Reis til Palestina! EØS truer faglige rettigheter - Rød Ungdom

2 Nr. 4 2012Gratulerermed dagen!LEDERJeg er kommunist. Kapitalismen skaperoverproduksjonskriser, produksjoner stanseropp, folk kastes ut i arbeidsløshet og fattigdom,naturen ødelegges, imperialiststatene bomberfolk og samfunn, kunnskap holdes borte fradem som ikke kan betale. Kapitalismen erdestruktiv. Folk forsvarer allmenningsretteni Norge. På en måte er skoler, biblioteker,helsevesen uttrykk for en felles-isme. De er ikkedet på ordentlig under kapitalismen, men likevelkan de brukes som eksempler på at folk skal fåetter behov. Yte etter evne og få det de trenger.Alt kan fordeles slik, også på verdensbasis.Venstresida i den politiske kampen er demsom slåss mot vikarbyrådirektivet. Dereshandlinger er venstre, og det er handlingenesom teller. Kampen mot tvungent deltidsarbeidi kvinneyrkene er en kamp fra venstre. Kamp forå forsvare flyktninger, mot gruveselskapenesavfallsdeponier i sjøen, mot norsk deltakelsei USAs kriger, for solidaritet med Palestina, erdeler av den store kampen mellom klassene.Fagbevegelsen, miljøbevegelsen, Attac, Neitil EU er også organisasjoner som er viktigevenstresida, fordi de er og kan være en del aven brei front for arbeiderklassens krav.Rødt er for arbeiderklassen som vi ikke måglemme at har to kjønn. Vårt klasseperspektivgjør at vi ser nedenfra og opp, ikke ovenfraog ned. Partiets politikk utvikles gjennom deerfaringene vi får når vi slåss som medlemmerog parti sammen med folk. Det skjer når videltar i fagforeningene, på arbeidsplassenevåre, når vi deltar i kamper for å forsvaresjukehjem mot nedleggelser, i alle bevegelsersom vi er aktive i, som kampen motpensjonsreformen. Der lærer vi og lærer bort.Kapitalismen ødelegger mennesker, miljøog produksjon, hindrer vitenskap i å kommemenneskeheten til gode, gjør alt til varer, ogsåmennesker, dreper og sulter folk, og der denikke dreper, gjør den millioner av menneskerbekymra og ulykkelige. Kapitalismen ermenneskefiendtlig. I stedet vil vi ha en klasseløsverden der folk bidrar med det de kan, og fårdet de trenger.1.mai er en dag arbeidsfolk har til å visesolidaritet med hverandre på tvers av allelandegrenser, kjønn og farge. Bruk den og vit atvi er mange som ønsker forandring.Redaktør:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50Konto: 7874 05 56478Turid Thomassenturid.thomassen@roedt.noleder i RødtISSN: 1504-7660 (avis)1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1TrykkUtgiver: RødtOsterhaus’ gate 270183 OsloEU bliren statEU: Den europeiske union er i ferd med å bli en antidemokratisk superstat. Foto: Giampaolo Squarcina/CC.EU-MOTSTANDJo Skårderud jo.skorderud@gmail.comArne Byrkjeflot, leder for LO iTrondheim og bystyrerepresentantfor Rødt mener at det er en tydelig ogfarlig utvikling i EU.– EU er i ferd med å bli en superstat uten deviktigste kjennetegna for et demokrati. Regjeringavelges ikke, men det er bare den som kan foreslålover, parlamentet har bare utsettende myndighet,intet felles språk, ingen felles historie, ingen fellesdebatt. Det vi ser er en helt ny type statdannelse,det motsatte av frihet, likhet og brorskap. Enslags embetsmannstat med grunnlovfestamarkedsliberalisme og grunnlovfesta ikkedemokrati,med makt til å avsette regjeringer oginnsette embetsmannsvelde i Hellas og Italia.EU-domstolen kan dømme på alle områder, ikkebare indre marked. Det siste er finanspakten derstatsbudsjett som skal forhåndsgodkjennes i EU,der det er forbudt med motkonjunkturpolitikk, derdet er automatiske bøter ved budsjettunderskudd.Truer europeisk fagbevegelseByrkjeflot mener EUs statsdannelse utgjør en stortrussel mot europeisk fagbevegelse.– EU-staten er blitt en maskin for å undertrykkefagbevegelsen. I doms form har den stadfesta atmarkedsliberalismen står over retten til å kjempefor tariffavtaler, at bare reine minstebestemmeslerkan kreves. Velferdsrettigheter kjempa framgjennom hundre år fjernes. Det finnes ingeneffektiv nasjonal måte å slåss mot dette monsteret,du kan kaste regjeringer men politikken forblirden samme.Norge er i en bedre posisjon, mener Byrkjeflot,men heller ikke her er vi trygge for den negativeutviklinga.– Norge er i en særstilling. Vi er ikke med i EU,vi har ikke Euro, men EØS-avtalen representereret økende problem. Når en ikke kan kreve merenn minstebestemmelser blir resultatet sosialdumping. Vi kan holde lenger, men vi er dømt til åtape. Vi må ut av EØS. Men også her frykter jeg atkravet blir faglige rettigheter ut av EØS-avtalen.Det er en umulighet.Må finne alternativer til EØSByrkjeflot mener at kravet om at Norge måut av EØS er bør være den viktigste saken forvenstresida.– EØS-avtalen er ikke lenger til å leve med.Det gjelder spesielt EUs overstyring av norskInnleie truer det anstendige arbeidslivetVIKARBYRÅDIREKTIVETBrage Aronsen brage@roedt.no– Regjeringas tiltakspakke i kjølvannetav Vikarbyrådirektivet er «too little,too late». Isolert sett er flere avtiltakene gode, men det er ikke nok tilå gjøre noe med hovedutfordringa: Etanstendig arbeidsliv krever organisertearbeidere, sier Joachim Espe.Espe er rørlegger, tillitsvalgt og blir ny fagligleder i Rødt etter landsmøtet 4. - 6. mai. Hanmener hovedsida i tiltakspakka er god, men at denbare sukrer den bitre pilla: full anerkjennelse avbemanningsbyråene som arbeidsgivere.– Tiltakspakka er et forsøk på å gi tillitsvalgteog fagorganiserte flere verktøy i møte med «detnye arbeidslivet». Men hovedproblemet er atbemanningsbyråene i sin natur undergraver helefagforeningsmakta. Tiltakenes verdi blir kraftigredusert når fagbevegelsen mister sitt grep om enstor del av arbeidsstyrken ved at de faller utafor dekollektivene hvor arbeiderne organiserer seg, sierEspe.Et av tiltakene arbeidsminister HanneBjurstrøm har framhevet er lovfesta drøftingspliktfor innleievirksomheten med de tillitsvalgte ombruk av innleie. Arbeidstilsynet skal håndhevedrøftingsplikta. Espe mener drøftingsplikt erutilstrekkelig.– Drøftingsplikta, slik den er foreslått, vil bareføre til at Arbeidstilsynet kontrollerer at tillitsvalgtblir tatt med på råd. Drøfting er ikke det sammesom forhandling. Arbeidsgivers styringsrett vilveie tyngre enn all verdens gode argumenter. Etmer offensivt tiltak ville vært dersom tillitsvalgtfikk forhandlingsrett, og Arbeidstilsynet kunnehåndheve gjennom pålegg. Dét ville vært gitttillitsvalgte et verktøy de kunne brukt aktivt tildaglig.– Heller ikke forhandlingsrett løser problemeneknytta til innleie automatisk. Ta mitt firma som

Nr. 4 20123arbeidsliv. Vi kan ikke leve med at vi kun kan kreveminimumsvilkår når tariffavtaler allmengjøresog det stilles krav ved offentlige anbud ogoppdrag. Skal offentlige bedrifter overleve i enanbudsprosess kan vi ikke ha det slik at privatekan dumpe prisen fordi de betaler 10% mindre avlønna til pensjon. EØS- avtalen gjør det umulig åkreve like pensjonsrettigheter både ved anbud oginnleie.– Vi ser at EU-domstolen griper inn i rettentil streik og boikott. Dette er fundamentalerettigheter som ikke skal underleggesmarkedsfriheter. Med Vikarbyrådirektivet lar viEFTA-domstolen bestemme over helt sentraledeler av norsk arbeidsmiljølov. Vi mener fasteansettelser er selve grunnlaget for den norskemodellen og fagforeningenes styrke, og vi menerEU skal holde fingrene fra fatet.– Både på arbeidslivsområdet og andre områderser vi at EØS-avtalen er langt mer omfattendeenn det noen trodde i 1992. Mer og mer flyttes franorske myndigheter til Brussel. Vi må derfor finnealternativer til EØS-avtalen og få Norge ut så fortsom mulig, avslutter Byrkjeflot.Rødt-politiker: Arne Byrkjeflot. Foto: Ane Bysheim.RØDTNorgeRUNDTTRONDHEIM:Tusenerprotestertemot nazivoldÉn uke etter at 25 nynazister demonstrertei Trondheim, samlet tusenvis av trøndereseg i en markering mot nazisme iTordenskjoldparken, melder Adresseavisen.Rødts Ronny Kjeldsberg sa i sin appell atnazismen er verdens verste ideologi.