Jakt og fangst på villrein - Maihaugen
Jakt og fangst på villrein - Maihaugen
Jakt og fangst på villrein - Maihaugen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
www.gudbrandsdalsmusea.no<strong>Jakt</strong> <strong>og</strong> <strong>fangst</strong> på <strong>villrein</strong>Eksempel på typer <strong>fangst</strong>anlegg <strong>og</strong> kvadei kan si om samfunnet dei var ein del av
www.gudbrandsdalsmusea.noForholdet mellom <strong>fangst</strong>anlegg/<strong>fangst</strong>metode<strong>og</strong> samfunn- Behov for/krav til/mulighet for organisering- Forventet utbytte/avkastning
www.gudbrandsdalsmusea.noUtfordringer i det arkeol<strong>og</strong>iske materialet- Manglende dateringer- Hvem drev <strong>fangst</strong>en, utfordringer knyttet til begrepet”kulturer”- Hva kan en si om kontinuitet i <strong>fangst</strong>en?- Fangstmetoder – har begreper som ”appetittlig”, ”godt” <strong>og</strong>”fremtidsrettet” hatt noen relevans, eller endret betydning?
www.gudbrandsdalsmusea.no”Den eldste <strong>fangst</strong>en”- Spyd, pil <strong>og</strong> bue – snikjakt- Buestillingsanlegg i alpine områder i vest- Fangst på nunataker- Tidlig <strong>fangst</strong> den gang trekkene gikk lengre vestover- Styrt<strong>fangst</strong> – teorier bygd på anal<strong>og</strong>ier fra eldre steinalder iEuropa <strong>og</strong> etn<strong>og</strong>rafisk materiale i Nord-Amerika eller virkeligehendelser?
www.gudbrandsdalsmusea.no”Den eldste <strong>fangst</strong>en” <strong>og</strong> samfunnet- En lang periode med store endringer- Pionerbosetningen – mindre grupper som beveget segover store områder. Del av et kulturkompleks som strakkseg fra Nord-Tyskland til Norge (Ahrensburg).- Eldre steinalder – sesongvise flyttinger, kanskje primærttilhold ved kysten, mindre grupper drar til fjells påjaktekspedisjoner (jf. Reinsvatnet)- Yngre steinalder/bronsealder – sesongvise flyttinger,kanskje hele familiegruppen ble med til fjells (jf. storeboplassene ved bl.a. Aursjøen).
”Den eldste <strong>fangst</strong>en” <strong>og</strong> samfunnetwww.gudbrandsdalsmusea.no
www.gudbrandsdalsmusea.no”Den eldste <strong>fangst</strong>en” <strong>og</strong> samfunnet- En lang periode med store endringer- Pionerbosetningen – mindre grupper som beveget segover store områder. Del av et kulturkompleks som strakkseg fra Nord-Tyskland til Norge (Ahrensburg).- Eldre steinalder – sesongvise flyttinger, kanskje primærttilhold ved kysten, mindre grupper drar til fjells påjaktekspedisjoner (jf. Reinsvatnet)- Yngre steinalder/bronsealder – sesongvise flyttinger,kanskje hele familiegruppen ble med til fjells (jf. storeboplassene ved bl.a. Aursjøen).
www.gudbrandsdalsmusea.no”Den eldste <strong>fangst</strong>en” <strong>og</strong> samfunnet- Snikjakt – dyktige jegere, dekket behovet for eget forbruk avmat, klær, redskap, kanskje noe til bytte? Muliggjør stormobilitet, ingen fysisk investering i landskapet.- Buestillinger – relativt enkle i utførsel, begrenset fysiskinvestering, men kanskje nok til at en ønsker å gjenbrukeområdet år etter år.- Styrt<strong>fangst</strong> – eksemplene som er foreslått inneholderledegjerder som gjør de fysiske investeringene i landskapetstørre. Behov for en form for hevd?
www.gudbrandsdalsmusea.no”Den eldste <strong>fangst</strong>en” <strong>og</strong> samfunnet- Det arkeol<strong>og</strong>iske funnmaterialet viser enten stor mobiliteteller stort kontaktnett:- Skifer/asbest materiale – nord <strong>og</strong> vest- Grønnstein – vest- Flatretusjering/flint – sør <strong>og</strong> vest- Jaspis - øst
www.gudbrandsdalsmusea.no”Den eldste <strong>fangst</strong>en” <strong>og</strong> samfunnet- Kartet <strong>og</strong> terrenget- Mulig grav på Lesja. Ligger ved ”Dyratjønn”. Hva betyrdenne? Tilhørighet? Eiendomsmarkering/markering avrettigheter?
