Kranteknikk 1-06.indd - Kranteknisk Forening

More documents

Recommendations

Info

Arbeidstilsynetdirekte vil de trekke på kompetanseni resten av etaten. Svartjenesten harogså organisert en e-posttjeneste dermålet er at man skal kunne få svar iløpet av 48 timer.Her blir vel ”veien til mens man går”,men kan det sies noe om hvordan man harkommet i gang med å tillegge regionenespesialoppgaver?- Vi har fordelt såkalte ”smale områder”og regionene er ferd med å overtaansvaret for disse. Smale områder omfatterfagområder som enten kreverspesialkompetanse som ikke alle kanbesitte, eller der omfanget er slik atikke alle trenger bruke like mye ressurser.Av disse er Dykking tillagt ArbeidstilsynetVestlandet og Bergdrifttillagt Arbeidstilsynet Nord-Norge.Dessuten har vi området Markedskontroll,der Teknisk er tillagt ArbeidstilsynetMidt- Norge, Personligverneutstyr er tillagt ArbeidstilsynetIndre Østland, og Kjemisk er tillagtArbeidstilsynet Oslo.Eksempel på landbasert oljevirksomhet; Melkøya i Finnmark- Når det gjelder kran/løfteutstyr, regnesikke dette som noe smalt område(i hvert fall ikke foreløpig). Men meddet omfang som bl.a. byggekraner har,så bør alle regioner besitte kompetansepå feltet. Hvorvidt det er behov for åbygge opp en egen spesialkompetansepå området, eller vi skal kunne trekkepå den ekspertise som finnes i markedet,vil vi se nærmere på.Et klart mål er at regionene skal ivaretaog løse sine daglige oppgavermed egen ekspertise, mens direktoratetskal ivareta de sentrale sakenesom trenger å koordineres på vegneav mange. Kunnskap og kompetansei avdelingene og regionene er alfa ogomega, og denne kompetansen og vitenmå distribueres og deles i etaten.Et mål er at vi skal være proaktive iforhold til det vi vet/får vite.Det er viktig nå at fagmiljøene byggesopp, og at det blir en sammenhengmellom regelverk/direktiver som skalivaretas/forvaltes og ny organisasjon.Når det gjelder den landbaserte delen avoljevirksomheten, er jo dette et ansvar somPetroleumstilsynet er tillagt. Er dette enutfordring?- Vi ser vel at vi ikke bestandig har desamme syn på ting, herunder prioritering,men eller så fungerer vel systemetgreitt og det er vilje til samarbeidfra begge etater. Vi har jo i Norgeen stor utfordring ved at ansvaret eroppsplittet på tre departementer nårvi opererer i ”strandsonen”, der ogsåSjøfartsdirektoratet er en viktig samarbeidspartner.Det er tillyst et møte med Ptil i uke 8,hvor blant annet dette med ansvarsforholdog grensedragninger vil væreet tema.Det sies at Ptil jobber hardt med direktivetfor landbasert oljevirksomhet, og at deønsker å fjerne referansene til sakkyndigvirksomhet fra Maskindirektivet Best.555.Når det gjelder virksomheten på sokkelenhar de allerede sløyfet kapitlene i best.555om sakkyndig virksomhet.Hvordan ser DAT på dette. Dette involvererjo også Sjøfartsdirektoratet når detgjelder forsyninger/logistikk.- Dette er en sak som vi vil måtte drøftemed Ptil. For DAT er dette med sakkyndigvirksomhet en viktig sak nårdet gjelder sikkerhet, og vårt fokus i2006 vil nettopp være sakkyndig virksomhet.En annen sak vi vil ta opp, erarbeidet rundt Standard 003- Løfteoperasjonerlandbasert, sier Løvås. Hertrykker Ptil på for å få til en slik standard,og har tunge aktører med ressurseri ryggen. For DAT er situasjonenen helt annen, med mange aktører, tildels meget små, og hvor det er en størreutfordring å få med seg aktørene påen dugnad for å få utarbeidet standarden.Men denne standarden er viktig åfå på plass mht.HMS-arbeidet.Vi har hatt en evaluering av sertifiseringsorganenei fjor høst, og det kan vel ikkestikkes under en stol at det innen detteområdet har operert både seriøse og mindreseriøse aktører.Firmaene er blitt tilskrevet etter evalueringen,og man har returnert svar. Hvordanstår saken nå.?- Vi har nå fått svar fra samtlige sertifiseringsorgan,og er i ferd med åavslutte saken. Det er Jens Brynestadsom nå er seniorrådgiver i min avdeling, men lokalisert i Oslo, som skalskrive rapporten. Avhengig av innholdog anbefalinger i denne, så vil vifølge opp denne.Kunne det være en idè, at DAT stilte kravtil alle sertifiseringsorganene at de skullevære akkreditert?- Akkreditering er en frivillig ordning,men vi ser positivt på at stadig fleregår mot å akkreditere seg, og at det etterhvert kanskje blir nødvendig for åvære konkurransedyktige.Samordningsrådet har jo nedlagt seg selv,og DAT har overtatt hjemmesidene til rådetog administrerer dem. Har DAT noentanker rundt dette med å etablere et nyttsamordningsråd?- Da det nå nedlagte Samordningsrådetble etablert, var det å betrakte somet prosjekt og som sådan er det naturligå avslutte et prosjekt når mandatet16 KTF 01/06