– Sist helg marsjerte 25 nazister iTrondheim. I dag går over tusen menneskergjennom byens gater og markerr sin avsky motnazivolden, sa Kjeldsberg til kraftig applaus.BERGEN:Rødt-politikeranmeldernetthetsAnna Kathrine Eltvik skrøt på Facebook avpositiv utvikling i innvandrerbydel. Kort etterble hun skjelt ut og kalt landssviker.– Grunnen til at jeg nå velger å gå tilpolitiet, er at jeg merker disse truslene gjørnoe med meg. Jeg er blitt mer skvetten ogkikker meg stadig oftere over skulderen. Jegføler meg rett og slett utrygg, sier Eltvik tilNRK Hordaland.OSLO:Mot sosialrenovasjoneksempel: Som tillitsvalgt har jeg forhandlingsrettgjennom tariffavtalen når det kommer til bruk avinnleie. Så lenge Arbeidmiljøloven §14-9 sier at folkskal være fast ansatt og så lenge tillitsvalgt ikkegodkjenner innleie ved en skriftlig avtale, er allbruk av innleie ulovlig med mindre det dreier segom arbeid som adskiller seg fra det som vanligvisutføres i bedriften. I mitt firma dreier det seg isnitt om rundt 30% av arbeidsstokken de siste femåra.– Det er gledelig at tillitsvalgt hos innleierskal få innsynsrett i den innleides lønns- ogarbeidsvilkår, men vi er kritiske til at detforutsettes at tillitsvalgt har taushetsplikt. Mediasavsløringer av lovbrudd har spilt en viktig rolle ikampen mot sosial dumping. Bemanningsbyråenehar en tendens til å ta Arbeidsmiljøloven på alvorførst når det blir et omdømmespørsmål. Adeccosakeni fjor er et godt eksempel på det.– Rødt ønsker å gjeninnføre forbudet mot utleieav arbeidskraft. Vikarbyrådirektivet, med elleruten tiltakspakke, er et skritt i motsatt retning,sier Espe.Kunnskap: Lars Olsen (t.h.) innleda om utdanning påManifest Årskonferanse. Foto: Anja Rolland.Oslo-ordfører Fabian Stang (H) får kritikkfor sitt utspill, hvor han ber Regjeringengjeninnføre tiggeforbudet som ble opphevet i2006.– Dette forslaget er sosial renovasjon ogingen ting annet. Hensikten er at vi velføddeskal slippe å plages av at andre forsøker åfå seg mat i magen, sier Rødts gruppelederi bystyret i Oslo, Bjørnar Moxnes, tilAftenposten.NORD-NORGE:Vil ikke brukepenger på krigRødt-leder Turid Thomassen reagerer på atForsvaret blåser av rundt 300 millioner påøvelsen Cold Response.– Hvis det er for å ruste seg til nyeoperasjoner som de Norge har hatt i Libya oghar i Afghanistan, er det ikke slik Rødt ønskerå bruke ressurser, sier Thomassen til VG Nett.

Nr. 4 20125Økonomistudent: Marie Sneve Martinussen. Foto: IngarHaug Steinholt.Kapitalismenhar skapt krisaØKONOMISK KRISEFredrik V. Sand fredik@roedt.noAlternativprosjekt: Sigbjørn Gjelsvik presenterer Alternativrapporten. Foto: Nei til EU.– Det finnesalternativer til EØSEØSBrage Aronsen brage@roedt.noNei til EU-veteran Sigbjørn Gjelsvikmener «et slankere EØS» er nødvendigfor å tilfredstille fagbevegelsens krav tilavtalen.– Utenriksminister Jonas Gahr Støre gaEuropautredningen instruks om ikke å se påalternativer. Hvorfor dette skjedde kan det nokvære ulike oppfatninger av, men det er ikke tvil omat en del aktører i den politiske debatten i Norgehar ønsket å fremstille EU-medlemskap som deteneste alternativet til dagens EØS-avtale. Vårrapport synliggjør at denne myten ikke har noenrot i virkeligheten, sier Sigbjørn Gjelsvik til RødtNytt. Han har vært prosjektleder for Alternativertil dagens EØS-avtale, som nylig la fram sinrapport.– Vi belyser totalt 8 alternativer til dagens EØSavtale,alt fra EU-medlemskap til det å ikke skulleha noen egen handelsavtale med EU og basere segpå det multilaterale handelsregelverket. Mellomdisse ytterpunktene drøfter vi ulike varianterav endringer i dagens EØS-avtale, samt ulikevarianter av handelsavtaler til erstatning for EØS.Gryende oppvåkning– Prosjektet tar ikke stilling for eller mot EØS ellerfor et bestemt alternativ. Men vårt utgangspunkter at EØS-avtalen er blitt en svært omfattendeavtale og langt mer inngripende enn forutsatt fradet flertall som gikk inn for avtalen i sin tid. Deter derfor viktig å se på hvordan vi kan gjenvinnenasjonal styring på viktige samfunnsområder,enten gjennom endringer i EØS eller gjennom åerstatte EØS med en handelsavtale med EU.Kritikken av EØS-avtalen er tilsynelatende påframmarsj i fagbevegelsen. Hva tror du detskyldes?– Jeg tror det handler om en gryende ideologiskoppvåkning i forhold til hva slags system EØSknytter oss til, hvordan EØS fratar Norgestyringsredskap på viktige politikkområder ogendrer maktforhold i det norske samfunnet.– Gjennom flere dommer fra EU-domstolen,som den såkalte Laval-kvartetten, strammesgrepet om EUs medlemsland. Tilsvarende skjerfor EØS-landet Norge, der faglige rettigheter,Arbeidsmiljøloven, norske tariffavtaler ogtiltak for å hindre sosial dumping, blir utfordraav overvåkingsorganet i EØS, ESA og EFTAdomstolen.– Alternativprosjektet har fått Stein Stugu vedDe Facto til å gjennomgå status for de 15 krav somLO i sin tid stilte til EØS. Hans konklusjon er atkun 2-3 av kravene kan sies å være oppfylt meddagens EØS-avtale, forteller Gjelsvik.En reforhandla avtale?Hva slags konsekvenser kan EØS-avtalen få fornorsk arbeidsliv i tida som kommer?– Taper staten saken om almenngjøringav verkstedoverenskomsten, vil helealmenngjøringsinstituttet som et virkemiddel forå hindre sosial dumping kunne stå i fare. VedtasVikarbyrådirektivet har man ingen garanti for atarbeidsmiljøloven kan opprettholdes som i dag.Næringsminister Trond Giske mener det erurealistisk å reforhandle EØS-avtalen?– Det spørsmål som Giske i såfall må gi svarpå er hvorfor det kun er den ene part, EU, somskal kunne komme med endringer i samarbeidet,det være seg nye direktiver som forventesimplementert av Norge og nytolkning av avtalensom dramatisk endrer avtalens virkeområde.Hvorfor skal ikke Norge, ut fra våre nasjonaleinteresser, kunne fremme forslag til endringer iavtalen, eksempelvis for å bringe avtalen mer i trådmed de forutsetninger som flertallet på Stortinget isin tid hadde til EØS?Hva tror du blir resultatet av EØS-debatten somplanlegges til LO-kongressen neste år?– Jeg tror det er gode muligheter for at LOkongressenneste år vil vedta at EØS må bringesi pakt med de krav som LO i sin tid hadde tilavtalen, og at Norge må ta de nødvendige initiativoverfor EU for å sikre dette. Vårt alternativ om «etslankere EØS» vil være nyttig å drøfte i så måte.Det finnes mange måter å analyser denøkonomiske krisa på, men en kommerikke unna at den er en grunnleggendesystemkrise, mener økonomistudentog AU-medlem i Rødt, Marie SneveMartinussen.– Å finne årsaken til den økonomiske krisasom nå herjer Europa blir på mange måter detmotsatte av å lete etter ei nål i en høystakk. Deter like mange kriseforklaringer som det finnesøkonomikommentatorer. Disse peker på Eurosamarbeidet,uregulerte finansmarkeder, dårligeskatteinnkrevingsrutiner i Hellas, lave renter,motkonjunkturpolitkken etter krisa i 2008 oghøye gjeldsnivå.– Alt dette må med i analysen, du finner ogsådårlig økonomisk politikk innafor alle områder.Men om man skal nøste seg tilbake til et utspring,en kilde til problemene blir det vanskelig åkomme utenom det kapitalistiske systemet i segsjøl. For selv Robin Hood-skatt, reguleringer ogkeynesiansk politikk kan ikke dekke over faktumetat kapitalismens krav til stadig økonomisk vekstskaper irrasjonelle produksjonsforhold, sier SneveMartinussen.– Samfunnet er avhengig av å produsere varerog tjenester. Men når denne produksjonen styresav kortsiktig profitthensyn er det ikke lengre detsamfunnet trenger som blir produsert.