11.07.2015 Views

Fjellsprengern Nummer 1_2002.pdf - Orica Mining Services

Fjellsprengern Nummer 1_2002.pdf - Orica Mining Services

Fjellsprengern Nummer 1_2002.pdf - Orica Mining Services

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

0,1-0,15 m og danner et hulrom somvist på skissen (fig.2).Dimensjoner på hulrommet:H = 2,5 mD = 0,5 mL = 0,5 mFig.2. Hulrom i skåret ut i bergveggenfor å kartlegge sprekkedannelse.Tre forskjellige tester ble utført:1. SSE strengladning avfyrt medNonel tennere2. SSE strengladning avfyrt medelektroniske tennere3. Dynotex 17 mm rørladninger avfyrtmed elektroniske tennere (referanse)I veggene ble alle hullene avfyrtmed samme tennernummer, normaltNonel LP nr. 50, eller tilsvarende forsinkertidfor elektroniske tennere.Øvrige salvedata:- Hulldybde 5,2 meter- Hulldiameter 48 mm for kontur- oginnerkonturhull- Forsetning 0,8 - 1,2 m og hullavstand0,7 - 0,9 m for hull i veggenStrengladningen for konturhullene iveggen var 0,35 kg SSE/m, mens 0,9 kgSSE/m ble anvendt i innerkonturhull.Tabell 1. Resultater sprekkeforsøk:SSE strengladning, NonelSSE strengladning,elektroniskGurit 17 mm, elektronisk0,3 m0,2 m0,1 mSom ventet ble de beste resultateneoppnådd ved bruk av elektronisketennere. Derimot ble det anvendtNonel-systemet som en normal prosedyrei tunnelene, hvilket tilfredsstillerkravet fra Byggherren, Vägverket.Dette betød igjen at 0,35 kg SSE/mble standard prosedyre vedrørendestrengladning ved dette tunnelprosjektet.Strengladningen ble imidlertidsenere korrigert til 0,4 kg/m.Strengladningsteknikk for hele tunnelsalverHensikten med strengladning utoverdet som er kjent som kontur og innerkonturladning,er dels for å redusereenhetsladningen for å imøtekommevibrasjonskrav, og dels redusere dettotale sprengstofforbruk i salven. Omman lykkes med dette betyr det ipraksis at man kan opprettholde høyinndrift på bekostning av høyere spesifikkboring, hvilket totalt sett bliren billigere løsning. Alternativet erkortere salver, og/eller anvending avpatronerte sprengstoffer.Test med strengladning i BragernestunnellenBragernes-tunnellen er en 3 km langveitunnel som utgjør en del av ringveisystemeti Drammen. Tunnelenbetegnes T9 og har et tverrsnitt påca. 80m2. Bergartene i Bragernestunnelenhadde ulik sammensetning,men strengladningsforsøkene blegjennomført i en god sprengbar Rombeporfyr.Et parti i tunnellen planlagt for nisjeble stilt til rådighet for preliminæreforsøk med strengladning først med2 forskjellige kutttyper. Senere bledet testet strengladning i hele tunnelsalvenmed bl.a registrering av vibrasjoner.Ladningskonsentrasjon i kuttSiden bulksprengstoffene ble introduserti tunnelsprenging for omlag 30år siden, har også kutten vært gjenstandfor lading med bulk, fortrinnsvisANFO. Dette medførte naturlignok til en kraftig økning når det gjelderladningskonsentrasjon i kutten iforhold til bruk av patronerte sprengstoffer,eller i forhold til strengladningmed SSE.Erfaring har vist at overlading avkutten går som regel bra, men kanav og til medføre sammensintringav kutten i enkelte bergarter pga. forhøy ladningskonsentrasjon.Da det er helt avgjørende for en vellykkettunnelsalve at kutten funksjonerertilfredsstillende, ble det iutgangspunktet valgt en kutt somskulle gi et sikrest mulig resultat.Dette fordi vi hadde liten eller ingenerfaring med anvending av emulsjons-strengladningi kutt-området ogstrossehull forøvrig.Det er en rekke forhold som bestemmerpraktisk hullavstand og ladningskonsentrasjoni kutten, bl.a,borehullsdiameter, grovhullsdiameter,salvelengde, sprengstoffets vektstyrkeog bergartens sprengbarhet.Om det anvendes patronert sprengstoff,f.eks. Glynit (Nabit) 30x400 mmi kutten utgjør dette 0,85 kg/m, ladesANFO i kutten utgjør dette 1,6 kg/mfor 48 mm hull, og for SSE nærmere1,8 kg/m. En ladningskonsentrasjonpå 0,85 kg/m er altså tilstrekkelig forrensprengning av kutten.Med dette erfaringsgrunnlag ble detvalgt en strengladning på 0,9 kg SSE/mi en kutt med avstanden 220 mmmellom ladet hull 48 mm og 4” grovhull.Tabell 2. Kuttyper i strengladningsforsøk.Kutt 1 :F-kuttKutt 2 :S-kuttSpesial parallelhullskutt.7 stk. 4” grovhull. Tidligereanvendt ved gjennomsprengningav frysesonen iOslofjord-tunnelen.Parallelhullskutt. 4 stk. 4”grovhull. Standard kutt anvendtpå anlegget.Det ble boret og sprengt 2 forskjelligekutt-typer (begge parallelhullskutter)i en nisje 50 meter bak stuff. Beggekuttene ble initiert med T-patron(32x170 mm Dynomit), mens tenningsoppleggetvar noe forskjellig.Fig.3. Bore-og tenningsplan for F-kutt.12Fjellsprenger’n 1-2002

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!