strategi - Rød Ungdom

STrategikoMiteens
Rapport

STRATEGI-
KOMITEENS
RAPPORT
3

Innledning
Rødts mål er å oppheve klasseskillene i samfunnet gjennom at arbeiderklassen, flertallet av folket,
frigjør seg sjøl og overtar styringa av samfunnet ut ifra sine egne interesser. Vårt forslag til strategi
er derfor at klasseperspektivet skal gjennomsyre partiarbeidet. Arbeiderklasseinnrettinga er den røde
tråden. Når du nå leser denne rapporten fra strategikomiteen må du foreta din egen vurdering opp
mot denne røde tråden – har vi lyktes?
Vi håper rapporten vil kunne gi svar på mange spørsmål rundt hva partiet lykkes med, hva partiet i
mindre grad lykkes med, og ikke minst hvordan partiet bør svare på de mange utfordringene vi står
overfor dersom vi skal lykkes i å oppnå større oppslutning, spille en viktigere rolle i norsk politikk
og å bli et effektivt og nyttig verktøy i kampen for et bedre samfunn.
Vi har ikke skrevet denne rapporten for at den skal havne i en skrivebordsskuff. Derfor er det viktig
at det i tida fram mot landsmøtet blir diskutert både i og utafor partiet hvor vi ønsker å gå, og
hvordan vi skal komme oss dit vi ønsker.
God debatt!
Mvh.
Mari Eifring Fredrik V. Sand Finn Olav Rolijordet
Beth Hartmann Asgeir Drugli Turid Thomassen
Jens Ingvald Olsen
Mathias Furevik
Rødts strategikomité 2010-2012
5

Innholdsfortegnelse
Innledning.............................................................................................................................................5
1 Bakgrunn........................................................................................................................................... 9
2 Rødt 2012 og Rødt 2018..................................................................................................................12
3 Utfordringer og forslag....................................................................................................................15
3.1 Politikk......................................................................................................................................... 16
3.2 Arbeiderklassen............................................................................................................................ 29
3.3 Organisasjon................................................................................................................................. 37
3.4 Ledelse..........................................................................................................................................49
3.5 Kommunikasjon........................................................................................................................... 54
Guide til lesing av rapporten
Rapporten er skrevet av Rødts strategikomité og
har som mål å oppsummere komiteens arbeid
fra høsten 2009 til våren 2012, og å danne
grunnlag for debatt om strategi for Rødt i
perioden 2012 til 2018.
Rapporten er delt inn i tre deler. Den første
delen forteller om bakgrunnen for denne
strategirapporten. Den andre delen består av en
generell analyse av Rødt per i dag, og en
beskrivelse av hvor Rødt bør være i 2018 for å
nå målene definert av landsmøtet.
Den tredje og mest omfattende delen består av
utfordringer for partiet og forslag fra
strategikomiteen. Denne delen er delt inn i fem
kapitler som tar for seg de forskjellige delene av
strategien: de politiske prioriteringene,
arbeiderklassen, organisasjon, ledelse og
kommunikasjon. I hvert kapittel er det med en
rekke forslag fra strategikomiteen, disse
forslagene finner du også samlet bakerst i
rapporten. Det er hensiktsmessig at debatten i
partiet i hovedsak dreier seg rundt disse
konkrete forslagene, men for å forstå alle
forslagene er det viktig å lese rapporten.
Den 23. mars møtes strategikomiteen for aller
siste gang. Da skal komiteen på bakgrunn av
denne rapporten, debatten i partiet og
innspillene vi har fått inn, lage et dokument med
de forslagene vi vil stille til ny strategi for Rødt,
samt behandle forslag vi vil stille til andre
landsmøtesaker. Dette vil så behandles på
landsmøtet 4.-6. mai.
Vi vil gjerne besøke flest mulig lokal- og
fylkeslag for å presentere og diskutere det vi har
kommet fram til. Dersom ditt lokallag vil ha
besøk fra strategikomiteen, ta kontakt med Mari
Eifring på tlf. 922 80 682. Innspill til strategien
kan sendes på epost til: strategi@roedt.no.
6

Sammendrag
Målsettingene for strategiarbeidet er at:
• Rødt skal bli et større parti med
oppslutning over sperregrensa.
• Rødt skal styrke sin oppslutning i
arbeiderklassen.
• Rødt skal styrkes som organisasjon og
øke antallet aktive medlemmer og lag
betydelig
Rødt har et godt ideologisk grunnlag og
ambisiøse mål. Samtidig har ikke Rødt i det
store bildet klart å spille den avgjørende rollen
vi trenger for å nå disse målene og realisere vår
politikk og våre visjoner.
For å spille en rolle i den norske klassekampen
og for å komme dit vi skisserer i
prinsipprogrammet at vi vil, holder det ikke at
partiets klasseinnretting kun er delvis, slik som i
dag. Strategien er derfor at klasseperspektivet
skal gjennomsyre alt arbeid.
Klassemobilisering
Komiteen mener at det er naturlig å fortsette
utviklingen med å knytte Rødts politiske
hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb, slik
man gjorde i valgkampen med å slå sammen
velferd med arbeidsliv, og tidligere har gjort
med klima og næringspolitikken. Det kan gi
Rødt en særegen plattform og en konsekvent
klasseinnretting.
Rødt må også ta tak i andre saker som
mobiliserer på klasseskiller. Eksempler på slike
saker kan være boligpolitikk, eller fraværet av
dette, eller ”sunnhetspolitikk” – dette er
saksfelter som illustrerer klassebaserte
forskjeller i samfunnet.
Knytte sammen ideologi og politikk
Vi må tydeliggjøre at vi er et frigjørende og
demokratisk parti i opposisjon til både stat og
kapital. I tillegg bør vi avmystifisere ideologien
vår gjennom helhetlige budskap som peker på
sammenhengen mellom enkeltsaker og ideologi.
Krise i kapitalismen
Det er uforutsigbart hvordan krisa vil ramme
Norge framover, men naivt å tro at vi ikke vil
påvirkes av det som skjer rundt oss.
Mobilisering basert på klasseskiller blir
avgjørende for å unngå framvekst av rasisme og
utpeking av syndebukker for en krise skapt av
de rike og mektige og av det økonomiske
systemet. I tillegg er det avgjørende for å kunne
være et troverdig arbeiderparti at vi har en
troverdig sysselsettingspolitikk som vi må
synliggjøre.
Rødts forhold til fagbevegelsen
Arbeiderklassen er demobilisert og
underrepresentert i alle former for politisk
deltakelse, men kampen mot EUs
vikarbyrådirektiv viser hvilke krefter som ligger
i et mobilisert grunnplan i fagbevegelsen. Vi
trenger ettervekst i den radikale fagbevegelsen,
og vi trenger en fagbevegelse som fungerer som
en kamporganisasjon. Rødt må be om råd fra og
samarbeide med den unge fagbevegelsen om
dette.
Prioritering av faglig arbeid
En ordentlig klasseinnretting krever reell
prioritering. I dag har Rødt ingen ansatte eller
frikjøpte med faglig arbeid som hovedfokus.
Derfor foreslår vi at dagligledelsen skal utvides
med en faglig leder, eller sekretær, slik at man
får inn noen som har ansvar for å samordne
partiets faglige arbeid og som alltid har det som
hovedfokus.
Organisatorisk løft
Komiteen har tydelige oppfatninger om hva som
må gjøres for å løfte partiet organisatorisk.
Hovedproblemet er at det er for svake
forbindelser mellom partiet sentralt og partiet
lokalt. Grep som bør tas er å slå fast ulike
organers arbeidsoppgaver og myndighet
tydeligere, og sørge for profesjonalisering av
ledelsen.
Rødt er et parti som jobber sammen med folk, vi
er aktive og drivende i utallige
frontorganisasjoner og bevegelser. I rapporten
7

peker vi på behovet for å utvikle metoder for å
styrke partiet organisatorisk gjennom dette
arbeidet og at lokallag bør knytte
vervekampanjer til annen politisk aktivitet.
Fylkesledere inn i landsstyret
Strategikomiteen foreslår at landsstyret fra 2014
skal utgjøres av arbeidsutvalget, fylkeslederne
og eventuelle landsmøtevalgte representanter.
Slik får lokalleddet mer innflytelse og de som
fatter vedtak har i større grad også ansvar for å
iverksette disse. En slik modell vil kunne
fungere styrkende for fylkesleddene som igjen
vil fungere byggende for organisasjonen.
Strategisk kommunikasjon
Strategikomiteen har hatt kontakt med
Enhedslisten i Danmark underveis i prosessen.
Mye av Enhedslistens vekst skyldes et strategisk
arbeid for å få potensielle velgere til å ha samme
bilde av partiet som de har selv.
Etter inspirasjon fra Danmark har
strategikomiteen utført en velgerundersøkelse
blant partiets medlemmer og omland.
Foreløpige resultater viser at de mest sentrale
grunnene til at folk som vurderer å stemme på
Rødt ikke ender opp med å gjøre dette er at de
«ikke vil kaste bort stemmen sin, fordi Rødt
risikerer å ikke komme inn på Stortinget» og at
«Rødt ikke har innflytelse». Slike oppfatninger
må vi jobbe for å snu. Det krever at Rødt jobber
strategisk også med kommunikasjon, i tillegg til
at vi trenger et løpende kommunikasjonsarbeid
som er sterkere enn dagens.
8

1 Bakgrunn
1.1 Hvorfor trenger vi en strategi?
Rødt har mye god politikk. Vi har ambisiøse
mål om å forandre samfunnet sammen med, og
til det bedre for folk flest, og da holder det ikke
bare å ha den beste politikken. Vi må også ha en
plan for hvordan vi skal synliggjøre og
gjennomføre politikken vår. Både gjennom å
oppnå politiske mål på kort sikt og bevege oss
nærmere våre langsiktige mål.
I dag har Rødt liten evne til å få satt politikken
og planene våre ut i livet. Vi trenger en strategi
for å gjøre Rødt til et nyttig verktøy i den
politiske kampen, flytte tyngdepunktet i de
viktige debattene til venstre og oppnå konkrete
resultater som betyr noe for vanlige folk.
Da trenger vi først en felles forståelse av hva
strategi er. Definisjonen av strategi som
komiteen har lagt til grunn er at en strategi er en
helhetlig plan for handling som sikter mot
optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå
planlagte mål. For å jobbe strategisk må man
evne å tenke langsiktig i det daglige arbeidet.
I vårt tilfelle er strategien det vi skal gjøre for å
nå målene om hvor Rødt skal være om seks år –
altså i 2018. Vi kan innledningsvis illustrere
dette med noe som kalles Y-modellen (på neste
side). Den viser oss hvordan prosessen mot vårt
strategiske mål er tenkt.
9

Y—modellen:
10

1.2 Komiteens mandat
Mandat for Rødts strategikomité vedtatt på landsmøtet 2010:
Det er gått tre år siden partiet Rødt ble stiftet. I løpet av disse tre årene har partiet ikke vokst så mye
som man ønsket eller håpet. Ved stortingsvalget i 2009 kom Rødt nok en gang ikke inn på
Stortinget, og både med hensyn til organisering og skolering har partiet betydelig
forbedringspotensial.
Den generelle samfunnsutviklinga viser hver dag at det trengs et større og sterkere revolusjonært
alternativ i Norge. Rødt tar mål av seg å bli dette alternativet. Derfor er det nødvendig at partiet
utformer en strategi for å vokse, og for å styrke seg som politisk kraft. Dette arbeidet har tre mål:
• Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa.
• Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen.
• Rødt skal styrkes som organisasjon, og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig.
For å forberede dette arbeidet satt landsstyret i forrige periode ned en strategikomité. Landsmøtet
ønsker at denne komiteen skal fortsette sitt arbeid fram mot landsmøtet i 2012, der komiteen skal
legge frem sine forslag.
Komiteen rapporterer til landsstyret, som også har mulighet til å supplere komiteens medlemmer.
Strategikomiteen har et særlig ansvar for å sørge for at arbeidet med strategien blir forankret lokalt,
og for å lage diskusjonsopplegg til lag og fylkeslag. Strategiarbeidet skal inkludere diskusjon rundt
Rødts klasseanalyse.
11

2 Rødt 2012 og Rødt 2018
Strategikomiteens arbeid bygger på Rødts politiske grunnlag slik det er definert i prinsipp- og
arbeidsprogram. Landsmøtet har videre definert strategiske målsettinger for Rødt som kan ses på
som delmål for våre langsiktige politiske mål. Her følger en generell analyse av Rødt per i dag, og
en beskrivelse av hvor Rødt bør være i 2018 for å nå målene definert av landsmøtet.
2.1 Status: Rødt 2012
I stiftelseserklæringa fra landsmøtet i 2007 da
Rødt ble stifta heter det: «Denne samlinga på
den revolusjonære venstresida er bare starten».
Sammenslåinga av RV og AKP til Rødt ga et
grunnlag for å bygge et slagkraftig parti på ytre
venstreside, men fem år seinere må vi
konstatere at vi så langt ikke har lykkes.
Tallmessig har utviklinga siden stiftelsen av
Rødt vært slik: Før valget 2007 hadde RV 84
folkevalgte, i perioden 2007-2011 hadde vi 92
og etter valget i 2011 har vi 74. Ved utgangen av
2006 hadde RV 1618 medlemmer, og ved
utgangen av 2011 hadde Rødt 1995 medlemmer.
I 2006 hadde RV 83 lag, og i 2012 har Rødt 90
lag. I 2005 fikk RV 1,2 % i Stortingsvalget, i
2009 fikk Rødt 1,3%. I 2007 fikk RV 2,1% i
fylkestingsvalget, i 2011 fikk Rødt 1,7%.
Siden stiftelsen av Rødt har vi altså periodevis
hatt både framgang, stillstand og tilbakegang,
men gjennombruddet som skulle komme etter
«starten» – stiftelsesmøtet i 2007 – har latt vente
på seg.
Strategikomiteen mener det er en del trekk ved
partiet per i dag som kan bidra til å forklare
hvorfor man ikke har klart å vokse mer i
størrelse og oppslutning.
Det at Rødt mangler en nasjonal posisjon gjør
det vanskelig å slå gjennom i den politiske
offentligheten. I dag mangler Rødt en plattform
som gjør oss interessante og relevante i
rikspolitisk sammenheng. Med plattform mener
vi ikke bare at manglende representasjon på
Stortinget er problemet, men generelt at Rødt på
nasjonalt plan ikke har en posisjon i samfunnet
som gjør oss relevante. Suksessen enkelte lokale
Rødt-lag har oppnådd har så langt ikke latt seg
overføre til nasjonalt plan. I stor grad fungerer
Rødt lokalt og Rødt nasjonalt som to
forskjellige partier med lite kontakt seg
imellom.
På tross av at partiorganisasjonen gjør et godt
valgkamparbeid takket være mange flinke
aktivister, gir det lite utslag i valgoppslutninga.
Dette tyder på at fundamentet før valgkampen
begynner er for svakt til at man får nok uttelling
for valgkamparbeidet. Arbeidet med å bygge
organisasjon og profilere seg på noen prioriterte
saker er i for stor grad begrenset til
valgkampperiodene og ikke en kontinuerlig del
av partidriften. Det er et gjennomgående
problem at Rødts profil utad bærer preg av
mangel på prioritering mellom saker, og dette
resulterer i at man framstår som utydelig. I valg
er vi ikke flinke nok til å prioritere de sakene
folk er opptatt av og som preger folks hverdag.
Partiet har en relativt statisk medlemsmasse som
i stor grad består av folk som har vært
medlemmer i veldig mange år, eller folk som
har vokst fra Rød Ungdom. Det siste har
forsterka seg som en positiv konsekvens av
partisammenslåinga. Rekruttering av nye
medlemmer går svært sakte framover og
vervekampanjene initiert fra sentralt hold har
aldri oppnådd de satte måla. Mange steder står
organisasjonen svakt, og mange lokallag sliter
med å gi sine medlemmer et medlemstilbud
godt nok til å holde aktiviteten oppe.
På tross av at Rødt er et parti som i følge sitt
eget prinsipprogram slåss for arbeiderklassens
frigjøring er klasseinnrettinga i partiet bare
delvis til stede. Den tilgjengelige statistikken
over hvem som stemmer på Rødt i dag tyder på
at partiet i større grad henvender seg til folk
med høy utdanning og godt med ressurser enn
til arbeiderklassen generelt. Prioriteringa i
valgkampen 2011 var innretningsmessig et skritt
i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen.
12

2.2 Visjon: Rødt 2018
I 2018 er Rødt et synlig parti med en tydelig
rolle i norsk politikk. Med det revolusjonære
grunnlaget i god behold er Rødt et seriøst,
troverdig og innflytelsesrikt parti. Vi har brutt
sperregrensa og opparbeida oss en posisjon i
rikspolitikken som innebærer at vi er relevante
og viktige i den politiske debatten. Vi er inne i
by- og kommunestyrer i alle de største byene i
landet og har aktive fylkesorganisasjoner i alle
fylker. Rødt er et landsdekkende parti.
Rødt er tydelig gjenkjennbare på våre
kjernesaker, og vi har bidratt til å oppnå
politiske seire innafor disse områdene. For folk
som er enige i våre viktigste saker, er vi et
naturlig parti å stemme på, og bli medlem av.
Dersom folk ikke stemmer på oss er det først og
fremst fordi de er uenige i politikken vår, og
ikke på grunn av misoppfatninger eller
fordommer mot partiet.
Rødt er et viktigere parti for og i fagbevegelsen.
Vi har en tydelig profil på at vi kjemper sammen
med folk for å bedre vanlige folks levevilkår.
Rødt har en tydelig analyse og forståelse av
maktforholda i samfunnet, evner å sette
arbeidsfolks kamper på dagsorden og oppfattes
som et jordnært, antikapitalistisk parti.
Rødt har en tydelig og sterk ledelse som sørger
for at partiet er et levende politisk verksted, har
god skolering og gode systemer for
politikkutvikling. Ledelsen klarer å nyttiggjøre
seg kunnskapen og ressursene som finnes i
partiet, det er gode kommunikasjonslinjer
mellom sentralt og lokalt og samsvar mellom
folks oppfatning av Rødt lokalt og nasjonalt.
Lokallaga i Rødt har et attraktivt aktivitetstilbud
for medlemmer og omland. Det er en jevn
medlemsvekst og et organisasjonsapparat som
takler veksten. Rekruttering av nye medlemmer
og oppfølging av disse er prioritert og
systematisert.
13