– Slitesterke nylonstrømpebukser fra 60-talletblir byttet ut med strømpebukser som er sådårlige at de må regnes kun til engangsbruk. Detteer i utgangspunktet bare litt upraktisk for denrike delen av verden. Men når lønninger kuttes,statsbudsjetter halveres og arbeidsledighetenstiger blir det annerledes. Og da ser vi andredramatiske konsekvenser med kapitalismen, dettebrukes til å sette demokratiet til side.– Vest-Europa har blitt brukt som et eksempelpå at demokrati, valgfrihet og velferd kan gå håndi hånd med det kapitalistiske systemet. Men detvi ser nå er et tydelig bevis på at kapitalisme ogdemokrati ikke passer sammen. Når det går dårligi kapitalismen, som følge av overproduksjon ogubalanse i markedene er det ikke lenger rom fordemokrati og folkestyre. Da må vi erstatte defolkevalgte med «fagfolk», det vil si teknokrater ogøkonomer som det sies veit hvilken medisin somfungerer.– Problemet er at det ikke er snakk om noenmedisin, det er snakk om pest eller kolera, ogofte gis ikke folk noe valg. Man får statsledereingen har valgt, som selger ut offentlig eiendomtil private aktører, og kutter i offentlig pengebruk,som bare bidrar til å begrense etterspørsel og til åøke arbeidsledigheten.– Slik er logikken, eller mangelen på logikk, iet samfunn hvor profitt står foran behov. Derformå vi peke på elefanten i rommet, og elefanteni rommet er kapitalismen. Kapitalismen ergrunnleggende udemokratisk, og nå ser vikonsekvensene.

6 Nr. 4 2012Oljemotstander: Elin Volder Rutle. Foto: Brage Aronsen.Oljeindustrienrammer annenindustriOLJENASJONENFredrik V. Sand fredrik@roedtnoDen siste tida har det blitt advart moten todelt økonomi i Norge på grunn avavstanden mellom oljeindustrien oglandindustrien. Elin Volder Rutle, klimaog næringspolitisk ansvarlig i Rødt, erblant dem som advarer.– Når vi startet med oljeutvinning i Norge var deten bred politisk enighet om at oljeindustrien ikkeskulle få dominere norsk industri og næringsliv.Det ble satt klare rammer for hvor mye mankunne investere årlig. Vi skulle ikke gjøre ossavhengige av en type vare, men fortsatt ha en bredtsammensatt industri.– I dag er situasjonen helt annerledes. Oljeoggassindustrien har fått fullt frislipp. Bareinvesteringene vokser i en eksplosiv takt. I2011 ble det investert mer enn 150 milliarderkroner, og SSB anslår investeringene til olje- oggassvirksomheten vil bli på 184,6 milliarderkroner i 2012– En slik vekst gjør at olje- og gassindustrienblir fullstendig dominerende, ikke bare innaforindustrien, men i hele samfunnet. En slikprioritering av kapital og produktive ressursergjør at vi har færre ressurser igjen til annenindustri, men også til for eksempel offentligevelferdstjenester.Mens oljeindustrien har skyhøy aktivitet sliterlandindustrien i stadig større grad. Vi har densiste tiden sett nedleggelser innafor blant annettreforedling og solenergi.– I industrien ser vi tydelige A og B-lag. Mensleverandørindustrien til olje- og gassproduksjonenser for seg en omsetningsvekst på 15% og ensysselsettingsvekst på 10%, regner resten avindustrien med en omsetningsvekst på 1% og etfall i sysselsettingen på 3-4%. En utvikling som taross lenger og lenger bort fra en fornybar framtid ogknyttes oss fast i fossilalderen.– Til tross for oljeindustriens dominans så levervi ikke utelukkende av olje. Statsbudsjettet fyllesprimært av skatteinntekter fra vanlige menneskersom jobber i alle sektorer, mens de direkteinntektene fra olje- og gassvirksomheten pumpesinn i oljefondet.Volder Rutle mener det er på tide å omstille osstil det vi skal leve av etter olja.– En reduksjon av olje- og gassvirksomhetenmå følges med en styrking og oppbyggingav nye grønne arbeidsplasser i blant annetkraftforedlende industri, videreforedling av matog i helse- og omsorgsyrkene. Hvis ikke vil vi få entotal krise i økonomi og sysselsetting den dagen vitømmer de siste oljedråpene, sier Volder Rutle.Nedlagt: Solcelleprodusenten REC må legge inn årene i Narvik. Foto: Statsministerens kontor/CC.Livet etter nedleggelsenARBEIDSLIVMaren Rismyhr maren@roedt.noREC ScanCell AS i Narvik startaproduksjon av solceller i 2002. Enmoderne, framtidsretta bedrift mednesten 300 ansatte på det meste.En stor og viktig arbeidsplass i enkommune med 18 000 innbyggere. Såkom overproduksjon og finanskrise. INarvik stoppa produksjonen i oktoberi fjor. Første desember fikk de ansatteoppsigelsene i hånda.«Jeg må nok ut av Narvik for å finne ny jobb,»sa Erlend Jensen Sandvoll til NRK i fjor høst dapermitteringene kom. Siden den gang har de siste185 ansatte på solcellefabrikken mista jobben, ogi fjor høst fikk Narvik over natta dobla sitt antallarbeidsløse. Sandvoll hadde jobba på REC Scancellsiden han gikk ut av videregående i 2006. På RECtok han i 2008 fagbrev og ble fagoperatør innenkjemisk teknisk industri. Så stenges fabrikken.Rødt Nytt spør: Hvor blei det av deg, Sandvoll?– Jeg har for så vidt vært blant de heldigste,svarer Sandvoll. Jeg var under 24 år da jeg bleiarbeidsledig. Dermed er hørte jeg inn underNAVs fokusgruppe for unge mellom 19 og 24 år.Nå har jeg fått anledning til å ta påbygging ogmer utdanning som kan gi meg jobbmuligheter iframtida. Hvor det blir, veit jeg ikke.Veien videreSandvoll forklarer at mange av dem han jobbasammen med er langt verre stilt, sjøl om det varvanskelig nok også for han den tida det tok før detvar i orden med NAV.– Mange unge fra Narvik har hatt sin første jobbpå REC, og noen har truffet hverandre der og stiftabo. Jeg har verken huslån eller familie å forsørge.Det er klart de har det mye verre når de er to sommister jobben. Mange måtte få betalingsutsettelsepå huslån.Men oppi galskapen tok REC også et visstansvar, mener Sandvoll.– Da det blei klart at det blei oppsigelser, leideREC inn eksterne konsulenter for å lære oss opp,slik at vi kunne være bedre rusta til å få ny jobb.For eksempel fikk vi trening i jobbintervju ogopplæring i å skrive søknader, kort sagt mye merenn det NAV kunne tilby.Han forklarer at alternativet til dette hadde værtå oppspøke fylkeskommunens karrieresenter, noesom ville tatt lengre tid.Oppsagt: Fagoperatør Erlend Jensen Sandvoll er en av demsom mista jobben ved REC Scancell Narvik. Han er ogsåvararepresentant for Rødt i Narvik bystyre. Foto: Thomas T.Khonyong.OverproduksjonskriseDe fleste REC-oppsagte i Narvik har klart å få segannen jobb, mener Sandvoll. En del teknikere ogingeniører skal ha gått til oljebransjen i Harstad.Han nevner også kraftlaget. Noen med små barnhar brukt muligheten til utvida omsorgspermisjonuten å tape for mange pensjonspoeng.I forbindelse med permitteringer og oppsigelserav REC-ansatte både i Glomfjord, Narvik og påHerøya, skapte media et bilde av at det var høyelønninger og for mange ansatte som trua dennorske delen av REC-konsernet, mener Sandvoll.Det vil han tilbakevise.– Lønna var ikke årsaken til nedlegginga, sierhan.– Dette handler om et marked som har bruttsammen på verdensbasis. At Kina starta oppog ga egen solcelleproduksjon svært gunstigebetingelser, undergravde markedet. Snart lå et heltårs produksjon på lager. Det blei produsert dobbeltså mye som det blei solgt. Så kom finanskrisa somfjerna all kjøpekraft. Ingen kjøpte solceller lenger.Med andre ord: Full overproduksjonskrise.Sandvoll nevner i fleng: BP solar har lagt ned allproduksjonen, fra grus til ferdig modul. Q-cell harredusert sterkt i Tyskland. Til og med Kina leggerned.– Men verden trenger solceller framover, sierhan.– Jeg vil påstå at den bedriften som overlevertre år, vil komme til å tjene grovt. REC-eierne villeikke satse de pengene. Men regjeringa burde hatrått til. Kompetansen vi har er viktig for framtida.Nå vil den forsvinne. Det er utrolig kortsiktigtenkt.

