Biologiske verdier og hensyn langs Akerselva

Kommentarer til foreslåtte tiltakAv de tiltaksplanene som er foreslått i rapporten har vi kommentarer til følgende planer:Elgsletta: Flere gjengrodde hageanlegg med et stort antall skrantende busker finnes både ved Elgsletta ogmellom Olafiaplassen og Elgsletta. Det bør vurderes om disse kan erstattes med hjemmehørende trærog busker.Th. Kittelses plass: Det er ønskelig med reetablering av noe trevegetasjon langs elva.Ankerbrua: Det er ønskelig med bruk av hjemmehørende arter ved etablering av nye buskfelt.Humle, som finnes naturlig lenger opp langs Akerselva (Ytterhorn og Rui 1996), kan for eksempelbrukes isteden for klatrehortensia.Ankertorget: Tiltaket bør ikke gjennomføres slik at det innebærer hogst av gamle trær langs gangveien.Indigo: Den toppkappede grove almen bør beholdes av hensyn til arter som lever i død ved.Nedre Foss: Fremmede mispelarter med mer bør fjernes.Marselis gate: Siden skogen langs elva er biologisk verdifull, må man ved eventuell bygging av ny gangveisørge for at alle eldre trær spares. Det må ikke fylles ut masser i elveløpet. Mot elva finneset stort gjengrodd buskfelt med fremmede arter. Med bakgrunn i at dette buskfeltet ligger inntil etbiologisk verdifullt skogparti ved fossen anbefales det at feltet erstattes med stedegen vegetasjon (sekap. 4.2). Hageanleggene på vestsiden av elva, noen hundre meter lenger nord på Kuba bør i størregrad holdes under kontroll og på sikt gradvis skiftes ut med stedegen vegetasjon (se bilde kap. 4.2).Labakken: Ved planting av villroser bør man bruke stedegne arter som kjøttnype, bustnype og/eller kanelnype.Det bør reetableres noe trevegetasjon langs elva.Myra: Se forslag om reetablering av dam på østsiden av elva ved Myra (kap. 3.4).Myraløkka: Fremmede bartrær bør fjernes, slik at disse ikke sprer frøplanter inn i nærliggende verdifullløvskog.Bentse brug: Omfattende tiltak kan være svært uheldig for de biologiske kvalitetene som dette området har(se bilde s.14). Endringer i bekkeløp og inngrep i vegetasjonen bør ikke gjennomføres. Dettebør ikke være til hinder for vedlikehold av eksisterende dam som kulturminne. Den eldreedelløvskogen på østsiden av elveløpet, som var noe påvirket av hogst og gravearbeider, måogså skånes for inngrep (se også kap. 3.4).Treschow skråning: Fremmede bartrær bør fjernes, slik at disse ikke sprer frøplanter inn i nærliggende sværtverdifull løvskog.Hageanlegg ved Bjølsen valsemølle: Det bør ikke gjennomføres inngrep i den rike og urørte edelløvskogenmellom Treschow skråning og Bjølsen valsemølle, inkl. skogen på motsatt side av elva. Dissearealene bør reguleres til bevaring. Avgrensing og avveiinger i forhold til den verdifulle løvskogenmå gjøres før man tar stilling til om og hvordan man skal opparbeide et hageanlegg.Havna: Opparbeiding av ledningsbrua til gangbru er svært lite ønskelig i forhold til biologisk mangfold, dadet er urørt og bevaringsverdig edelløvskog på øya. I tillegg kan det hekke fugler her som er vare forforstyrrelser og som har få andre tilholdsteder langs Akerselva. Vegetasjonen på øyene og langselvebreddene bør isteden reguleres til bevaring.6. LitteraturBremnes, T. og Saltveit, S.J. 2001. Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken. Rapp. Lab.Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 211, 27 s.Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. Og Stensland, P. 2001. Guide til fuglelivet iOslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus.Friluftsetaten 2001. Akerselva Miljøpark – i et nytt århundre. FRI saksnr. 200102342-5.Friluftsetaten 2002. Fuglelivet langs Akerselva. Oslo kommune. Rapport nr 1/2002.Friluftsetaten og IN BY 2003. Akerselva miljøpark. Prosjektkatalog. Foreløpig utkast. Mai2003.Oslo byplankontor 1989. Forslag til kommunedelplan. Akerselva miljøpark.Oslo byplankontor 1991. Komunedelplan Akerselva miljøpark. Bestemmelser ogretningslinjer for plan- og byggesaksbehandling. Vedtatt av Oslo bystyre 28.11.90.2