3 Utfordringer og forslag
15

3.1 Politikk
Strategikomiteens erfaringer
Innledning
«På kort sikt er ikke politikken styrt av en debatt om det økonomiske systemet, på lang sikt er vi
alle døde.»
– Sigve Indregard, blogger, politisk kommentator og elev- og lærlingombud i Oslo
Sigve Indregard innleda for strategikomiteen i november 2011. Dette poenget fra innledninga setter
fokus på to viktige politiske utfordringer for Rødt: 1. Vi styrer ikke den politiske debatten i stor nok
grad til å sette de tyngste spørsmåla direkte på dagsorden på egenhånd. 2. Å konsentrere seg om
morgendagen medfører heller ingen garanti om politiske endringer. Vår oppgave er å jobbe for
politiske resultater her og nå, som samtidig fører oss fram mot mer langsiktige mål. Dette kapittelet
handler om Rødts politiske utfordringer.
3.1.1 To akser i politikken
Det har blitt stadig vanligere å operere med to
akser i politikken. En høyre/venstre-akse,
hovedsaklig basert på økonomisk politikk (men
også andre tradisjonelle skillelinjer), og en
såkalt liberal/autoritær akse.
Det vestlige demokratiet kan sies å ha en
autoritær utvikling på flere områder, for
eksempel overvåkning, asylpolitikk og
aggressiv krigføring. Staten velger bankene
framfor folk. Dette er et uttrykk for en
udemokratisk tendens og oppfattes også slik av
folk. Da Barack Obama møtte de amerikanske
banksjefene under finanskrisa i 2009 sa han til
dem at «om bare vi som er i dette rommet står
sammen skal vi komme oss gjennom dette», noe
som genererte overskrifter om at «Banksjefer vil
kjempe med Obama» 1 . Konsekvensen ble at
regninga gikk til vanlige folk og banksjefer og
politikere ble sittende tilnærmet uberørt. Dette
er en slags omvendt «sosialisme». Tapene
sosialiseres og vi får en sosialisme for de
herskende.
Rødt er godt til venstre på skalaen, samtidig
som vi på enkelte punkter bryter med
premissene for den tradisjonelle høyre/venstreaksen.
For eksempel har det tradisjonelt vært
1http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1640
576.ece
vanlig å knytte en sterk stat til venstresida, mens
markedsstyring og fritt spillerom for kapitalen
har vært vanlig for høyresida. Rødt er ikke bare
kritisk til kapitalen, men også til staten. Vårt
mål er ikke at alt skal være eid og styrt av
staten, vår politikk er ikke bare mer penger fra
staten til alle gode formål. Vi er også et parti for
de som blir svikta av staten og som opplever
utilstrekkelige tilbud fra det offentlige. Hvis
mest mulig venstre skulle vært kjennetegnet av
mest mulig stat ville det gjort offensive
venstresosialdemokrater til de som utgjorde ytre
venstre.
Rødt vil derimot flytte penger og makt fra staten
nedover i systemet. Vårt mål er å flytte makt fra
sentral statlig styring til direkte styring for dem
avgjørelsene angår. Vår politikk er at
kommunene og fylkenes andel av
skatteinntektene økes på bekostning av staten.
Det at vi vil begrense statens makt betyr ikke at
Rødt er et sentrumsparti, det betyr at Rødt både
er venstreradikalt og har en grunnleggende
frihetlig og demokratisk politikk og ideologi. Vi
bør være partiet som peker på problemet med
Jens Stoltenberg og Rune Bjerkes personlige
makt. At Arbeiderparti-toppene i norsk skala er
en del av «the 1%».
En viktig nyanse her er at vi selvfølgelig støtter
16

folkevalgt styring framfor at enkeltpersoner som
ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige
samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser.
Demokratisk kontroll over sentrale
samfunnselementer og en godt utbygd
velferdsstat er et resultat av ei historie med
klassekamp og politisk kamp. Dette er også
deler av den norske modellen som har stor
oppslutning i befolkninga. «Vi/staten veit best»-
holdninga til sosialdemokratene er derimot
ekstremt upopulær blant mange.
Antikorrupsjonsarbeidet plasserer Rødt på den
antiautoritære delen av skalaen, med kritikk av
både statsmakt og økonomisk makt.
Samtidig er det flere utfordringer med selve
antikorrupsjonsarbeidet. Feltet oppfattes ofte
ikke politisk, blant annet fordi korrupsjon ofte
kommer som en konsekvens av politiske vedtak,
og ikke kommer til syne i selve politikken.
Antikorrupsjonsarbeidet genererer oppslutning,
men mye tyder på at denne er knytta til
enkeltpersoner som markerer seg på området, og
ikke til partiet som helhet. Dette må løses
gjennom mer kollektiv jobbing, slik at vi ikke
oppfattes som de ensomme helters parti.
Strategikomiteen har utviklet et opplegg for å
gjennomføre lokal klasseanalyse. Dette kan
brukes i lokallagene for å gjøre dette arbeidet
mer kollektivt.
Et annet problem ved dette arbeidet er at det kan
underbygge oppfatninga av Rødt som
vaktbikkje. Erling Folkvord har uttalt at
vaktbikkjeomtalen er en hersketeknikk
maktapparatet bruker for å holde Rødt nede. Det
skaper ei forestilling om at man ikke trenger
mer enn ei god vaktbikkje. Sagt i klartekst: Det
er ikke behov for flere enn maks én Rødtrepresentant.
Det må være ei viktig oppgave for
Rødt å knytte de politisk styrte
omorganiseringene og oppsplittingene i
kommunale foretak, sammen med risikoen for
korrupsjon og den bevisste målsettinga om å
begrense innsyn og åpenhet. Vi må også rette
kritisk søkelys mot at ledere på ulike nivå skal
ha personlige fordeler, ofte presentert som
«insentiver» i styringa av de offentlig eide
selskapene. Slik kan budskapet vårt bli mer
politisk, og ikke redusert til «Rødt anmelder
(sett inn navn)».
Hvis vi klarer å vise at New Public Management
er en villet politikk kan vi også peke på
klassekarakteren ved omorganiseringene og
privatiseringa av offentlige, folkevalgstyrte
velferdstjenester.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et
frihetssøkende og demokratisk parti.
2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt
avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk.
3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til
lokallagene.
3.1.2 Forholdet mellom ideologi og politikk
Strategikomiteens oppgave er ikke å endre
politikken vår, men å se på hvilke saker vi
prioriterer og hvordan vi forholder oss til
politikk. Politisk arbeid innebærer mer enn hva
vi skriver i arbeidsprogrammet. En tradisjonell
diskusjon handler om forholdet mellom ideologi
og konkrete politiske krav.
17
Det å anerkjenne politikkens to akser betyr å ta
på alvor at Rødt må framstå frihetssøkende, ikke
overgripende. Når vi er for gratis barnehager og
skole handler det om frihet, ikke om at staten
skal styre mer. Dette dreier seg om ideologi, og
det kommer sjelden fram i den offentlige

debatten. Det å erstatte enkeltsaksarbeid med
generell maktkritikk og ideologiprat vil ikke
løse dette. Det hjelper heller ikke å fylle
kommentarer og utspill med kodeord eller
fraser. Vi kan derimot vise fram sammenhengen
mellom ideologi og konkret politikk, og skape
ideologisk forståelse i enkeltsaker.
Rød Ungdom har gjort et aktivt arbeid for å ta
ideologien ned på saksnivå. Leksefri skole er
ikke bare et faglig fundert skolepolitisk krav.
Det henger også sammen med at ordningen med
lekser bidrar til å gjenskape sosiale forskjeller.
Når man jobber mot reproduksjongjenskaping
av klasseskiller setter man også spørsmålstegn
ved klassesystemet som sådan. Retusjering av
reklame er et politisk område hvor man kan
peke på både de særegne problemene knytta til
kvinneundertrykking, og hvordan kapitalisme
og kvinneundertrykking henger sammen. Rød
Ungdoms egen oppsummering av dette er at
slikt arbeid skaper mer sjøltillit til å diskutere
ideologi og være offensivt systemkritiske.
Kombinert med å levere relevante utspill til
media gir dette økt styrke både ideologisk og
realpolitisk.
Det finnes to gode hovedmetoder for å bruke
ideologi til utforming og utvalg av konkrete
krav:
1. Rambukkmetoden: Å fremme konkrete
krav som bryter med kapitalismens
gjeldende linje. Et eksempel på dette er
krav om aktiv statlig næringspolitikk
rundt grønn industri. Når vi krever at det
offentlige skal drive aktiv
innkjøpspolitikk for å subsidiere utsatte
arbeidsplasser og samtidig bli mer
miljøvennlig får vi som svar fra etablerte
næringspolitikere at dette ikke er
gjennomførbart på grunn av markedet
og/eller EUs statsstøtteregler. Da
synliggjør vi hvordan systemet står i
veien og står bedre rusta til å legge fram
vårt alternativ. En slik arbeidsmetode
kan også brukes for å utnytte konkrete
krav til å ta hele områder opp til debatt.
Eksempel: Kravet om arbeidstillatelse til
asylsøkere er sunn fornuft, det kan
kobles til klasseinteresser, hindre svart
arbeid og så videre. Dette kravet kan
fremmes med full styrke for å sette
spørsmålstegn ved norsk asylpolitikk i
sin helhet.
2. Frampek: Å fremme konkrete krav som
er gjennomførbare under kapitalismen,
men basert på hvordan vi vil organisere
samfunnet. Her er leksefri skole et
eksempel, men dette er også en metode
man kan bruke i forbindelse med
bibliotek eller andre
fellesskapsordninger – en slags
kommunistisk lomme i kapitalismen
hvor man yter etter evne (via
skattesystemet) og får etter behov (fri
tilgang).
Et slikt arbeid handler om å ta ideologien og
politikken til et nivå hvor folk kjenner seg igjen.
I forrige valgkamp ble det gjort et forsøk med å
formulere et helhetlig ideologisk resonnement
knytta til budskapet i hovedsaken vår: «Rødts
jobber for et sosialistisk folkestyre der flertallet,
arbeiderklassen, styrer samfunnet. Vi går til valg
på å gi de ansatte i offentlig sektor bedre
arbeidsvilkår og større innflytelse. Skikkelige
arbeidsforhold gir de beste velferdstjenestene».
(Erfaringer fra valgkampen 2011 oppsummeres
seinere i kapittelet.)
Dette er ikke nødvendigvis noe som er egna til å
gjennomføre i korte trykksaker med lite tekst,
men der vi har anledning kan dette være et lurt
grep. For eksempel kan slike resonnementer
være nyttige både i lengre tekster og når vi blir
utfordra på ideologien vår i utspørringer. Utover
å løfte enkeltsaker kan de bidra både til å
avmystifisere ideologien vår og at vi framstår
som mer jordnære.
Men formålet med å jobbe med konkret og
dagsaktuell politikk er ikke bare å skape en
talerstol for ideologien vår. Vi må også jobbe for
å oppnå politiske resultater. For å si det på
militærspråket: Man vinner ikke krigen uten å
vinne noen slag. Små seiere kan bidra til å flytte
oss nærmere målet vårt, og motiverer samtidig
folk til å videreføre og styrke sitt politiske
18

engasjement. Slike seiere må vi framheve for alt
det er verdt. Vi må samtidig unngå «SV-løypa»:
å vinne slag, men tape krigen. Eksempel:
Midlertidig vern av Lofoten og Vesterålen, men
paralell rekordåpning av områder i
Barentshavet.
Strategikomiteen har diskutert om RVs gamle
slagord «Med folk – mot makta» er en parole
som er egna til å framstille Rødts ideologi på en
jordnær måte. Slagordet setter ord på en folkelig
systemkritikk og framstiller Rødt i opposisjon
til stat og kapital. Samtidig er makt relativt, og
ikke ensbetydende med dagens makthavere..
Rødts mål er jo egentlig «med folket – til
makta!» I tillegg bør vi ikke bygge opp under
avmakt, tvert i mot bør vi jobbe for å bygge
alternative maktbaser mot stat og kapital.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal velge politiske spissaker som også har en symbolsk funksjon, etter
«rambukkmetoden».
2. Rødt skal fremme konkrete krav som peker framover mot vårt ideologiske mål.
3. Rødt skal utforme helhetlige ideologiske budskap som peker på sammenhengen mellom
spissaker og ideologi – til bruk i egna sammenhenger.
4. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål/milepæler, ut fra vårt
utgangspunkt, innafor hovedsakene. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og
for at vi skal kunne oppsummere og evaluere. Slike seiere må framheves der vi har
anledning til det. Basis for det sistnevnte arbeidet skal være en kommunalpolitisk
resultatlogg og omtale av nasjonale seiere i partiets publikasjoner.
3.1.3 Arbeidet med valgkampen 2011
Våren 2011 diskuterte strategikomiteen
innrettinga på valgkampen. Vi ville bruke
valgkampen som en prøveballong på deler av
strategiarbeidet. Landsstyret har oppsummert
valgkampen i sin helhet, men vi vil her se
konkret på strategikomiteens innspill til
landsstyret om politiske prioriteringer og hva
slags erfaringer de ga.
Politisk prioritering
Utgangspunktet for komiteens forslag til
politiske prioriteringer i valgkampen var nettopp
streng prioritering. Vi mente det var
grunnleggende viktig å jobbe for å skaffe partiet
noen politiske saker som folk forbinder med
Rødt, «merkevaresaker». Alternativet til
prioritering vil aldri være å jobbe med alt. Tid
og ressurser er knapphetsgoder, og alternativet
vil være å mangle demokratisk forankring av
prioriteringene, dårlig målstyring og lite
resultater fra arbeidet vi gjør.
Enhedslisten i Danmark har med stort hell valgt
å prioritere de tre områdene økonomisk
fordeling, miljø og frihet/rettigheter (inkludert
asylpolitikk) over lengre tid. Bakgrunnen for
deres valg av områder er at de er politisk
viktige, stemmer overens med potensielle
velgeres meninger og utgjør et klart brudd med
konkurrerende partiers standpunkter. De har
sagt at prioritering betyr å alltid velge bort det
andre man måtte ha på skrivebordet hvis man
kan jobbe med de prioriterte sakene.
Kriterier
Bakgrunnen for vårt forslag til politiske
prioriteringer var en diskusjon rundt
målgrupper. Tankerekka som lå til grunn ble
følgende: Hovedmålgruppe er x, ergo er
hovedsatsing a, sekundær målgruppe er y, ergo
er sekundærsatsing b. Fordi det var en
lokalvalgkamp måtte vi ta utgangspunkt i at
lokalpartiene skulle videreføre prioriteringene. I
tillegg var det avgjørende at sakene hadde
særegne inngangsporter, for at Rødt skulle
kunne bygge opp eierskap til dem. Dette løste vi
gjennom en krysningspunktmodell som skulle
gjenspeiles i alle prioriterte saksfelt. De
19

saksfeltene strategikomiteen gikk inn for, og
fikk tilslutning fra landsstyret til å prioritere var:
Hovedsak: Arbeidsliv og velferd
Vårt arbeid – vår velferd
Rødt skal profilere seg på de sakene som ligger i
krysningspunktet velferd/arbeidsliv, og være
partiet som ser sammenhengen mellom
arbeidsforholda til arbeidere i omsorgs- og
offentlig sektor, og kvaliteten på
velferdstjenestene våre.
Hovedsaken skal utformes slik at den både når
ut til de som arbeider i offentlig sektor, og til
andre som trenger offentlig velferd.
Kravene som fremmes skal ha et klart
standpunkt mot privatisering og
konkurranseutsetting.
Rett til heltid, og sekstimersdag, er krav som
tydelig viser sammenhengen mellom gode
forhold for de ansatte og gode velferdstilbud, og
som kan løftes opp mot den stadig økte bruken
av vikarer, og ufrivillig deltid.
Satsingssak: Klima og næring
Som i Fossilfri framtid skal vi forene miljøkrav
med gode løsninger for framtidas arbeidsplasser.
I og med at det er kommunevalg, skal vi kjøre
fram realistiske krav til hvordan den enkelte
kommune kan bli mer miljøvennlig.
Produksjonen av norsk olje og gass må trappes
kontrollert ned gjennom stans i tildelinga av nye
områder, og derfor må det satses offensivt på
fornybare næringer. Rødt skal derfor prioritere
arbeidet mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og
Senja.
Satsingssak: Solidaritetskommunen
Rødt skal vise at vi bidrar til en rausere og mer
solidarisk kommune.
Eksempler på slike saker er at asylmottak skal
være offentlig drevet og ikke skal tjenes penger
på. Bedre rettigheter og muligheter for
asylsøkere i kommunen, og økt satsing på
integreringstiltak. Saker som viser at vi ser på
asylsøkere og innvandrere som en ressurs, og
ikke et problem.
Det er også rom for å kjøre inn lokale boikottaksjoner
mot Israel, og lignende
solidaritetsaksjoner under dette punktet.
(Beskrivelsene over er hentet fra
strategikomiteens forslag, vedtatt i landsstyret
våren 2011).
Erfaringer
Landsstyret gjorde følgende vedtak i den
politiske valgevalueringa: «Prioriteringene av
hovedsakene var riktige og hoveduttalelsen var
en god måte å gjøre kjent hovedsakene. Men
siden AP og SV også hadde velferds- og
arbeidslivspolitikk som en av sine hovedsaker,
var det vanskelig å få noe stort stemmeløft
gjennom denne satsinga i denne valgkampen. Vi
er gode på å vise forskjeller i praksis, men ikke
gode nok på å ha særegne krav. Dette bør jobbes
videre med.»
Strategikomiteen er av samme oppfatning, og
mener vi må fortsette arbeidet med å definere
spisskrav på velferd og arbeidsliv. Det har blitt
kritisert at brukerne av velferdstjenestene og de
ansatte i privat sektor har «drukna» i arbeidet
med saken. Vår vurdering er at i en
lokalvalgkamp er det spesielt lurt å fokusere på
det man kan gjøre noe direkte med: forholda for
de ansatte i kommunen og fylket og at dette
styrker partiets klasseinnretting. Samtidig står
dette selvfølgelig ikke i motsetning til å ha en
vinkling som treffer både ansatte og brukere av
de offentlige velferdstjenestene. Parola «Vårt
arbeid – vår velferd» ble likevel for allmenn, og
for lite konkret og spissa til at den fenga. Den
mangler den nødvendige agitatoriske snerten for
å skape oppmerksomhet. Den ble heller aldri
brukt i utstrakt grad eksternt, i materiellet brukte
vi parola om mer «tid, tillit og trygghet» som vi
har fått god respons på og bør ta med oss videre
i arbeidet. Den peker på vår visjon både for
ansatte og brukere, men vi bør være
oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er
med denne parola vi skiller oss effektivt fra
andre partier. På klima- og næringsområdet ble
parola endra fra «fossilfri framtid» til det mer
20

positivt lada begrepet «fornybar framtid» før
valgkampen.
En konsekvens av streng prioritering man må
klare å leve med er at ikke alle vil bli fornøyde
alltid. Hvis prioriteringene treffer vil
konsekvensen derimot bli at man når ut bedre
og det gir grunnlag for vekst. Et eksempel på at
slike prioriteringer også kan gi ringvirkninger er
denne kommentaren fra FriFagbevegelse.no
etter årets valg: «Rødt er det partiet som mest
helhjertet slutter opp om LOs politikk. Når Rødt
blir neglisjert og forsøkt marginalisert foran et
viktig valg, så er tausheten skrikende også fra
LOs mange flotte tillitsvalgte. Sånn burde det
heller ikke være!»
Om satsingssakene evaluerte LS at vi profilerte
oss for lite på antikrig og antirasisme og hadde
for lite systemkritikk på miljøfeltet. Vår
vurdering er at mangelen på systemkritikk
sannsynligvis ikke har vært veldig
utslagsgivende i et særegent valg hvor
valgresultatet ga inntrykk av at folk søkte seg
mer til trygghet. Det er allikevel et avgjørende
moment i den videre politiske utviklinga av
Rødt. Rødt er et antikapitalistisk, revolusjonært
parti.
Vi står fortsatt for at solidaritetskommuneinnretninga
var riktig, altså å utnytte de
potensielle politiske sakene i krysningspunktet
lokalt/internasjonalt. Dette er et arbeid man har
fått stor uttelling for i Rødt Tromsø, som står
bak solidaritetskommune-begrepet. Det er ikke
alt som egner seg like bra å kjøre inn i
folkevalgtarbeidet og selve kommunestyre- og
fylkestingvalgkampen. Den internasjonale
solidariteten må ivaretas, men krig kan sjeldent
gjøres til en lokal sak, sjøl om det finnes
hederlige lokale unntak, som når Rødt Bodøs
Svein Olsen protesterer mot ordførerens initiativ
til å arrangere fakkeltog for krigsfly. Dette er et
resultat av en konkret lokal vurdering, i
motsetning til en tidsuavhengig mal tredd over
lokalpolitikken over hele landet.
Så lenge Norge er i krig bør Rødt synliggjøre at
vi er landets eneste konsekvente antikrigsparti.
40-55 prosent av Norges befolkning er enige
med Rødt. Samtidig er ikke dette et saksfelt som
er blant de viktigste verken for befolkninga som
helhet eller et flertall av Rødts velgere. Derfor
må alltid hverdagslivsperspektivet stå sentralt,
og vi må ha hovedfokus på saker som preger
hverdagen til de vi vil nå ut til. Dette skal være
Rødts sentrale fokus i hovedmateriell og
kommunikasjonsarbeid og har i utgangspunktet
førsteprioritet på ressurser, mens vi må bli
flinkere til å løfte fram krigsmotstand og
internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i
egna fora.
Vi må samtidig skape et økt søkelys på Norge
som voksende imperialistmakt gjennom
konkrete eksempler, som våpenproduksjonen på
Nammo, Cermaqs fiskeoppdrett som truer
indianernes livsvilkår i Canada, Statoils
oljesand og andre internasjonale prosjekter av
imperialistisk karakter. Også lokale forhold
avgjør dette, for eksempel i kommuner der det
er aktivt solidaritetsarbeid eller store
flyktningmiljøer der Rødt deltar vil det i større
grad prege hva som fokuseres på.
Generelt har tilbakemeldinga på sakene i
valgkampen vært gode, og gjennom å peke på
sammenhenger og operere i krysningspunkter
har vi sådd nye spirer til politisk egenart.
Hovedkonklusjon:
Knytt politikken til arbeidslivet
Rødt har med arbeidet før og i valgkampen 2011
tatt to skritt for å knytte våre politiske
hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb: Vi har
slått sammen velferd med arbeidsliv og klima
med næring. Strategikomiteen mener at for å bli
et parti for arbeiderklassen er det naturlig å
fortsette denne utviklinga på stadig flere
politikkområder. Det gir Rødt en særegen
plattform og en konsekvent klasseinnretting.
3.1.4 Den politiske situasjonen
I AKPs første prinsipprogram fra 1973 ble det
slått fast at «AKP(m-l) har som mål å leia
21