Nr. 4 20127Ny organisasjon: Ungdom mot rasisme.Ungdom mot rasisme stiftaANTIRASISMEFredrik V. Sand fredrik@roedt.noHelse under press: Etter Samhandlingsreformen blir pasienter utskrevet i ekspressfart. Foto: Alex E. Proimos/CC.Kostbar samhandlingHELSEPOLITIKKMaren Rismyhr maren@roedt.noFra 1. januar får kommunene dagmulktfor utskrivningsklare pasienter. Ompasienten ikke hentes ut, koster detkommunen 4000 kroner for hvertoverliggerdøgn. Reformen påleggerogså kommunene å betale 20 prosentav innbyggernes kostnader tilsjukehusopphold. 5 milliarder er i åroverført kommunene til å dekke dennemedfinansieringa.Kommunene høster nå de første erfaringene.Rødt-leder Turid Thomassen har fulgtSamhandlingsreformen tett.Hva er erfaringene så langt?– TV2 henta inn tall for januar fra 14 av landets19 helseforetak. Oslo og Ahus var ikke med her. Isum hadde da kommunene fått dagbøter på 19,1millioner kroner. Det tilsvarer noe under 230millioner på årsbasis. Mye penger for slunknekommunekasser, sier Thomassen.– Talla fra Oslo tyder på at pasientene skrivesut mye raskere enn før. 188 flere blei skrevet uti januar i år sammenligna med januar i fjor, enøkning på 29 prosent. For februar var økningaenda større: 380 flere utskrivningsklare pasienter.Det tilsvarer økning på 68 prosent! I seks avfemten bydeler er antallet utskrivningsklare merenn fordobla fra i fjor. Men bydelene har også fåttfart på seg. I januar og februar i fjor lå en pasienti gjennomsnitt 5 ½ døgn på sjukehus etter å væremeldt utskrivningsklar. Tilsvarende er pasientenenå ute etter under et halvt døgn.– Etter sjukehusreformen fra 2001 er detførst og fremst penger som teller i helseforetaka.Stykkprissystemet gjør i seg sjøl at det liggerpenger i å få pasientene raskt unna. Når sjukehusai tillegg gis mulighet til å få inn 4000 kroner forhvert «overliggerdøgn», vil det anspore til endaraskere utskrivning, noe talla fra Oslo tyder på.Samtidig har presset på flere kommunale tjenesterøkt formidabelt.Helse under pressHvordan tar kommunen seg av alle de nyutskrevnepasientene?– Siden en stor del av pasientene er eldre medsammensatte helseproblemer, trenger mange tettoppfølging, pleie og omsorg etter utskrivning.Noen skrives ut mens de ennå er avhengig avsondemat. Kommunens hjemmetjenester kommerRødt-leder: Turid Thomassen. Foto: Kenneth SortlandMyklebust/kolonihaven.no.under sterkt press, ikke minst hjemmesjukepleien.Pasienter som ikke kan sendes hjem, havner oftepå sjukehjem. Flere pasienter med komplisertesjukdomsbilder krever både økt kompetanse ogflere på jobb, men dette er ikke på plass. Presset påpersonale og sjukehjemsplasser har økt.Var ikke kommunene forberedt?– Mange kommuner, som min egen kommune,Lillehammer, hadde lagt planer og mente seggodt forberedt. Så viser det seg at planene ikkekan realiseres. Tempoet i utskrivningene bleiså høyt, mangelsen på kvalifiserert personellfor stort, og det forebyggende arbeidet måvente. Ta eksempelet Vågan. Kommunenansatte prosjektleder og vedtok planer omlokalmedisinsk senter, flere korttidsplasser, øktbemanning, folkehelsetiltak, kommuneoverlegei hel stilling og økt tilsynslegeressurs. Så komårets medfinansieringsregning fra sjukehuset.På bakgrunn av fjorårets forbruk var den på 13023 000 kroner. I tillegg skal kommunen betaledøgnmulkt for pasienter kommunen ikke klarer åta i mot fra første dag. Men Vågan hadde bare fått13,5 millioner fra staten. Da blir det ikke muligå gjennomføre opprusting av det kommunalehelsevesenet og ikke noe igjen til forebyggendearbeid.Thomassen er også leder av Rødts helsepolitiskeutvalg, som vil følge opp Samhandlingsreformenframover.– Vi vil gjerne høre hvordan det går i dinkommune. Vi ønsker erfaringer fra hele landet! Takontakt på telefon 22 98 90 50 eller send en e-posttil roedt@roedt.no.I mars ble den nye organsiasjonenUngdom mot rasisme stifta.Organisasjonens leder Mina Adampourmener det er helt nødvendig med en nyantirastisk ungdomsorganisasjon.– Alle i ulike organisasjoner og mindre bevegelserskal ha stor honnør for det antirasistiskearbeidet som gjøres. Men nå er tida inne for åsamle ungdoms-Norge, som jobber for mangfoldog mot rasisme. Vi trenger en slagkraftig ogsterk antirasistisk ungdomsbevegelse som kanmobilisere raskt, som har tillit i samfunnet, ogsom ikke misbruker den tilliten.– Det er fortsatt mye rasisme i Norge. Vi serdet på flere områder, fra bolig- og jobbmarkedettil utelivet. Vi lever i en globalisert tidsaldermed migrasjon av flere, kompliserte årsaker.Og samtidig, dessverre, mye hat mellom ulikebefolkningsgrupper. En hudfarge, en legning,et navn eller en tro skal ikke ha noe å si forde mellommenneskelige forholdene våre. Deviktige politiske kampene omkring klimaet,fattigdomsbekjempelsen og finansuroen må ikkedrukne i de skapte rasistiske konfliktene ossmennesker i mellom. Vi må stå samla, og slå ringrundt det som forener oss.Adampour peker på asylpolitikk, antisemittismeog muslimhat som potensielt viktige politiskeområder framover.– På stiftelsesmøtet ble kampene mot denvedvarende antisemittismen, det nye muslimhatet,asylpolitikkens og spørsmål om muligreimplementering av FNs sionismeresolusjonnevnt som mulige, viktige områder for Ungdommot rasisme.Organisasjonen har hittil bare vedtatt enformålsparagraf, og jobber med å forberedeorganisasjonen til sitt første landsmøte, somavholdes til høsten. Adampour slår fast atdet er medlemmene som skal bestemme iorganisasjonen.– Vi har kun stifta organisasjonen, og ønskerat medlemmene våre skal bidra til å avgjøre hvaUMR skal jobbe målretta for. Vi skal ikke være etstyre på 11 kvinner og menn som trer kampsakernedover våre medlemmer. Jeg har stor tro påat Ungdom mot rasisme vil jobbe for et merinkluderende samfunn på tvers av egen politisk- ogsosioøkonomisk tilhørighet.Etter stiftelesmøtet begynner arbeidet med åbygge Ungdom mot rasisme som organisasjon.– Planen er å være tilstede påungdomsorganisasjonenes sommerleire medflyers, og forhåpentligvis under skolestarten tilskolene rundt om i landet. Primært har vi fokus påde største byene, men med ildsjeler som befinnerseg andre steder kan vi nå enda lenger. Styrethar besluttet at landsmøtet skal finne sted tilhøsten, informasjon vil komme fortløpende på vårfacebookside. Lokallagsinteresserte kan alleredemelde seg på umr.no, det samme kan menigemedlem. Den antirasistiske kampen trenger allekrefter som finnes der ute, og intet bidrag er forlite.

