toppverdi overskred grenseverdien for ende tre av salvene, ønsket entreprenørenå benytte patronerte sprengstoffer forden videre drift, istedenfor å reduseresalvelengden og tilpasse boremønstretfor ordinær SSE ladning.Sannsylig årsakUt i fra salverøysens profil var det ikkeusannsylig at emulsjonssalvene kunneha vært underladet i oversalven, tatt ibetraktning bergartens høye densitet ogseighet. Det ble benyttet 6 kg SSE, fordeltpå en bunnladning på 4 kg, og enpipeladning på 2 kg. Med 0,7 kg/m blirpipeladningens lengde 2,8 m.Grøften i stross oppe er 2,4 meter bredog med en dybde på 5,2 meter er dette“hard kost” for etthullstenning og kun3 hull i bredden, spesielt fra bunnladningensavgrensning (ca. 2 meter) ogutover i hullet. Dessuten ble det lagtigjen tilsvarende streng (0,7 kg SSE/m)i hjelpekontur eller innerkontur. Til sammenligningmed patronert salve ble detbenyttet Kemix-rør med 1,05 kg/m istross og 0,7 kg Dynomit/m i innerkontur.Av erfaring visste vi at 29 mm Kemix(0,8 kg/m) ikke brøt tilstrekkelig i kutten,derimot viste det seg at 32mm Kemix(1,05 kg/m brøt meget bra) i kutten medDynomit som tennpatron. I SSE-salveneble det dessuten hele tiden benyttetNobel prime (ca. 40 g) som anses somen relativt svakere primer.Siden det ikke kunne påvises noen feiletter inngående undersøkelser verkenmed SSE-truck, eller matrise, som kunneha noen sammenheng med sprengningsresultatene,ble det avkrevet enhandlingsplan overfor entreprenør ogbyggherre før nok et forsøk med SSEsystemetkunne iverksettes. Handlingsplanenomfattet en oppstartsprosedyremed nye inngangsparametere basert påde erfaringer og analyser når det gjelderårsakene til de tidligere dårlige resultatermed SSE på anlegget.Handlingsplan for ny oppstart medSSEI følge handlingsplanen ble det lagt opptil å bruke en emulsjon som bygger 1,1kg/m i kutthull og stross oppe, og enbunnladning på 0,7 kg, dvs. henholdsvis4,5 og 4,0 kg/hull. Emulsjonen harda en densitet på 0,8 kg/l i bunnen avhullet og 0,75 kg/l utover i hullet. Innerkontur0,8 kg/m (Fig.10). Konturhulleneforeslås ladet med 0,4 kg/m. Initieringmed Dynomit-patron min. 200g, unntattkontur hvor det er tillatt maks.150 gram (Tabell 6).Boreplanen ble endret slik at det bores4 hull i bredden for stross oppe. Konturhull-avstandener øket til 70 cm fravederlaget og opp. Innerkontur ble øketmed 2 hull. Kutten ble endret til en standard4” kutt. Ingen øvrige endringer.Totalt antall hull 120. Justering av boreplanenunderveis.Tenningsplanen ble endret slik at detble større samvirkning i brytningsprosessen,noe som kan gi en liten økningi vibrasjonene. Til gjengjeld er deten antatt bedre separering av tenntidspunkteri stross oppe, dvs. nærmeremålepunktene. Koblingsplanen er prinsipieltden samme som før.Kalibrering av Mini-SSE ladetruckSSE-Mini ladetrucken ble kalibrert pånytt, og ladesystemet ble igjen testeti plexiglassrør, med hensyn på å ladeen tykkere (lavere densitet) og tyngerestreng i borehull. Testladingen viste tilfredsstillenderesultater. Ladetrucken blefor formålet modifisert og utstyrt medautomatikk for innstilling av strengladningsmengderfor kontur- og produksjonshull,henholdsvis 0,4, 0,8 og 1,1kg/m. Det gjenstår ennå en del forbedringersom må utføres før SSE Mini-systemetfunksjonerer fullt ut tilfredsstillendemed hensyn til strengladningsprosedyrer.Tabell 6. Oppstartsprosedyre med SSEstrengladning.FremdriftHandlingSteg 1 SSE lades i stross+ innerkontur oppe.Inntil 3 salver.Steg 2 SSE lades i innerkontur+ stross oppe +stross nede m/hjelpehull,eksklusive kutt.Inntil 3 salver.Steg 3 SSE lades i alle hullinklusive kutt, eksklusivekontur.Steg 4 *) SSE lades i alle hull,inklusive kontur.*) Kontursprenging kjørt i forsøkssammenheng,ellers begrenset omfang.Fig.10. Ladeplan for oppstartsprosedyre SSpr. hull 4,5 kg vedFig.11. Mini-SSE ladetruck på stuff i Chuttreksmekanismer for strengladning fra lalademengder før opFremdrift med Mini-SSE-systemetHandlingsplanen ble i det alt vesentligefulgt og Mini-SSE-systemet blesatt i drift frem til gjennomslagi april 2001. Salvelengden vargjennomgående 4.2 -5,2 meter ogstrengladningssystemet funksjonertetilfredsstillende. Dette med unntak av16Fjellsprenger’n 1-2002
