Gevingåsen tunnel Hovedbrosjyre - Jernbaneverket

Ny jernbanetunnel Hommelvik – HellGevingåsen tunnelModernisering av NordlandsbanenJuni 2008JernbaneverketVi bygger for fremtiden

Framtidas NordlandsbaneUtbyggingen av Gevingåsen tunnel– første etappe i moderniseringen av Nordlandsbanens søndre delUtfordringenStrekningen Trondheim – Steinkjer har flere utfordringerfør man kan nå målet om raskere transport mellom deto trønderbyene. Gevingåsen tunnel er ett av de viktigstesvarene på dette.Trønderbanen opplever en gledelig utvikling i antalltogpassasjerer. De siste ti årene har persontrafikken øktfra 800.000 passasjerer til 1. 3 millioner reisende hvert år.I tillegg kommer passasjerene som reiser mellomTrønderhovedstaden og byene i Nordland. Gods -transporten på Nordlandsbanen øker også mye.Framtidas kravDe siste årene har banen nådd et kapasitetstak. Det erikke mulig å øke antall tog før man gjør vesentligeutbygginger og tiltak.Større kapasitet og redusering av tidsbruk mellom stasjoneneer framtidas krav til den moderneNordlandsbanen og framtidas Trønderbane.Gevingåsen tunnel er ett av tiltakene for å nå måleneom modernisering av denne strekningen.Flere togUtbyggingen av Gevingåsen tunnel gir plass til 8 tog prtime, mot 5,4 tidligere. Årsaken er at utbyggingen førertil lik kjøretid mellom alle kryssingsspor på strekningen.Kortere reisetidUtbyggingen av Gevingåsen tunnel betyr også en tidsbesparelsemellom Værnes og Trondheim på ca 5 minutter(om lag 15% tidsbesparelse). Pendlerne vil spare oppmot 40 reisetimer i året.Færre forsinkelserGodstransporten mellom Nordland og Trøndelag viloppleve større fleksibilitet i tillegg til den økte kapasitetenfordi strekningen Trondheim – Stjørdal blir kalibrertfor framtida.Med Gevingåsen tunnel vil trafikkstyringen bli enklereenn nå. I dag oppleves denne delen av Nordlandsbanensom en flaskehals. Med tunnelen får vi fleksibiliteten tilbake.

FAKTA:Gevingåsen tunnelLengde:4.400 meterTverrslag:300 meterNytt spor:ca. 5.000 meterKostnad:585 millioner kroner (2008-kroner)Byggestart: Våren 2009Tunnelen ferdig utsprengt: Høsten 2010Ferdigstillelse med spor og signal: Høsten 2011Det tas ut om lag 350.000 kubikkmeter masse.Grunnarbeidene er delt inn i 3 hovedentrepriser.

Nytt spor mellom Hommelvik ogGevingåsenjernbanetunnelvil krysse undereksisterende E-6. Det vilvære ca 20 meter fjellmellom tunnelene.Fra Hommelvik til MuruvikDet nye sporet fra Hommelvik vil begynneved elva Homla. Sporet vil gå i en svakbue nedover mot innslaget nederst iSolbakken.Like innenfor tunnelpåslaget blir detanlagt et basseng og en pumpestasjonfor overflatevann.Under anleggsperioden er det lagt vektpå å minimere aktiviteten i Hommelvik.Tunneldrivingen vil hovedsakelig foregåfra Muruvik og Hell. Dette blir gjort fordiJernbaneverket ønsker å ta hensyn til trafikkav skolebarn i området Solbakken/Korntrøberget.MuruvikTverrslaget til Gevingåsen tunnel går inni fjellet ved avkjørselen til MuruvikSteinbrudd. Her er det 275 meter inn tilhovedtunnelen.Fra tverrslaget blir det sprengt i beggeretninger. Det blir gjort slik fordi anleggsarbeidog masse-transport da vil berørebebyggelsen i nærområdet i minst muliggrad.Muruvik blir dermed navet i utbyggingenav Gevingåsen tunnel.Masse-transporten foregår dermed pågamle E-6; fra Muruvik og helt fram tildeponeringsstedet Avinor disponerer påVærnes.

