brosjyre om Den norske ambassaden i Stockholm - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

SIDE 8Detaljer i messing går igjen i hovedrommet iambassadens første etasje. Disse blankpolerterekkverkene gir assosiasjoner til maritimt miljø.BIOGRAFIBygget har innvendige vinduer mellom hovedrommet ogbiblioteket. Arkitekten var inspirert av japansk byggekunst,noe man blant annet ser i den utstrakte bruken av opakt glass.
SIDE 10EKSTERIØR / INTERIØRDen elastiske ambassadenSett fra parken er de høye vinduene med kraftigekarmer av furu det mest iøynefallende trekket vedambassaden.Arkitekt Knut Knutsen ønsket å skape et fleksibeltog tidløst hus for den norske ambassaden i Stockholm.Målet var å oppheve grensene mellom rommene;å skape en elastisk ambassade.Den norske ambassaden i Stockholm ligger vakkert til ien sydvendt skråning ned mot Strandvägen og Djurgårdsbrunnsviken.Arkitekten bak huset, Knut Knutsen,mente at det ideelle huset skulle være usynlig, og idette tilfellet lyktes han langt på vei. Huset er tydelig tilpassetterrenget; høye trær og frodige busker gjør atbygningen i dag nesten ikke sees fra veien.pakt med omgivelsene. Alt dette står i sterk kontrast tiltradisjonelle ambassader – både i Stockholm og i andrestorbyer – som ofte er bygget for å gjenspeile makt ogstorhet, uttrykt gjennom prangende inngangspartier ogpompøs arkitektur.«I stället för grinande sten- eller glasansikten ochspända muskler visar Norge en vänligt framsträckthand» oppsummerte arkitekt Leif Reinius da bygget stoferdig. Ikke engang gjerde ville Knutsen sette opp rundtambassaden; han ønsket å signalisere åpenhet overforbesøkende og forbipasserende.▲«En vänligt framsträckt hand»Den norske ambassaden skiller seg markant fra de nærmestenaboene – de amerikanske, britiske og tyskeutenriksstasjonene – som alle er svært massive bygg.Knutsen kalte sitt vinnerutkast til ambassaden «dethensynsfulle», og uttrykte ønske om å vektleggeNorges kulturelle stilling som demokratisk land, noeman kan se både gjennom materialvalget og dendiskrete utformingen av bygget.«Med den nya ambassaden har det kommit en doft av«hytte» bland Corps diplomatiques lätt standardiseraderokokosalonger», skrev Knutsens svenske kollega ÅkeHuldt etter åpningen av ambassaden i 1952. ParallellenHuldt trekker til hytte, er ikke uforståelig. Den dag i daggir ambassaden et usnobbete og organisk inntrykk; betongener ubehandlet, trematerialet er furu, fasaden iTILBAKEEnkelt inngangspartiFra parken er de vegghøye, kraftige vinduene med furukarmerdet mest iøynefallende trekket ved ambassaden.Disse harmonerer med de langstrakte løv- og bartrærnesom omkranser huset. Representasjonsrommeneog terrassen er de mest synlige delene av bygget,kontorfløyen og privatboligen ligger mer tilbaketrukket.Adkomsten til ambassadens kontorer, det såkalte kanselliet,ligger fra sideveien Skarpögatan mot vest. Fradenne delen av bygget er det innvendig forbindelsemed representasjonsrommene og ambassadørboligen.I tråd med Knutsens tanker om at inngangspartiet ikkeskulle virke voldsomt og fryktinngytende på de besøkende,ligger hovedinngangen til ambassaden bakbygningen i en lukket gård. Gjester går inn i▲
Page 1: Redaktør: Bente Myhre Haast, Stats
Page 5: BIOGRAFISIDE 6Knut Knutsen (1903-19
Page 9 and 10: SIDE 14Arkitekten la vekt på detal
Page 14 and 15: VEDLIKEHOLDSIDE 25Modernisering med
Page 16 and 17: UTSMYKKINGSIDE 28Kunstsamling av de
Page 18 and 19: UTENRIKSTJENESTENSIDE 32Rom for enh
Page 20 and 21: SIDE 36SIDE 37TEKNISK BESKRIVELSEPr
Page 22: SIDE 40KilderENGLISH SUMMARY■ St.

brosjyre om Den norske ambassaden i Stockholm - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?