Biologiske verdier og hensyn langs Akerselva

Uskjøttet buskfelt med et stort antall dødebusker ned mot elva ved Marselis gate, sombør erstattes med hjemmehørende trær.Felt med de fremmedne artene parkslirekne og legepestrot ned mot elve vedGrunerbrua.• Konkurransesterke arter må ikke plantes, men bekjempes aktivt.Dette gjelder først og fremst parkslirekne, legepestrot, platanlønn og fremmede bartrær (sevedlagt kart som viser forekomst av utvalgte arter). Parkslirekne er et rotugress som ervanskelig å bekjempe. Det mest effektive er trolig tildekking over en periode på minst 2år. Man kan dekke til med en nedbrytbar matte og jord. Nord for Nydalen vokser artendelvis inne i skog. Her bør man trolig kombinere tildekking med luking. Det er viktig ikkeå flytte plantedeler av parkslirekne til nye steder, da arten er i stand til å spire fra stengler.Legepestrot regnes som en pestplante i flere andre land, bla. i våre nærmeste naboland.Arten er imidlertid fortsatt et forholdsvis sjelden rotugras i Norge og er i Oslo trolig barefunnet 2 steder. Man bør holde forekomsten på østsiden av elva like syd for Grunerbruaunder oppsikt og helst sette i verk tiltak for å fjerne plantene.Lupiner og kanadagullris bør også bekjempes aktivt, da disse er konkurransesterke oglokalt kan konkurrere ut all annen vegetasjon. Lupiner endrer i tillegg jordforholdenedrastisk, da det er nitrogenfikserende erteplanter. Felter med disse plantene kan dekkes tileller slås hyppig slik at de ikke setter frø.• Det må ikke benyttes masser med frø fra fremmende arter.Bruk av masser med ukjent frømateriale kan føre til spredning av fremmende arter til nyesteder. Man må derfor også være sikker på at frøblandinger som benyttes og arter somplantes inn i naturområdene bare inneholder naturlig hjemmehørende arter og planter avlokal herkomst.Befaringene som ligger til grunn for denne rapporten var grovkornet og ble gjennomført tidligi mai, før vekstsesongen hadde kommet skikkelig i gang. Kartleggingen gir derfor ikke etfullstendig bilde av forekomsten av fremmede arter. Tidligere botaniske undersøkelser(Ytterhorn og Rui 1996) viser for eksempel flere forekomster av parkslirekne (ved Sagene ognord for Nydalen) som ikke ble funnet under vår befaring, men som likevel kan finnes her.For å få en bedre oversikt over forekomst av fremmede arter er det derfor nødvendig med enmer detaljert kartlegging av noen utvalgte arter. Med bakgrunn i en slik kartlegging bør detutarbeides en plan for bekjempelse av fremmede arter langs Akerselva.6