Fig. 9. Boreplan for referansesalvene 210-211og 213-217.Tabell 4. Sammenligning av data frastrengladningssalven og referansesalvene.Tekniske dataStrFig.7. Bore- og tenningsplan for full strengladningssalve. Salve nr.212.Tverrsnitt, m 2Innboret lengde,mBorehulldiameter, mmSpes.boring, bm/m 3Antall borehullLadning SSE i kontur, kg/hullLadning SSE i strossehull, kg/hullLadning SSE i kutt/liggere, kg/hullLadn.kons., SSE, kg/mTotal ladn. SSESpes.ladn., kg/m3SprengningresultatI prinsippet ble det ladet max. 4,7 kgi kutthull og liggere. I kontur max.2,5 kg og i de øvrige hull 4,0-4,4 kg.Fig.8. Brytningsforløp full strengladningssalve. Salve nr. 212.brytningsforløpet. Brytningsforløpetble lagt opp utradisjonelt for å kommeraskere over i en strossesituasjon.Dermed ble det i prinsippet bare sattinn en hullrast mer på hver side avkutten enn for en konvensjonell salve.Med den store bredden på åpningen,hele 3,2 meter på odd, viste det seg aten spesifikk ladning på 0,9 kg/m3 vartilstrekkelig for brytning i sidestrossnede.I strengladningssalven (salve 212) bledet anvendt gjennomsnittlig 187 kgmindre enn i standardsalvene. Det bleladet 607,4 kg i strengladningssalven,mot teoretisk beregnet 602,7kg. Dette tilsvarer 607,4/143 =4,24 kg i gjennomsnitt pr. hull.Spesifikk ladning for strengladningssalven1,46 kg/m3.VibrasjonsmålingerDet ble målt vibrasjoner ovenpåtunnellen, dvs. for målepunktene86 (i trasèen bak salvene), 88 (itrasèen foran salvene), 89 og 87tilside vest for tunnellen. Resultatetviste betydelige lavere rystelser ogen generell nedgang i toppverdi iforhold til foregående salve og 3etterfølgende salver, se forøvrig tabell4.Måleresultater fra sonder plasserthenholdsvis 60 meter og 80 meter bakstuff viste en økning i toppverdienfra salve 212 til 213 på henholdsvis31% og 55%.14Fjellsprenger’n 1-2002
Tabell 5. Sprengstofforbruk og vibrasjonsmålinger.SalveNr.SSEpr.salvekgMerForbruk,kgMålepkt.86mm/sDiff.+/-%Målepkt.89mm/sDiff.+/-%Målepkt.87mm/sDiff.+/-%Målepkt.88mm/sDiff.+/-%210211212*213214215216217822791607773758748804861215184-166151141197254-2,81,62,12,32,3---43-314444----1,2222,5-----6767108---5,42,33,532,9---57-523026---1,20,91,21,41,9---25-3356100--*) Salve 212 utgjør strengladningssalven.engladningssalve212805,2482,01432,54,0-4,44,70,9607,4 (-187 )1,46Meget braReferansesalver210-217805,2481,61152,56,1-7,58,5-9,00,9794,4 *)1,9Meget braErfaringer med strengladning fraKringen-prosjektetChalmer-tunnelen utgjør en del avKringen-prosjektet i Gøteborg. Tunnellengår med til dels meget liten overdekninggjennom hele trasèen. Tunnellenedukker inn under Carlanderska sjukhusetfra Södra vägen og gjør en svak stigning(4 %) opp til Chalmers-områdetog er 1050 meter lange. Overdekningenvarierer fra 6-50 meter, hvorav 50% av trasèen har en overdekning fra6-20 meter. Tunnelen består av 2 parallelleløp à ca. 40 m2 med en innbyrdesavstand fra 5-10 meter. Entrepenør erSelmer Anläggning AB [3].Bergarten varierer, men fra påhuggChalmers-siden dominerer Norit, kjentsom en meget tung og seigsprengtbergart ( 2,9-3,1 kg/dm 3 ). Et stykkeinn i fjellet forsvinner bergarten ogresten av tunnelen består hovedsakeligav en middels sprengbar Gneiss-variant.Den lille overdekningen stiller spesiellekrav til utføring av boringen, ogdenne har generelt vært meget god.ProblemløsningDe sprengningstekniske problemer veddette prosjektet består naturlig nok iutgangspunktet å tilfredsstille de grenseverdiersom er satt for de sprengningsindusertevibrasjonene. Dersomman samtidig ønsker å opprettholdehøyest mulig inndrift eller salvelengdekrever dette et optimalisert tennsystemmed hensyn til vibrasjoner samt enlavest mulig enhetsladning.Dette kan oppnås ved å bruke etNonel hybrid-system i kombinasjonenten med patronerte sprengstoffer,eller med et strengladningssystem forhele salven, og ikke bare konturoginnerkontur slik SSE-systemet erutviklet for i dag.Strengladningssystemet ble utprøvet isåvel kutt som i stross i Bragernes-tunnellenmed godt resultat. Men dermeder det ikke sagt at systemet fungererunder alle bergartsmatriser og bergavsetninger.I ettertid kan man vel si atomfanget av utprøvningene var for litefor direkte å anvende det i praktisk tunnelsprengning.SSE-systemet lades tradisjonelt 100%i produksjonshull, dvs. for full salvelengde,5,2 meter kan ladningsmengdenkomme opp i 8,5 - 9 kg. Meden slik ladningsmengde vil man ikkegreie å tilfredsstille restriksjonene påvibrasjoner med den lave overdekningen.I så fall måtte enhetsladningen ogderved salvelengden sterkt reduseres.Uheldig oppstart med strengemulsjonSelmer Anläggning var fra startenav fast bestemt på å bruke SSE-systemetved tunnel-anlegget. Entreprenørenhadde selv bygget opp en ladetruckpåmontert Dyno Nobel`s Mini-SSE .Tunneldriverne ivret etter å kommei gang med bulklading som er langtmindre tidkrevende enn lading medpatronerte sprengstoffer. Det var frastarten forberedt bore- og tenningsplanfor strengladning, F-kutt og full salvelengdei påhugget. Oppstarten skjeddefra Chalmer-siden i bergarten Norit iaugust 2000.Resultatet allerede fra første salve varnedslående. Ladesystemet det ble lagtopp til funksjonerte ikke i den tungsprengtebergarten. De neste to salveneble heller ikke vellykket delspå grunn av koblingsfeil. Da det samtidigble avdekket en malfunksjon vedSSE-Minitrucken ble argusøyne satt påmatrisen, såvel som trucken som sådan.Det eneste lyspunkt var at strossingenfunksjonerte utmerket med strengladning.Mini-SSE-trucken ble satt til side, inntilet fornyet forsøk med SSE og full salvelengdesamt 100% lading ble iverksattpå grunnlag av vibrasjonstekniskeberegninger. Siden samme boreplansom for strenglading ble benyttet, bleden totale spesifikke lading spesielthøy, dvs. 3,0-3,2 kg/m3 . Det ble skutt3 salver. Resultatet ble ikke fullt ut somforventet. Salvene brøt maksimalt inn,dvs. tilnærmet 100%, men de var sværttunglastede. Da vibrasjonsmålingenesFjellsprenger’n 1-2002 15