8 Nr. 4 2012Sør-Sudan: Den unge nasjonen Sør-Sudan støttes av NorskFolkehjelp. Foto: Werner Anderson.Folk forandrer verdenINTERNASJONAL SOLIDARITETBrage Aronsen brage@roedt.noPalestina: palestinerne trenger vår støtte mer enn noensinne. Foto: Omar Chatriwala/CC.– Reis til Palestina!– Solidaritetsarbeid ute oghjemme viser tydelig at det erfolk som forandrer verden, sierkommunikasjonsrådgiver i NorskFolkehjelp, Øystein SasseboBryhni. Årets 1. mai-aksjon støtterlokalbefolkningers kamp for råderettover egne ressurser.– Dette er et av satsningsområdene i NorskFolkehjelps internasjonale solidaritetsarbeid.Demokratisk kontroll og forvaltning avnaturressursene er under sterkt press flere stederi verden. Multinasjonale selskaper kappes om åkare til seg naturressurser i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Miljøet blir skadelidende. Småbønder ogurfolk mister sitt livsgrunnlag. Inntektene til destore selskapene kommer ikke fellesskapet til gode.Derfor er det enormt viktig å støtte folks kampfor råderett over egne ressurser slik at de selv kanbygge seg en bedre framtid. Det er solidaritet ipraksis, sier Sassebo Bryhni til Rødt Nytt.– Kontroll over naturressursene har vært viktigfor Norges utvikling, og er viktig den dag i dag.Dette var også formålet da hjemfallsretten bleknesatt som prinsipp for norsk vannkraft forhundre år siden og da konsesjonslovgivningenble utarbeidet for norsk petroleumssektor. Forarbeiderbevegelsen er det en bærende idé at det erfellesskapet som eier verdiene, og at godene somskapes skal tilfalle samme fellesskap. Derfor harvi Oljefondet – derfor har vi kontroll over norskvannkraft.Sør-Sudan blir særlig framhevet i forbindelse årets1. mai-aksjonen. Hva er bakgrunnen for dette?– Sør-Sudan egner seg godt for å eksemplifisereproblemstillinga for årets aksjon. NorskFolkehjelps kartlegging viser at utenlandskeselskaper har kjøpt opp landområder tilsvarendeTroms fylke. Lokalbefolkninga er knapt blirkonsultert. Sør-Sudan har før eskaleringa avkonflikten med nord, fått 98 prosent av sineinntekter fra oljeproduksjon. Rettferdig fordelingog demokratisk kontroll over disse ressursene erlivsviktig hvis sørsudanerne skal lykkes i å byggesin nasjon. For det er folk, ikke olje, som byggerlandet.– Pengene vil blant annet gå til å lære opplokalbefolkninga i hvilke rettigheter de harog hvordan de kan forsvare dem. I Sør-Sudanstøtter vi Oil Task Forces som arbeider for åpåvirke oljeselskapene og politikken. I Ecuadorstøtter Norsk Folkehjelp Frente de Defensa de laAmazonia (FDA), en paraplyorganisasjon somorganiserer flere av saksøkerne mot Chevron.Hvordan kan mannen i gata støtte 1. maiaksjonen?– Ved å ta godt imot bøssebærerne. Men det erikke overalt det er bøssebærere. Det går også an ågi 200 kroner ved å ringe 820 44 750 eller overførepenger til innsamlingskontoen 9001 08 76000.INTERNASJONAL SOLIDARITETBrage Aronsen brage@roedt.noDet er flere tiår medøyenvitneskildringer som har snuddnorsk opinion i forhold til Palestina,mener Palestinakomiteens nye lederOdd Iglebæk.Iglebæk har bakgrunn som blant annetjournalist i Klassekampen og rådgiver i UDI ogUtenriksdepartementet. Vinteren 1978-79 var hani Libanon som FN-soldat på UNIFILs feltsykehusnær grensa til Israel.– Jeg besøkte palestinske institusjoner,flyktningleirer og noen private hjem, fattige ogrikere. Samtidig med at palestinerne levde meden konstant trussel om israelske angrep haddede alle hverdagslige utfordringer med arbeid,utdannelse og helse. De levde harde liv, men varveldig imøtekommende, gjestfrie og hjelpsomme.På mange måter lærte jeg mer om verden ogmenneskelig verdighet dette halvåret, enn jeg noengang hadde lært før. Som FN-soldater fikk vi enmye bedre forståelse av betydninga av rå makt ogmilitær styrke, forteller Iglebæk.Feilslått Oslo-avtale– Norge var tidligere et av de mest Israel-vennligelandene i Vest-Europa. Einar Gerhardsen var foreksempel den første europeiske statslederen påoffisielt besøk til den nyetablerte staten. Båndenemellom norske og israelske sosialdemokrater forbleganske tette utover 70-tallet.– En viktig årsak til endringene i norskMidtøsten-politikk er at flere tusen nordmenndeltok i UNIFIL-styrkene. Parallelt meddem var det mange norske helsearbeiderne,særlig på 80- og 90-tallet i Libanon, somrapporterte om overgrep mot palestinere. Dissehelsearbeiderne har vært og er, en grunnstamme iPalestinakomiteens arbeid.– Den såkalte tostatsløsninga ble forhandlafram som en del av Oslo-avtalen i 1993. Mangehåpet at dette kunne gi en bedre framtid forpalestinerne. Jeg var også blant dem, vi var velnærmeste desperate etter noe som kunne giforbedringer. Men det tok jo ikke lang tid før vi såat det ikke gikk den veien. Det var Israel som styrteutviklinga, og palestinerne fikk lite å si. De haddefå, om noen, maktmidler.– Norge er leder av den såkalte, midlertidigegiverlandsgruppa for Palestina, og følger nøyeutviklinga. Mitt inntrykk er også at norskeMidtøsten-diplomater innser at Israel mer ogmer blir en apartheidstat, selv om de ikke sier detoffisielt.Hvordan er situasjonen for palestinerne i dag?– Noen få har fått det bedre økonomisk, men formange er det fattigdom som gjelder. Særlig gjelderdette flytninger fra 1948 og deres etterkommere.Det er likevel ikke økonomisk bistand palestinerePalkom-leder: Odd Iglebæk. Foto: Palestinakomiteen.flest etterspør. Snarere er det internasjonalannerkjennelse og rettigheter. Jeg oppfatter ogsåat det er et voksende ønske blant palestinere omenhet og å redusere splittelsen mellom Hamas iGaza og Fatah på Vestbredden.Er det mulig å se for seg en fredsavtale mellomIsrael og palestinerne de nærmeste åra?– Den viktigste forutsetninga er i så fall at vifår en situasjon hvor mange i Israel ser seg tjentmed dette. Selv om det er klasseuroligheter innadi Israel tror jeg likevel det er langt fram til noenvesentlige interne endringer. Vi må huske at heleIsraels eksistens er basert på å okkupere andresland. Men det er også meget viktig med press påIsrael utenfra. Det at Palestina får fulle rettigheteri FN og andre internasjonale organer vil kunneha stor betydning. Her bør de nordiske land væreviktige pådrivere.Boikott en hovedsakHva blir Palestinakomiteens hovedprioriteringerframover?– Først og fremst vil vi trappe opp alle formerfor boikott av staten Israel. Vi gjør dette fordistadig flere palestinske sivile organisasjoner berom det. Det er ikke boikotten i seg selv som ermålet. Snarere er det at Israel skal føle seg merog mer isolert i verden, i sport, i kultur, innaforutdanning, men også økonomisk og politisk.– Vi vil også bygge breie allianser innad i Norgemed fagbevegelse, religiøse samfunn, næringsliv,sivile organisasjoner og politiske partier for åkunne utøve best mulig press mot den norskeregjeringa.Hva kan nordmenn flest gjøre for å støttepalestinerne?– Det viktigste er å engasjere seg og å skaffe segkunnskap om hva som er virkeligheten i dennedelen av Midtøsten. Reis til Palestina, se hva somskjer, og fortell familie, venner og kolleger hva duhar sett, og still krav til den norske regjeringa! Ogfor all del, meld dere inn i Palestinakomiteen. Vi ersnart tre tusen medlemmer, men vi kan bli mangeflere.

