Den norske hermetikkindustri i mellomkrigstiden - Museum Stavanger

Noen av anleggene ble ovcrtatt av store og veletablerte bedrifter. Andre ble satti gang igjen av nystiftede selskaper og atter andre ble liggende uvirksomme forkortere eller lenger tid. Borc et mindre antall fabrikker ble nedlagt for godt. Disseble til gjengjeld mer enn erstcittet ved nybygging, sicrlig etter 1924. Mens det i 1919hadde eksistert 180 produksjonsanlegg for sardiner, viir tallct i 1933 steget til omlag195. Rett nok var bare 150 iiv dem i drift dette året. men hovedsaken er at alle 195eksisterte som intakte produksjonsanlegg, klar til bruk pB kort varsel.I grunnen er det ikke overr;iskende at så få av fabrikkenc forsvant ut av bildet forgodt. Hva skulle egentlig kunne skje med dem? Anleggene hadde begrensetanvendelighet for andre formål. de generelt dårlige tider ga få alternative muligheter.«Skrapverdien* viir ganske sikkert minimal. Til forskjell fra skip kunne deheller ikke elimineres ved salg til utlandet!Bortsett fra året 1933 (1934) vet vi ikke hvor stor beholdningen av .ledige.sardinfabrikker var til cnhvcr tid - tallet varierte nok i takt med de økonomiske ogbiologiske konjunkturer. Der fantes lyspunkter også på 1920-tallet, som årene 1924og 1929. Derimot vet vi ;it det foregikk en livlig nydanrielse avji'rr?laer i dette tiåret,hvorav langt de fleste ble opprettet for å overta eldre fabrikker. En del anleggopplevet sogar flere eierskifter.Men hvem, bortsett fra storbedriftene, kunne ha interesse av å satse nye pengerpå fabrikker som allerede hadde måtte innstille en gang? For det første kanfremtidsmulighetene ha fortont seg mindre dystre i samtiden enn sett fra vårtutsiktspunkt. Det var helc tiden lov å håpe pi et konjunkturomslag rundt nestehjørne. For det andre kunne det viere naerliggende for arbeidsløse fabrikanter ellerdisponenter å prove å reise nye midler for igjen å investere i egen ekspertise - detvar jo dette de kunne. Alternativet kunne være fortsatt uvirksomhet odeller sosialdegradering. Som for nevnt viir kapitalkravene relativt overkommelige i hermetikkindustrien.Den dårlige Ionnsomheten og de mange ledige fabrikker måttedessuten få betydning for fabrikkprisene. For banker og andre kreditorer somhadde måtte overta fabrikker og som ikke hadde anledning til å drive selv, måttedet i lengden vacre bedre r'i få noe tilbake fremfor ingenting. Banksammenbruddeneskal for øvrig ha fart til det rene billigsalg på fabrikker. Det forekom også tilfellerav ren leiedrift, hvor fabrikker ble leiet av banker 0.2. pS sesongbasis og til megetlave avgifter.Dette at så mange av fabrikkene ble startet opp igjen, fikk konsekvenser forkonkuransesituasjonen. Pil den ene side bidro det til å opprettholde et meget hgytantall uavhengige selgere i markedet. Rett nok skjedde det en merkbar konsentrasjoni eierstrukturen mellom 1919 og 1933, ved at de store ble større, og ved at detble flere store: Antall fabrikkfirmaer i sardinsektoren ble redusert fra 144 i 19 19 til117 i 1933. 1919 er imidlertid et spesielt år. Det viktigste i vår sammenheng er at