få en god samvirkning.Imidlertid foregår mer og mer sprengningder det er rystelsesbegrensningerder et slikt opplegg ikke er mulig. Dettegjelder både over og under jord, og damå det finnes løsninger som av og til erkompromisser.Nonel Unidet gir gode muligheter til åvariere. Eksempelvis er det gjort kontrollerteforsøk med opptil 300 ms mellomrastene og 17 eller 25 ms mellom nabohull.Generelt er erfaringene at 42 mskan være i korteste laget mellom rasternår pallhøyden er ca 15 meter og nårmye masse skal flyttes fram, mens detved grunne hull og lett utslag kan værehelt OK med 17-42. Forsetningstiderpå 67 ms eller 84 ms er mer og merbrukt i pallsprengning i pukkverk, veddeling av hull (dekkskyting) må mangjerne ha 109 ms for å ta hånd om tidsforskjellmellom topp og bunn. Imidletider det ingen fasit, og tenningsoppleggmå tilpasses sprengningsstedet. Ikkenok med det, valg av ulike sprengstoffsystemerkan også medføre at tenningstidenemå være litt forskjellige. Det erdette samspillet mellom flere faktorersom gjør sprengeryrket utfordrende oginteressant. Vår erfaring så langt er atnår tiden mellom rastene blir tilpassetog systemet som sådan optimaliseres,er utlasting sjelden noe problem, entendet er tent hele raster eller enkelthull.Det er ved for kort tid og kødannelse isalven at sjokkbølgene ødelegger bakoveri stedet for at enegien får lov tilå flytte fjell framover. Her kommer enannen meget viktig faktor inn, nemligriktig fordemning.Om du har lest ”Fjellsprengern” nr2 i 2001, står det en artikkel omgrøftesprengning på Sture. Relativtgrunne hull og korte avstander krevdelikevel tider mellom rastene på mellom60 og 90 ms, men dette var resultatav kontrollerte forsøk. Dette viser ellerbekrefter for så vidt din påstand om at17-42 teorien er moden forrevurdering.Til slutt et lite koblingseksempelmed dekkskyting.Her er boremønster 1,8 x 2,0 meter og pallhøyde ca 7meter. I veggrasten er detikke deling, mens det i restener 50 ms mellom bunn ogtopp. Koblingsmønsteret gir39 ulike intervaller i de 22hullene.Vi håper dette i hvert fallet stykke på vei er et svarpå de interessante tema dureiser, og en informasjon tilalle våre lesere som gjernekan ta kontakt med oss forå diskutere sprengningsoppdragfor å finne en bestmulig løsning. Jo flere tilfellervi kan være med på,jo flere kan referes i dettebladet som eksempler.Videre kan vi opplyse om at det arbeidesmed en ny internett hjemmeside der vikan legge ut forskjellig produktinformasjonog eksempler på løsninger. Dennemuligheten forventes å være operativ iløpet av juli i år.Med vennlig hilsenArild FrydenlundTeknisk SupportDyno Nobel Europe30Fjellsprenger’n 1-2002

Dyno Nobel ASA er en global leverandør til sprengningsbransjen. Dyno Nobel leverer et komplett spekter av sprengstoff-,lade- og tennsystemer samt nødvendig tilbehør for fjellsprengning.Med sitt omfattende engasjement innen forskning og utvikling, ved forskningssentra i Europa, Asia Pacific og Amerika,høstes globale erfaringer som tilpasses til lokale løsninger.Med røtter tilbake til Alfred Nobel har Dyno Nobel stått for mange milepæler i eksplosivenes utvikling. Det er vårt målå fortsatt lede den teknologiske utvikling for å sikre våre kunder de optimale løsninger.Ingeniørene i Teknisk Support bistår daglig våre kunder med tekniske konsultasjoner. I dette arbeidet inngår bl.a. veiledningi bruk og valg av produkter, utarbeidelse av salve- og tennplaner, retningskontroll av borehull og rystelsesmålinger.Det nære samarbeidet med kundene skaper engasjement.Dyno Nobel EuropePostboks 6143412 LierstrandaTelefon 32228000, Telefaks 32228183Fjellsprenger’n 1-2002 31

Returadresse: Dyno Nobel EuropePostboks 614N-3412 LierstrandaNorway32Fjellsprenger’n 1-2002Dyno Nobel EuropePostboks 6143412 LierstrandaTelefon 32 22 80 00Telefaks 32 22 81 83