You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
HiStorie • BOrrEgaardsvinTrEnE HiStorie • BOrrEgaardsvinTrEnE<br />
01.<br />
02. 03.<br />
01. rundt halvparten av avvirkningen under de første Borregaards-vintrene var sagtømmer. målingen av<br />
kvalitetssortimentet var spesielt spennende, da tradisjonen var å skjenke tømmermålerne en dram når<br />
turen kom til «dramstokken» som skulle måle 12 tommer i toppen. i 1921, midt i forbudstiden, ble det slutt<br />
på denne moroa. (Foto: Borregaard <strong>Skog</strong>er AS.)<br />
02. livet var hardt og innkvarteringen kummerlig. våren 1903 skrev «en tømmerhugger» i avisa østlendingen:<br />
«mange av kojerne er opsat midt paa vinteren af frosset tømmer og paa frossen bakke, og raadamp<br />
gyver ud baade af vægge og gulv. at dette maa gaa hardt paa helsen, om man er aldrig saa sterk, kan enhver<br />
skjønne.» (Foto: Familien Ole Kortgaard.)<br />
03. på gravberget gård, hovedsetet i gravbergskogen, var det ikke fullt så stusselig. skogsbestyrer Ole<br />
Kortgaard tok i mot gjester fra inn og utland, og her poserer noen av dem på terrassen. (Foto: Familien Ole Kortgaard.)<br />
spenstige tømmerhoggere, korpulente tømmerkjørere, løskarer, kramkarer, brennevinsselgere,<br />
dagdrivere, lasaroner, rømlinger og horer – alle dro de til gravbergskogen<br />
for å søke lykken i det som skulle bli tidenes tømmer-Klondyke i norge.<br />
gravbergskogen ligger i kommunene våler og åsnes i hedmark fylke.<br />
med sine 190 000 dekar var den på 1800-tallet en av de største<br />
helhetlige eiendommene i glomma-vassdraget. Opprinnelig hadde<br />
skogen, fra gammelt av kalt harildskogen, vært et krongods og hadde<br />
mange husmannsplasser. skogen var en typisk spekulasjonsskog<br />
som i lange tider hadde vært på fremmedes hender.<br />
1. oktober 1902 ble samtlige aksjer i gravbergskovens aktieselskab<br />
overdratt til det engelske selskapet The Kellner-partington<br />
paper pulp Company limited, den tidligere grunnleggeren av<br />
Borregaard fabrikker i sarpsborg.<br />
de første Borregaards-vinterne med de nye eierne skulle bli<br />
eventyrlige. hogskvantumet ble økt til mengder ingen tidligere hadde<br />
sett. inn i avkrokene langs vassdragene trakk alle slags folk. det<br />
hørtes dialekter fra sulitjelma, helgeland, Trøndelag, røros, Toten og<br />
solør. Og fra ångermanland, gästrikland og värmland.<br />
Forbrytere og fedre på rømmen<br />
gravbergskogen trakk også til seg kriminelle. under tittelen «En<br />
revolvermand i gravbergskogen,» fortalte indlandsposten i januar<br />
1903 en dramatisk historie om to tømmerhuggere som maktet<br />
å vriste våpenet ut av hendene på en voldelig inntrenger i ei koie.<br />
forbryteren ble roet ned med en skarpslipt barkespade. deretter<br />
ble han kjeppjaget fra koia.<br />
mange rømte også til gravberget fra sine forpliktelser på<br />
hjemstedet, noe som skaffet skogsbestyrer Ole Kortgaard ekstra<br />
kontorarbeid. fra liden i nyskoga mottok han oppunder jul i<br />
1904 et brev fra en ulykkelig, gravid kvinne. Hun påstod at faren<br />
til hennes barn, en tømmerhogger fra Torsby, hadde rømt til gravbergskogen<br />
i den hensikt å unndra seg både farskapsansvar og<br />
forsørgelsesbidrag. den forsmådde kvinnen bønnfalte Kortgaard<br />
om å stille «grahingsten» fra Torsby til ansvar og krevde at han<br />
ble trukket for et minimumsbeløp av 25 kroner og videre pengene<br />
sendt til seg.<br />
storårene i gravbergskogen varte fra og med driftssesongen<br />
1902-03 til og med driftssesongen 1906-07. disse fem<br />
vintrene ble det i alt drevet ut 116 000 tylfter. (Hogskvantumet<br />
ble ikke beregnet i kubikkfot før i 1910.) toppåret var vinteren<br />
1902-03 med 29 000 tylfter. rundt 500 mann var i arbeid<br />
kortere eller lengre tid akkurat den vinteren, og en dreven<br />
tømmerhugger kunne tjene 1000 kroner i året.<br />
04. Behovet for arbeidskraft var stort i gravbergskogen.<br />
gjennom annonser på både norsk og svensk<br />
side av grensen ble skogsarbeidere etterspurt.<br />
denne annonsen ble rykket inn i avisa solungen på<br />
flisa i oktober 1905.<br />
24 • et magasin fra Sb SKog ET magasin fra <strong>SB</strong> SKOg • 25<br />
-----<br />
04.<br />
Gapaskjulet, et primitivt skogshusvær, ble<br />
brukt som nattlosji under Borregardsvintrene.<br />
dette ble satt opp i 1980 årene etter<br />
anvisning fra gamle skogsarbeidere.<br />
Tekst og bilder er hentet fra Paul Tage Halbergs «I skogens favn,<br />
Gravbergskogen, Borregaard skoger i 100 år, 1902–2002»<br />
(Elverum 2002). Teksten er gjengitt og bearbeidet for Kubikk med<br />
tillatelse fra forfatteren.
Change language