arbeidarklassen og folket i å velta det
monopolkapitalistiske klassediktaturet». Mye
tyder på at man aldri kom dit.
Rødts nåværende velgermasse har en overvekt
av høyt utdanna folk med relativ god økonomi
og høy grad av kulturelle ressurser. Det er et
mål for oss å bli et ledende arbeiderparti, og et
mål å bytte ut kapitalismen med en menneskelig
og demokratisk sosialisme. Da må det sies å
være et problem at Rødt har en relativt liten
oppslutning i arbeiderklassen, og at
arbeiderklassen ikke ser Rødt som et viktig parti
for dem i dag.
Mange vil hevde at både Fremskrittspartiet og
Arbeiderpartiet er partier for arbeiderklassen,
men det faktum at mange stemmer på disse
partiene betyr ikke at de jobber for arbeidsfolks
interesser. Et uttrykk for dette er at folk flest
ofte er i utakt med disse partiene, spesielt når
det gjelder økonomisk politikk. Det store flertall
mener at det er viktigere å bygge ut offentlige
tjenester enn å sette ned skatten, at høye
inntekter burde beskattes høyere enn det de gjør
i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å
redusere økonomiske forskjeller. Allikevel vil
Arbeiderpartiet holde seg til Høyres skatteløfte
fra 2004 og Frp vil ha flat skatt. Vi tror dette
gapet henger sammen med at folk har
klasseinteresser, og at disse partiene ikke
representerer disse.
Når det kommer til verdispørsmål er både
arbeidere og andre grupper derimot mye mer
politisk fragmenterte. Derfor kan det bli
avgjørende å legge hovedvekt på økonomisk og
klassebasert politikk hvis Rødt skal bli et reelt
arbeiderparti, ikke bare i arbeidsprogrammet.
Måten dette ble løst på i forrige valgkamp er et
eksempel til ytterligere etterfølgelse. Det er også
interessant å ta tak i noen eksempler fra norsk
offentlighet for å se hvor det kan være rom for
Rødt:
I følge en fersk forskningsrapport er det slik at
«høyt utdannede [lever] lenger enn kort
utdannede, og folk med høy inntekt lenger enn
folk med lav inntekt.» 2
Dagbladet videreformidla fra en
eiendomsmegler at «De unge som har
ressurssterke foreldre vil komme greit ut av det.
Det tror jeg vil føre til et større klasseskille i
samfunnet» og at «Bjørn-Erik Øye i
Prognosesenteret avviser blankt at man kan
begynne å se tegn på et klasseskille i det norske
boligmarkedet. - Se tegn til? Det er helt tydelig
et klasseskille, sier han.» 3
Sjøl Frp tar tak i dette og Per Sandberg som har
vært i Litauen for å få tannlegebehandling kan
melde at «Vi er i ferd med å få et klasseskille i
Norge mellom de som har råd til tannbehandling
og de som ikke har det.» 4
I flere andre land er sunnhetspolitikk et sentralt
politisk spørsmål. Det ble nylig innført en ny
folkehelselov i Norge, med utjevning av sosiale
helseforskjeller som ett grunnleggende mål,
uten særlig politisk debatt. I Norge får ofte
tabloidmediene råde grunnen når det kommer til
sunnhets. Undersøkelsen Forbruker og Media
viser at de som er helt enige i påstanden «Når
jeg handler mat er det først og fremst prisen som
interesserer meg» er den gruppa som har lite
ressurser, spesielt økonomiske. Det å spise sunt
er dyrt. Ofte er helseproblemer og
livsstilssjukdommer mer utbredt blant arbeidere.
Dette handler selvfølgelig mye om tyngre
arbeidsliv og en usosial pensjonspolitikk, men
undersøkelsen viser også en annen side av det.
Rødt er for å fjerne matmomsen. Det å hekte seg
på kravet om å ta den bort på på
grønnsaker/frukt kan være en begynnelse med
tydelig klasseprofil.
Regjeringsspørsmålet
Rødts prinsipprogram sier at vi trenger et parti
som jobber både i de folkevalgte organene, i
folkelige bevegelser og på hele den politiske
arenaen i det norske samfunnet. Dette er
2 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?
artid=10042811
3 http://www.dagbladet.no/2012/01/23/nyheter/boligmar
kedet/prisvekst/forstegangskjopere/19906017/
4 http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/-dyr-
tannbehandling-skaper-klasseskille-i-norge-
3696208.html
22

fundamentet for vår strategi, men vi tolker ikke
den politiske arenaen slik at det innebærer å
jobbe for å komme i regjering i nærmeste
framtid. Likevel har vi behov for å ha en
gjennomtenkt holdning til regjeringsspørsmålet.
Etter hvert stortingsvalg gjennomfører SSB en
større valgundersøkelse. I valgundersøkelsen fra
2005 mente 83 prosent av de spurte at
regjeringsspørsmålet var nokså viktig eller svært
viktig for sin stemmegivning. I 2009 mente 81
prosent av de spurte det sammesett inn kilde.
Sjøl om dette ikke alltid føles som det viktigste
spørsmålet å ta stilling til for Rødt peker det på
den avgjørende betydninga av å ha en tydelig
holdning. Nå er skepsisen i fagbevegelsen mot å
drive valgkamp for Arbeiderpartiet sterkere enn
på lenge, dette gir oss en stor mulighet: Vi
kjemper fagbevegelsens kamp, og vil ikke ha
borgerlig regjering.
I både 2005 og 2009 har RV/Rødt gjort vedtak
om regjeringsspørsmålet som er tydelig på
hvilke regjeringer vi ikke vil ha: «RV kjemper
for en ny politisk kurs, og vil bidra til at
regjeringa Bondevik kastes.» og «Derfor er en
stemme til Rødt en stemme så langt unna Siv
Jensen, Erna Solberg og en regjering som de
sitter i som det er mulig å komme.»
Arbeidsutvalgets oppsummering av valgkampen
i 2009 sier følgende om regjeringsspørsmålet:
«Det var riktig av Rødt å si klart at vi
foretrekker fortsatt rødgrønn regjering. En slik
regjering er bedre for arbeidsfolk enn både
eventuelle borgerlige alternativer og ren APregjering.
Samtidig har det vært et problem at
Rødt ikke har kunnet kjøre regjeringa hardere
enn det vi har gjort. Dersom vi hadde avklart
vårt standpunkt til regjeringa tidligere (for
eksempel før valget i 2005), ville vi med større
troverdighet kunne angripe den samme
regjeringa i 2009. Det har ført til at mange som
ville stemme Rødt stemte på de rødgrønne i
frykt for H/Frp. En linje der Rødt ikke ville
foretrekke rødgrønn regjering vil være
katastrofal for partiet, og kunne utløst massiv
motkampanje fra faglige miljøer og
regjeringspartiene.»
Et tydelig avklart standpunkt til hvilket
regjeringsalternativ vi foretrekker gir oss større
rom til å fokusere på politikk, ikke på
regjeringsspørsmålet. Mangel på en krystallklar
uttalt linje kan gi oss mindre oppslutning og
negative reaksjoner fra fagbevegelsen og krever
at vi bruker mer tid på å diskutere
regjeringsalternativer enn hvilke politiske krav
Rødt faktisk vil stille til en regjering. Det er
avgjørende for Rødt å kunne utnytte en
vippeposisjon til å stille politiske krav. I 2009
var det noen som var misfornøyde med valget
av uførepensjon som spissaken Rødt stilte som
sitt ultimatum fordi det på tross av støtte fra LOkongressen
og mulighet for gjennomslag var for
snevert til at det betydde mye i valgkampen.
Dette tyder på at debatten om
regjeringsspørsmålet har kommet foran debatten
om politiske krav også internt i Rødt.
Enhedslisten kom «på vippen» etter det forrige
valget i Danmark. Deres svar på problematikken
har vært at de vil «holde regjeringen i hånden og
i ørene». Dette har gitt politisk spillerom til å gå
til krasse angrep på regjeringa både før, under
og etter valgkampen, og politisk gjennomslag på
viktige merkesaker som skattlegging av
multinasjonale selskaper.
En tydelig holdning til regjeringsspørsmålet gir
større handlingsrom for å distansere seg på
enkeltsaker og systemkritikk.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk og ideologisk – dette gjør oss
til den fremste garantisten mot borgerlig regjering.
2. Rødt går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ – dette
gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk.
23

Lokale samarbeidskonstellasjoner
Etter valget i 2011 fikk vi erfaringer med at
Rødt i noen kommuner støtta ordførere fra
høyresida i bytte mot politiske innrømmelser.
Her lot man politikk gå foran posisjoner, skilte
seg tydelig fra Ap/SV og slo tilbake mot tiår
med maktarroganse og klassesvik fra
Arbeiderpartiet. Ikke noe dårlig utgangspunkt.
Problemet er at folk oppfatter Ap som en del av
venstresida, og har derfor liten eller ingen
aksept for at Rødt heller skal lefle med den
sjølerklærte høyresida. Derfor skapte disse
situasjonene uro både eksternt og internt, vi ble
angrepet av den lokale fagbevegelsen og det ble
dessuten en nasjonal sak på grunn av dekning i
riksmedia.
Dette tyder på at slike samarbeid med borgerlige
partier er et spørsmål for flere enn det aktuelle
lokalpartiet, og derfor bør avklares på et høyere
nivå i partiet. Utover dette må det lokalt gjøres
konkrete vurderinger av hvilke
samarbeidskonstellasjoner som er
hensiktsmessige i konkrete situasjoner, med
utgangspunkt i hva som vil gi gjennomslag for
vanlige folks krav og rettigheter. Vi har derfor
forsøkt å skissere noen prinsipper for dette – og
for hvordan vi skal unngå å havne i skyggen av
andre partier.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter.
2. Vi må ha en praksis som skiller oss skarpt fra de andre partiene. Denne må framheves.
3. Rødt skal tydelig vise hvordan vi skiller oss fra andre partier. Dette gjøres ikke
nødvendigvis best ved å angripe andre partier, men å framheve våre særstandpunkter.
4. Rødt skal samtidig ikke være redde for å gå i strupen på de rødgrønne i saker som skiller
oss, er viktige for Rødt og har bred støtte i befolkninga.
5. Rødt skal utforme og framheve konkret politikk som skiller oss fra de rødgrønne, spesielt
på kjerneområder for partiene, som arbeidsliv og velferd, i tillegg til systemkritikk.
6. Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og
samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. For eksempel må fagbevegelsen
trekkes inn i alle heltid/deltidsprosjekter og i førstegangsbehandling av budsjetter.
7. Lokalt samarbeid med partier på høyresida som ikke er rent valgtekniske må avklares med
partiledelsen.
Krisa i kapitalismen
Vi ser nå kapitalismen i sin dypeste krise siden
mellomkrigstida. I Europa har krisa hittil
rammet hardest i de baltiske landene, Irland,
Italia, Hellas, Portugal og Spania, men også i
Sverige er ungdomsarbeidsløsheten på 29
prosent.
Tallet på helt arbeidsløse i Norge har det siste
året sunket med 9 800. 5 Unntaket er Telemark
fylke, hvor arbeidsløsheten øker, spesielt i
tradisjonsrike industrikommuner. Blant annet
5 http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/article5910
529.ece
har solenergiselskapet REC lagt ned to av tre
fabrikker på Herøya i Porsgrunn. Vi ser at
politikerne på Stortinget er mer komfortable
med å lene seg tilbake og la markedet få skylda
enn å forsøke å redde grønne framtidsretta
næringer og arbeidsplasser. Det er svært
uforutsigbart hvordan krisa vil ramme i Norge,
men det er naivt å tro at vi ikke vil påvirkes av
det som skjer rundt oss. I januar var opptil 50
industribedrifter rammet av krisa med
permitteringer og nedleggelser. 6
6 http://www.tu.no/industri/article295216.ece
24

Staten vil ikke gå inn økonomisk i
nedleggingstrua industri, men prøver å ruste
Norge for krisa gjennom full gass i
oljevirksomheten, hvor investeringene er dobla
til over 180 milliarder på få år. Dette er en svært
risikofylt næringspolitikk. Ikke bare for miljøet,
men hvis krisa slår inn i Norge og mest mulig
penger er kanalisert over i oljeleiting og
utvinning kan det slå kraftig inn i andre
primærnæringer og ramme mange
arbeidsplasser. For annen næringsvirksomhet er
det veldig vanskelig å matche
betalingsvilligheten i oljeindustrien. Derfor er
det helt avgjørende å ta tak i oljeproblematikken
for å peke på en vei ut av krisa.
For å bli et troverdig arbeiderparti trenger vi en
troverdig sysselsettingspolitikk. Rødts plan for
ei fornybar framtid viser hvordan man kan kutte
40 prosent av norske utslipp innenlands og
skape 40.000 nye grønne arbeidsplasser. Dette
bør være et utgangspunkt for en annen
krisehåndtering enn den Arbeiderpartiet er i
gang med.
Sjøl om Rødts viktigste oppgaver i forhold til
krisa er her hjemme, må vi også ta tak i det som
skjer i Europa. Kontakt med de som står oppe i
kampene er avgjørende for å skjønne hvordan
krisa slår ut og utvikler seg, i tillegg til å styrke
klassekampen på tvers av grensene. Erfaringene
fra Europa er viktige å trekke inn i vår agitasjon
i Norge – fordi eksempler fra der krisa rammer
hardere kan styrke kampen for en alternativ
krisehåndtering og et alternativt
samfunnssystem.
25

Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal definere noen prioriterte hovedsaker å jobbe med i hver periode. Disse skal ligge
innafor følgende hovedområder:
1. Arbeidslivsrelatering.
Eksempler: Rein arbeidslivspolitikk, som for eksempel sysselsetting.
Velferd og arbeidsliv: Offentlig velferd, mislykka målstyring, arbeidstidsordninger, økt
grunnbemanning, økt innflytelse til offentlig ansatte.
Klima og næring: Industrioffensiv vekk fra oljeøkonomien, og ny kraftpolitikk,
transportpolitikk basert på erfaringer fra yrkes- og bussjåfører.
Antirasisme: Arbeidstillatelse til asylsøkere, innvandrere og arbeid, fagbevegelsen mot
høyreekstremisme.
Kvinnepolitikk: Likelønn, kjønnsdelt arbeidsliv, heltid/deltid, saker i krysningspunktet
sosialt/økonomisk.
Systemkritikk: Bakes inn i alle områder, etter intensjonen om helhetlige ideologiske
resonnementer, men også særegen antikapitalistisk kritikk med utgangspunkt i
arbeidslivet, spesielt i tilknytting til den økonomiske krisa og kamp mot EØS.
Internasjonal solidaritet: Støtte til arbeiderklassen i andre kriserammede land
2. Klassepolitikk. Eksempler: Boligpolitikk, utdanning, tann- og folkehelse.
Det skal i handlingsplanen pekes ut total tre-fire hovedsaker innafor disse områdene for
hver periode.
2. Rødt skal alltid ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i
hovedmateriell og kommunikasjonsarbeid og ressursstyring, men vi må bli flinkere til å
løfte fram krigsmotstand og internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i egna fora.
(Dissens: Et mindretall i komiteen bestående av Beth Hartmann og Turid Thomassen vil
stryke «når det er aktuelt og i egna fora.» Et flertall bestående av Asgeir Drugli, Mari
Eifring, Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Finn Olav Rolijordet og Fredrik V. Sand
vil beholde punktet slik det står.)
3.1.5 Hvordan jobbe med politikk?
Politisk arbeid handler ikke bare om å tenke de
riktige tankene og mene de riktige tinga. Vel så
viktig er det å organisere det politiske arbeidet
på en fungerende måte. Denne delen tar primært
for seg det politiske arbeidet sentralt, med
unntak av tilfeller som er påpekt eksplisitt.
Utfordringene knytta til partiets politiske arbeid
er flere. I dag er det mange store aktuelle
politiske emner partiledelsen ikke tar ordentlig
tak i. Eksempler på dette er
samhandlingsreformen og oljeøkonomien. Vi
må sørge for at sentrale politikkområder ikke
blir overlatt til enkeltpersoner eller skyves over
på lokallag eller miljøer utafor ledelsen.
Ledelsen må sjøl evne å ta tak i
regjeringsmeldinger og politiske spørsmål som
havner på dagsorden. I dag klarer vi i mange
tilfeller å bruke innspill og kompetanse fra
enkeltpersoner til å lage utspill, men ikke til å
drive politikkutvikling som ligger i forkant eller
være nok «på ballen» på viktige politiske
områder.
Dette innebærer også at vi må motarbeide det
«sektordelte» partiet. Hvis ledelsen
«outsourcer» politiske felt uten å følge opp blir
konsekvensen at styringa av (og arbeidet med)
viktige spørsmål flyttes vekk fra partiets ledelse.
Det at ledelsen ikke er godt nok kobla sammen
med viktig politisk arbeid forsterker også en
26

overdrevet båstenkning i det politiske arbeidet
vårt og forskjellige politikkområder som henger
sammen blir jobba med isolert. Dette betyr
selvfølgelig ikke at ledelsen skal styre eller
gjøre alt, vi må utnytte alle de gode ressursene
vi har i partiet. Poenget er heller at hvis ledelsen
klarer å ta ansvar for å hente inn kompetanse fra
ulike ressurser og samordne det politiske
arbeidet vil konsekvensen bli bedre og mer aktiv
ressursutnytting. Målet er å unngå at Nord-
Norge-meldinga \ blir et spørsmål kun for våre
sentrale Nord-Norge-politikere eller at
kvinnepolitikk kun blir et spørsmål for en
håndfull damer. Man bør selvfølgelig likevel
fortsette å bruke kompetansen og kapasiteten
disse måtte sitte på.
Et praktisk problem knytta til vårt politiske
arbeid er at vi rett og slett mangler en hel del
politikk. Vi har veldig mange gode krav, men
mangler ofte konkrete forslag til hvordan disse
kan gjennomføres. Vi krever økt
grunnbemanning, men hvordan skal dette
gjennomføres og finansieres? Klarer vi ikke å
svare på dette taper vi troverdighet. Økonomi er
et område det er helt nødvendig å beherske for
et sosialistisk parti. Skal vi kunne overbevise
om at de borgerliges økonomiske politikk er
uansvarlig må vi ha regnestykker som holder
vann sjøl. Det er ikke opplagt at vi skal ha fokus
på bunnlinja og budsjettbalanse, det å ha
regnestykkene er det avgjørende.
Et viktig strategisk grep kan være å endre
hvordan vi jobber med statsbudsjettet.
Tradisjonelt har RV jobba med statsbudsjettet
den dagen det har blitt lagt fram, i samarbeid
med økonomer og RVere sentralt i
fagbevegelsen. Når man hadde en
stortingsgruppe ble også enkeltpersoner og
organisasjoner som inngikk i nettverket der
brukt i videre arbeid. I Rødt har man stort sett
begrenset arbeidet til å produsere presseutspill.
Vi tror det ligger et stort potensial i et
systematisk arbeid hvor man ber om innspill fra
folkelige bevegelser og frontorganisasjoner og
trekker inn kompetente enkeltpersoner (spesielt
økonomer og folk i fagbevegelsen), men at man
er avhengig av å starte dette arbeidet i forkant
av framleggelsen av statsbudsjettet.
Utgangspunktet for et slikt arbeid bør være en
diskusjon om ressursforvaltninga i Norge. Målet
bør være å styrke samarbeidet med folkelige
bevegelser og frontorganisasjoner, gjøre
enkeltpersoners kompetanse til partiets og
lansere Rødts alternative forslag til
statsbudsjettet, hvor våre viktigste saksområder
skal prioriteres. Fram mot valget i 2013 kan
dette også være viktig for å vise at vi sikter oss
inn på Stortinget, og vil bruke plassen der til
noe konkret og nyttig for folk.
Måten man har jobba fram Fornybar Framtid på
viser hvorfor man trenger å jobbe målretta med
et politikkområde, og på den måten gjøre det
viktig i partiet. Utover det klima- og
næringspolitiske arbeidet tas det lite slike
initiativer i partiledelsen i dag.
Rødt Tromsø kan fungere som et forbilde for
deler av det politiske arbeidet. Her har man gjort
en grundig jobb med å knytte til seg fagpersoner
og kompetanse, evner å følge og sette i gang
politiske debatter og utvikler fungerende
retorikk. Dette har gitt suksess. Disse
eksemplene kan også minne om en del av de
tinga Enhedslisten peker på som avgjørende for
sine gode resultater.
Våre menneskelige ressurser er avgjørende for
organiseringa av det politiske arbeidet. Vi har
begrensa personellressurser, partimedlemmene
må aktiviseres både av demokratiske og reint
praktiske grunner.
For et parti av Rødts karakter, som er i
opposisjon til stat og kapital, og er opptatt av å
organisere seg både i folkelige bevegelser og på
hele den politiske arenaen i det norske samfunn,
er arbeid sammen med folk i organisasjoner og
bevegelser avgjørende. Ikke bare styrker vi det
folkelige engasjementet som kan bidra til å
skape et annet samfunn, det er også en måte å
bygge «alternative maktbaser» på. Folkelig
engasjement kan føre til politisk resultat. Dette
arbeidet kan være spesielt avgjørende når partiet
ikke er representert på Stortinget og ikke har et
nasjonalt forum å jobbe for våre konkrete
standpunkter i.Det vil også være avgjørende for
i hvilken grad Rødt kan få politisk gjennomslag
27