Nr. 4 20129Palestina: Hva betyr den arabiske våren for palestinerne? Foto: Colorofollia/CC.Palestinsk vår?INTERNASJONAL SOLIDARITETÅsne Hagen asne.hagen@gmail.comEi bølgje av opprøyr i den arabiskeverda har ruska opp i stivnamaktstrukturar. Men har denarabiske våren fått noko å seie forpalestinarane?– Palestinsk ungdom såg at den arabiske våren vari deira favør, meiner Magne Hagesæter frå Raudt.Han viser til Gaza Youth Breaks Out og deiramanifest mot splittinga mellom Fatah og Hamas.Rørsla tok initiativ til demonstrasjonar over heilePalestina 15. mars 2011, der hovudbodskapen varpalestinsk forsoning og einskap.Hagesæter peiker på at Jordan og Egypt støttarvestleg-allierte Fatah, medan Syria, Libanon ogIran er maktbasar for Hamas.– Landa i regionen har alltid forsøkt å dominereden palestinske frigjeringsrørsla, både på godt ogvondt.Endringar forplantar segEit konkret utfall av den arabiske våren, er attilhøva mellom Egypt og Israel har endra seg.Egypt har myka opp grensekontrollen mot Gaza.Både regimeskiftet i Egypt og internasjonalt pressog merksemd om den planlagde Gaza-konvoien haròg bidrege til at Gaza-blokaden er blitt letta på.Forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah, somblei forhandla fram i Egypt kort etter revolusjonen,ga tilbake trua på ei palestinsk samlingsregjering.Det var tydeleg at revolusjonen hadde råkamaktbalansen i heile området.Eitt år seinare er endringane mindre tydelege.Det einaste kraftverket i Gaza måtte stoppedå Egypt stansa forsyningane av drivstoff.Befolkninga har så lite som seks timar straum idøgnet. Egypt held fram med å halde oppe Israelsblokade av Gaza-stripa.– Regimeskiftet i Egypt var ein veldig viktiginspirasjon, seier Hagesæter. –Egypt er det størstearabiske landet, både i geografi og folketal. Dethar tradisjonelt vore det viktigaste politiske ogkulturelle landet. Men det gamle militæret styrerframleis Egypt, og det vil ta tid før eit nytt Egypttar form.Fridom, likskap og brorskapI Egypt har opprøret under den arabiske vårenkome til uttrykk gjennom islamistiske parti, særlegdet muslimske brorskapet.– Desse partia er tydelege motstandarar avkorrupsjon. Dei er den einaste reelle opposisjonen,I Gaza: Magne Hagesæter. Foto: Privat.og har lenge vore kjent ulovlege av regimet. Deigår inn for frie val, ytringsfridom og økonomiskereformer, og vil bryte med den vestlege politiske ogkulturelle alliansen.Hagesæter meiner at dei same faktorane varviktige for at Hamas vann det palestinske valet i2006.– Hamas sin valsiger var også eit resultat av eitprotestval. Vesten la opp til at palestinarane skullerøyste på Fatah. Blokaden mot Gaza er straffa forat dei røysta feil.Symbolske sigrar2011 var året der UNESCO som første FNorgananerkjente Palestina som land og ønsktedet velkomen som fullverdig medlem. Ein delland har òg oppgradert representasjonskontorafor dei palestinske sjølvstyremyndigheitene tilambassadar.Medan palestinarane har vunne slike små,symbolske sigrar, går det feil veg på bakken. Meirland forsvinn, og fleire busettingar blir bygde.Spørsmålet alle stiller seg, er når det kjem ein nyintifada som reaksjon på fråveret av rettferd ogframtidsutsikter.Hagesæter meiner solidaritetsrørsla må brukeboikott, de-investeringar og sanksjonar (BDS) forå presse Israel. LO bør bryte kontakten med denisraelske fagforeiningsparaplyen Histadrut:– Histadrut har tette band til det israelskearbeidarpartiet og statsmakta, og fungerer såleissom ein del av undertrykkingsmaskineriet. OmLO skal vere tufta på solidaritet, må dei bryte alleband til denne organisasjonen.Sultestreiker: Rødt-medlem Negar Enayati. Foto: Rødt Oslo.Sultestreikerfor KurdistanINTERNASJONAL SOLIDARITETFredrik V. Sand fredrik@roedt.no– Hvis du vil se en stats sanne ansikt,må du se hvordan det er i fengslene,sier Negar Enayati. Hun er en av flerekurdere som deltar i en sultestreikutafor Europarådets kontorer iStrasbourg.Kurdiske Negar Enayati er tidligerebystyremedlem for Rødt i Oslo. Sammen medfjorten andre kurdere har hun sida 1. marssultestreiket i et fortvilt forsøk på å skapeoppmerksomhet rundt kurdernes situasjon.De sultestreikende krever stans i den tyrkiskestatens opptrapping av krigen i Kurdistan ogstans i vilkårlige arrestasjoner av politikere fradet kurdiske Freds- og demokratipartiet (BDP).Enayati mener EU driver et dobbeltspill overforkurderne og etterlyser press mot Tyrkia fra EU.– Samtidig som det kommer mange uttalelserfra EU-hold om demokratiske rettigheter ogmenneskerettigheter for kurderne leverer EUvåpen til Tyrkias krig mot kurderne, forfølgerkurdiske flyktninger i Europa og EU-stater bidrartil å stanse kurdiske TV-kanaler.– Vi vil få fram EUs sanne ansikt. EU har enskjult hånd som dreper kurdere.Det andre sentrale kravet er at Tyrkia oppheverisolasjonen av den tidligere PKK-lederen, AbdullahÖcalan. Han ble kidnappa av CIA i Kenya i 1999og utlevert til tyrkisk etterretning. Sida da harhan vært den eneste fangen på fengselsøya Imralii Marmara-havet ved Istanbul. De siste åttemånedene har han vært fullstendig isolert og harikke fått ha kontakt med sine egne advokater.Aftenposten har tidligere omtalt Öcalan som vårtids mest isolerte fange.– Aksjonen vår har en adressat: Imrali. Detkurdiske folket kan ikke skilles fra lederen sin. Deter Öcalan som har bragt sjøltilliten tilbake til detkurdiske folket, sier Enayati.Samtidig med aksjonen i Strasbourgsultestreiker over 1500 kurdere i tyrkiske fengsler.– Sultestreiken i fengslene viser at den kurdiskesjøltilliten og stoltheten stadig er på plass. Vårtbudskap til den tyrkiske staten er at de ikke kanknekke oss.– Hvis du vil se en stats sanne ansikt, må duse hvordan det er i fengslene. Sultestreiken eret forsøk på å få Europa til å se hvor forferdeligsituasjonen er for det kurdiske folket. Daglig er detnoen som dør som resultat av tortur.– Tyrkia fengsler barn. Gutter voldtas for åknekke selvtilliten deres. Når de kommer ut avfengselet er de svake, forteller Enayati.Hverken EU-parlamentet eller Europarådetskomité for forebygging av tortur har besvarthenvendelsene fra de sultestreikende kurderne.