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Ulike konstruksjonstyper- Etnisitet eller geol<strong>og</strong>i?- Stor variasjon i størrelsen på anlegg- Alle representerer store fysiske investeringer ilandskapet, dateringer
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Ulike konstruksjonstyper- Etnisitet eller geol<strong>og</strong>i?- Stor variasjon i størrelsen på anlegg- Alle representerer store fysiske investeringer ilandskapet, dateringer
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Små/mindre anlegg- Få groper i et system, gjerne høyt til fjells- Krever regelmessig tilsyn- Relativt stor arbeidsinnsats
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Små/mindre anlegg- Fordrer bofasthet, god lokal kjennskap, samt et stabiletsamfunn med mulighet for å hevde eiendomsrett- Begrenset behov for organisering. Arbeidskraft primært fraeget hushold, eventuelt naboer i fellesskap- Lovverk regulerer etter hvert plassering, bruk <strong>og</strong> eiendomsrett- Bygger på eldre ”retter- Utbytte primært til eget bruk
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Små/mindre anlegg- Lovverk regulerer etter hvert plassering, bruk <strong>og</strong> eiendomsrett- Bygger på eldre ”retter.
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Større/store anlegg
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstgroper- Større/store anlegg- Lavere i terrenget, nærmere kommunikasjonsårer,nærhet til senere seterområder- Stort behov for organisering, mye arbeidskraft trengsbåde til etablering, vedlikehold <strong>og</strong> drift- Krever permanent tilsyn under bruk- Tufter i nærområdet kan vise til bosetning over noe tid ijaktperioden, ”jaktstasjon”.
www.gudbrandsdalsmusea.noFangstruser- Samlekategori for flere typer anlegg- Felles:- Fordrer at reinen drives/ledes ved hjelp avledegjerder <strong>og</strong> personer- Avlivningsstedet/slakteplassen ligger fast.- Flertallet av anleggene er fysisk store, selv om”miniutgaver” <strong>og</strong>så finnes
Fangstruserwww.gudbrandsdalsmusea.no
Fangstruserwww.gudbrandsdalsmusea.no
Fangstruserwww.gudbrandsdalsmusea.no
Fangstruserwww.gudbrandsdalsmusea.no
www.gudbrandsdalsmusea.noStørre <strong>fangst</strong>gropanlegg/<strong>fangst</strong>ruser- Fordrer bofasthet, god lokal kjennskap, samt et stabiltsamfunn med mulighet for å hevde eiendomsrett. Store fysiskeinvesteringer- Samfunn hvor noen enten har rett til å beordre ut personell,eller økonomi/ressurser til å leie inn de samme.- Stort behov for organisering. Arbeidskraft fra en større del avbygda. Kanskje/trolig innleide spesialister. Oppgavenespesialiserte knyttet til vedlikehold/innhenting av dyr, slakt <strong>og</strong>preparering, uttransport, videresalg.- Behov for sikkerhet for <strong>fangst</strong>.- Utbytte inngår i handels-/bytte nettverk, stormenn, senerekonge <strong>og</strong> kirke har overordnet ansvar/retter knyttet tildrift <strong>og</strong>videresalg
www.gudbrandsdalsmusea.noStørre <strong>fangst</strong>gropanlegg/<strong>fangst</strong>ruser- Handel over store områder- Samisk tilstedeværelse - <strong>fangst</strong>spesialister
Hvem organiserte <strong>fangst</strong>enwww.gudbrandsdalsmusea.no
Hvem drev <strong>fangst</strong>enwww.gudbrandsdalsmusea.no
Geværjaktwww.gudbrandsdalsmusea.no
www.gudbrandsdalsmusea.noGeværjakt- Tilbake til ”pil <strong>og</strong> bue”, snikjakt/gjenbruk av buestillinger.- Få fysiske investeringer i landskapet- I Norge <strong>og</strong> Nord-Gudbrandsdalen – primært matauk, egetforbruk.- Også sosial status, legendariske jegere - <strong>og</strong> våpen (JoGjende, Johan Alnæs m.fl.).- <strong>Jakt</strong>a etablert seg som betydningsfull i fortellinger <strong>og</strong> sagn
Dagens jaktwww.gudbrandsdalsmusea.no
www.gudbrandsdalsmusea.noDagens jakt- Viktig for områdets – <strong>og</strong> innbyggernes – identitet- Man ”må” på jakt. Samtale emne både før <strong>og</strong> etter. Viktigere å havært på jakt enn å ha fått <strong>fangst</strong>. Viser tilhørighet til en sosialgruppe. Noen alltid vært mer knyttet til fjellet, andre til jordbruket.- Kulturminnene, sporene etter tidligere tiders jakt er viktige iidentitetsbyggingen. Ser opp til tidligere tiders jegere, følerslektskap.
Dagens jaktwww.gudbrandsdalsmusea.no
Change language