DELVIS GODKJENNING

TRONDHEIM KOMMUNEByggesakskontoretVår referanse07/23535Vår dato27.05.2010Side 4Det vil i tillegg gi en uheldig generell presedens for etablering av konstruksjoner på regulertveggrunn. Dette gjelder uavhengig av gjerdets utforming; også et lavere og åpent flettverksgjerdeville måtte bli vurdert likt.Selv om det ikke skulle foreligge konkrete planer om utvidelse av vegbredden på dette tidspunkt, ermanglende bredde på vegen tydelig et tema for begge de impliserte naboer. Bredden på Åkerveiener tydeligvis et omdiskutert tema mellom de nederste to naboene i vegen. Begge påpeker atvegbredden er for liten til at adkomsten til nr. 12. Videre skjer heller ikke evt gjesteparkering i dendelen av gata uten konflikt. Kommunen konkluderer derfor med at det kunne vært fordelaktig åopparbeide Åkerveien i større bredde i tråd med reguleringsplanen, og kan følgelig heller ikke se atdet dermed er en overvekt av fordeler ved å tillate privat gjerde på regulert veggrunnBilde av omsøkt gjerde til venstre i bildet. Innsnevring for å dempe farten i enden av Åkerveien midti bildet. Merknadshavers gjerde til høyre i bildet. Gjerdets kortvegg ved enden av søppelbeholderneligger i henhold til mottatt situasjonskart i sin helhet på regulert veggrunn.Gjerdet hindrer også frisikt langt mer enn det som ellers er antydet som kurant utførelse for gjerderi nabogrense mot veg (inntil 1,5 meters høye åpne flettverksgjerder kan for eksempel fritas forsøknadsplikt). Den omsøkte løsningen med høyt og tett gjerde skaper etter kommunens vurderingbetydelig dårligere oversikt mellom for eksempel syklende og gående i krysningenÅkerveien/Bromstadekras fortau. Gjerdets spileutforming har noe åpenhet, men som vist på fotoet,er disse spaltene så smale og spilenes har en så vidt grov dimensjon at synsvinkelen ikke behøver åvære særlig skrå før sikten hindres.Det omsøkte gjerdet har for øvrig siktreduksjon til felles med merknadshavers eget gjerde, og dettevil måtte bli fulgt opp av kommunen så snart det er anledning. Vurderingene av frisikt er gjort isamråd med byplankontorets trafikkgruppe og vi viser i denne sammenhengen til Statens Vegvesenhåndbok 17 for faglig referanse.Omfanget og utformingen av det omsøkte gjerdet, vil etter kommunens syn også måtte vurderesseparat i forhold til utforming etter plan- og bygningslovens § 74.2 om estetikk og funksjon. Dentette utformingen og relativt store høyden gjør at det har mer til felles med skjerm- og levegger ennvanlige ”uturvande” nabogjerder (slik det omtales i grannegjerdelova). Her mener kommunen atden store lengden, må vurderes sammen med plasseringen.90458/10