10 Nr. 4 2012Attac-leder: Benedikte Pryneid Hansen. Foto: Attac.– Oljefondet måta tap i HellasI midten av mars la Statens pensjonsfondutland (oljefondet) fram sin årsrapport for2011. Tallene viser at fondet tapte 86 milliarderpå finansmarkedene i fjor. Det ble også kjentat oljefondet har stemt mot restruktureringav Hellas’ statsgjeld. Attac-leder BenediktePryneid Hansen går inn for at oljefondet skalavskrive inntil 80 prosent av sine investeringer istatsobligasjoner og annen statsgjeld i Hellas somtap.– Dette er gjeld Hellas uansett vil ha sværtvanskelig for å betale tilbake. Ved å ettergi gjeldagir en stor europeisk kreditor som det norskeoljefondet et viktig signal om at gjeldssanering måbli en viktig del av løsningen på den europeiskevaluta- og gjeldskrisen, sier Pryneid Hansen i enpressemelding.– Ved å omdisponere bruken av oljepengertil realøkonomiske og økologisk bærekraftigeinvesteringer i det globale Sør, i Europa, menogså i Norge kan finansministeren og den norskeregjeringen yte et tungt bidrag til å få deneuropeiske og internasjonale økonomien på foteigjen, sier Attac-lederen.Brage Aronsenbrage@roedt.noJoint Strike Fighter: Rødt er mot det norske jagerflykjøpet. Foto: Mike Alexander/CC.Går mot ny kampflybase– Den nye forsvarsplanens forslagom en hovedbase for norske kampflybygger på at Norge skal kjøpe deamerikanske F-35-flyene og at de ihovedsak skal stasjoneres på en basesom i realiteten blir en NATO-base pånorsk jord. Derfor er vi mot en storstiltutbygging av flyplassen på Ørlandet tildette formålet, sier Rødt-leder TuridThomassen.– Rødt har tidligere markert at vi er i mot kjøpetav F-35, fordi de ikke tjener behovene til et norskforsvar og fordi det vil binde Norge enda tettereopp til USAs militærstrategi. Dette understrekesav at Kongsberg-gruppen gjennom F-35-avtalenogså integreres sterkere i den amerikanskevåpenindustrien ved å bli delleverandør til flyet,fortsetter Thomassen.– Rødt er i mot konseptet med en storkampflybase og kjøpet av nye kampfly, også motkjøp av JAS Gripen som et alternativ,F-16-flyenekan fortsatt operere fra flere flyplasser innafor etkonsept med å sikre norsk suverenitet. Norge kanRødt-leder: Turid Thomassen. Foto: Brage Aronsen.ikke legge opp til en forsvarsstrategi hvor vi satserpå å vinne en luftkamp mot stormaktene.– Vi har bruk for overvåkningsfly og fly somkan foreta avskjæringsmanøvrer. I tillegg måsuverenitetshevdelsen i norske nærområderstyrkes med mobilt land- og sjøbasert luftvern itillegg til det tradisjonelle kystvernet, avslutterRødt-lederen.Fredrik V. Sandfredrik@roedt.noVant jobben tilbake: Monica Okpe. foto: Rødt Nytt.NHO anker i Okpe-sakenI begynnelsen av mars vant klubbleder MonicaOkpe en knusende seier i Arbeidsretten. Okpe bleavskjediget med begrunnelsen «ureglementertfravær» i tre dager fordelt over tre år.Arbeidsretten kjente avskjedigelsen ugyldig ogga Okpe tilbake jobben på DHL-terminalen påAlnabru. Okpe ble også tilkjent en erstatning på340.000 kroner.– Vi har fått medhold i alt som var prinsipieltviktig for oss. Og det er veldig gledelig atArbeidsretten har blikk for oppsigelsesvernet fortillitsvalgte, uttalte LO-advokat Einar Stueland tilfri fagbevegelse etter at dommen var falt.Nå varsler NHO at de vil anke saken. NHOmener Arbeidsretten gikk ut over sin kompetanseved å avgi kjennelse om at avskjeden ugyldig. Demener Arbeidsretten kun skal holde seg til detsom er tariffstridig. NHO-advokat Kurt Weltzienbekrefter imidlertid overfor Klassekampen atanken ikke kommer til å ha betydning for Okpesarbeidsforhold i DHL.Brage Aronsenbrage@roedt.noLandsmøte i Rødt4. - 6. mai går Rødts 4. landsmøteav stabelen på HåndverkerenKonferansesenter i Oslo. En viktigprogrampost blir behandlinga av Rødtsnye strategi.– I Rødts programmer kan en lese at vi ønsker åvære et parti av, for og med arbeidere. Det er viikke per i dag, og vi gjør også for lite for å kommenærmere dette målet. Strategikomiteen menerpartiet må reindyrke dette mer enn det vi gjør idag. Vi må legge om hovedinnrettinga på partiettil å henvende seg direkte til arbeidere, ta oppspørsmålene som arbeidsfolk er opptatt av, og ikkeminst bli et viktig parti for de som står oppe i deviktige kampene som foregår i arbeidslivet, sierkomitéleder Mari Eifring.– En viktig del av denne strategien er å væreet parti som peker på løsninger som ligger utaforrammene til det systemet vi har i dag. Vi må bliflinkere til å synliggjøre hvordan vår ideologiog politiske plattform gjør oss til et alternativ ipolitikken, sier Eifring.I tillegg til strategien er det knytta storspenning til valgpunktet på landsmøtet.Nominasjonskomiteens foreløpige innstillinger klar og et flertall på fem i komiteen ønskerBjørnar Moxnes som leder og Mari Eifring som nypartisekretær. Et mindretall på to ønsker at TuridKomitéleder: Mari Eifring. Foto: Ingar Haug Steinholt.Thomassen og Beth Hartmann skal fortsette somleder og partisekretær. Joachim Espe er innstiltsom ny faglig leder i begge innstillingene.Brage Aronsenbrage@roedt.no

Nr. 4 201211Ungdomsgaranti: Rød Ungdom frykter økt ungdomsarbeidsløshet. Foto: Andreas Tolfsen.KreverungdomsgarantiSommerleir: Sommerens vakreste eventyr.Foto: Åsmund Sunde Valseth.Sommer, solog feminisme!RØD UNGDOM SOMMERLEIRMarte Teigen marte@sosialisme.noRØD UNGDOMARBEIDSLIVMarte Teigen marte@sosialisme.noNyvalgt nestleder i Rød Ungdom,Ole Mjelstad vil bruke arbeidernesinternasjonale kampdag til å fremmefaglige krav som bedrer ungdomsrettigheter.– Nå som Europa herjes av økonomisk krisetaper de som ikke allerede har en fot inne påarbeidsmarkedet, med andre ord ungdom ognyutdanna, sier Mjelstad til Rødt Nytt.Som en følge av den økonomiske krisa erarbeidsledigheten for ungdom økende i mangeeuropeiske land. Før årsskiftet var hver femteungdom i Europa arbeidsledig, og blant de hardestrammede landene er Hellas, Spania og Portugal.– Dette er land som har blitt spesielt hardtrammet av den økonomiske krisa. I Spania er nærhalvparten av ungdommer mellom 16 og 25 utenarbeid, sier Mjelstad, som mener det er viktig atdisse landene satser på offentlige tiltak som bedrerungdoms plass i arbeidsledighet.Nødvendig politisk nyorientering– Her mener jeg at ungdomsgaranti er et godttiltak. Vi står overfor et mye hardere arbeidslivog risikerer at en ny generasjon spilles bort. For åunngå dette kreves en politisk nyorientering og enforsterka innsats for arbeidslivet, både fra politiskepartier og fagbevegelsen, forteller Mjelstad, sommener dette ikke bare er nødvendig i Sør-Europa,men også i Norge.Med krisa som bakteppe oppretta NHOprosjektet Lærebedrift 2010, med formålom «å opprette flere nye lærebedrifter, sikretilstrekkelig med læreplasser og øke statusentil lærebedriftene.» Dette ble videreført medAksjon lærebedrift. I fjor sommer ble detoverskrifter i avisene da kunnskapsministerKristin Halvorsen (SV) sa at hun ikke ville lovfesteretten til lærlingplass, kun ha en nullvisjon omyrkesfagelever uten lærlingplasser.