Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KunnSKaPenS tre • sKOg Og daTa<br />
gode data fra hogsten gir bedre utnyttelse av tømmeret, høyere pris og unike muligheter<br />
til å simulere hva tilsvarende skog andre steder vil kunne gi av verdier. med pdaer<br />
formidles den nyttige informasjonen fra skogsentreprenøren til tømmerkjøperen og videre<br />
til skogeieren.<br />
tekst Jon gultvedt og børge skråmestø foto sb skog<br />
-----<br />
ved kjøp av sagtømmer avtales det ofte en<br />
såkalt basispris. denne er knyttet til prisen<br />
for én stokk som er 20 cm i diameter<br />
i topp og 49 dm lang. men for skogeieren<br />
er det viktig å ha fokus på hele prislista og<br />
ikke bare basisprisen, siden de aller fleste<br />
stokkene er forskjellige fra basisstokken.<br />
i hogstmaskinen sitter det derfor en<br />
datamaskin for blant annet styring av kappingen<br />
av treet i ulike stokker. i en såkalt<br />
«apteringsfil» legges inn alle priser, sortimenter<br />
og dimensjoner som er avtalt mellom<br />
skogeier og tømmerkjøper. dataene<br />
samles ved at det i aggregatet på hogstmaskinene<br />
(det vil si i utstyret som feller<br />
og kapper trærne) sitter «følere» som<br />
registrerer lengde og diameter. når aggregatet<br />
tar tak i et nytt tre og opparbeider og<br />
kvister treet, måles diameteren. En prognose<br />
lages på bakgrunn av diameteren<br />
målt over ca. én meter på stammen, og på<br />
bakgrunn av et visst antall trær.<br />
Eksakt måleutstyr gir best betaling<br />
ut fra denne prognosen foreslår maskinen<br />
hvor det skal kappes, om det for eksempel<br />
skal lages to lange sagstokker og deretter<br />
massevirke, eller om det skal lages tre kortere<br />
sagstokker og én stokk med massevirke.<br />
denne optimaliseringen baserer seg på<br />
beregning av tusenvis av mulige alternativer<br />
for å oppnå en høyest mulig tømmerverdi.<br />
for at dette skal gjøres korrekt, for at<br />
skogeieren skal få best betalt for tømmeret<br />
sitt og for at industrien skal få riktig<br />
virke, er det viktig at måleutstyret på maskinen<br />
er eksakt og at det ligger presise innstillinger<br />
og priser i hogstmaskinen.<br />
for å være på den sikre siden, bruker sB<br />
skog derfor norsk virkesmåling (nvm) til<br />
kvalitetssikring av hogstmaskinene og dataene<br />
som samles inn. nvm er en uavhengig<br />
organisasjon, styrt og eid av kjøpere og<br />
selgere av tømmer i fellesskap.<br />
Etter endt hogst får sB skog filer fra<br />
hogstmaskinen som inneholder antall og<br />
volum for de ulike sortimentene (produksjonsdatafiler).<br />
filene kan også inneholde<br />
Hogst av tømmer setter stadig større krav<br />
til kompetanse og utstyr.<br />
diameter- og lengdemålinger for hvert<br />
eneste tre som er hogd (stammedatafiler).<br />
i ettertid kan det om ønskelig legges inn<br />
ulike priser og beregne tømmerverdien på<br />
nytt. dette gir oss god innsikt i hva tilsvarende<br />
skog andre steder eller andre prislister<br />
samme sted vil kunne gi av verdier.<br />
Samkjørte data gir samkjørt hogst<br />
Etter hvert som gps i stadig større grad tas<br />
i bruk også i skogbruket og i skogsmaskiner,<br />
kan mer data også få en geografisk tilknytning.<br />
sB skog mottar såkalte «tracklogs»<br />
over hvor både hogstmaskin og<br />
lassbærer har kjørt i terrenget. skogeieren<br />
selv eller tømmerkjøperen kan da ved hjelp<br />
av disse filene automatisk oppdatere bestandsgrenser<br />
på digitale kart. slik kan kvaliteten<br />
på skogbruksplanene opprettholdes<br />
eller styrkes og levetiden for disse økes.<br />
ikke bare hogstmaskinene, men også<br />
lassbærerne utsyres i dag med gps. dette<br />
gjør at lassbæreren kan følge «tracklogen»<br />