i parlamentariske organer. Rød Ungdom har
satset aktivt på slikt arbeid gjennom å
organisere brede lag av ungdom til leksestreik
og merking av retusjert reklame. Dette har gitt
resultater både i form av økt oppmerksomhet
(setter dagsorden, øker innflytelsen på
samfunnsdebatten) og politisk gjennomslag.
Vi har fått sterke signaler fra partiets
kvinnepolitiske utvalg om at det er store
utfordringer knytta til det kvinnepolitiske
arbeidet. Man sliter med manglende aktivitet.
Mye av forklaringa tillegges at ikke noen i
partiets arbeidsutvalg har hovedansvaret for å
lede arbeidet og at ingen ansattressurser er satt
av til dette arbeidet. Også her pekes det på at
mange i partiet gjør et godt kvinnepolitisk
arbeid, at vi sitter på viktige ressurser, men at
det mangler en overordna styring og retning og
at vi kun får kvinnepolitiske satelitter.
Utvalgsleder etterlyser en ærlig avgjørelse om
kvinnepolitisk satsing eller ikke, framfor dagens
halvveisløsning.
Komiteen deler i stor grad denne oppfatninga.
Deler av partiets politiske arbeidsmetoder
fungerer som alibi framfor prioritering. For
eksempel har kvinnepolitikken et eget kapittel i
partiets handlingsplan, men reelt er det
sannsynligvis slik at kvinnepolitikken havner på
sida av partiets politiske prioriteringer, som
finnes i et annet kapittel i handlingsplanen.
Samtidig har Rødt et sterkt kvinnefokus på
politiske områder som for eksempel velferd,
lønnskamp og arbeidslivsspørsmål. Dette
nyanserer beskrivelsen noe.
Enhedslisten har fordelt ansvaret for sine
prioriterte politiske områder på fagarbeidere og
folketingsmedlemmer. Vi er avhengig av å finne
løsninger som ikke medfører store
ekstrautgifter. Hvordan politiske områder
fordeles i AU og hvordan man utnytter de
ansatte og frikjøpte ressursene vi har i dag er
helt avgjørende for et vellykka politisk arbeid.
Dette gjelder alle områder, ikke bare det
kvinnepolitiske.
I tillegg til å følge opp de sentrale
prioriteringene, må man ha lokal innretting som
er en fortsettelse av det politiske arbeidet man
har gjort over flere år. Nøkkelen til suksess er
kombinasjonen av disse to elementene. Partiet
må i alle ledd konkretisere prioriteringene
tilpassa den lokale situasjonen.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne
konkretisere Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og
reaksjonsbaserte og sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige strategidiskusjoner.
2. Rødt skal bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre områder
og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, diskusjonsopplegg
og konferanser.
3. Rødt skal aktivt prioritere samarbeid med politiske bevegelser, spesielt fagbevegelsen, men
også andre bevegelser som jobber innafor våre hovedområder.
4. Ledelsen skal aktivt sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng.
5. Alle ansatte og frikjøpte får konstituert sekretæransvar fordelt på Rødts forskjellige
politiske hovedområder.
6. Det skal settes ned et utvalg/nettverk som skal jobbe med Rødts alternative forslag til
statsbudsjettet. Dette arbeidet skal innebære skolering i hva statsbudsjettet inneholder og en
større diskusjon i partiet om ressursforvaltning.
28

3.2 Arbeiderklassen
Arbeiderklassen har ikke noen sentral plass i
den offentlige debatten. Arbeiderpartiet sløyfa
setninga om at de er «organet for den norske
arbeiderklassen» fra partiprogrammet allerede i
1939. Som du kan lese om seinere i dette
kapittelet definerte over 50 prosent seg som
arbeidere i 2005, men vesentlig færre som
arbeiderklasse. Det kan være et uttrykk for mye,
men betyr det at arbeiderklassen ikke eksisterer?
I 2010 jobba 529.000 med helse- og
sosialtjenester, 414.000 med varehandel,
reparasjon av motorvogner eller hotell og
restaurant og 415.000 med industri, bygg og
anlegg. Til sammen blir dette 1.358.000
personer. Dette er langt flere sysselsatte enn
dette, og kun 77.000 i denne gruppa er ledere. 7
Dette er et viktig tallmessig utgangspunkt for å
utforme politikk i Norge anno 2012.
Kjønn
Av de sysselsatte er totalt 1321.000 menn og
1.187.000 kvinner. Korrigerer vi for sysselsatte i
lederyrker er tallene jevnere. Slik figuren under
viser har vi et kjønnsdelt arbeidsliv.
Menn Kvinner Differanse
Lederyrker 97000 51000 46000
Akademiske yrker 183000 150000 33000
Høyskoleyrker 289000 345000 56000
Kontoryrker 63000 107000 44000
Salg og serviceyrker 189000 416000 227000
Bønder, fiskere o.l. 45000 11000 34000
Håndverkere 244000 13000 231000
Operatører, sjåfører o.l. 154000 23000 131000
Andre yrker 58000 71000 13000
Arbeidstid
Forskjellene kommer også til syne når vi ser på
arbeidstid og kjønn. I fjor jobba 37 prosent av
kvinnene utenom vanlig dagtid, sammenlignet
med 30 prosent blant mennene. 8 I dag jobber 41
prosent av de sysselsatte kvinnene og 14 prosent
av mennene deltid. 51.000 kvinner som har
deltidsarbeid ønsker å jobbe mer. 9
Andre utfordringer
Det er ellers en rekke andre utfordringer i
tilknytting til arbeidslivet. Makt- og
demokratiutredninga fra 2003 slo allerede da
fast at kravene til ytelser er større enn de
kommunale ressursene som trengs for å
tilfredsstille dem. Vi har også sett en
vikareksplosjon uten like. I 1993 hadde vi 140
vikarbyråer med 13.500 ansatte og 1,3
milliarder i omsetning. I 2007 var tilsvarende
tall 1207 vikarbyråer, 41.500 ansatte og 21,3
milliarder i omsetning. Dette har økt ytterligere
de siste åra. 10
I en artikkel om lederkampen i SV skreiv Ny
Tids redaktør «Målgruppetenkning på prisverdig
BI-nivå. Men skal virkelig det gamle SF-partiet
tenke slik? På målgruppe framfor på saker?»
Det er selvfølgelig slik at politikken alltid
kommer i første rekke. Men det betyr ikke at
målgruppe er ubetydelig. Tvert i mot.
Det ligger mange politiske erkjennelser i valg av
målgruppe. Dessuten er målgruppe bare et annet
ord for «hvem burde være med i/stemme på
Rødt». Enten dette er de som
tjener på vår politikk eller de som
er enig i den. For å nå ut til disse
kan det være naturlig å se på
konkrete satsingsmålgrupper
innafor dette igjen, sånn at man
kan framheve den delen av
politikken som appellerer mest,
være til stede på de viktigste
møteplassene og kommunisere på
en egna måte.
7 http://www.ssb.no/yrkeaku/tab-2011-02-22-06.html
8 http://www.ssb.no/akutidord/
9 http://www.ssb.no/arbeid/
10 Manifest Analyse
29

3.2.1 Konkrete velgergrupper
Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen. Dette er en av tre målsettinger for vårt arbeid,
definert i strategikomiteens mandat fra landsmøtet i 2010. Derfor er dette et naturlig sted å begynne
når vi skal definere ei målgruppe for Rødt.
Arbeidere
16,0%
14,0%
12,0%
10,0%
8,0%
6,0%
4,0%
2,0%
0,0%
lof
Arbeider
lpf
hof
Selv-u Primær Totalt
hpf Selv-m Andre
Figur: Andel av grupper som har sympati for Rødt.
Lof = Lavere funksjonær i offentlig sektor.
Lpf: Lavere funksjonær i privat sektor.
Hof: Høyere funk. i off. sektor.
Hpf: Høyere funk. i priv. sektor.
Selv-u/m: Sjølstendig næringsdrivende uten/med ansatte.
Primær: Ansatte i primærnæringene.
Tall fra valgundersøkelsen 2005/2009 SSB/ISF.
2005
2009
Hvem og hva som defineres som arbeidere eller
arbeiderklasse er svært varierende i tilgjengelig
tallmateriale. I 2005 var det 54 prosent som sjøl
definerte seg som arbeidere, av disse var 37
prosent ufaglærte og 17 prosent faglærte.
Mengden som definerer seg som arbeiderklasse
sank fra 40 prosent i 1965 til 20 prosent i 2001.
(Kilde: MMI).
Sjøldefinert arbeider er noe annet enn arbeider i
valgundersøkelsen. I valgundersøkelsen består
gruppa «arbeider» av tradisjonelle
industriarbeideryrker, mens en butikkansatt er
definert som «lavere privat funksjonær», sjøl
om de fleste kassadamer vil se på seg sjøl som
arbeidere. Når man summerer tallene for
arbeidere, lavere offentlige funksjonærer og
lavere private funksjonærer er totalen på rundt
50 prosent. Dette samsvarer omtrent med
mengden som definerer seg sjøl som arbeider.
Det er verdt å merke seg at det er en drastisk
forskjell mellom mengden som ser på seg sjøl
som arbeider sammenlignet med dem som ser
på seg sjøl som arbeiderklasse.
Når det kommer til sammensettinga innafor
disse gruppene lå kvinneandelen blant
sjøldefinert arbeiderklasse på 49 prosent til
1990 og har seinere ligget rundt 43 prosent. For
sjøldefinerte arbeidere har andelen jevnt vært
rundt 50 prosent og er litt høyere blant
ufaglærte.
Rødts definisjon av arbeiderklasse er de som
30

ikke eier eller har kontroll over
produksjonsmidler, men som er avhengige av å
selge arbeidskrafta si. De har ikke slike
posisjoner i produksjons- eller
samfunnshierarkiet som gir dem avgjørende
makt over andre mennesker. Dette vil bety en
enda større gruppe mennesker enn de som er
omtalt her.
De viktigste sakene for gruppa «arbeider» i
valgundersøkelsen var i 2005 skole og
utdanning, skatter og avgifter, eldreomsorg. For
lavere private funksjonærer var de tre første
sakene de samme, men helsevesen kom
istedenfor innvandring som fjerde sak. Det som
kan være verdt å merke seg er at Rødt ikke tok
dette innover seg i valget av hovedsaker i 2009,
men valgte økonomisk krise, klima og
Afghanistan.
I 2009 har vi ikke tall fra forskjellige
yrkesgrupper, men de viktigste sakene totalt var
skole og utdanning, miljø, helse og
eldreomsorg.
Her var vi altså allikevel på banen i en av de
viktigste sakene. Det kan selvfølgelig
argumenteres godt for at man heller ikke skal la
prioriteringer styres av trender alene, men det
må være et aktivt valg. Det å ikke ta
utgangspunkt i hva som er viktigst for folk når
vi velger saker for valget er uansett ikke lurt.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal formulere seg på en måte som ikke fremmedgjør arbeiderklassen. Altså er det
ikke alltid lurt å si arbeiderklasse framfor arbeider, arbeidstaker eller i jobb.
2. Rødt skal samtidig jobbe for økt klassebevissthet. Våre valg av politiske hovedsaker skal
bidra til dette.
3. Et av kriteriene for Rødts valg av politiske hovedsaker bør være hva som er viktigst for
arbeidere flest.
Ansatte i offentlig sektor:
Figuren viser balansen mellom Rødts velgere i privat og offenlig sektor. Kilde: Forbruker & Media
(TNS Gallup, 10.000 respondenter, media og forbruk)
Rødt har høyest oppslutning blant funksjonærer
i offentlig sektor (lavere og høyere), både i 2005
og 2009. 825.000 jobber i offentlig forvaltning.
Av disse er 565.000 kvinner (68 prosent) og
260.000 menn (32 prosent). Tilsvarende tall for
31
privat sektor og offentlige foretak er 1.674.000:
1.058.000 menn og 616.000 kvinner. 11
11 http://www.ssb.no/yrkeaku/tab-2011-02-22-08.html

De viktigste sakene for lavere offentlige
funksjonærer i 2005 var skole, utdanning og
forskning, eldreomsorg og helsevesenet. For
høyere offentlige funksjonærer kom skatter og
avgifter inn som viktigst, foran eldreomsorg. En
mulig logisk forklaring på dette kan være at de
ansatte i denne gruppa har mer innvirkning på
fordeling av skatteinntektene, men mindre
direkte kontakt med forholda i eldreomsorgen.
Offentlig sektor og sosialdemokratiet
Blant de gruppene med mest sympati for Rødt
er også Arbeiderpartiet og SV mest populære.
Det er ikke unaturlig, all den tid dette er
partiene som er i størst grad opptatt av en sterk
offentlig sektor, altså arbeidsplassene til lavere
og høyere funksjonærer i offentlig sektor.
Det betyr at vi kan gå fram i valg og styrke oss i
arbeiderklassen ved å ta stemmer herfra, og
fordi Rødt står relativt sterkt i denne gruppa i
utgangspunktet er ikke dette en umulig oppgave.
Rødt må altså være et alternativ til Ap og SV.
Men dette betyr ikke automatisk at Rødt har noe
å hente på å ha som hovedstrategi å angripe de
rødgrønne partiene åpent. Nettopp fordi disse i
utgangspunktet har sansen for Ap og SV kan det
hende at potensielle velgere her heller vil
stemme på et parti som markerer seg mot
høyresida. Samtidig er vi helt avhengig av å ha
særstandpunkter som markerer forskjellen på
oss og de andre partiene for i det hele tatt å være
et alternativ. Vi må derfor sørge for at angrep på
andre partier er velbegrunnede og ikke oppfattes
som angrep på partiets velgere.
I Fafo-notatet Personell og yrkesfordeling innen
pleie- og omsorgssektoren kommer det fram at
Norge kommer til å mangle nesten 40.000
ansatte i pleie- og omsorgssektoren i 2030.
Bakgrunnen er at høyere levealder og de store
fødselskullene fra 1945 til 1960 fører til at
antallet eldre vil bli betydelig større i åra som
kommer. Det vil gi økt behov for pleie og
omsorg og redusert arbeidskraft. For å
opprettholde pleie- og omsorgssektoren på
2003-nivå er det sannsynlig at det krever en
sysselsettingsøkning på om lag 120 prosent. Det
finnes selvfølgelig flere måter å fylle dette
behovet på, men alt tyder på at denne gruppa
bør og vil vokse.
Med bakgrunn i dette kan ansatte i offentlig
sektor generelt, og/eller helsearbeidere spesielt
være eksempler på satsingsmålgrupper med
stort langsiktig potensial.
Samtidig er det ikke gitt at den beste strategien
for å styrke oppslutninga i arbeiderklassen bare
er å satse på arbeidere som overordna gruppe
eller arbeidere i en bestemt sektor. En annen
målsetting fra mandatet for strategiarbeidet er at
Rødt skal bli et større parti med oppslutning
over sperregrensa. Dette må ses i sammenheng
med målet om oppslutning i arbeiderklassen,
men vi har også valgt å se på andre spesifikke
grupper.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i
kampanjer, valgkamp og annet arbeid.
2. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å
ramme kapitalismen på kort og lang sikt.
3. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i
utforming av materiell retta mot spesifikke grupper.
Hjemmesittere
I 2009 var det 833 265 som ikke stemte i valget,
såkalte hjemmesittere. Blant hjemmesitterne
hadde 4,5 prosent mye sympati for Rødt, mot
7,6 prosent blant de som stemte. Tallene for
2005 var 8,7 prosent og 5,7 prosent. Altså har
trenden snudd. Dette tyder på at Rødt ikke har
noe spesielt potensial blant hjemmesittere i valg.
Det at folk ikke stemmer er ikke nødvendigvis
32

en indikator på systemkritikk eller manglende
politikertillit: Det kan også ha noe med å gjøre
at man ikke har blitt mobilisert av enkeltsaker,
er godt fornøyd med status quo, eller at folk rett
og slett har gitt opp og resignert. Fordi tallene
ikke har noe tydelig empiri er det vanskelig å
vurdere dette som en spesifikk aktuell
etableringsgruppe for Rødt. Det som kan være
verdt å merke seg er at valgdeltagelsen er lavest
hos de mellom 22-25 og deretter 18-21 (2009).
Altså at ungdom peker seg ut (alle tall fra
valgundersøkelsen).
Ungdom:
Det er 500 498 mellom 17 og 24 år i Norge (1.
januar 2010, SSB).
I 2005 var det 6,9 prosent i denne gruppa med
sympati for Rødt. Tilsvarende tall for 2009 var
11 prosent (17-21 år) og 12,5 prosent (21-25 år).
Rødt vokste fra 1 prosent oppslutning i 2005 til
5 prosent i 2009 (alle tall fra
valgundersøkelsen).
Rødt gjør det vanligvis relativt godt i skolevalg.
I 2009 fikk vi 4,8 prosent oppslutning, mens i
2011 var nede på 3,6 prosent, men det må sees i
lys av at det ikke ble avholdt skoledebatter som
vanlig og at hele valget ble avholdt under
spesielle omstendigheter.
Ungdom er en av Rødts viktigste velgergrupper
i dag, men fornyes hele tiden. Det betyr at vi
trenger et kontinuerlig fokus på ungdom for å
holde på oppslutninga. Rødt har en stor politisk
mulighet i denne gruppa fordi ungdom
tradisjonelt er en mer radikal gruppe. NRK
lagde programmet Test din stemme før valget i
2005. Her gjennomførte de en større partitest
som ble tatt av over 250.000. Resultatet av
testen var at Rød Valgallianse ble Norges største
parti blant førstegangsvelgerne som tok testen.
Ungdom kan også være spesielt nyttige når det
kommer til å oppfylle strategikomiteens tredje
og siste mål; Rødt skal styrkes som organisasjon
og øke antallet aktive medlemmer og lag
betydelig. Dette fordi ungdom er mer i stand til
å drive et aktivt organisasjonsarbeid enn voksne
med jobb, familie og andre forpliktelser.
Selvfølgelig er Rød Ungdoms arbeid
avgjørende, men viktigheten av denne gruppa
for Rødt gjør det dumt å ikke bidra i dette
arbeidet og dessuten innrette Rødts politiske og
organisatoriske satsinger mot ungdommer. Hvis
Rødt klarer å fornye og forenkle språket vi
bruker kan også dette ha mye å si. Ei innretting
mot bestemte ungdomsgrupper kan også bidra
når det gjelder framtidige målgrupper: Dagens
helse- og sosialfagselever er morgendagens
helsearbeidere.
Rødts to velgertopper
I valgundersøkelsen fra 2009 framgår det
tydelig at Rødt har to aldersmessige utslag i vår
velgermasse. I de fleste grupper ligger vi på én
prosent, men blant de mellom 18-29 og 50-59
har vi to prosent. Det er altså blant unge og det
vi kan kalle «partistiftergenerasjonen» at Rødt
står sterkest. Dette kan tyde på at det er viktig å
satse på den velgergruppa som potensielt kan
vare lengst, men også at vi trenger å nå bredere
ut til flere aldersgrupper for å vokse.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp.
2. Rødt skal tilby økonomisk og praktisk hjelp for å gjennomføre Rød Ungdoms valgkamp.
3. Rødt skal lage studentløpesedler til de store studentstedene med bilder/presentasjon av
førstekandidatene i fylket og praktisk info om forhåndsstemming.
4. Rødt skal ha felles medlemsblad med RU for å bidra til overgang og informasjon på tvers.
33

