brosjyre om Den norske ambassaden i Stockholm - Statsbygg

EKSTERIØR / INTERIØRSIDE 12Fotografier fra 1952 og 2002: Femti år er gått sidenambassaden åpnet, men særpreget er det samme.De fleste av arkitektens originale møbler er fortsatti bruk.ambassaden gjennom en enkel glassdør og ledes derfrainn i det som ser ut som en ganske vanlig entré medtilstøtende garderobe.Gjennom den enkle entreen føres de besøkende inn pået lite podium som gir dem oversikt over det man kankalle ambassadens hovedrom. Egentlig er ikke dette ettrom, men flere, som ved hjelp av fleksible skyvedørsløsningerdanner et stort, åpent kompleks.Fleksible romTil venstre for podiet ligger en smal spisestue møblertmed bord og stoler fra Knutsens tegnebord. Fra spisestuakan man på en godværsdag gå rett ut på verandaen,hvor det er plass til flere sittegrupper. Knutsen varopptatt av å oppheve grensene mellom ute og inne, noesom gjenspeiles i at parken, verandaen og spisestuener knyttet sammen til ett hele.Rett under podiet i inngangspartiet ligger en salongsentrert rundt en høy teglpeis. Sentralt plasserte ildstedergår ofte igjen i bygninger signert Knut Knutsen.Rett overfor sittegruppen i salongen ser man inn i detsåkalte musikkværelset, som danner en egen fløy ut iparken. Musikkrommet blir nesten som en vinterhage,med de tre meter høye vinduene som vender mothagen. Musikkrommet preges ellers av Axel Revold,Jean Heiberg og Henrik Sørensens gedigne oljemalerier,som ble kjøpt inn til huset allerede vedåpningen i 1952.Alle rom kan stenges av ved hjelp av spesialdesignedeskyvedører med iøynefallende, planpolerte messingbeslag.Ifølge ambassadens personale kan spisestuenbrukes til intime middager for seks-åtte gjester, menogså fungere utmerket når det dekkes til mer enn førtipersoner. Fordi de samme møblene går igjen i helehuset, er det enkelt å skjøte på spisestuebordet ogbære inn det nødvendige antall stoler fra tilstøtenderom. Med stående buffet og alle skyvedører åpne, kanden norske ambassadøren invitere hele 200 gjester.Japansk inspirasjonKnutsen selv kalte løsningen «elastisk», fordi det varmulig å endre hovedrommets karakter ved å åpne ellerlukke en eller flere av skyvedørene etter behov. Inspirasjonhentet Knutsen fra forbilder som Le Corbusier,Mies var der Rohe og Frank L. Wright. I den norske ambassadener det også lett å identifisere elementer frajapansk byggekunst, for eksempel bruken av opaktglass som gir assosiasjoner i retning av orientalsk papirkunst.Treverket som er brukt ser nesten også asiatiskut, men i virkeligheten er det mørkbeiset nordisk furu.Selv henviste Knut Knutsen til kvekerne når han blespurt om formmessige forbilder: «Jeg hadde i tankenede amerikanske kvekeres enkle formgivning, og bakgrunnenfor denne deres formgivning er en mentalitetsom jeg mener må framelskes hvis menneskene skalkunne eksistere videre». Hele ambassaden er preget avKnutsens streben etter et enkelt og nøysomt uttrykk.▲