til hogstmaskinen og dermed finne<br />
den beste ruta på kartet for å komme frem<br />
til tømmeret som er hogd.<br />
i krana på lassbæreren sitter det<br />
også en vekt og en omregner av vekta til<br />
kubikkmeter.<br />
alt dette gir informasjon om hvor mye<br />
tømmer som er kjørt ut, fra hvilke områder<br />
og volumveid terrengtransportlengde<br />
for tømmeret.<br />
med bruk av pda, små håndholdte<br />
datamaskiner, kan disse dataene også<br />
formidles fra hogstmaskinene og til<br />
oppdragsgiver. slik kan skogeier få rask<br />
tilgang til mer detaljert informasjon om<br />
hogsten som er gjennomført.<br />
SKogSPetiten • TrOnd WOrmsTrand<br />
trond Wormstrand er skribent og rådgiver i framtiden i våre Hender<br />
Hører du?<br />
Det er lydene som lager skogen, sier Tor. han stamper<br />
foran meg i løssnø. skistøvlene hans knirker<br />
rytmisk i rottefella. – hører du fuglekongen i grana<br />
der borte? jeg stanser, drar av meg lua, bretter ut<br />
øra, men hører ingenting. – ørene dine er blitt for gamle, sier han.<br />
du har mistet evnen til å høre den knøttlille fuglens ekstreme tonehøyde,<br />
skogens høyeste.<br />
-----<br />
jeg trøster meg med lyden fra sekken på ryggen min. En rytmisk<br />
termosklunkingen skaper forventninger om matpause.<br />
-----<br />
vi hører begge rumlingen fra en energisk bekk under is og snø.<br />
– En finere lyd enn juleølets plasking i glasset, humrer Tor. hans<br />
favorittlyd er likevel fallende snø. ivrige, yrende krystaller som<br />
kappes om å komme først ned for å legge seg til rette for vinteren.<br />
snøsangen. han er redd den lyden blir borte i lavlandsskogen, med<br />
varmere vintrer.<br />
-----<br />
– Ospens rasling er min favoritt, sier jeg. jeg bor ved skogkanten,<br />
langt fra strandlinje med bølgeskvulp og brenninger, og da er ospen<br />
en god erstatning. jeg siterer Olav h. hauge: «Er du rik nok til å<br />
høyra lauvsusen, då er det von for deg».<br />
-----<br />
får vi mer ut av skogen om vi trener opp hørselen? jeg har lest om<br />
en amerikansk treprofessor som kunne artsbestemme en hvilken<br />
som helst kvist med lukkede øyne, bare ut fra lyden den frembrakte<br />
når man svingte den gjennom lufta. Kanskje øvelse gjør oss<br />
til ugler – nesten?<br />
-----<br />
– heller ikke du hører de viktigste hendelsene i skogen, sier jeg til<br />
Tor. frøenes arbeid i jorda, sevjens gang i treet og plantenes strekk<br />
mot lyset. Tror du uglas ører fanger slike lyder?<br />
-----<br />
En ravn roper langt oppe, et ekorn river ned snø fra en gran, en trestamme<br />
knirker. slike lavmælte lyder skaper skogens øredøvende<br />
stillhet. stillhet kan være mer opphissende enn musikk.<br />
-----<br />
vi stanser, drikker kaffe og gomler julekake, med vottene på. jeg<br />
hører fuglekvitter fra et løvtrekratt, men vet ikke hva slags fugl det<br />
er. – hvis du ikke kjenner en fuglelyd, anta at den kommer fra en<br />
kjøttmeis, forteller Tor. den har et uvanlig rikt språk.<br />
-----<br />
vi går diagonalgang i skygge nå. sola har blitt borte bak en taggete<br />
ås. snøen slipper ut lys som den har samlet sammen i løpet av<br />
dagen. snøen har en egen skumringsklang.<br />
-----<br />
– Klimaendringene gir mer sus i skogen, sier Tor. vindsus og regnsus.<br />
det er usikkert om det blir mer fuglesang. mange arter får nok<br />
problemer, andre får glede av mildere vintrer og gjengroing – iallfall<br />
en stund.<br />
-----<br />
En svartspett flakser ustøtt under den stumme blå himmelen.<br />
Krrykk krrykk krrykk, skriker den med sol på kroppen. Knirk knirk<br />
knirk, skriker Tors støvler.<br />
22 • et magasin fra Sb SKog ET magasin fra <strong>SB</strong> SKOg • 23
Change language