E strengladning i hele salven. Maks. ladning4,2 m salvelengde.Under ellers vanskelige geologiske forholdforårsaker dette som tidligerenevnt for stor frekvens gjenstående berg(glasögon) og etterfølgende omskyting.Konsekvensen ble et annet ladningsalternativsom byggherren kunne akseptere.KontursprengningMed hensyn til rasjonalitet haddeentreprenøren hele tiden et ønske omå anvende SSE også i ytterkonturen.Et preliminært forsøk i henhold til steg4 i handlingsplanen ga tilfredsstillenderesultat. Den nye ladestrengen ble øketog innstilt på ca. 450 gram/m og enteoretisk bunnladning på 330 gram.Det ble besluttet å utføre en test over50 meter tunnellengde (10 salver) hvorSSE strengladning ble sammenlignetmed Dynotex 17 mm og 10 g det.lunte. Det ble registrert synlige halvpipersom var lengre enn halve borelengden.Besiktningen ble inndelt i 3 grupper,venstre vegg, anfang til anfang oghøyre vegg. Kontrollen ble utført etterrensk. (Tabell 7).Denne gang ble bunnladningen dokumentertved måling i plexiglassrør.Resultatet ble 320 gram og en lengdepå 0,2 meter. Konturladningen ble igjeninnstilt på ca. 450 g /m i borehull medgjennomsnittsdybden 5,1 meter. Uladetlengde ca. 0,35 meter. Boremønster ikontur, E = 0,6 m. V = 0,8 m. InitieringLP-serien.Tabell 7. Sammenligning av synligehalvpiper under kontursprengningstest.Ved å legge igjen en konturladningpå 0,45 kg/m som gir en totalladningpå 2,5 kg i et 5,1 meters hull,oppnås en mer stabil kontursprengningenn tilfelle er ved å benytteen marginal mengde på 0,35 kg/msom gir en totalladning på 2,0 kg/m.Det ble imidlertid ikke utført fysiskmåling for dokumentasjon av sprekkedannelsenfor de forskjellige ladningsmengderpå stedet.Sprengning gjennom parti i sprengningsklasse1Chalmer-tunnellen ble i hovedsakklassifisert i sprengningsklasseVTS 2 B2, men et mindre parti på50 meter nærmere midten i tunnellenemåtte forseres under kravenetil sprengningsklasse VTS 1B 1, dvs. strengeste, eller mestskånsomme sprengnings-klasse.Det ble anvendt SSE-systemet ihele salven med unntak av ytterkontur.Siden kravet til skadesonedyper kun maksimalt 0,1 meter vilstrengladning med SSE ikke kunnebenyttes. Ved bruk av elektronisketennere ville man kunne teoretiskoppfylle kravet med en marginalstreng på 0,35 kg SSE/m. Imidlertidi sprengningsklasse 1 er detforeskrevet 11 mm Gurit linet med5 grams det. lunte. Denne ladningsbeskrivelsefunksjonerte dogikke i boremønstret 0,4x0,4 meter.Det ble gitt tillatelse til å bruke20g/m det. lunte sammen medrørladningene hvilket ga en tilfredsstillendebrytning og en fin kontur.Salve 1-10, xV.vegg%Anf. til Anf.%H.vegg%almers-tunnelen. Den er forsynt med 2dekorg og fra såle. Innfelt : Innstilling avpstart av ladingen.Dynotex17mm/det.lunteSSE 0,45 kg/m2,64,637668,9863573,64.65166ytterkonturen som gjennomgåendeble ladet med 17 mm Dynotexrørladninger og 10 grams det.lunte.Med bakgrunn i kravet om maksimaltskadesonedyp forlangte byggherrenen dokumentert ladningsmengde påmaks. 2,0 kg i de enkelte 5,2 meterkonturhull. Dette tilsvarer en marginalladningskonsentrasjon (0,35 kg/m)hvor også bunnladningen uteblir.Gjennomsnittsverdier etter sprengingav 10 salver.Konturtesten viste et gjennomsnittligbedre resultat for strengladning medSSE enn med Dynotex rørladningerlinet med detonerende lunte. Underbesiktningen kunne det ikke påvisesnoen visuell forskjell på borehullspipene.Salvene ble tatt ut i 4,2 meters lengderunder vibrasjons-restriksjoner ogbyggherren krediterte entreprenørenfor en særdeles utmerket kontursprengning.Fjellsprenger’n 1-2002 17