HellFra Muruvik til HellTunnelen vil bli drevet også fra østsiden. På Hell blir det anlagt egen anleggsvei langs jordet ved saga, bak jernbanestasjonenog direkte ut i krysset ved brua over Stjørdalselva. Dermed unngår vi massetransport gjennom boligfeltet påHell. Det er også meningen at all annen trafikk, for eksempel til den eventuelle boligriggen, skal gå på anleggsveien.

PlanleggingDet er gjort et omfattende arbeid før anleggsarbeidet starter. Det er mange faktorersom er grundig kartlagt , og som er brukt som grunnlag for å fastsette krav og tiltak slikat skadevirkninger på omgivelsene unngås.FjellFjelloverflate, bergarter og svakhetssoner er kartlagtgjennom grunnboringer og andre forundersøkelser. Vihar også lyttet til Statens Vegvesens erfaringer fra da debygget den paralelle vegtunnelen. De geologiske forholdeneer dermed svært godt analysert.Bergartene i Gevingåsen består stort sett av en skifer-artsom geologene kaller ”grønn-skifer”. Dette er en bergartsom er forutsigbar og lett å jobbe med.GrunnvannNivået på grunnvannet i området, samt naturlige nivåsvingninger,er nøye kartlagt. Dette har vi sammenstiltmed data for nedbør, fordamping og avrenning av overflatevannet.Grunnvanns-nivået blir målt med jevne mellomrom ogstudert opp mot de dataene vi allerede har.Slik mener vi at vi har god kontroll på grunnvannet inærområdet.Natur og miljøNatur og miljø er kartlagt og vurdert, og det er foretattbefaringer og egne studier av vegetasjonen i nærhetenav tunneltraseen.Miljø er vurdert som en av de viktigste suksessfaktorenei prosjektet. Det er laget egne planer for hvordan håndteremiljø-utfordringer under anlegget. Entreprenørenemå også forholde seg til en egen miljøoppfølgingsplan(MOP) under hele anleggsperioden. Dette sikrer at alletenkelige aspekter av miljøhensyn blir ivaretatt og hensyntattbåde før og under anlegget.BebyggelseBasert på undersøkelsene av fjell, løsmasser og grunnvannblir det definert hvilke områder som potensielt kanpåvirkes av tunneldriften. Innenfor dette området blir allbebyggelse besiktiget og gjennomgått før anleggsstart.

Slik bygges tunnelenForinjeksjon21-24 meter lange hull bores rundt hele tunnelltverrsnittet.Sementmasse pumpes inn i hullene under høyttrykk. Sprekkene tettes dermed i fjellet der tunnelen skalsprenges, slik at grunnvannet ikke lekker inn.UtlastingDe utsprengte fjellmassene lastes på dumpere og fraktestil en omlastestasjon utenfor tunnelinnslaget. Heroverføres massene til andre lastebiler før de transporterestil Værnes.Boring og ladingDet bores ca. 5 meter lange hull som lades med sprengstoff.Boring og lading foregår samtidig med sammemaskin. Det er armer som går inn og lader hullene etterhvert, mens nye blir boret.Rensk og sikringLøst fjell pigges ned med en stor hydraulisk hammer. Erfjellet dårlig, sikres taket og veggene i tunnelen medbolter, sprøytebetong eller armeringsbuer. Jernbane -verkets ingeniørgeologer kontrollerer fjellforholdeneetter hver eneste salve og vurderer omfanget av nødvendigsikring.Hver slik syklus driver ca. 5 meter av tunnelen. Syklusengjentas slik at det vanligvis sprenges ca. 40 meter igjennomsnitt pr. uke fra hver stuff, men dette kan variereavhengig av fjellforholdene. Hovedtyngden av spreningsarbeideneavsluttes i løpet av 2010.SprengingFor å minske rystelsene på overflaten deles hver sprengingopp i mange små salver. De fyres av i rask rekkefølge(med 5-6 millisekunder mellom hver).Salvene tilpasses i forhold til omgivelsene og fjelletsbeskaffenhet.DrivemetodeValg av drivemetode ble grundig utredet i planfasen. Istedet for sprenging vurderte man å bruke tunnelboremaskin(TBM). Denne metoden ble ikke valgt fordi denmedførte betydelig høyere kostnader og lengre byggetid.TBM anses å være spesielt egnet for lengre og mindretunneler.