Andre grupper
Strategikomiteen har også diskutert at det å
tenke på forskjellige livsfaser når man utformer
politikk og formulerer budskap kan bety mye.
Har vi for eksempel en god politikk med
konkrete formuleringer som treffer
småbarnsforeldre kan vi øke oppslutninga i
denne spesifikke gruppa. Man kan for eksempel
ta på seg forskjellige briller når man leser
programmet vårt (ungdom, småbarnsforeldre,
etablert familie, pensjonist) og sjekke om det
treffer.
Strategikomiteens forslag:
1. Arbeidsprogrammet skal språkvaskes av representanter for forskjellige generasjoner og
grupper.
3.2.2 Forhold til fagbevegelsen
«Arbeidere er nå underrepresentert i alle former for politisk deltakelse.»
«Sosial bakgrunn betyr mindre for valg av parti enn det gjorde før. Ikke minst har
arbeiderbevegelsen mistet mobiliserende kraft blant sine tradisjonelle velgergrupper.»
(Sitater fra Makt- og demokratiutredningen fra 2003).
Innimellom kan det virke som om
fagbevegelsen har fått som hovedoppgave å
drive med formidling av forsikring og
banktjenester. Mange forbund har som filosofi å
være en serviceorganisasjon. De som tidligere
var store arbeidsplassene som også var naturlige
utgangspunkt for sterke fagforeninger har blitt
fragmentert.
Dette er en bekymringsfull utvikling. Ikke bare
for Rødt, som ønsker seg en kjempende
fagbevegelse som kan snu utviklinga
maktutredninga peker på: underrepresentasjon
og demobilisering av arbeiderklassen. Det er
Ungdom i fagbevegelsen
Fagbevegelsens nei til vikarbyrådirektivet
begynte for fullt når ungdomsrådene og
ungdomstillitsvalgte i fagbevegelsen gikk ut
mot EUs vikarbyrådirektiv og Arbeiderpartiets
klarsignal til direktivet under tittelen
«Arbeiderpartiet legger til rette for
fagforeningsknusing». Bakgrunnen for dette er
økt samarbeid på tvers av forbund og stadig
flere radikale initiativ fra den unge
fagbevegelsen, som også har begynt å sette sitt
stempel på den allerede radikale
Trondheimskonferansen. Her gjøres det mye
bekymringsfullt fordi denne utviklinga også har
ført overklassen på offensiven. Å vinne i en slik
klassekamp krever en mobilisert arbeiderklasse
og en slagkraftig fagbevegelse.
Når denne rapporten utarbeides står vi midt oppi
kampen om EUs vikarbyrådirektiv. Vi har sett
en mobilisering av grunnplanet i fagbevegelsen
som har ført kravet om veto mot
vikarbyrådirektivet helt opp til LO-ledelsen.
Arbeiderpartiet, høyresida og NHO står nå mot
en samla fagbevegelse om å ville presse
gjennom vikarbyrådirektivet.
imponerende arbeid.
I flere tiår har sjølproletariseringa AKP
gjennomførte satt tydelige spor i fagbevegelsen.
Mange av de som deltok i det prosjektet har
vært sentrale i store og viktige faglige kamper.
Dette har vært avgjørende for Rødts faglige
troverdighet og resultater. Samtidig betyr dette
at man er helt avhengig av ettervekst for å sikre
den radikale fagbevegelsens framtid og ei
utvikling som kamporganisasjon for
fagbevegelsen som sådan. Innad i fagbevegelsen
34

har det nylig blitt tatt til orde for å øke
aldersgrensa for lederne i fagbevegelsen. Dette
er også en kamp som blir viktig å vinne for å
hindre at noen få mektige menn får enda mer
makt enn i dag.
Rødt har også hatt ei utvikling hvor flere unge
folk er aktive både i partiet og i fagbevegelsen.
Dette skyldes delvis en økt satsing på faglig
arbeid i Rød Ungdom de siste periodene. Rød
Ungdoms faglige aktivitet er avgjørende for
Rødt som arbeiderparti.
I tillegg er det viktig at vi ber om både innspill
fra og samarbeid med ungdomsutvalg både
sentralt og lokalt. Strategikomiteen har
innhentet innspill til vår prosess fra flere av
ungdomsutvalga i fagbevegelsen og hatt stor
nytte av dette. Et forslag vi har fått som er verdt
å merke seg er at Industri Energi Ungdom kan
tenke seg et samarbeid om utviklinga av et nytt
kraftregime for industrien. Rødt bør jobbe for å
samarbeide med fagbevegelsen i slike saker
hvor vi har sammenfallende interesser.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal be om innspill fra fagbevegelsens ungdomsutvalg til alle større politiske og
strategiske prosesser.
2. Rødt skal lage en felles plan med Rød Ungdom om faglig arbeid for ungdom og
samarbeid med den unge fagbevegelsen.
Fagligpolitisk samarbeid
Når LO hadde gått i mot vikarbyrådirektivet sa
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Steinar
Gullvåg at «Jeg har erfaring for at motstanden
er drevet fram av krefter i fagbevegelsen som
aldri har ønsket Ap spesielt mye godt, og som
lenge har hatt et ønske om å drive en kile inn i
det nære fagligpolitiske samarbeidet mellom Ap
og LO. Jeg konstaterer at de har lyktes.»
Virkelighetsforståelsen her er noe tvilsom all
den tid fagbevegelsens representanter i
Arbeiderpartiets sentralstyre, etter press fra
grunnplanet, også har vært med på å drive fram
vikarbyrådirektivmotstanden. Samtidig er
skuffelsen over Arbeiderpartiet voksende i
fagbevegelsen. Stadig flere ser mindre verdi av
det fagligpolitiske samrøret, og tida jobber for
oss. Arbeidet for en fri og uavhengig
fagbevegelse, som gir partier støtte basert på
faktisk politikk og ikke på tradisjoner og
maktallianser på toppen er avgjørende for
fagbevegelsens styrke.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal jobbe mot det AP-lojale pampeveldet i fagbevegelsen.
Rødts arbeid
Sjøl om mye tyder på at den negative utviklinga
i fagbevegelsen kan snus er ikke dette noe som
skjer av seg sjøl, men muligheten er der. Dette
må få konsekvenser for Rødts prioriteringer og
faglige arbeid. Rødts rolle som motvekt til
pampene i arbeiderbevegelsen – i parti, forbund
og LO må styrkes.
Tidligere var faglig arbeid en hovedprioritet for
Rødts forløpere. Seinere har det gått fra å være
en partioppgave til å være en oppgave for
dyktige enkeltpersoner. Målet må være å føre
det faglige arbeidet tilbake til å være en
partioppgave. Hvis ikke risikerer vi at mye
verdifull kunnskap og kompetanse går tapt og
det faglige arbeidet vil svekkes. For å få til dette
må gamle og unge miljøer knyttes sammen.
Man må samle kunnskap og utnytte den til
35

partiets fordel og Rødt må bli et relevant parti
for det faglige arbeidet. Dette krever både vilje
til prioritering, interesse for faglig arbeid og
evnen til å holde kontakta med alle som jobber
faglig – både unge og gamle.
En annen måte å prioritere det faglige arbeidet
på er å kjøre fram faglig arbeid i alle fora vi er
tilstede i. Rødt har et spesielt potensial som parti
fordi vi kan ta fagforeningsarbeid inn i
kommunestyret, for eksempel gjennom å fronte
faglige krav som rett til reell stillingsprosent. Vi
kan også ta kommunestyrearbeidet inn i
fagbevegelsen, for eksempel gjennom å
videreformidle informasjon om nedleggingstrua
bedrifter. Vi bør også utvikle faglig politikk på
samme måte som Fornybar framtid for å
synliggjøre at vi er et parti som tar dette på
alvor og har vilje og evne til å løfte
fagbevegelsenes krav inn på Stortinget. For
eksempel samle Rødts forslag til styrking av
arbeidsmiljøloven.
Vi bør også som parti bli flinkere til å
samarbeide med lokale ledd i fagbevegelsen.
Rødt må også ha kontakt med andre relevante
miljøer som sitter på kompetanse på faglige
spørsmål, som Manifest Analyse og De Facto.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal ha en faglig leder/sekretær i den øverste ledelsen som har ansvar for det
daglige kontaktarbeidet og oversikten over Rødts faglige aktivitet.
2. Rødt skal organisere felles møter med tillitsvalgte før viktige samlinger i fagforbund
og LO-kongressen.
3. Rødt skal årlig arrangere en faglig konferanse.
4. Rødt skal ha en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyret.
5. Rødt skal ha jevnlig kontakt med Manifest Analyse, De Facto o.l.
6. Rødt skal samarbeide tett med fagbevegelsen, blant annet gjennom å ta
fagbevegelsens kamper inn i folkevalgte organer.
36

3.3 Organisasjon
3.3.1 Innledning
Den generelle samfunnsutviklinga viser hver
dag at det trengs et større og sterkere
revolusjonært alternativ i Norge. Rødt har som
mål å bli dette alternativet, og å bli et ledende
arbeiderparti. Derfor er det nødvendig at partiet
vokser og styrker seg som politisk kraft. For å
kunne nå dette målet må Rødt blant annet øke
antallet aktive medlemmer og lag betydelig, og
generelt styrkes som en slagkraftig politisk
organisasjon. Dette innebærer naturlig nok en
erkjennelse av at Rødt i dag ikke lykkes som et
parti for arbeiderklassen.
Dette kapitlet dreier seg om arbeidet med den
ressursbaserte strategien for organisasjonen
Rødt som må legges til grunn for at partiet skal
kunne nå sin målsetting ut fra dagens
virkelighet, og ut fra de ressursene Rødt råder
over i dag.
3.3.2 Strategikomiteens arbeid
Ansattes
kompetanse
Ledelse
Ressurser
Organisasjon
Policy
Etter ei innføring i strategiarbeid generelt, og
ressursbasert strategiarbeid spesielt, hvor
organisasjon inngår som ett av elementene
(figur over) har strategikomiteen brukt følgende
hovedområder til å fokusere sitt arbeid på
utvikling av en strategi for organisasjonen fram
mot 2018:
• Grundig gjennomgang av resultatene fra
organisasjonsrapporten av 2007-2008.
• Lokallagsundersøkelse gjennom
dybdeintervjuer med utvalgte lokallag
(Bergen, Blindern, Stavanger og Moss)
som ble plukket ut for å representere et
slags tverrsnitt av Rødt-organisasjonen.
• Gjennomgang av organisasjonsstruktur
samt styrker og svakheter ved denne.
• Diskusjon rundt prinsipper for
folkevalgtarbeid i forkant av valget 2011
som et ledd i å bygge en felles nasjonal
strategi for det lokale folkevalgtarbeidet
og for å bygge et sterkere og mer
samkjørt parti i valgkampsammenheng.
• Gjennomgang av betydning av, og
strategier for Stortingsrepresentasjon.
• Gjennomgang av medlemsutvikling
sentralt, på fylkesplan og på
lokallagsnivå.
• Gjennomgang av medlemsmassens
alderssammensetning.
• Vurdering av mentorordning for
lokallag.
• Vurdering av behov for studiearbeid.
• Velgerundersøkelse på nett inspirert av
undersøkelse foretatt av Enhedslisten i
Danmark med muligheter for innspill til
og kritikk av partiet Rødt.
37

3.3.3 Rødts organisasjonsmessige status og utfordringer
Generelt om partiorganisasjonen
Rødt har på papiret en organisasjonsstruktur
hvor Landsmøtet, som består av representanter
valgt av de enkelte lokallaga, er partiets øverste
organ. Antallet representanter fra hvert lokallag
er avhengig av lokallagets størrelse.
Landsmøtet velger Landsstyre, Arbeidsutvalg og
Dagligledelse. Landsstyret på sin side oppretter
egne utvalg (kan være andre enn de som listes
nedenfor) som har spesifikke arbeidsområder
knytta til politikk. Arbeidsutvalgets medlemmer
får vanligvis tildelt geografiske ansvarsområder
knytta til fylker hvor de har et
oppfølgingsansvar.
Fylkesstyrene i Rødt velges på fylkesårsmøter
bestående av representanter valgt av lokallaga i
det respektive fylket. Lokallagsstyrene velges
på lokallagsårsmøter.
Mange av forholda som ble avdekka gjennom
organisasjonsrapporten, dybdeintervjuer og
kontakt med lokallag og medlemmer bekrefter
at Rødt har en svak ledelsesstruktur både på
lokal-, fylkes- og sentralnivå, noe som gir en
organisasjon prega av mindre avdelinger som
opererer uavhengig av ledelse og direktiver fra
ledelsen. Et revolusjonært arbeiderparti bør
være en organisasjon som klarer å aktivere alle
de nødvendige ledda i én organisasjon som
handler enhetlig og i samsvar med på forhånd
definerte forventninger, avhengig av hvilken
aktivitet eller sak det er snakk om.
38

Dette krever en felles oppfatning i hele
organisasjonen av hvordan man skal forholde
seg til instrukser, kampanjer og direktiver som
utgår fra ledelsen.
Lokallaga understrekte at et sterkere og
tydeligere nasjonalt parti vil gjøre det lettere å
drive lokal partibygging og politisk arbeid.
Rødt er langt fra en slik organisasjon i dag.
Ledelsen oppfattes i stor grad som uklar og
utydelig og greier ikke å sette agendaen i eget
parti. Det mangler gode avklaringer og krav til
de ulike ledda rundt formelle
informasjonskanaler i partiet. Det signaliseres
ikke mye misnøye med Rødts ledelse i
lokallaga, men heller at man har et slags «ikke–
forhold » til ledelsen. Partiets utfordringer i
forhold til lokallaga er relativt like, og en
strukturert oppfølging av lokallaga mangler helt.
Det finnes hederlige unntak, som Israelkampanjen
hvor kommunestyrerepresentanter
fulgte opp fordi de var politisk motivert til dette.
Problemet er mer framtredende ved for
eksempel vervekampanjer, hvor medlemmene
har et lite eller ikke-eksisterende forhold til
partibygging.
Utfordringa med å få sentrale vedtak til å bli
lokal praksis er at ledelsen ikke ser sin egen
rolle/posisjon i sammenheng med
organisasjonskartet.
Fylkesstyret i Rødt Nordland har utarbeida en
egen strategiplan for partibygging. Dette er en
modell som kan benyttes i andre prioriterte
fylker. Erfaringene herfra viser betydninga av at
fylkesstyret prioriterer arbeid for å få til fortsatt
vekst i medlemstall og få Rødts politikk ut til
resten av befolkninga i fylket, og for å øke
oppslutninga om partiet. Fylkesstyret bør ha et
overordna ansvar for å støtte opp om
eksisterende lokallag og dannelsen av nye,
planlegge fremdrift for partibygginga lokalt og
ha kontakt med den sentrale ledelsen i partiet
gjennom Arbeidsutvalget.
Strategikomiteens forslag:
1. Arbeidsoppgaver og myndighet for Rødts ulike organer i alle ledd skal beskrives og
konkretiseres i partiets vedtekter eller i interne instrukser som knytter fylkes- og lokallag
tetter opp mot partiets sentralledd.
2. Organisasjonshåndboka må oppdateres med tanke på dagens organisasjonsstruktur og i
forhold til eventuelle endringer på grunn av ny organisasjonsstrategi.
3. Rødt skal etablere en strukturert praksis for hvordan man skal kunne instruere eller beslutte
overfor laga.
4. Rødt skal etablere kurs i lokallagsledelse.
5. Fylkesstyrene må få instruks om at de skal prioritere arbeid for å få en fortsatt vekst i
medlemstall og å få Rødts politikk ut til resten av befolkninga i fylket. Fylkesstyret bør ha
et overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag og dannelsen av nye,
planlegge framdrift for partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen i
partiet gjennom Arbeidsutvalget.
Rødt sentralt burde hatt anledning til å følge opp
problemstillinger knytta til fagbevegelse og
arbeiderbevegelse som av og til seiler opp som
nasjonale storsaker. Partiet må organiseres slik
at vi blir i stand til å følge opp vår egen
arbeiderklassestrategi. Flere Rødt-medlemmer
har posisjoner i fagbevegelsen nå enn for ti år
sida. Mulighetene er definitivt til stede.
39

Strategikomiteens forslag:
1. Det er avgjørende for et revolusjonært arbeiderparti at det etableres et aktivt faglig utvalg
med en faglig leder som jobber kontinuerlig med fagbevegelsens aktiviteter, og knytter
partiets ledelse til dette arbeidet, som igjen må aktivere organisasjonen som helhet i faglige
spørsmål.
Medlemsutvikling i Rødt
Medlemsutvikling fra 2005 – 2011
RV/Rødt har økt medlemstallet med 545
medlemmer fra 2005 til 2011. I 2005 hadde RV
en økning av medlemmer med 168, året etter
økte det med 85. Fra 2007 til 2008 hadde vi en
nedgang på 40. Det var en reaksjon på
sammenslåinga av AKP og RV til Rødt med
aktive utmeldinger fra begge organisasjoner.
Åra etter det har vi økt medlemstallet med i
underkant av 100. Fra 2010 til 2011 økte vi
medlemstallet med 149 medlemmer. RVs og
Rødts praksis er at medlemmene blir regna som
medlemmer det året de betaler og året etter.
Dette gir oss et tap av medlemmer over natta 31.
desember til 1. januar på en 300-400.
Medlemmenes alderssammensetning
En gjennomgang av medlemmenes alderssammensetning pr. 1.2.2012 viser følgende fordeling:
Totalt antall medlemmer pr.
1.12.12: 1738
Antall med fødselsdato registrert:
1423
Født Antall Prosent
Født før 1939 20 1,4%
1940-49 243 17,1%
1950-59 430 30,2%
1960-69 183 12,9%
1970-79 221 15,5%
1980-89 250 17,6%
Etter 1990 76 5,3%
Totalt antall nyinnmeldte ikke
betalt pr. 1.2.12: 386
Antall med fødselsdato registrert:
327
Født Antall Prosent
Født før 1939 2 0,1%
1940-49 7 2,1%
1950-59 22 6,7%
1960-69 51 15,6%
1970-79 64 19,6%
1980-89 105 32,1%
Etter 1990 76 23,2%
40

Vi har hovedtyngden av medlemmer i
aldersgruppen født mellom 1950 og 1959.
Samtidig har vi flest nyinnmeldte i
Fylkesorganisering fra 2005 til 2011
Vi har fylkesorganisering i alle fylker med
unntak av Finnmark, Hedmark og Nord-
Trøndelag.
Finnmark har to lokallag. Alta har vært et
sovende lag i mange år, mens Hammerfest har
hatt noe aktivitet rundt Rødts representant i
kommunestyret fram til høsten 2011.
Hedmark har ikke hatt lokallag. En liten gruppe
i Elverum har hatt et åpent møte ca en gang i
året og delt ut 50 eksemplarer av hvert nummer
av Rødt Nytt. Det er også mulig man klarer å
starte et nytt lokallag i Hamar 2012. Der har vi
gjennomført utdelinger av Rødt Nytt og
valgkamparbeid i 2011.
aldersgruppen født mellom 1980 og 1989. Vi
har altså en jobb å gjøre med å forynge partiet,
selv om potensialet ligger der.
Nord-Trøndelag har i 2010 oppretta lokallag.
Lokallaget har hatt litt aktivitet fram til
valgkampen 2011, da var det økt aktivitet.
Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold og Oppland
har fylkeskontakter, men ikke et aktivt arbeid
med lokallaga. Resten av fylkene har
fylkesstyrer og samarbeider med lokallagene i
større og mindre grad.
Alle fylkeslag har gått fram i medlemstall fra
2004 til 2011 utenom Møre og Romsdal og
Finnmark.
Lokallagsutvikling fra 2005 til 2011
I 2005 hadde organisasjonen 99 lokallag og i
2011 har vi 90. Se eget vedlegg for oversikt
over lokallag og medlemstall.
Partibygging lokalt
Rødt og samarbeid med RU
Organisasjonsrapporten og dybdeintervjuer
viser at det er ganske mange lokallag som ikke
har noe kontakt med RU, og det virker som
mange ikke har oversikt over hvorvidt det er et
aktivt RU-lag i nærheten eller ikke. Mange lag
synes det er vanskelig å ha god kontakt og
samarbeid med RU, og en del opplever kanskje
også liten interesse fra RU-laget om dette. Der
hvor det eksisterer samarbeid oppleves dette
godt.
På mindre steder preges ofte situasjonen av at
RU-medlemmer flytter ut av kommunen relativt
kort tid etter at de har begynt sin politiske
aktivitet, og dermed er det varierende om RUlaget
er i aktivitet eller ikke. Det blir vanskelig
for Rødt-laget å følge opp RU i enkelte perioder.
41

