Schjenken-saken - Ambulansesjåfør mot Staten

den kraftige mediepåvirkningen samt arbeidsgivers holdning den første tiden sommedisinsk må anses som årsak til Schjenkens diagnose.Årsakssammenhengen mellom mediedekningen og Schjenkens lidelse er også rettslig settklar og er heller ikke bestridt av Gjensidige. Mediedekningen må anses som hovedårsak ogen nødvendig betingelse for skaden. Arbeidsgivers holdning den første tiden etterhendelsen har vært lite belyst for lagmannsretten, men det er grunn til å anta at den harvært en samvirkende årsak. Andre forhold som myndigheters behandling av saken harbidradd til å forsterke og kronifisere skaden. Det er heller ikke noen uenighet om atlidelsen er en adekvat følge av mediedekningen.Lagmannsretten konkluderer med at vilkårene i yrkeskadeforsikringsloven § 11første leddbokstav a er oppfylt og at Gjensidige er ansvarlig for utbetaling i samsvar med loven.Lagmannsretten ved vurderingen ikke sett hen til at Schjenkens lidelse er godkjent somyrkesskade av NAV, men nevner at det fra lovgivers side har vært en intensjon om atyrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven skal følge samme praksis.Lagdommer Robberstad legger for sin del til at Schjenken allerede 7. august 2007 haddevært utsatt for usedvanlige belastninger i arbeidet som paramedic og var påført psykiskeproblemer som medførte at han ikke maktet å utføre arbeid. Etter denne dommerens synforelå det dermed også allerede da en skade forårsaket av en arbeidsulykke etter regleneom det avdempede ulykkesbegrepet. Skaden er senere blitt større på grunn av ytterligerebelastninger, særlig det vedvarende mediekjøret. Hvorvidt Gjensidige er ansvarlig fordagens skadeomfang er et spørsmål om det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng, ogom hendelsen 6. og 7. august 2007 i forhold til de belastninger han senere ble utsatt for,framstår som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar tilden. Etter lagdommer Robberstads syn er det ikke tvilsomt at hendelsen i parken ogmedieoppslagene neste dag er den utløsende og en nødvendig årsaksfaktor, som må heftefor hele skaden, jf. Rt-1999-1473. Det forhold at dagens skadeomfang skyldes et samvirkeder også senere belastninger har virket inn, endrer ikke dette, se Rt-2001-320. Det vises tildet som er sagt ovenfor om disse spørsmålene, og legges til at det ikke er kommet framopplysninger som taler for at de etterfølgende belastningene, og dermed en forverring ogkronifisering av skaden, skyldes andre forhold enn medias og andres oppfatninger knyttettil Schjenkens arbeidsutførelse 6. august 2007.Anken har ført fram og etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og andre ledd måGjensidige erstatte Schjenkens sakskostnader for lagmannsretten. Lagmannsretten kan ikkese at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å fravike hovedregelen.Når det gjelder sakskostnadene for tingretten, skal lagmannsrettens resultat legges tilgrunn, jf. tvisteloven § 20-9 andre ledd. Lagmannsretten mener av samme grunner somnevnt ovenfor at Gjensidige også bør dekke Schjenkens sakskostnader for tingretten.- 15 - 11-068748ASD-BORG/01