Slik bygges tunnelenStøyNaboene til tunnelprosjektet vil kunne høre og føle detsom foregår i tunnelen, avhengig av avstanden og fjellforholdene.Hus fundamentert på løsmasser er mindre utsatt forstøy enn hus som står på fjell. Hvis fjellet er lagdelt ogsvakt, dempes støyen bedre enn om fjellet er hardt (foreksempel granitt).På neste side beskrives de mest karakterisitiske lydenesom kan opptre i samband med tunneldriften. Vanligvisvil ca. 20-30 meter fjell mellom tunnelen og bygningenvære nok til at bare vibrasjonene fra sprengingene merkes.ArbeidstidNår tunneldriften går for fullt, er arbeidstiden vanligvis06:00 til 02:00 på hverdager, samt ett skift på lørdager.Om natten utføres kun arbeid som ikke gir forstyrrelser iboliger over tunnelen.Ved arbeid i dagen, for eksempel ved tverrslagene, ernormal arbeidstid 07:00 til 18:00 på hverdager.RetningslinjerAnleggsdriften følger statlige retningslinjer for begrensningav støy fra bygg- og anleggsvirkomhet (T-1442).Hvis vi har behov for å utføre arebeid som overskridergrenseverdiene, vil vi søke kommunale helsemyndigheterom tillatelse. Hvis tillatelsen blir gitt, vil berørte naboerbli kontaktet, og de vil eventuelt kunne få tilbud omalternativ overnatting eller andre tiltak som kan avbøtesituasjonen.RystelserDet er fastsatt grenser for rystelse fra sprengningenesom er basert på Norsk standard (NS 8141).Beregningene gjøres etter en fastlagt formel som tarhensyn til bygningskonstruksjoner, vibrasjonskilde, fjellets/grunnensbeskaffenhet og avstand til sprengingene.Under anlegget Gevingåsen tunnel blir det montert rystelsesmålerepå nærliggende bygninger under helesprengingsperioden. De blir avlest fortløpende. Om rystelseneskulle nærme seg grenseverdiene, kan sprengingsarbeidenejusteres for å bedre forholdene.Sprengingene kan kanskje oppleves som kraftige utenat de egentlig er det. Mennesket er fra naturen utrustetmed stor følsomhet for vibrasjoner. Vi kan merke rystelsersom er flere hundre ganger svakere enn grenseverdiene.Selv om rystelsene er forholdsvis små, kan lette gjenstandersakte bevege seg mot kanten på hyller og bord.Jernbaneverket oppfordrer derfor naboene om å holdeøye med løse ting og kontrollere at bilder, speil og lignendeer godt festet.Grunnvann og setningerFor å unngå skade på grunvannsnivået er det fastsattstrenge krav til tetting av tunnelen basert på en vurderingav geologi, grunnvann og omgivelser. Tetting skjerved innsprøyting av sementmasse i fjellet før tunnelensprenges ut, slik som beskrevet i pkt. 1 på side 7.Vi måler grunnvannsnivå og evt. setninger med jevnemellomrom.

