Den norske hermetikkindustri i mellomkrigstiden - Museum Stavanger

--Fig. 8. Hermetikkfabrikken Holm. Folderøyhamn, ctablert f0r 1926.- En av de mindrc sardinfabrikker. Bcdriften hadde bare dette anlegget. Når vi jevnfører dette anlcggetmed det til U.S.F. (s.) eller med konsern-bildet av Chr. Bjelland & CO. (s.). og tar i betraktning at alletre bedrifter fremstilte sammc produkt for sammc marked, så skj~nner vi at dct kunne oppstå uryddigekonkurranseforhold i bransjen.The canning faciory Holm. Foldereyhamn, esrablisled belore 1916.produksjonen. Falgende uttalelse fra en bergensfabrikant kan stå som typisk foropposisjonens argumentasjon:«Stillingen innen hermetikkindustrien er alldeles ikke så dårlig som fremstillet. Defabrikker som er modernisert og anlagt på det RETTE sted, dvs. der hvor fisken er 6få med kort transport, og som driver på en riktig og rasjonell måte, står seg forstørstedelen bra. . . Men når de mange tildels umoderne fabrikker i Stavanger skalfrakte sin brisling fra Oslofjorden og sin småsild fra Trandelag og Nordland, kan manikke vente store resultater. Lovforslaget går som bekjent ut på å hjelpe disse ukonkurransedyktigefabrikker på de driftsdyktige fabrikken bekostning2"Sentralsystemet, og spesielt Sildsentralen, ble betraktet som et middel til åbeskytte en kvantitativt dominerende, men økonomisk sett stagnerende fraksjon iStavanger-regionen. Hele industrien skulle bindes til minstepriser som ville sikreIonnsomheten til bedriftene i dette området. Sentralene ville dermed komme til åbremse en sunn utvikling som allerede var i gang andre steder.Har disse synspunktene noe for seg? Det er rett at stavanger-distriktet etter 1920hadde langt flere sardinfabrikker enn det brisling- og småsildfisket i Rogalandskulle tilsi. Det er videre rett at stavangerfabrikkene gjennomgliende var eldre enn