Strategikomiteens forslag:
1. Det nedfelles i Rødts vedtekter at en RU-representant har rett til å sitte i styret i lokallaget
til Rødt.
2. Partisekretær i Rødt og generalsekretær i RU bør få ansvar for å sende ut en felles e-post til
RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt
lokalt.
Frontarbeid
De aller fleste av lokallagsmedlemmene er
veldig opptatt av å jobbe i front, noe det alltid
har vært tradisjon for i partiet, uten at det finnes
en strategi for dette. De færreste ser ut til å
knytte frontarbeidet opp mot partiarbeidet, med
tanke på hvordan partiet kan tjene på folks
innsats i fronter. Rødts medlemmer synes å ha
mer tilknytting til saker enn til å bygge parti.
Mange lar seg styre av det de er mest engasjert i
og føler sterkest for i øyeblikket, og legger
derfor mye innsats ned i fronter uten å se det i
sammenheng med partibygging. Det er åpenbart
at lokallag føler avstand mellom deres daglige
aktivitet og partiledelsen, og opplever en følelse
av å drive med sitt mens partiledelsen jobber
med saker som ikke framstår som viktige eller
riktige for lokallaget. Denne tilbakemeldinga er
gitt både gjennom organisasjonsrapporten,
dybdeintervjuer og diskusjoner, og trekkes fram
i flere ulike sammenhenger. Gjennom dette
mister lokallagsmedlemmene eierskap til partiet,
og bidrar i liten eller ingen grad med
partibygging.
Det synes også å være en utbredt oppfatning
blant Rødts medlemmer at frontarbeid skal være
løsrevet fra partiet, da det særlig i mindre
kommuner oppfattes som viktig å skille ulike
roller. Dette medfører en overdreven redelighet i
forhold til ikke å markere seg sjøl som Rødtmedlem
i fronter. Det er derfor et paradoks at
partiet i liten grad drar nytte av medlemmenes
frontarbeid da mange er frontaktivister nettopp
fordi de er Rødt-medlemmer, og ikke på tross av
dette. Potensialet er stort hvis en i større grad
ser frontarbeid i sammenheng med
partibygging. Dersom det skal oppfattes at Rødt
er med i fronten, og ikke bare enkeltpersonen,
må Rødt ha en tydelig politikk på hva vi vil
oppnå gjennom frontarbeidet.
Strategikomiteens forslag:
1. Det skal ligge som en fast instruks til lokallaga at man skal diskutere frontarbeid, og legge
en lokal strategi for dette arbeidet som knyttes til partibygging.
2. Det skal utarbeides en oversikt sentralt med råd til lokallag om hvordan laget kan
kombinere frontarbeid med partibygging av Rødt.
Oslo-partiet har en særegen rolle i arbeidet med
å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske
bevegelser. Dette er fordi mange av dem har
base i Oslo, eller fordi viktige arrangementer og
markeringer av nasjonal karakter finner sted i
hovedstaden. For å kunne oppfylle denne rollen
er det avgjørende at man har en sterk
organisasjon i Oslo, og at man har ressurser til å
kunne bistå prioriterte fronter eller politiske
samlinger med Rødt-aktivister.
Det trengs et strategisk arbeid i Oslopartiet for å
muliggjøre dette og styret i Oslo må være dette
ansvaret bevisst. Det må også etableres en
sterkere kommunikasjonskanal mellom
sentralledelsen i partiet og Oslostyret slik at
prioriterte saker for partiet nasjonalt blir
ivaretatt gjennom deltakelse på Oslo-nivå der
dette er avgjørende.
42

Strategikomiteens forslag:
1. Det utarbeides et eget avsnitt i handlingsplanen som beskriver Oslopartiets rolle med tanke
på å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser som først og fremst har base i
Oslo, eller hvor viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i
hovedstaden.
2. Det etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og
Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på
Oslo-nivå der dette er avgjørende.
Medlemsverving og medlemstilbud
Selv om mange i teorien mener verving er
viktig, er det nesten ingen lag som har verving
som en viktig del av det å drive lokallag. Da er
det ikke rart at det mange steder sitter gamle
travere uten noen til å ta over etter seg. Det kan
virke som om mange lag har låst seg i en
forestilling om at det er for vanskelig å verve,
og derfor gjør de ikke noe med det.
Samtidig melder flere lag at de opplever seg sjøl
som lite synlige, og at de ikke har noe spesielt
godt medlemstilbud til nye medlemmer. Noen
nevner at de kunne trengt mer hjelp fra Rødt
sentralt og eventuelt andre lokallag til sette opp
et mer variert lagstilbud og til å strukturere sitt
eget arbeid bedre.
Etter at organisasjonsrapporten ble laget i 2007-
2008 ble det laget en vervehåndbok for partiet.
Det har kommet tilbakemeldinger på at flere har
benyttet seg av denne, og partiet har hatt en
positiv medlemsutvikling de siste åra.
Vervehåndboka sees på som et godt verktøy for
lokallag som ønsker å drive medlemsverving.
Her finnes det mange måter å tilpasse
vervearbeidet lokalt på ut over de råd håndboka
gir. Det kan for eksempel virke som om
vervekampanjeperioder for enkelte lag gir en
konkurranseeffekt ved at laga utfordrer
hverandre med tanke på verving.
En stor andel av lokallagsmedlemmene
rapporteres som inaktive, men her er
variasjonene svært store laga imellom. Det ser
ut til å være en tendens at store bylag har
vanskelig for å aktivisere medlemmer, og de
fleste laga lager ikke planer for å inkludere
inaktive medlemmer.
Strategikomiteens forslag:
1. Vervekampanjer bør initieres fra Rødt sentralt og lokallaga bør knytte kampanjene til annen
politisk aktivitet. Disse kampanjene kan med fordel presenteres som en konkurranse
mellom laga som en ekstra motivasjon for å drive vervearbeid og partibygging.
2. Rødt sentralt skal ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis
partiskolen, samt aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor
medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet.
3. Lokallaga må få ei innføring/opplæring i slike lokallagstilbud som også kan gjøres
tilgjengelig gjennom en «lokallagsmeny» på nett.
Lokal bruk av sentralt materiell
Det er overraskende mange som ikke bruker
materiellet sentralt lager. Det kan virke som at
mange ser på Rødt sentralt og Rødt lokalt som
to helt forskjellige ting, og derfor ikke føler det
er naturlig å bruke det sentrale materiellet.
Materiellet bærer preg av internt språk, og gir
lite informasjon til nye medlemmer. Ledelsen
oppfattes ikke som avgjørende for arbeidet i
lokallaget, derfor har ledelsen ikke autoritet til å
sette i gang kampanjer og lignende.
43

Strategikomiteens forslag:
1. Rødt sentralt skal produsere materiell som passer for de aller fleste laga, og som gjøres lett
tilgjengelig for lagsrepresentantene.
2. Det bør settes opp nettbaserte verktøy med lagslederinstrukser som viser lagas muligheter
til å finne og sjøl være med på å utvikle materiell som kan komme hele organisasjonen til
del.
3. Det må være partiet sentralt sitt ansvar å ta initiativ til å gjøre forholdet mellom partiet
sentralt og lokallaga bedre, for eksempel gjennom mentorordninger overfor et
overkommelig antall spesielt utplukkede lag i begrensa perioder.
Lokalt profileringsarbeid
Mange lag skriver leserinnlegg, men utover det
er det oppsiktsvekkende få som har et lokalt
pressearbeid. Kun ett lag sier de har aksjoner, og
ett annet lag sier de bruker pressemeldinger. Et
mulig tiltak kan være å utarbeide et
standardisert pressekurs til bruk i lokallaga. Det
kan lages enkle maler og rutiner som laga kan
følge. Det er også få som nevner at de bruker
Rødt Nytt for å profilere partiet utad.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt sentralt skal tilby standardiserte pressekurs til bruk i lokallaga, med enkle maler og
rutiner som laga kan følge.
Erfaringsutveksling
Få lokallag tror det betyr noe at de informerer
partiledelsen, og partiet har ingen faste rutiner
på rapportering fra lokallaga til partiledelsen.
Partiledelsen på sin side gjør seg ikke nyttig nok
for laga til at det er noe vits å fortelle hva de
gjør. Skal man bygge et fungerende
partidemokrati må man kunne møtes og
diskutere erfaringer og politikk.
Dette kan være mye av grunnen til at lokale
suksesshistorier forblir lokale, og at mange lag
synes å slite med de samme tinga, eller har
problemer som andre lag har funnet lure
løsninger på.
Det sier også mye om hvordan lokallaga
fungerer når lag mener at det ikke betyr noe hva
de gjør. Det tyder på at det må bli lettere å drive
lokallag, og lettere å få til aktiviteter som gir
mening og utbytte for medlemmene.
Det synes å eksistere betydelig misnøye blant
medlemmene i mangel av et forum for å
utveksle erfaringer lokallaga imellom. Dette har
nok blitt noe bedre med etableringa av [Rødtfolkevalgt]-epostlisten,
men en slik oppdeling
oppfattes også ekskluderende av de som ikke er
folkevalgte.
Flere lag melder at de tror at Rødt som parti kan
utnytte sine ressurser (folk) bedre i
partibyggingsarbeid.
44

Strategikomiteens forslag:
1. Det skal etableres et møtested/seminar/forum tre-fire steder i landet hvert år der man lærer
om lokallagsarbeid og utveksler erfaringer lokallaga og partiledelsen imellom.
2. Det skal etableres ei lett tilgjengelig ressursside for dette som inneholder en innlederbank
der man kan få oversikt over innledere i Rødt som kan snakke om ulike tema og en
foredragsbank der det ligger manus til foredrag man kan holde sjøl.
3. Rødt må klare å velge hvilke kanaler for internkommunikasjon vi skal ha og satse på disse.
Andre forhold
Lokallaga som ble intervjua i
dybdeundersøkelsen meldte at de generelt hadde
litt kontakt med andre lokallag, men stort sett
med fylkeslaget. Fra flere ble det nevnt at lite
kontakt med det sentrale partileddet ble ansett
som et problem, og det framkom misnøye i
forhold til dårlig oppfølging av kampanjer og
liknende fra sentralleddet. Kapittelet som
omhandler ledelse tar for seg konkrete forslag til
hvordan man organisatorisk kan knytte partiet
sentralt tettere opp mot fylkeslaga.
Stortingsrepresentasjon og geografiske prioriteringer
Betydninga av Stortingsrepresentasjon
Stortingsplass er viktig for å kunne oppnå
politisk gjennomslag for Rødts saker. Gjennom
representasjon på Stortinget vil Rødt være
tilstede i den rikspolitiske debatten og får
mulighet til å starte nye debatter og reise
forslag. Gjennom Stortingsrepresentasjon kan vi
spille en viktigere rolle for fagbevegelsen,
miljøbevegelsen og andre bevegelser som vi
samarbeider med.
At Rødt er til stede på den rikspolitiske arenaen
vil gi våre lokalpolitikere mer tyngde, og på sikt
gi oss større oppslutning lokalt som igjen gir oss
større politisk gjennomslag.
Stortingsrepresentasjon gir Rødt økonomiske
ressurser til å bygge organisasjonen over hele
landet, og større rom til å styrke vårt politiske
prosjekt. Et Stortingsmandat vil gi partiet om
lag 6 millioner kroner i økt støtte hvert år.
Geografiske vurderinger
I 2013 får Oslo etter all sannsynlighet to nye
mandater på grunn av endringer i
befolkningsutviklinga. Dermed har Rødt svært
store muligheter for å få et Stortingsmandat i
2013. I 2009 var Rødt det partiet som var
nærmest å kapre et mandat i Oslo. Rødt må
miste over en fjerdedel av stemmene våre fra
forrige valg for ikke å komme inn. Dette setter
Oslo i en strategisk særstilling for partiet.
Etter Oslo er Hordaland det fylket med best
mandatsjanser, til tross for at vi mista en del
oppslutning ved forrige valg. I 2013 vil
Hordaland få ett nytt mandat.
Nordland og Troms er fylker der Rødt står sterkt
i dag, men som i 2013 mister ett mandat hver.
Derfor er det likevel ikke er så enkelt å komme
inn herfra. I Sør-Trøndelag står vi også sterkt,
og her er mandatsituasjonen uendret.
Akershus er et fylke med en del Rødt-aktivitet,
men vi står ikke spesielt sterkt. Et nytt mandat
fra 2013 gjør imidlertid at dette kan bli et godt
fylke for oss på lang sikt. Kanskje kan Akershus
få drahjelp av suksess i Oslo.
Strategiske betraktninger
Hvis Rødt blir representert på Stortinget fra
Oslo i 2013 er det viktig å sikre dette mandatet.
Vi må ha en bunnsolid Oslo-organisasjon, slik at
vi er sikre på at vi ikke plutselig mister
mandatet og de økonomiske ressursene som
følger med det. Samtidig kan vi med økte
45

essurser begynne å jobbe mot å få flere
representanter på Stortinget. Det kan vi gjøre
enten ved å ta distriktsmandater i andre fylker,
eller ved å bryte sperregrensa.
Idet vi er på Stortinget og tilstede i den
rikspolitiske debatten vil Rødt ha mulighet til å
gjøre hopp i oppslutning hvis det dukker opp
gode Rødt-saker. Det samme gjelder
distriktsmandater . Der Rødt står sterkt lokalt
kan det dukke opp saker som gjør at vi øker
oppslutninga vår.
Det er ingen motsetning mellom å satse på å nå
sperregrensa og å satse på å ta distriktsmandater.
Rødt satser mest i fylkene der vi har størst
sjanser til å ta distriktsmandater, og dette
bringer oss også nærmere sperregrensa. Men det
er viktig å ta med seg at oppslutninga i de
fylkene hvor sjansen til å få distriktsmandater er
små eller ingen, også gir viktige bidrag til at
partiet skal nå sperregrensa i Stortingsvalget.
Strategikomiteens forslag:
1. 2012-2013: Oslo prioriteres økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid.
Partisekretær skal ved sida av Oslo ha særlig fokus på Nordland, Troms, Sør-Trøndelag og
Hordaland.
2. 2013-2017: Stortingsmandat i Oslo i 2013 gir 6 millioner ekstra støtte, og kan foreksempel
gi ossca. 12 nye årsverk i partiorganisasjonen. Deler av dette bør brukes til partibygging i
de prioriterte fylkene. Det satses på å sikre Oslo-mandatet, og Bergen, Tromsø og
Trondheim utvikles til lokomotiver som så kan begynne å utvikle fylket rundt. I Nordland
er det større grad av fylkessatsing fra start.
3. 2013-2017: I de fylkene hvor mandatsjansene vurderes som svært små satses det på å
knytte og ansvarliggjøre fylkesleddet tettere inn mot partiledelsen sentralt, og gjennomføre
de nødvendige strategiske grepa for å forsterke lokallags- og partibygginga generelt.
Mentorordning
Det er viktig for partiet at vi har ordninger som
støtter opp under nyoppretta lag som en del av
partibygginga, og bidrar til å bygge en solid
base for nye lokallag, og strategikomiteen har
vurdert etablering av en mentorordning som et
mulig verktøy for dette, i tillegg til de tiltak som
foreslås andre steder som gjelder generelt for
alle lag.
Sjølve ordet mentor kommer fra gresk og betyr
en person som drar nytte av sin kunnskap for å
veilede og lære bort til andre. I vår tradisjon kan
man sammenlikne mentoren med den politiske
kommissær.
46

Strategikomiteens forslag:
1. Rødt etablerer en mentorordning hvor nye lag, eller lag som ønsker ny input utenfra,
knyttes opp mot en kontaktperson i Rødt, som på forhånd er skolert til å kunne ta
mentoransvaret. Mentorordninga skal ha følgende konkrete innhold:
• En mentor skal være en fast kontaktperson for et lag og lagslederen.
• I tillegg til å holde den vanlige kontakta, må på et bestemt antall besøk i året og lære
bort og presentere gode erfaringer fra andre lag, gjerne et bestemt antall i året.
• Mentoren skal evaluere lagets arbeid sammen med laget og lagsleder. Her må det
utvikles metoder og systematikk for hvordan dette skal gjennomgås. Det sentrale er
å kritisk evaluere lagets status og utvikling.
• Mentor skal gjennomgå den politiske praksisen og legge fram sine vurderinger for
laget.
• Mentor skal ikke engasjere seg i eventuelle personlige konflikter som måtte oppstå i
laget, men gi råd til lagsleder i forhold til konsekvenser for organisasjonen.
Studier
Studiearbeidet i Rødt er for svakt. Tidligere var
arbeidet organisert i eget utvalg, som hadde lite
arbeidskapasitet og fungerte dårlig. I 2010 ble
dette slått sammen med i det som i dag heter
organisasjons- og studieutvalget. Dette har ikke
vært noen god løsning og har skapt både
kapasitetsproblemer og uenigheter om man skal
prioritere organisasjonsopplæring eller
utarbeiding av grunnsirkel for partiet.
Partiet må ha en tettere kobling mellom
partibygging, skolering om partiet og
organisasjonsarbeid, samt om de forventninger
og krav som knyttes til det å være tillitsvalgt i
Rødt.
Strategikomiteens forslag:
1. Organisasjonsopplæring og utarbeidelse av studiemateriell om organisasjonsarbeid må
legges inn som ansvar under organisasjonsutvalget.
2. Organisasjonsutvalget må ha ansvaret for at Rødts tillitsvalgte og medlemmer får
nødvendige organisasjonsmessig opplæring for at Rødt skal fungere som et enhetlig og
velfungerende partiapparat.
Politisk skolering
Rødt har et stort potensial når det kommer til det
politiske studiearbeidet. Målet bør være å lage
møteplasser og rutiner som bidrar til at Rødt blir
et politisk verksted hvor vi gjør kompetanse
partimessig og utvikler teori og standpunkter.
Daglig skolering i nye temaer er mest etterspurt
fra lokallaga. Det skjer allerede mye godt i
tilknytting til studiearbeidet i dag som ikke er i
regi av partiet sentralt. Flere lokallag utarbeider
eget studieopplegg og tidsskriftet Rødt! bidrar
med et godt grunnlag for teoretiske studier og er
et forum som allerede i dag bidrar til å utvikle
Rødt som politisk verksted gjennom å trekke inn
både interne og eksterne aktører i utvikling av
teori og standpunkter. Dette må hele partiet
nyttiggjøre seg av.
47

Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal etablere en studieansvarlig i AU for å koordinere arbeidet med politisk skolering
og utarbeidelse av nytt studiemateriell. Det bør i denne sammenheng vurderes etablering av
et eget studieutvalg som kun har dette som oppgave.
2. Rødt skal utarbeide et studieopplegg til lokallaga for prioriterte artikler i hvert nummer av
tidsskriftet Rødt!
3. Ledelsen skal komme med innspill til tidsskriftets redaksjon om aktuelle teoretiske og
politiske problemstillinger man trenger å utvikle seg på.
4. Utvalga skal lage informasjons- og diskusjonsopplegg til lokallaga om sine prosjekter i
samråd med studieansvarlig.
5. Hvis det skal lages grunnsirkel skal dette gjøres av en egen gruppe med dette som formål.
I februar 2010 ble første samling i Rødts
partiskole avholdt. Tema for samlinga var
politisk økonomi, med én foreleser over hele
samlingen. Tilbakemeldinga fra de 24
deltakerne var svært positiv, men sjølstudiedelen
i etterkant fungerte dårlig. Samlinga var
ressurskrevende og det var ikke rom for å
prioritere flere samlinger i samme budsjettår. På
grunn av manglende evaluering ble det heller
ikke prioritert seinere. En uenighet har handla
om hvorvidt partiskolen skal være åpen for nye
deltakere hver samling eller kun de som har
deltatt på tidligere samlinger.
Strategikomiteens forslag:
1. Studieansvarlig skal sette ned ei egen gruppe med ansvar for partiskolen gjennom hele
perioden, en ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær.
2. Partiskolen skal ha flere innledere på hver samling for å belyse et tema grundig fra flere
sider og man skal tilstrebe å gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å
kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet.
3. Partiskolen skal prioriteres økonomisk for å bli attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Slik kan
det bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi.
Derfor bør også partiskolen være åpen for nye deltakere på hver samling.
4. Innledninger på partiskolen og andre relevante konferanser skal distribueres i partiet som
podcast.
Velgerundersøkelse
Det gjennomføres nå en velgerundersøkelse
hvor forhold angående organisasjonen kan
komme fram som ikke ennå er vurdert av
strategikomiteen. Det anbefales at Rødt tar tak i
resultatene som berører velgerundersøkelsen og
bruker disse som ett tilleggselement for å
vurdere organisasjonsstrategien for Rødt.
48

