Fra folkebevegelse til filantropi? - Senter for forskning på ...

10Fra folkebevegelse til filantropi?Det frivillige arbeidet har imidlertid større omfang i Skandinavia enn i EUlandene.I Norge utgjorde det frivillige arbeidet omregnet til fulltidsårsverk4,5 prosent av den økonomisk aktive befolkningen i 1997. I Sverige viserhopkinsundersøkelsen at det var 5,1, i Danmark 3,1 (Boje 2008) og ivelferdspartnerskapslandene bare 2,3 prosent (Salamon et al. 2004: 42).Når en ser på den totale arbeidsinnsatsen i frivillig sektor – både betalt ogfrivillig – kommer Norge og Sverige på nivå med Danmark og EU-landene. ISkandinavia trekker særlig de mange timene frivillig innsats på kultur- ogfritidsfeltet opp. I Norge er de frivillige arbeidstimene omtrent på samme nivåi 2009 som de var i 2004 og 1997, mens befolkningen har økt. Det frivilligarbeidet utgjorde i 2009 dermed bare 4,1 prosent av den økonomisk aktivebefolkningen, mens det i 2004 og 1997 var 4,5 prosent. Frivillig sektors totalearbeidsstyrke har dermed gått ned fra totalt 7,2 til 6,8 prosent av denøkonomisk aktive befolkningen. Det frivillig arbeidet er fortsatt dominerendemen ikke i like stor grad som tidligere. I de neste kapitlene skal vi analyseredisse endringene i befolkningens deltakelse i frivillig arbeid inngående. Her erfokuset på endringer i arbeidsstyrke og økonomi.Tabell 1 viser endringer i betalt sysselsetting fra 1997 til 2007. Det harvært en liten økning i utførte fulltidsårsverk fra 66 000 til 70 000, dvs. enøkning på 5,6 prosent. I samme periode har imidlertid antall normalårsverk iNorge hatt en økning på 14 prosent. 4 Veksten i betalt sysselsetting i frivilligsektor er dermed mindre enn i samfunnet for øvrig. Andelen av utførtenormalårsverk går ned fra 3,5 til 3,2 prosent. Det frivillige arbeidet tilsvarte 6prosent i 1997 men bare 5,3 prosent i 2009.4. Tallene for 1997 er beregnet som utførte fulltidsårsverk på 1733 timer for alle kategorierorganisasjoner. I nasjonalregnskapet for 2007 brukte SSB normalårsverk som varierermellom næringer og over tid, men som utgjør omtrent like mange eller litt flere timer pr år igjennomsnitt. Unntaket er undervisning i grunn- og videregående skoler dernormalårsverkene er vesentlig kortere. For andre kategorier har forskjellen mellomfulltidsårsverk og normalårsverk antakelig ikke påvirket fordelingen av årsverk mellomorganisasjonskategoriene nevneverdig.