Arbeidstilsynetfra DAT var oppfylt. Både KTF og NO-ORSI har overfor direktoratet foreslåttat man skal etablere et nytt ”Samordningsråd/sakkyndigråd”, men dakanskje med et mer varig mandat enndet forrige.Når vi får sett nærmere på dette, ogdrøftet dette med representanter forbransjen, vil jeg eventuelt fremme enslik sak for Arbeidstilsynets ledergruppe.Samordningsrådet utarbeidet i sin tid tilleggskriteriertil Best. 555 når det gjeldersakkyndig virksomhet. I disse tilleggskriterienestår det noe som kan tolkes dit henat man kan utøve sakkyndig virksomhetuten sertifisering, forutsatt at man har enavtale med en annen sertifisert virksomhet.Dette må være en mistolkning. Hvamed anvarsforhold og forsikring hvis noeskulle skje?- Dette er en sak som DAT er blitt gjortoppmerksom på, og vi har drøftet dettemed Samarbeidsgruppen for Sertifiseringsorganer.Sett med våre øynemå det være et krav at ansvarskjedener klar.I EU og EØS-sammenheng foregår detmye arbeid på regelverk- og standardiseringsarbeid.Fra Norges side er det storevariasjoner på vektleggingen av dette arbeidet.Kranteknikk har registrert at det er en vissmisnøye blant aktørene over den påvirkningNorge utøver i arbeidet med revideringav maskindirektivene Vil DAT gjørenoe for å få ”større trøkk” i dette arbeidet?- Når det gjelder arbeid i EU/EØSfora,er det en selvfølge at Norge skalvære med, men som en liten etat måvi velge nøye hvilke oppgaver vi skalprioritere, både ut fra hvor vi vil- ogmener at vi kan påvirke, og hvilke ressurservi har. DAT vil utarbeide en internasjonalstrategi; der det blir nedfelthva vi skal satse på, og forhåpentligvisogså hvilke personer som skal ha ansvaretfor de enkelte oppgavene.AVSLUTNINGKranteknikk takker for at vi fikk lovtil å komme, og at den nye avdelingsdirektørenog seniorrådgiveren villestille opp, for å dele noen av sine tankermed oss og leserneDe har begge et stort arbeid foran seg,ikke minst i å være med å bygge oppdet ”nye” DAT i Trondheim, samtidigsom det skal være ”business as usual”i hele organisasjonen som sådan.Kranteknisk Forening og Kranteknikkønsker dem lykke til i deres videre arbeid.Deltakerne på KTF`s årsmøte 3-5 april,vil få anledning til å stifte nærmere bekjentskapmed direktør Stig MagnarLøvås der, da han vil være en av foredragsholdernepå den faglige delen. ■MinneordRolf LøvgrenDen kjente kranmann Rolf Løvgren,gikk bort i desember 2005.Rolf Løvgre jobbet i hele sitt voksneliv med kranproblematikk. I Norgefikk vi først kjennskap til Rolf påmidten av 70 tallet; en meget entusiastiskfinlandssvenske som detfinske konsernet Kone hadde sendttil Norge for å bygge opp en egenserviceavdeling. På kort tid ble serviceavdelingenen ubetinget suksess,både i volum og resultat.Rolf’s resultater i Norge ble registrerti Finland, og nye utfordringertil den ambisiøse medarbeideren bleskissert. Rolf fikk jobben med å introdusereog bygge opp Kone’s serviceavdelingi USA.Med lærdommen fra Norge ble USAtatt med storm, og Kone ble på megetkort tid en betydelig aktør på detamerikanske kontinentet. SuksessenKone fikk ved sitt nye serviceapparat,førte til betydelige og store kranogkomponentleveranser.Under tiden som leder for Kone’sservicevirksomhet i USA utviklet Rolfogså datasystemer, med det formål åsette inn ressurser på riktig plan i bedriftene.Dette for å redusere firmaetskostnader, samtidig som at sikkerhetenøkte.De siste årene etablerte Rolf et egetkranfirma; Crane Partner i Detroit.Ved siden av jobben i firmaet, var Rolfogså en viktig bidragsyter i standardiseringsarbeideti ISO, som formann iflere av ISO’s arbeidsgrupper.Fra de seneste årene er Rolf Løvgrenbest kjent i Norge for de mange internasjonalekonferansene han arrangerte,relatert til kranproblematikk,sikkerhet og standardiseringsarbeid.Mange nordmenn, herunder representanterfra KTF, deltok på flere av dissekonferansene.Alle, som på en eller annen måte fikkgleden av å jobbe sammen med Rolf,vil aldri glemme hans visjonære stil ogentusiasme som preget han i all hansvirke.Jeg er glad for å ha fått muligheten tilå jobbe sammen med Rolf. Likeledeser jeg sikker på at Rolf gikk opp veien,direkte eller indirekte, for mange iRolf LøvgrenNorge som i dag har suksess på kranfronten.Rolf var på mange måter vårstifinner.Jeg lyser fred over Rolf Løvgrensminne.Drammen 28. febr. 2006Bård HopenKTF 01/06 17
Page 1: KRANTEKNIKKMEDLEMSINFORMASJON KRANT
Page 4 and 5: LederVi er bekymret over atSamordni
Page 6 and 7: Samordningsrådet nedlagtSamordning
Page 8: Sikker bruk av løfteutstyrSikker b
Page 12 and 13: Forslag til ny matriseForslag til n
Page 14 and 15: ArbeidstilsynetArbeidstilsynet -gam
Page 18 and 19: PressemeldingNytt spoleapparatfor g
Page 20 and 21: Standard-pakkerMulighet for anskaff
Page 22 and 23: Kurs Stavanger 14.-15. februar 2006
Page 24 and 25: I - kortnok beskrevet i standarden,
Page 26 and 27: KursoversiktMedlemsmøterKTF hadde
Page 28: Returadresse:Tekniske Foreningers S

Kranteknikk 1-06.indd - Kranteknisk Forening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?