3.4 Ledelse
3.4.1 Introduksjon
Ledelse i vår sammenheng handler om to ting:
• Hvordan ledelsen er organisert.
• Hva den jobber med.
Ledelse blir sett på som et stort fag. Kvaliteten
på ledelse og forståelse for ledelse, er
avgjørende for hvordan en organisasjon lykkes.
Noen generelle betraktninger rundt dette skal vi
komme tilbake til avslutningsvis.
Strategikomiteen har vurdert om
ledelsesstrukturen i Rødt er hensiktsmessig.
Ledelsens oppgave på ethvert nivå er å utløse
aktivitet enten det er å følge opp vedtatte planer
eller oppgaver som gis av overordna organ.
Fungerer kommunikasjonen i organisasjonen
slik idag? Bidrar ledelsesstrukturen til at
avstanden mellom lokalt og sentralt blir mindre?
Det er ikke hensikten her å drøfte hva hver
enkelt person gjør innafor sitt ledelsesansvar.
Vår oppgave er å vurdere strukturen og i denne
sammenhengen betyr det å vurdere hva slags
ansvar som ligger i hvert ledelsesnivå.
3.4.2 Status
Hvordan er ledelsen organisert i dag og hvordan jobber den?
Her er organisasjonskartet slik det er i dag:
49

Dagens ledelsesstruktur betyr følgende:
Dagligledelsen: Utgjøres i dag av partileder,
nestledere, partisekretær og økonomiansvarlig.
DL har ansvaret for den daglige driften av
kontoret og møtes ukentlig.
Arbeidsutvalget: AU utgjøres i dag av
dagligledelsen og sju landsmøtevalgte
representanter, samt RU-leder. AU er Oslobasert
og møtes ca annenhver uke. Med unntak
av kvinnepolitisk og faglig utvalg har alle
utvalga en representant blant AU-medlemmene.
Landsstyret: LS utgjøres i dag av AU og
landsmøtevalgte representanter og er det
høyeste organet mellom landsmøter. Landsstyret
møtes ca fire til fem ganger årlig. Landsstyret er
sammensatt med ønske om så bred geografisk
representasjon som mulig, men per i dag står
fem fylker uten landsstyrerepresentanter (varaer
ikke medregna).
Fylkes- og lagsledere: Har ingen klart definert
funksjon i dagens organisasjonsstruktur. Det er
heller ikke klart definert hvordan
kommunikasjonslinjene mellom de sentrale og
de lokale ledelsesnivåene skal fungere.
3.4.3 Forslag til ny ledelsesstruktur
Et organisasjonskart skal ikke bare skal vise det formelle, men også gjengi
kommunikasjonsforholda slik man tror de er på det mest optimale. En måte å se for seg et nytt
organisasjonskart på er denne:
DL = Dagligledelse
AU = Arbeidsutvalget
LS = Landsstyret
L = Lag
FL = Fylkeslag
U = Utvalg
SG = Stortingsgruppe
KG = Kommunestyregruppe
FG = Fylkestingsgruppe
50

Denne modellen legger også Stortingsgruppa inn under AU.
Strategikomiteens forslag:
1. Det skal vedtektsfestes at Stortingsgruppa ligger under AU i organisasjonsstrukturen.
Vi har drøftet ny ledelsesstruktur i strategikomiteen og landet på følgende forslag:
Organ Består av Antall møter Funksjon
Dagligledelsen
Arbeidsutvalget
Landsstyret
Partileder,
nestleder(e),
partisekretær,
økonomiansvarlig
og faglig leder/
faglig sekretær
Dagligledelsen,
landsmøtevalgte
representanter,
RU-leder
AU, fylkesledere,
RU-representant
(evt noen
landsmøtevalgte
representanter)
Ukentlig og ellers
etter behov, RUleder
har møterett
Månedlig
Landsmøtet Delegater Annethvert år
Utvalg
LS-nedsatte
medlemmer
Utgjøre den daglige politiske ledelsen
Stedet der alle ledd i den sentrale
partiledelsen samles for koordinering
2-3 ganger i året Politikkutvikling og
organisasjonsbygging
4-5 ganger i året Politikkutvikling på prioriterte saksfelt
Styrken i dette forslaget beror på to forhold. For
det første definerer det tydelig tre ledelsesnivåer
mellom landsmøtene. For det andre settes det
opp en klar oppgavefordeling. Begge disse
forholda må partiet ha orden på.
Vårt forslag til ny ledelsesstruktur innebærer
følgende:
Dagligledelsen: Faglig leder/faglig sekretær i
dagligledelsen vil sikre at den faglige
innrettinga ivaretas i det daglige politiske
arbeidet. Dagligledelsen får også en viktigere
rolle med å utnytte arbeidet som gjøres i utvalga
for å styrke partiet på de prioriterte saksfeltene.
Oppgaver:
• Følge opp de prioriterte sakene til daglig
• Pressearbeid, medieutspill og
informasjonsarbeid
• Kontordrift
• Besøk og representasjon
• Forberede AU-møter
• Sende forespørsler til og få innspill fra
utvalga
AU: AU skal styrkes som politisk ledelse for
partiet og derfor kobles av de administrative
oppgavene som tilfaller dagligledelsen. AUmøtene
skal preges av å følge opp sentrale
vedtak, koordinere partiets aktiviteter, forberede
saker til LS-møtene, og ta viktige avgjørelser
som ikke dagligledelsen bør ta alene. Alle
utvalga skal være representert i AU, og det er i
utvalga AUs medlemmer bør gjøre det meste av
sitt arbeid mellom AU-møtene.
Oppgaver:
• Ansvar for at handlingsplanen følges
51

• Lage halvårsplaner basert på
handlingsplanen som godkjennes av LS
• Ta opp planer for utvalgas arbeid
• Økonomi
• Følge opp handlingsplan
• Forberede LS-møter
• Studier
LS: Skal fra og med LM 2014 bestå av
fylkesledere i tillegg til AU. Dette er en del av
strategien for å styrke fylkesleddet betydelig for
slik å bygge organisasjonen. At fylkesledere er
representert i landsstyret er et nødvendig skritt
på veien til å bli et riksdekkende parti.
Strategikomiteen mener det vil ha en toveis
effekt ved at man for det første sikrer alle
fylkers mulighet til å bli representert i partiets
høyeste organ mellom landsmøtene, og for det
andre ved at organisasjonsbygginga i fylkene
blir styrka av at fylkesleder har oversikt over
hva sentrale vedtak og prioriteringer går ut på.
Dersom det er viktig politisk kompetanse som
ikke blir representert i LS hverken gjennom AU
eller gjennom fylkesledere kan landsmøtet velge
noen landsstyrerepresentanter som ivaretar
dette.
Oppgaver:
• Ta stilling til aktuelle politiske saker som
ikke dekkes av arbeidsprogrammet
• Behandle saker fra utvalga
• Sørge for lokal oppfølging av sentrale
vedtak
• Revidere budsjett
Antallet landsstyremøter i året kuttes ned til to
eller tre. For at fylkesledere skal kunne ha
kapasitet til både å følge opp sine oppgaver som
ledere av fylkesorganisasjonen og som
landsstyrerepresentanter, bør det ikke legges
opp til for mange møter i løpet av et år. Færre
møter gir bedre mulighet til å forberede møtene
både fra AUs og LS-representantenes side.
Dermed gis det også større mulighet for å
innhente meninger og innspill fra
fylkesorganisasjonene i forkant av møtene, og
til å iverksette vedtak i etterkant. Dette vil
styrke både LS som politisk organ, og
kommunikasjonen mellom lokalt og sentralt.
Utvalg: Utvalgas arbeid skal i større grad
kobles sammen med det daglige politiske
arbeidet gjennom økt kontakt med
dagligledelsen.
Oppgaver:
• Fore partiet med informasjon og forslag
til politiske løsninger på de prioriterte
saksfeltene
• Samarbeide med DL om utspill på sine
felt
• Rapportere til LS
• Forberede saker til AU i samråd med DL
Fylkes- og lagslederes rolle i
ledelsesstrukturen: Fylkeslederne har ansvar
for å innhente innspill fra sitt fylke i forkant av
LS-møter, og følge opp at vedtak fattet i LS blir
iverksatt i fylket. Lagsledere har ansvaret for å
viderebringe informasjon til fylkesleder som bør
inkluderes i landsstyrets arbeid. Dette vil minke
avstanden mellom sentralt og lokalt og gjøre
kommunikasjonslinjene mer åpne.
Strategikomiteens forslag:
1. Det skal skilles tydeligere mellom dagligledelsen og AU. AU skal møtes ca én gang i
måneden.
2. Faglig leder eller faglig sekretær skal ha en plass i dagligledelsen.
3. Landsstyret skal fra og med LM 2014 bestå av fylkesledere i tillegg til AU, og eventuelt
noen landsmøtevalgte representanter i tillegg.
4. Det skal avholdes to til tre LS-møter i året.
3.4.3 Ledelseskultur
Gjennom intervjuer med tidligere AUmedlemmer
fant strategikomiteen en del
fellesnevnere som peker på noen utfordringer i
ledelsen som komiteen mener fortsatt er til
52

stede. Gjennom organisasjonsundersøkelsen fra
2008 kom det også fram at det trengs en sterkere
partiledelse.
Disse utfordringene er:
• Mangel på profesjonalitet både når det
gjelder profesjonell styring av ledelsen,
og overfor ansatte.
• Tendenser til ekspertvelde hvor noen
autoriteter (andre steder enn i ledelsen)
legger linja på viktige områder.
• Mangel på tydelig skille på det
administrative og det politiske.
• Usynlighet i resten av partiet, lokallaga
har liten kontakt med sentralledelsen.
Det må være et viktig mål for ledelsen å
motvirke disse tendensene for å bli en sterkere
ledelse. Et nødvendig grep er økt
profesjonalisering av hvordan ledelsen drives og
av arbeidsgiverrollen ledelsen har overfor
ansatte. Endringene strategikomiteen har
foreslått til ledelsesstruktur vil også bidra til at
man i større grad kan møte disse utfordringene.
Strategikomiteens forslag:
1. Ledelse er et fag. Den øverste ledelsen skal få profesjonell ledelsesopplæring.
Partikultur
Hvordan møter partiet nye medlemmer? Hva
slags inntrykk har folk rundt oss av hvordan det
er å være med i Rødt? Føler Rødts medlemmer
seg trygge på å ta opp uenigheter?
Disse spørsmåla handler om hva slags
partikultur vi har i Rødt. Det handler om å ha et
bevisst forhold til hvordan vi oppfører oss mot
hverandre, formuleringene våre, bildene vi
bruker og hva slags verdier vi framhever som
viktige. Jobben med å utvikle en god partikultur
er en større prosess som må gå over lengre tid.
Det er med partikultur som med trappevask, at
man er nødt til å begynne på det øverste trinnet.
God organisasjonskultur starter øverst i
organisasjonen og derfor er det en oppgave for
ledelsen å utarbeide en policy som partiet bør
strebe etter, og finne tiltak for å bygge opp
under denne policyen. Når ledelsen går foran
med et godt eksempel starter arbeidet med å ta
dette videre nedover i partiet.
Strategikomiteens forslag:
1. Det skal være en sentral oppgave for ledelsen å sette i gang et arbeid for å bedre
partikulturen.
53

3.5 Kommunikasjon
3.5.1 Strategikomiteens arbeid
Strategikomiteen har siden 2009 arbeidet mye
med partiets kommunikasjon.
Presseansvarlig i Enhedslisten (EL), Pelle
Dragsted innledet for strategikomiteen våren
2011 om erfaringer med kommunikasjonsarbeid
fra EL. De siste åra har EL gått fra
krisestemning til enorm framgang, noe som kom
til syne da partiet ved høstens folketingsvalg
fordobla sine mandater i Folketinget. En
avgjørende årsak til denne framgangen har vært
strategisk kommunikasjon. Enhedslistens
hovedmål i dette arbeidet har vært å sørge for at
målgruppa har samme oppfatning av partiet som
det partiet sjøl har. Nøkkelelementer i å oppnå
Status
Strategikomiteens beskrivelse av dagens tilstand
kan deles i to:
1. Det løpende sentrale
kommunikasjonsarbeidet, her forstått
som innsatsen som gjøres av partiet for å
markere og befeste oss som et nasjonalt,
landsdekkende parti, har store mangler.
2. Det strategiske kommunikasjonsarbeidet
eksisterer ikke per i dag.
De viktigste utfordringene:
Rødt er (nasjonalt) et lite parti, både
oppslutningsmessig og i mediebildet. Vi
mangler, i hovedsak som en følge av at vi ikke
er representert på Stortinget, en naturlig rolle i
rikspolitikken.
• Rødt mangler sakseierskap til større
saksområder, blant annet som følge av at
man i for liten grad har prioritert noen få
saksområder.
• Rødt framstår for en del som
virkelighetsfjernt.
dette har vært å samle inn kunnskap om
målgrupper, kartlegge misoppfatninger av
partiet, konkretisere motforestillingene i
budskap, og gjenta disse igjen og igjen til
budskapet sitter. En viktig forutsetning for dette
har vært å prioritere skarpt.
Strategikomiteen har henta mye inspirasjon fra
ELs kommunikasjonsarbeid. Flere innspill fra
Karl Fredrik Tangen (Sosioraster) er også tatt
opp i arbeidet. I tillegg utgjør foreløpige
besvarelser fra strategikomiteens
velgerundersøkelse noe av grunnlaget for
beskrivelsen av hvordan Rødt framstår utad per
i dag.
• Rødt framstår for en del som et lukka
miljø med sektpreg.
• Det finnes mange misoppfatninger av
partiet, som for eksempel at Rødt vil ta
pengene fra folk, at Rødt er
udemokratiske, at Rødt vil ha
østeuropeiske tilstander, og andre
misoppfatninger basert på historiske
heftelser.
Foreløpige resultater fra komiteens
velgerundersøkelse peker på oppfatninger om at
Rødt ikke har sjanse til å komme inn og ikke har
innflytelse som de viktigste grunnene til ikke å
stemme på oss blant de som vurderer det.
Strategikomiteen foreslår to hovedgrep:
1. Forbedringstiltak og endringer i partiets
løpende sentrale kommunikasjonsarbeid.
2. At partiet starter et strategisk
kommunikasjonsarbeid for å sikre at
våre medlemmer, velgere og potensielle
velgere har samme oppfatning av Rødt
som oss sjøl.
54

3.2.2 Strategikomiteens forslag til kommunikasjonsstrategi
1) Mål
Hovedmål:
Rødts kommunikasjonsarbeid skal:
1. Bidra til at Rødt oppfattes som et nasjonalt politisk alternativ.
2. Bidra til at våre medlemmer, velgere og potensielle velgere har samme oppfatning av Rødt
som partiet sjøl har.
2) Rødts profil og hovedbudskap
«Fortellinga » om Rødt:
Rødt er et åpent og ærlig parti som står opp for
viktige prinsipper. Rødt har grundige, saklige og
relevante forslag og løsninger. Rødt-politikere
er standhaftige, skikkelige og søker innflytelse
for å få gjennomslag for folks rettigheter og
krav.
Hovedbudskap: Rødt står alltid opp for mer
demokrati og mer frihet for vanlige folk.
Profil:
• Rødt er det tydelige og radikale
alternativet i norsk politikk som peker på
alternative løsninger.
• Rødt er et seriøst parti, som ikke er redd
for å skille seg politisk fra de andre
partiene.
• Rødt søker innflytelse, men er samtidig
prinsippfaste. Vi inngår kompromisser,
men er kompromissløst ærlige.
3) Sju forslag for å bygge opp Rødts medieprofil
1. Prioritere saker:
For å kunne bygge opp en tydelig partiprofil er
det avgjørende at vi følger de politiske
prioriteringene partiet har vedtatt.
2. Bygge opp partiets frontfigurer:
Rødt bør ha et gjennomtenkt forhold til hva
slags folk som fronter partiet utad, og definere
hva slags roller profilene skal spille i
mediebildet. Førsteprioritet er på sentralt plan,
men også på lokalt plan bør arbeidet med å
bygge opp talspersoner og frontfigurer få mer
plass gjennom mer skolering, og større vekt på
apparatet rundt talspersonene.
3. Være tydelige og konkrete:
Det skal være lett å forstå hva Rødt mener når vi
går ut med en sak. For å oppnå dette bør våre
utspill være kjennetegna av:
a) Et lettfattelig språk uten bruk av begreper og
fraser folk i varierende grad forstår.
b) Klare krav.
c) En tydelig adressat alle steder der det er
mulig.
4. Ha virkelighetsforståelse:
Det må være et sentralt mål at Rødt er i stand til
å sette ord på problemer folk møter i hverdagen,
og sette det inn i en politisk sammenheng.
Derfor bør det være en regel at man tar
utgangspunkt i konkrete situasjoner folk kan
kjenne seg igjen i, og ikke abstrakte
framstillinger når man fronter en sak. Oftere bør
man høre folk si «Dette var jo det de fra Rødt
snakka om».
5. Framstå som seriøse:
Dersom Rødt går ut mot et forslag bør vi alltid
ha et alternativ som vi lanserer som vår løsning.
Så langt det er mulig bør alle forslag til tiltak
som Rødt lanserer også ha en plan for
finansiering. Et tilleggspoeng her er å få fram at
Rødt har en økonomisk politikk som er orientert
mot at økonomien skal fremme menneskers
behov.
6. Være sjølstendige:
Utspilla Rødt velger å kjøre ut bør tydelig vise
forskjellen på oss og andre partier. Det må
derfor jobbes med å finne gode konfliktpunkter
55

som framhever våre særstandpunkter.
7. Korrigere misoppfatninger:
Gjennom det løpende kommunikasjonsarbeidet
og gjennom særlige tiltak må Rødt svare på og
endre misoppfatningene som finnes om oss.
Dersom vi blir sett på som useriøse, urealistiske
og uviktige, eller dersom vi blir kobla til
problematiske sider ved vår politiske arv, må
utspilla svare på og endre disse
misoppfatningene.
4) Det sentrale pressearbeidet
Sette av ressurser
Rødts mediearbeid må prioriteres opp dersom
måla som skisseres i denne planen skal være
mulige å oppnå. Sentralt bør det være en fast
ansatt sekretær i 100 % stilling med ansvar for
pressearbeidet. Presseansvarlig sammen med
eventuelle sekretærer utgjør pressekontoret som
i samarbeid med partileder og andre frontfigurer
som skal profileres, utarbeider utspill og driver
det daglige pressearbeidet. For å sikre at partiets
hovedprioriteringer blir fulgt opp i medieutspill
må det sikres kontinuerlig kontakt mellom
utvalga som har ansvaret for å utvikle politikk
på de prioriterte områdene og ledelsen, samt
pressekontoret som styrer pressearbeidet.
Klare kjøreregler i partiet
Det må være klare kjøreregler på hvor
kommunikasjonen bestemmes, og
kommunikasjonen skal følge partiets vedtatte
prioriteringer. Soloarbeid bør i størst mulig grad
unngås. Disse kjørereglene gjelder også
lokallaga, som også har et ansvar for hvordan
partiet frontes utad.
Det sentrale pressekontoret må ha beredskap på
hva man gjør dersom et lokalutspill/en lokalsak
blir nasjonalt (enten det er i positiv eller negativ
forstand).
6) Prioriterte medier
Prioriteringa av hvilke medier vi vil satse mest
på å være synlige i må balansere ønsket om å nå
ut til flest mulig, ønsket om å nå ut til spesielle
målgrupper, og ønsket om å skape eierskap til
saker.
Partiledelsen må utarbeide en bevisst plan for
hvilke media som skal prioriteres for ulike
utspill og initiativ. Her må blant annet
Faglig innretting på pressearbeidet
Pressearbeidet må synliggjøre Rødt som det
partiet som i størst grad ivaretar arbeideres
interesser. Utover det som dekkes opp av det
generelle pressearbeidet må vi jobbe målretta
opp mot faglige medier, synliggjøre faglig leder
i større grad, og ha en bedre plan for hvordan
Rødt kan spille en konstruktiv rolle i media når
det er tariffoppgjør, streik, eller andre
arbeidskonflikter. En viktig oppgave er å få
bedre fram det gode arbeidet som gjøres i
fagbevegelsen av Rødt-folk, nettopp fordi de er
Rødt-folk. Vi er ikke bare dyktige
enkeltpersoner, nærmest som privatpersoner,
men vi er det fordi vi er med i Rødt. Dette vil
være med på å gjøre Rødt til et naturlig valg for
fagorganiserte.
Kontakt med media
For pressearbeidet sentralt er det avgjørende å
bygge tillit over tid til enkeltjournalister og
redaksjoner. Ved å etablere et slikt forhold
sørger man også for at media kontakter oss, og
ikke bare omvendt når det dukker opp relevante
saker.
spørreundersøkelsen i februar 2012 benyttes
som grunnlag. Av riksmediene er det å komme
på i NRK TV og radio mest betydningsfullt for å
nå ut til flest mulig og sette dagsorden.
Parallelt med denne prioriteringa må det også
tenkes strategisk i forhold til fagpressa,
spesialiserte medier og andre nisjepublikasjoner,
herunder særlig LO Media.
56

