last ned her - ABBL

24 ABBL NYTT | NR 4 | 2007– Vi hadde skirenn om vinteren, friidrettsstevne omsommeren, karneval for barna og 17. maiarrangement nede på sletta her. Ikke så ulikt i dag.Men litt færre aktiviteter er det, og så er det nesteningen barn som springer omkring her på dagtid,konstaterer damene. De mange dugnadene gjordeogså sitt for samholdet, skyter Anne inn. – Ja, detså ikke så pent ut da vi fl yttet hit, supplerer Siss ogminnes mange runder med beplantning, plenklipp,maling osv.De har fortsatt blikk for omgivelsene sine, men idag er det vaktmester Per Christian som har tattover vedlikeholdsarbeidet. – Du må få med atvaktmesteren vår alltid er blid og hyggelig, sierAnne. Per Christian, som også sitter sammen medoss, bare smiler. Han synes han har en super jobb.– Jeg trives kjempegodt. Ingen dager er like. Jegfår være masse ute, og kan på mange måter styredagene mine selv, sier Per Christian som selv harvokst opp på Kokkerudåsen.En annen Anne og Siss gjerne skryter av, erstyrelederen i borettslaget, Wenche Mjaaseth.– Hun er en kjempeformann, slår de to fast.Wenche bare smiler. Så langt har hun stort sett lattAnne og Siss prate, men nå har hun et og annetpå hjertet selv.Omfattende rehabilitering- Det er et veldig fi nt miljø her og et godt sted åbo. Etter den omfattende rehabiliteringen har vi fåttdet ekstra fi nt. Blant annet fl otte glassverandaer ogny fasade, sier Wenche fornøyd.Rehabiliteringen har tatt nærmere tre år og kostetca 26 millioner.– Det er mange penger, men det vi har gjort harvært nødvendig. Wenche trives godt somstyreleder, men hun innrømmer at det har gåttmed en del timer i forbindelse med rehabiliteringen.Mer enn hun hadde ant på forhånd.– Jeg liker å ha det pent og ordentlig rundt meg,så jeg synes det er greit å bidra. Ikke alt er bareuproblematisk, men jeg er en person somfokuserer på det positive, sier Wenche. Og det erdet mange som kan underskrive på. – Du er enutrolig positiv dame som gjør mye for miljøet vårt,sier Anne og Siss. Tonen rundt bordet i velferdsrommeter god, og det fokuseres stort sett bare pådet positive. Siss og Anne innrømmer imidlertid atde ikke alltid mener det samme som enkelte av deyngre beboere. De synes for eksempel ikke at tøyskal henge til tørk på en søndag. Og de synesvaskekjelleren av og til kunne vært bedre rengjort.– Vi liker å ha det ordentlig, men vi kan ikke væreså pirkete. Det er tross alt bagateller, sier Siss ogigjen nikkes det rundt bordet i velferdsrommet – etrom de alle setter stor pris på.Populært velferdsrom– Vi er veldig stolte av velferdsrommet vårt, sierWenche og har Siss, Anne og vaktmesteren medseg. Rommet, som er laget på dugnad, brukes tilalt fra styremøter til barnebursdager, karneval,konfi rmasjoner og andre festligheter. Velferdsrommetble laget på slutten av 70-tallet og er fl ittig ibruk. Siste store begivenhet her var 50 års jubileet.– Da feiret vi med snitter, kaffe og kaker. 50 småog store beboere deltok. Det var en kjempehyggeligfeiring, avslutter de fi re, og går hvert tilsitt. Per Christian skal fi kse noe, Anne skal hjem ogSiss har allerede fi nklærne på. Hun skal på treff påeldresenteret, som ligger et steinkast fra Kokkerudåsen.Wenche er på vei inn i en oppgang. Hunhar et stort nøkkelknippe og en bunke papirer ihånden. Slik er det å være styreleder – det er alltidett og annet som skal ordnes. Til daglig holder hunorden på og øser sin kunnskap over en gjengelever på Heia skole på Lierskogen. Det er mangesom nyter godt av Wenche.Anne Skrigestad (t.v.), Wenche Mjaaseth ogSigne Bals trives kjempegodt på Kokkerudåsen.