– Realiteten er at i 2011 sto 3000 elever utenmulighet til å fullføre den utdanninga de haddebegynt på på grunn av for få læreplasser. Iøkonomiske krisetider betyr Halvorsens nullvisjonnull for ungdom utenfor arbeidslivet. RettenRU-nestleder: Ole Mjelstad. Foto: Åsmund SundeValseth.til fagopplæring i bedrifter må lovfestes, sierMjelstad.Lovfesta rett til lærlingeplass– Kravene om lovfesting av læreplasser og enreell ungdomsgaranti har støtte fra LO, ogburde ha en like naturlig plass på regjeringasbudsjettskonferanse som Sigbjørn Johnsensmoderasjonsformaninger. De første som må gå nårkapitalen er i motbakke er de ufaglærte og de utenlang arbeidserfaring. Istedet for at regjeringengir lån til EU (eller hellas? LOL) som ikkegagner folk flest burde man heller investere i nyearbeidsplasser, både her hjemme og lenger sør påkontinentet. Vi trenger kriseløsninger som gagnerfolk flest, ikke finanskapitalen.– EU-kommisjonen har gått inn forungdomsgaranti. Unge skal i jobb, studiereller jobbtrening fire måneder etter avsluttetobligatorisk skole. Når dette er noe somdiskuteres på høyt nivå i EU-kommisjonen burdedet i hvert fall være mulig for Norge å innføreungdomsgaranti.– Torbjørn Jagland har tidligere uttalt athan mener det er merkelig at ungdom ikke gjøropprør mot en så urettferdig verden. Det er etJagland-sitat det for en gangs skyld er all grunntil å ta på alvor. Ikke fordi all ungdom ikke likerkapitalisme, men fordi kapitalismen ikke likerungdom. Rød Ungdom mener derfor at den besteungdomsgarantien krever et annet økonomisksystem, avslutter Mjelstad.Siste uke i juli arrangerer Rød Ungdomsommerleir på Gulsrud leirsted vedTyrifjorden. Leirens tema er feminisme,og leirsjef Marie Sørhaug er godt igang med planlegginga.– Dette åpner for mange interessante foredragog diskusjoner, forteller Sørhaug, og ramser oppforskjellige tema som det kjønnsdelte arbeidslivet,revolusjonære kvinner, internasjonal kvinnekampog kvinner i kulturen.– Vi skal virkelig la kvinneperspektivetgjennomsyre hele uka! Jeg mener det er viktig ålære seg å se kvinner og deres rolle i alle deler avsamfunnet. Kvinneundertrykkinga vises ikke barepå lønnslippen, men også i sosiale strukturer isamfunnet. Denne typen underordning kan værevanskeligere å se enn den reint økonomiske, menden er fortsatt viktig å diskutere, sier Sørhaug.– I tillegg organiserer vi sjølsagt praktiskeverksteder som grafittikurs, bandverksted ogleiravis. Også dette kommer til å ha ekstra fokus påjenter i år. Et av de viktigste formålene med leirener å få jenter til å faktisk delta aktivt, fortellerSørhaug og legger til at det vurderes en egenstudiesirkel for jenter.– Det er viktig å gi jenter politisk selvtillit på alleområder, enten de er på sommerleir for første ellerfemte gang. Derfor vurderer vi egen studiesirkelfor jenter, for å gi de mulighet til å diskutere mangepolitiske temaer med mange jenter.Sørhaug har også planlagt tilbud for gutterpå leiren, slik at også de kan engasjere seg forkvinnefrigjøring.– På årets sommerleir skal vi arrangereguttekurs for første gang på mange år. Dette erikke for å lære gutter rett eller gal oppførsel iforhold til deres kjønn, men for å gi dem mulighettil å diskutere problemstillinger som møter unge,mannlige feminister i dag. Her er det også duketfor mange gode diskusjoner.Leiren er Rød Ungdoms første ordinærsommerleir siden tragedien 22. juli. Sørhaugtror angrepet på Utøya kommer til å diskuterespå leiren, men at deltakerne også kommer til åfokusere på mye annet.– For mange kommer det nok til å bli en spesiellsommerleir, men vi håper vi kan samles rundt godpolitikk, kultur og samhold, avslutter leirsjefen.

keinedieskeoreilukenr-sam.r-ANNONSE:Guenther Sandleben Finanskrise - Myte og realitet Korleis den heilt reelle økonomien er opphav til krisaNY BOK OM KRISA:Guenther SandlebenFINANSKRISE- MYTE OG REALITEtKorleis den heilt reelle økonomien er opphav til krisaKun140,-Mange observatørar – også påden politiske venstresida – ser påøkonomikrisa som ein tragediesom kunne vore unngått, eintragedie som kunne vore hindraved hjelp av politiske inngrep.Hadde berre finansmarknadanevore betre regulerte!Guenther Sandleben kritisererteoriane om «finanskapitalensdominans» som årsak til krisa,og viser korleis krisa oppstod iproduksjonen. Det er omvendt:Krisa i produksjonen skapte krisai finansmarknaden. Det er eisystemkrise.Sandleben forklarer utviklingafrå bustadlånkrise i USAtil massearbeidsløyse ogstatsgjeldkrise i ei rekke land.Han viser korfor krisa kan føre tilstatskonkursar, og skisserer deisvære skakingane som kan blifølgjene av dette.Sandleben viser kva forpolitiske konsekvensar det fårom arbeidarrørsla byggjer på deneine eller den andre kriseteorien.Boka er eit forsvar for og eiaktualisering av Marx sinekriseteoriar.HVA SKJER?4. - 6. maiLANDSMØTE I RØDTHåndverkeren Konferansesenter, Oslo.www.roedt.no10. maiDEBATT OM PAPIRLØSEASYLSØKERELitteraturhuset, Oslo.www.litteraturhuset.no11. maiSOLIDARITETSFESTIVALStorelogen i Kvarteret, Bergen.www.latin-amerikagruppene.no2. - 3. juniLANDSMØTE IFOLKEAKSJONENOLJEFRITT LOVESEKabelvåg Videregående skole.www.folkeaksjonen.no8. - 10. juniEUROPEISK ATTAC-SAMLINGSolidaritetshuset, Oslo. www.attac.no10. juniSOLIDARITETSFESTIVALRevolver, Oslo.www.latin-amerikagruppene.noKjøp boka på MARXISME.NOTips oss om aktuelle arrangementer!Send en e-post til brage@roedt.no.ANNONSE:ANNONSE:ANNONSE:KRISA:Forstå og slåssKommer Norgetil å gå klar avden økonomiskekrisa? Hva slagsøkonomisk politikker mulig i Norge?Les mer i detteheftet fra Rødt!med artikler avTurid Thomassen,Torstein Dahle,Johan PetterAndresen ogDennis O´Neil.Heftet kan bestillespå MARXISME.NOKun50,-Bli medlem i Rødt!FRA TIDSSKRIFTET RØDT!1. mainummerLes blant annetTorill Nustad omfagbevegelsen ogkampen om likelønn,Arne Byrkjeflot omtariffoppgjøret, GeirChristensen omArbeiderpartiet ogklassesamfunnet,og Roar Eilertsenom Rødtsskattepolitikk.Tilbud til nyeabonnenter:kr 150 for et år.MARXISME.NORødt står på arbeidstakernes side. Er du opptatt avfaste ansettelser, lik lønn for likt arbeid og kampenmot sosial dumping? Ønsker du et samfunn derfolkemakt er viktigere enn pengemakt? Bli med i Rødt!Kun75,-Send SMS:RØDT + navnog adressetil 2434MED LOV OGRETT SKALLAND BYGGES!ÅRETS 1. MAI-AKSJON STØTTERLOKALBEFOLKNINGERS KAMP FORRÅDERETT OVER EGNE RESSURSER.FOR DET ER DEMOKRATIET OG IKKEOLJA SOM BYGGER LANDET.GIVERTELEFON:820 44 750 (200KR)Rødt, Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / www.roedt.no / 22 98 90 50Abonnér gratis påRoedt.no