Fra folkebevegelse til filantropi? - Senter for forskning på ...

6Fra folkebevegelse til filantropi?Med den nye spørreundersøkelsen kan vi gjøre opp ny status for frivilligheten.Vi har gjentatt de fleste spørsmålene der ungdom skilte seg ut for 13 år siden,og vi kan nå gi svar på hvilke av dem som var livsfase- oggenerasjonsfenomen. Vi finner eksempler på begge deler i materialet, mengenerasjonseffektene er i flertall.Vi kan også undersøke om de sosiale skjevhetene i sektoren har vedvart,økt eller minket i omfang. Her er det også nye problemstillinger som har økt iaktualitet siden årtusenskiftet. Framfor alt har Norge blitt et mer flerkultureltsamfunn. Mange har oppfatninger om minoriteters angivelig manglendemedvirkning i frivillig arbeid (se f.eks. Nore (2009)). Våre egne analyser harogså vist at minoriteter er sterkt underrepresenterte når det gjelderorganisasjonsmedlemskap (Enjolras & Wollebæk 2010). Men hvordan serbildet ut om vi går ut over formelle medlemstilknytninger og konsentrerer ossom frivillig arbeidsinnsats? Er frivilligheten inkluderende, eller er den norskedeltakelsesmodellen avhengig av en homogen befolkning?Analysene i denne rapporten viser en fortsatt livskraftig og dynamiskfrivillig sektor. Det knaker likevel i sammenføyningene noen steder. Vi finneren klart synkende andel av befolkningen som gjør en frivillig arbeidsinnsats,samtidig som nye arenaer, framfor alt det vi har kalt virtuell frivillighet,vokser fram. Vi finner også tendenser til økende sosial ulikhet. I den gradfrivillig innsats genererer ressurser av betydning for demokratisk deltakelseog kvalifikasjoner som er nyttige på andre arenaer i livet, forsterker derfordeltakelsen forskjeller i samfunnet snarere enn å utjevne dem. Endelig viserbefolkningens syn på organisasjonsdeltakelse at de instrumentelle ogindividualistiske holdninger som i 1997 var begrenset til ungdomsgruppen, nåi stor grad har slått gjennom også blant godt voksne. Unntaket er vurderingenav det interne demokratiet i organisasjonene, som fortsatt har stor tilslutningpå prinsipielt nivå.Som en helhetlig fortolkning av retningen på endringene mener vi det kanvære dekkende å snakke om en gradvis overgang fra folkebevegelse tilfilantropi: fra tidsdonasjoner til pengedonasjoner, fra bred sosialsammensetning til høystatusprofil, fra medlemskap til frivillighet og frakollektive prosjekter til individualistiske. Det betyr ikke at alt det gamleforsvinner over natta, men at folk blir mer åpne for å drive frivillighet i nyeformer enn den nedarvede, medlemsbaserte folkebevegelsestradisjonen; delsinspirert av modeller man har observert i andre land, dels drevet av endringer ifolks motivasjon og kapasitet, og dels drevet av organisasjonenes ønske om åtilpasse seg det de oppfatter potensielle frivillige vil ha.