Konsesjonssøknad Lille Tosdalen Kraftverk ... - Helgelandskraft

Lille Tosdalen kraftverkSøknad om konsesjon20Tverrelva ligger i et område som om vinteren har preg av innlandsklima med relativt laveminimumstemperaturer. Nedbørshyppigheten er høy med ca 240 dager med nedbør pr år og enårsnedbør opp i mot 2500 mm.Mellom inntaket på kote 420 og kraftstasjonen på kote 162 vil elva få redusert vannføring, og i tørre årmå det forventes at elva i perioder stedvis bunnfryser. På strekningen rett nedstrøms kraftstasjonenvil temperaturen påvirkes noe i forhold til dagens situasjon ved at naturlig oppvarming om sommereni elveleiet reduseres og tilsvarende reduseres nedkjølingen om vinteren. Avløpet fra kraftstasjonenforutsettes ledet ut i Tosdalselva som har et betydelig nedslagsfelt. Effektene med hensyn tilvanntemperatur nedstrøms kraftstasjonen vil være svært små.Tiltaket vil påvirke lokalklimaet marginalt.Det antas å være brukbar ventilasjon i det meste av elvedalen, men enkelte områder er mer skjermetmot solinnstråling og uttørking enn andre. I disse områdene kan luftfuktigheten reduseres noe etterutbygging.Det må påregnes noe isgang i Tverrelva i smelteperioder. Etablering av inntak for kraftproduksjon vilikke påvirke dette av betydning.Tiltaket vil få liten negativ konsekvens for vanntemperatur, isforhold og lokalklima.3.3 Grunnvann, flom og erosjonMellom inntak på kote 420 og kraftstasjonen på kote 162 vil vannføringen bli endret betydelig iperioder. Det vesentlige av dette området består av berggrunn hvor det er betydelig helning ned motelveleiet. Det er derfor liten grunn til å anta at grunnvannspeilet vil bli påvirket.Inntaksdammen vil ha liten eller ingen effekt for demping av flom slik at situasjonen med hensyn tilflom må anses som uforandret. Middels store flommer vil bli noe dempet når 2,0 m 3 /s benyttes tilkraftproduksjon.Generelt forventes erosjonsforholdene lite endret pga av at flomforholdene i elva ikke endres avutbyggingen.Konsekvenser for grunnvann, flom og erosjon forventes å bli ubetydelige.3.4 Landskap og geologiDet vises til miljørapporten for utdyping av fagtemaet (vedlegg 7).3.4.1 VerdivurderingI fjellområdet deler Tverrelva seg i flere løp i ei bratt li. Alle bekkeløpene har grovt substrat og erstrie. Det største av elveløpene kommer fra Kjerringtjønna lengst sør i nedbørfeltet. Et annet løp nedfjellsiden fra øst, mens et tredje løp kommer inn fra nord. Det nordlige elveløpet drenerer et litenedbørfelt og er til tider uten vann. De tre bekkene samles ved kote 400, og Tverrelva går deretterbratt ned i en trang dal. Elvene er godt synlige i fjellområdet.HelgelandsKraft AS