glimt_3_2013_desember

sykdommen. Det er mulig å lære segå leve et godt liv tross smerter», menerMarion. «Du må rett og slett jobbemed deg selv.» Hun er aktiv deltaker iStopp Smerten prosjektet, og har medtre andre vært med på å starte oppNorsk CRPS-forening. Hun ønsker åhjelpe andre slik at det kan bli letterefor de når de får sånne type smertediagnoser.At informasjonen skal væremer tilgjengelig og at møtet deres medhelsevesenet og i hverdagen genereltskal bli enklere og møtt med mer forståelse.«Kunnskap gir trygghet bådehos den pasienten det gjelder, menogså i nettverket deres rundt», sierMarion«For mange er ikke smerter en «ekte»sykdom. Det er bare en blanding avsymptomer. Det er bare «vondt». «Deter vanskelig i møte med andre menneskerå få de til å forstå hvor belastendeog invalidiserende min sykdom egentliger», sier Marion. Kroniske smertermøter liten forståelse og erkjennelse,og smertesyndrom er definitivt ingenstatussykdom.Utfordringen med å finne balanseni hverdagen, og prioritere hva som erviktig er vanskelig med to barn. Marionog samboeren har to gutter sammen,Pelle på 9 år og Jonas på 6 år. Ønsketom å være en så god mamma som førhun ble syk, og en så god mamma somalle andre, var stort. Det gikk ikke. «Detendte med at jeg var 100 % mamma endag, for så at jeg måtte ligge i 2 dageretterpå og være 0% mamma. Nå harjeg skjønt at det er bedre å være 50 %mamma hele tiden.» Det tar lang tid ågjøre ting i huset, og hun må ha mangepauser for å få unna vanlig husarbeidila. en dag. Etter å ha vært helt utenforarbeidslivet en periode, har Marion nåen deltidsstilling som kulturmedarbeideri sin hjemkommune.For Marion er tanken på å leve helelivet med kronisk smerte tragisk ogtung. Det orker hun bare ikke. Hun kanikke tenke at slik skal det være restenav livet. «Det var bare tilfeldighetersom gjorde at jeg falt ned den trappen,og i hvert fall tilfeldigheter som gjordeat jeg fikk svineinfluensa. Da kan detjo være like stor sannsynlighet for atjeg blir frisk igjen, eller i hvert fall littbedre.» Marion ønsker seg et godt liv,hvor hun kan leke mer med barna sine.Hvor hun har mer energi, og får merut av hverdagen og at dagene blir merforutsigbare. Hun vil bidra, jobbe, ogvære en større person enn hun er nå –rett og slett være mer av seg selv!For mer informasjon omNorsk CRPS-forening: www.crps.noHva er CRPS?Kilde: http://drstokke.noCRPS står for komplekst regionaltsmertesyndrom. Dette er en type nervesmerte,nevropatisk smerte, som alltider en komplikasjon til en skade, betennelse,operasjon eller lignende, foreksempel etter en overtråkket ankel,underarmsbrudd eller en inngrodd oginfisert tånegl. Dersom smertene etterskader eller operasjoner ikke gir seg iløpet av vanlig tid, må man alltid tenkepå muligheten av at en CRPS er underutvikling. Dette er helt avgjørendefordi CRPS vanligvis bare i et tidligstadium kan helbredes. Unødvendigeoperasjoner vil forverre tilstanden.Tidligere ble betegnelsen sympatiskrefleksdystrofi på CRPS. Dette fordi –særlig i et tidlig stadium – det sympatiskenervesystemet spiller en nøkkelrolle.Det sympatiske nervesystemet er endel av kroppens autonome – eller vegetative– nervesystem. Det er ansvarligfor en del av kroppens stressreaksjonpå belastninger – både fysiske og psykiske.Sympatikus styrer bl.a. blodsirkulasjonen,blodtrykket, pulsen, størrelsenpå pupillene, aktiviteten i svettekjertlene,temperaturregulasjonen,tarmfunksjonen, livmorsammentrekningeneunder menstruasjon og ogsåømfintligheten av smertefølerne.Dersom Sympatikus løper løpsk,økes og opprettholdes smertene, hudenblir kald og klam og oppleves somnummen samtidig som lett berøring ersmertefull (allodyni). Det kan gjørevondt å ha på seg vanlige, litt løstsittendeklær. Noen ganger ser vi en typiskmarmorering med blå og hviteflekker på huden. Smertene får ofteen brennende eller sviende karakter.Smertestillende medisiner har liteneller ingen effekt. Man finner ingenannen forklaring på hvorfor det gjørvondt. Operasjoner i det syke områdetskal kun utføres når man virkelig vet atdet er absolutt nødvendig.Diagnosen stilles ved at symptomeneavtar dramatisk mens Sympatikuser bedøvet. Slik bedøvelse kan gjøresved å sprøyte inn lokalbedøvelse på desympatiske nervene eller injisere andremedikamenter som hemmer Sympatikus.Slike medikamenter kan injiseresintravenøst som systemisk behandlingeller regionalt i armer og ben underavsperring av blodsirkulasjonen. Dettegjøres av spesialister i anestesiologi.En sympatikusavhengig smerte kani et tidlig stadium ofte helbredes vedhyppig gjentatte behandlinger medsympatikusblokkader. Tidlig innsettendemålrettet diagnostikk og behandling eravgjørende.Dersom CRPS får utvikle seg videre,kommer andre smertemekanismeri tillegg og vanskeliggjør diagnostikkog behandling. Det utvikler seg såkaltetrofiske forandringer på huden, på neglene,i musklene, i senene og i knoklene.Huden blir tynn som pergament,neglene blir ruglete og får sprekker,musklene blir stive, senene blir forkortet,leddene kan stivne til i feilstillinger(kontrakturer) og knoklene mister kalk(osteoporose). Smertene blir helt uutholdelige.Pasientene får ofte psykiatriskediagnoser.Dette stadiet kalles også for Sudecksatrofi. Dersom CRPS er en komplikasjontil en nerveskade, kalles tilstandenogså for kausalgi.I dette stadiet er sykdommen uhelbredelig.Behandlingen har da sommål å lindre smertene og opprettholdekroppsfunksjonene.www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2013 – 13