TV-mediet er det klart sterkeste mediet for å
bygge identifikasjon og kjennskap til partiet og
partiets politikere. Enhedslisten har i sin prosess
benyttet «myke» TV-flater som Frokost-TV,
talkshows m.v. for å kunne presentere og bygge
opp kjennskap til partiets toppkandidater utafor
de tradisjonelle harde nyhetsprogrammene der
partiets frontfigurer kunne fremstå som
aggressive og bjeffende. I dag leser færre
papiraviser, flere leser nettaviser, men ikke alle
og hele sakene. Derfor kan det være viktig å
satse på andre medier enn papiravisene.
Magasiner og gratisaviser faller til dels i samme
3.4.2 Internkommunikasjon
Strategikomiteens situasjonsbeskrivelse:
• Partiets interne debatt, debatten på tvers
av laga, fungerer ikke optimalt per i dag.
• Partiets folkevalgtliste er nærmest til å
fungere som en nasjonal debattarena,
men det er ikke meninga at denne lista
skal fungere slik.
• Bladet Opprør fungerer ikke etter
hensikten.
kategori som medier som gir en annen type
eksponering og profilering enn tradisjonelle
nyhetsmedier.
Sosiale medier
Strategikomiteen har drøfta bruken av sosiale
medier. Ettersom dette feltet endrer seg svært
raskt er det vanskelig å komme med konkrete
tilrådninger. Komiteens eneste anbefaling er at
kommunikasjonen i sosiale medier ses som en
del av det samla kommunikasjonsarbeidet og at
partiets offisielle kanaler samordnes (partiets
Facebook-side, partiets Twitter-profil m.v.).
• Opprør og Rødt Nytt overlapper.
En sentral funksjon for internkommunikasjonen
er å utvikle laga til det viktigste forum for
debatt- og politikkutvikling i partiet.
Partiledelsen må derfor på papir eller i digital
form initiere laga til dette.
57

Vedlegg 1: Måloppnåelse
Forslag til enkel skisse for (årlig) sjekk på måloppnåelse
Status rapporteres med:
- Planlegges
- Igangsatt (evt som planlagt)
- Ikke igangsatt (evt forsinket)
- Gjennomført
- Uavklart
Eksempel på matrise for statusrapportering:
Oppgave Ansvarlig organ Status Kommentar Tiltak?
Ny studiesirkel Studieutvalget Ikke igangsatt Avventer
Ingen.
oppgavefordeling i
utvalget
Lokal analyse Strategikomiteen Igangsatt Pilotprosjekt startet på
Lillehammer
Bør fremskaffe flere
pilotkommuner.
Vervekampanje Organisasjonsutva Planlegges Er forsinket Må sette nye frister.
lget
5 nye
Dagligledelsen Gjennomført
fylkesstyrer
Oppdatere
org.sidene på
nettet.
Dagligledelsen Uavklart Mangler ansvarlig person DL må fordele
oppgaven.
Arbeidsutvalget har ansvaret for å følge opp at årlig statusrapportering blir gjort i landsstyret.
58

Takk til de som har innledet for strategikomiteen:
Magnus E. Marsdal, Manifest Analyse
Pål Hellesnes, Klassekampen
Arne Rolijordet, Rødt Groruddalen
Liv Gulbrandsen, Rødt, Leser søker bok
Pelle Dragsted, Enhedslisten
Sigve Indregard, elev- og lærlingombud i Oslo, politisk blogger
Ingrid Wergeland, Manifest Analyse
Arne Byrkjeflot, Rødt Trondheim, LO i Trondheim
Stein Gulbrandsen og Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet
Takk til de strategikomiteen har fått innspill fra underveis:
Internasjonalt- og antirasistisk utvalg i Rødt
Kvinnepolitisk utvalg i Rødt
Klima- og næringspolitisk utvalg i Rødt
Velferdspolitisk utvalg i Rødt
Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg
Industri Energi Ungdom
Natur og Ungdom
Ottar
Attac
Jo Skårderud
Bjørn Tore Egeberg
Siri Jensen
Landsstyret i Rødt
Rødts Oktoberkonferanse 2010
Rødts Oktoberkonfranse 2011
Rødt Blinderns Popvenstre!
Takk til Karl Fredrik Tangen, Anders Ravik Jupskås, Åsmund Sunde Valseth og Magne Flemmen
for nyttige tall og faglig bistand.
Takk til Enhedslisten for hjelp og samarbeid underveis.
Takk til Brage Aronsen, Ingrid Amundsen, Frithjof Eide Fjeldstad, Ole Mjelstad og Stian Nicolajsen
for språkvask, korrektur og kaffe.
Strategikomiteen har i perioden 2010-2012 bestått av:
Mari Eifring (leder), Fredrik V. Sand, Beth Hartmann, Finn Olav Rolijordet, Turid Thomassen,
Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Asgeir Drugli. Ellen Rudnes satt også i komiteen fram til mai
2011.
Komiteen i perioden høsten 2009-LM10 besto av:
Mimir Kristjansson (leder), Mari Eifring, Beth Hartmann, Finn Olav Rolijordet, Turid Thomassen,
Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Asgeir Drugli, Marie Sneve Martinussen, Terje Skog, Mariette
Lobo, Tone Beate Windingstad.
65

Strategikomiteens 89 forslag for et sterkere Rødt:
1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et
frihetssøkende og demokratisk parti.
2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt
avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk.
3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til
lokallagene.
4. Rødt skal velge politiske spissaker som også har en symbolsk funksjon, etter
«rambukkmetoden».
5. Rødt skal fremme konkrete krav som peker framover mot vårt ideologiske mål.
6. Rødt skal utforme helhetlige ideologiske budskap som peker på sammenhengen mellom
spissaker og ideologi – til bruk i egna sammenhenger.
7. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål/milepæler, ut fra vårt utgangspunkt,
innafor hovedsakene. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og for at vi skal
kunne oppsummere og evaluere. Slike seiere må framheves der vi har anledning til det.
Basis for det sistnevnte arbeidet skal være en kommunalpolitisk resultatlogg og omtale av
nasjonale seiere i partiets publikasjoner.
8. Rødt foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk og ideologisk – dette gjør oss til
den fremste garantisten mot borgerlig regjering.
9. Rødt går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ – dette
gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk.
10. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter.
11. Vi må ha en praksis som skiller oss skarpt fra de andre partiene. Denne må framheves.
12. Rødt skal tydelig vise hvordan vi skiller oss fra andre partier. Dette gjøres ikke nødvendigvis
best ved å angripe andre partier, men å framheve våre særstandpunkter.
13. Rødt skal samtidig ikke være redde for å gå i strupen på de rødgrønne i saker som skiller
oss, er viktige for Rødt og har bred støtte i befolkninga.
14. Rødt skal utforme og framheve konkret politikk som skiller oss fra de rødgrønne, spesielt på
kjerneområder for partiene, som arbeidsliv og velferd, i tillegg til systemkritikk.
15. Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og
samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. For eksempel må fagbevegelsen
trekkes inn i alle heltid/deltidsprosjekter og i førstegangsbehandling av budsjetter.
16. Lokalt samarbeid med partier på høyresida som ikke er rent valgtekniske må avklares med
partiledelsen.
17. Rødt skal definere noen prioriterte hovedsaker å jobbe med i hver periode. Disse skal ligge
innafor følgende hovedområder:
1. Arbeidslivsrelatering.
Eksempler: Rein arbeidslivspolitikk, som for eksempel sysselsetting.
Velferd og arbeidsliv: Offentlig velferd, mislykka målstyring, arbeidstidsordninger,
økt grunnbemanning, økt innflytelse til offentlig ansatte.
Klima og næring: Industrioffensiv vekk fra oljeøkonomien, og ny kraftpolitikk,
transportpolitikk basert på erfaringer fra yrkes- og bussjåfører.
Antirasisme: Arbeidstillatelse til asylsøkere, innvandrere og arbeid, fagbevegelsen
mot høyreekstremisme.
Kvinnepolitikk: Likelønn, kjønnsdelt arbeidsliv, heltid/deltid, saker i
krysningspunktet sosialt/økonomisk.
Systemkritikk: Bakes inn i alle områder, etter intensjonen om helhetlige ideologiske
resonnementer, men også særegen antikapitalistisk kritikk med utgangspunkt i
66

arbeidslivet, spesielt i tilknytting til den økonomiske krisa og kamp mot EØS.
Internasjonal solidaritet: Støtte til arbeiderklassen i andre kriserammede land
2. Klassepolitikk. Eksempler: Boligpolitikk, utdanning, tann- og folkehelse.
Det skal i handlingsplanen pekes ut total tre-fire hovedsaker innafor disse områdene for
hver periode.
18. Rødt skal alltid ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i
hovedmateriell og kommunikasjonsarbeid og ressursstyring, men vi må bli flinkere til å løfte
fram krigsmotstand og internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i egna fora.
(Dissens: Et mindretall i komiteen bestående av Beth Hartmann og Turid Thomassen vil
stryke «når det er aktuelt og i egna fora.» Et flertall bestående av Asgeir Drugli, Mari
Eifring, Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Finn Olav Rolijordet og Fredrik V. Sand
vil beholde punktet slik det står.)
19. Rødt skal jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne konkretisere
Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og reaksjonsbaserte og
sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige strategidiskusjoner.
20. Rødt skal bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre områder
og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, diskusjonsopplegg
og konferanser.
21. Rødt skal aktivt prioritere samarbeid med politiske bevegelser, spesielt fagbevegelsen, men
også andre bevegelser som jobber innafor våre hovedområder.
22. Ledelsen skal aktivt sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng.
23. Alle ansatte og frikjøpte får konstituert sekretæransvar fordelt på Rødts forskjellige politiske
hovedområder.
24. Det skal settes ned et utvalg/nettverk som skal jobbe med Rødts alternative forslag til
statsbudsjettet. Dette arbeidet skal innebære skolering i hva statsbudsjettet inneholder og en
større diskusjon i partiet om ressursforvaltning.
25. Rødt skal formulere seg på en måte som ikke fremmedgjør arbeiderklassen. Altså er det ikke
alltid lurt å si arbeiderklasse framfor arbeider, arbeidstaker eller i jobb.
26. Rødt skal samtidig jobbe for økt klassebevissthet. Våre valg av politiske hovedsaker skal
bidra til dette.
27. Et av kriteriene for Rødts valg av politiske hovedsaker bør være hva som er viktigst for
arbeidere flest.
28. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i
kampanjer, valgkamp og annet arbeid.
29. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å
ramme kapitalismen på kort og lang sikt.
30. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i
utforming av materiell retta mot spesifikke grupper.
31. Rødt skal ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp.
32. Rødt skal tilby økonomisk og praktisk hjelp for å gjennomføre Rød Ungdoms valgkamp.
33. Rødt skal lage studentløpesedler til de store studentstedene med bilder/presentasjon av
førstekandidatene i fylket og praktisk info om forhåndsstemming.
34. Rødt skal ha felles medlemsblad med RU for å bidra til overgang og informasjon på tvers.
35. Arbeidsprogrammet skal språkvaskes av representanter for forskjellige generasjoner og
grupper.
36. Rødt skal be om innspill fra fagbevegelsens ungdomsutvalg til alle større politiske og
strategiske prosesser.
37. Rødt skal lage en felles plan med Rød Ungdom om faglig arbeid for ungdom og samarbeid
med den unge fagbevegelsen.
67

38. Rødt skal jobbe mot det AP-lojale pampeveldet i fagbevegelsen.
39. Rødt skal ha en faglig leder/sekretær i den øverste ledelsen som har ansvar for det daglige
kontaktarbeidet og oversikten over Rødts faglige aktivitet.
40. Rødt skal organisere felles møter med tillitsvalgte før viktige samlinger i fagforbund og LOkongressen.
41. Rødt skal årlig arrangere en faglig konferanse.
42. Rødt skal ha en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyret.
43. Rødt skal ha jevnlig kontakt med Manifest Analyse, De Facto o.l.
44. Rødt skal samarbeide tett med fagbevegelsen, blant annet gjennom å ta fagbevegelsens
kamper inn i folkevalgte organer.
45. Arbeidsoppgaver og myndighet for Rødts ulike organer i alle ledd skal beskrives og
konkretiseres i partiets vedtekter eller i interne instrukser som knytter fylkes- og lokallag
tetter opp mot partiets sentralledd.
46. Organisasjonshåndboka må oppdateres med tanke på dagens organisasjonsstruktur og i
forhold til eventuelle endringer på grunn av ny organisasjonsstrategi.
47. Rødt skal etablere en strukturert praksis for hvordan man skal kunne instruere eller beslutte
overfor laga.
48. Rødt skal etablere kurs i lokallagsledelse.
49. Fylkesstyrene må få instruks om at de skal prioritere arbeid for å få en fortsatt vekst i
medlemstall og å få Rødts politikk ut til resten av befolkninga i fylket. Fylkesstyret bør ha et
overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag og dannelsen av nye, planlegge
framdrift for partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen i partiet gjennom
Arbeidsutvalget.
50. Det er avgjørende for et revolusjonært arbeiderparti at det etableres et aktivt faglig utvalg
med en faglig leder som jobber kontinuerlig med fagbevegelsens aktiviteter, og knytter
partiets ledelse til dette arbeidet, som igjen må aktivere organisasjonen som helhet i faglige
spørsmål.
51. Det nedfelles i Rødts vedtekter at en RU-representant har rett til å sitte i styret i lokallaget til
Rødt.
52. Partisekretær i Rødt og generalsekretær i RU bør få ansvar for å sende ut en felles e-post til
RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt lokalt.
53. Det skal ligge som en fast instruks til lokallaga at man skal diskutere frontarbeid, og legge
en lokal strategi for dette arbeidet som knyttes til partibygging.
54. Det skal utarbeides en oversikt sentralt med råd til lokallag om hvordan laget kan kombinere
frontarbeid med partibygging av Rødt.
55. Det utarbeides et eget avsnitt i handlingsplanen som beskriver Oslopartiets rolle med tanke
på å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser som først og fremst har base i
Oslo, eller hvor viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i
hovedstaden.
56. Det etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og
Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på
Oslo-nivå der dette er avgjørende.
57. Vervekampanjer bør initieres fra Rødt sentralt og lokallaga bør knytte kampanjene til annen
politisk aktivitet. Disse kampanjene kan med fordel presenteres som en konkurranse mellom
laga som en ekstra motivasjon for å drive vervearbeid og partibygging.
58. Rødt sentralt skal ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis
partiskolen, samt aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor
medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet.
68

59. Lokallaga må få ei innføring/opplæring i slike lokallagstilbud som også kan gjøres
tilgjengelig gjennom en «lokallagsmeny» på nett.
60. Rødt sentralt skal produsere materiell som passer for de aller fleste laga, og som gjøres lett
tilgjengelig for lagsrepresentantene.
61. Det bør settes opp nettbaserte verktøy med lagslederinstrukser som viser lagas muligheter til
å finne og sjøl være med på å utvikle materiell som kan komme hele organisasjonen til del.
62. Det må være partiet sentralt sitt ansvar å ta initiativ til å gjøre forholdet mellom partiet
sentralt og lokallaga bedre, for eksempel gjennom mentorordninger overfor et
overkommelig antall spesielt utplukkede lag i begrensa perioder.
63. Rødt sentralt skal tilby standardiserte pressekurs til bruk i lokallaga, med enkle maler og
rutiner som laga kan følge.
64. Det skal etableres et møtested/seminar/forum tre-fire steder i landet hvert år der man lærer
om lokallagsarbeid og utveksler erfaringer lokallaga og partiledelsen imellom.
65. Det skal etableres ei lett tilgjengelig ressursside for dette som inneholder en innlederbank
der man kan få oversikt over innledere i Rødt som kan snakke om ulike tema og en
foredragsbank der det ligger manus til foredrag man kan holde sjøl.
66. Rødt må klare å velge hvilke kanaler for internkommunikasjon vi skal ha og satse på disse.
67. 2012-2013: Oslo prioriteres økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid.
Partisekretær skal ved sida av Oslo ha særlig fokus på Nordland, Troms, Sør-Trøndelag og
Hordaland.
68. 2013-2017: Stortingsmandat i Oslo i 2013 gir 6 millioner ekstra støtte, og kan foreksempel
gi ossca. 12 nye årsverk i partiorganisasjonen. Deler av dette bør brukes til partibygging i de
prioriterte fylkene. Det satses på å sikre Oslo-mandatet, og Bergen, Tromsø og Trondheim
utvikles til lokomotiver som så kan begynne å utvikle fylket rundt. I Nordland er det større
grad av fylkessatsing fra start.
69. 2013-2017: I de fylkene hvor mandatsjansene vurderes som svært små satses det på å knytte
og ansvarliggjøre fylkesleddet tettere inn mot partiledelsen sentralt, og gjennomføre de
nødvendige strategiske grepa for å forsterke lokallags- og partibygginga generelt.
70. Rødt etablerer en mentorordning hvor nye lag, eller lag som ønsker ny input utenfra, knyttes
opp mot en kontaktperson i Rødt, som på forhånd er skolert til å kunne ta mentoransvaret.
Mentorordninga skal ha følgende konkrete innhold:
• En mentor skal være en fast kontaktperson for et lag og lagslederen.
• I tillegg til å holde den vanlige kontakta, må på et bestemt antall besøk i året og lære bort og
presentere gode erfaringer fra andre lag, gjerne et bestemt antall i året.
• Mentoren skal evaluere lagets arbeid sammen med laget og lagsleder. Her må det utvikles metoder
og systematikk for hvordan dette skal gjennomgås. Det sentrale er å kritisk evaluere lagets status og
utvikling.
• Mentor skal gjennomgå den politiske praksisen og legge fram sine vurderinger for laget.
• Mentor skal ikke engasjere seg i eventuelle personlige konflikter som måtte oppstå i laget, men gi
råd til lagsleder i forhold til konsekvenser for organisasjonen.
71. Organisasjonsopplæring og utarbeidelse av studiemateriell om organisasjonsarbeid må
legges inn som ansvar under organisasjonsutvalget.
72. Organisasjonsutvalget må ha ansvaret for at Rødts tillitsvalgte og medlemmer får
nødvendige organisasjonsmessig opplæring for at Rødt skal fungere som et enhetlig og
velfungerende partiapparat.
73. Rødt skal etablere en studieansvarlig i AU for å koordinere arbeidet med politisk skolering
og utarbeidelse av nytt studiemateriell. Det bør i denne sammenheng vurderes etablering av
et eget studieutvalg som kun har dette som oppgave.
74. Rødt skal utarbeide et studieopplegg til lokallaga for prioriterte artikler i hvert nummer av
tidsskriftet Rødt!
69

75. Ledelsen skal komme med innspill til tidsskriftets redaksjon om aktuelle teoretiske og
politiske problemstillinger man trenger å utvikle seg på.
76. Utvalga skal lage informasjons- og diskusjonsopplegg til lokallaga om sine prosjekter i
samråd med studieansvarlig.
77. Hvis det skal lages grunnsirkel skal dette gjøres av en egen gruppe med dette som formål.
78. Studieansvarlig skal sette ned ei egen gruppe med ansvar for partiskolen gjennom hele
perioden, en ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær.
79. Partiskolen skal ha flere innledere på hver samling for å belyse et tema grundig fra flere
sider og man skal tilstrebe å gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å
kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet.
80. Partiskolen skal prioriteres økonomisk for å bli attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Slik kan
det bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi.
Derfor bør også partiskolen være åpen for nye deltakere på hver samling.
81. Innledninger på partiskolen og andre relevante konferanser skal distribueres i partiet som
podcast.
82. Det skal vedtektsfestes at Stortingsgruppa ligger under AU i organisasjonsstrukturen.
83. Det skal skilles tydeligere mellom dagligledelsen og AU. AU skal møtes ca én gang i
måneden.
84. Faglig leder eller faglig sekretær skal ha en plass i dagligledelsen.
85. Landsstyret skal fra og med LM 2014 bestå av fylkesledere i tillegg til AU, og eventuelt
noen landsmøtevalgte representanter i tillegg.
86. Det skal avholdes to til tre LS-møter i året.
87. Ledelse er et fag. Den øverste ledelsen skal få profesjonell ledelsesopplæring.
88. Det skal være en sentral oppgave for ledelsen å sette i gang et arbeid for å bedre
partikulturen.
89. Forslag til kommunikasjonsstrategi (se rapporten).
70

Skrevet av Rødts strategikomité 2010-2012:
Mari Eifring (leder),
Fredrik V. Sand, Finn Olav Rolijordet, Beth Hartmann,
Asgeir Drugli, Turid Thomassen, Jens Ingvald Olsen og
Mathias Furevik.