Slik bygges tunnelenI tillegg vil en rekke målebrønner langs traseen bli avlestfortløpende. (Dette er målere for poretrykk og grunnvannsnivå).Hvis vi skulle oppleve at grunnvannsnivået synker, vil vitilføre vann slik at nivået holdes stabilt. Dette vil vi fortsettemed inntil vi har fått tettet tunnelen godt nok.Før anlegget starter, vil vi montere såkalte setningsbolterpå utsatte bygninger nært tunneltraseen. Også dissevil bli målt og fulgt med så lenge det er behov.AnleggsskaderStrenge krav og oppfølging av rystelser, grunnvann ogsetninger gjør det lite sannsynlig med skader på bygningerog miljø. Skulle skader likevel oppstå som følgeav tunnelarbeidet, vil Jernbaneverket erstatte eller utbedredisse.Med tanke på skader vil det før byggestart bli gjennomførten tilstandsregistrering av alle bygninger i tunnelensnærområder. Dette gjøres av et eksternt konsulentfirma.De vil filme den enkelte eiendommen både innvendigog utvendig. Videofilmen blir arkivert i anleggetså lenge det er behov for dokumentasjonen.Det blir ikke foretatt ny tilstandsregistrering etter at tunnelenbyggingener avslutet.Jernbaneverket oppfordrer til å melde en eventuellskade så fort råd er. Dette kan være med å hindre ytterligereskade på eksempelvis bygninger.Innmeldte skder blir inspisert og vurderte av sakkyndige.De vil videre gå gjennom data fra setnings- oggrunnvannsmålinger i området, samt vurdere målingerav rystelser og tilstandsregistreringen.Lyd Varighet Arbeidsoperasjon”Knatring” Pågår i 5-6 sekunder. Uregelmessig frekvens Sprenging”Hamring” 2-4 støt pr. sekund. Pågår mellom 30 og 60 minutter Rensk (gravemaskin med hydraulisk hammer)During” Svak, jevn summelyd som kommer og går i 1-3 timer. Boring for sprenging, injeksjon eller installering av bolter.Mer informasjonFra høsten 2008 blir det etablert egen nettside for prosjektet Gevingåsen tunnel. Her kan du lese mer om hva somskjer i prosjektet, framdrift og bakgrunnsinformasjon.http://www.jernbaneverket.no/prosjekter/gevingasen

Slik bygges tunnelenAnleggstrafikkCa. 350.000 kubikkmeter med sprengt stein skal fraktesbort fra tunnelene. Det aller meste av massene vil blibrukt som fyllmasse i Avinors utbygging av TrondheimLufthavn/Værnes.Massetransporten skal benytte bestemte kjøreruter somer fastsatt for å gjøre belastningen på nærområdetminst mulig.Trafikkmengdene vil variere sterkt i løpet av dagen og iløpet av anleggsperioden.I områder ved barneskoler vil det ikke foregå massetransportmellom kl. 08:00 og 08:30.Trafikk-ForumDet er opprettet egne arbeidsgrupper som som skal giråd og anbefalinger om trafikksikkerhet ved anleggsområdenetil anleggsledelsen.I nærmiljøene i både Muruvik, Hell og Hommelvik er detsatt ned egne utvalg som består av representanter fraVelforeninger, FAU, barnehager osv. Disse utvalgene velgeren representant til Trafikk-Forum. I forumet sitter i tilleggtil de lokale representantene; lensmennene iMalvik og Stjørdal, samt representanter fraTrafikksikkerhetsutvalgene i de to kommunene og fraStatens Vegvesen og Jernbaneverket.HistorieStrekningen Hommelvik-Hell var opprinnelig en del avMeråkerbanen, men ble i senere tid innlemmet somsøndre del av Nordlandsbanen.Meråkerbanen ble åpnet i 1881 og ble raskt en viktigtransportåre mellom Sverige og Norge.Hommelvik stasjon var langt opp til vår tid en svært viktigkrumtapp i godshåndtering i landsdelen. Kombinertmed havneforholdene og et etter tiden stort sagbruk iumiddelbar nærhet, var det store mengder tømmer somble omlastet i Hommelvik.Over en lengre tidsperiode var jernbanen navet i flerestørre industribedrifter i Hommelvik.Varsling av salverJernbaneverket tilbyr naboene gratis varsel på SMS i forkant av alle tunnelsprenginger inntil sprengingene foregårså langt borte fra bebyggelse at det ikke er interessant for eventuelle rystelser eller mulig støy.Vi kunngjør hvordan en kan abonnere på denne tjenesten i en senere utgave av ”Nytt Spor”, et nyhetsblad for naboersom vil komme ut med jevne mellomrom under anlegget.

Framtidas NordlandsbaneLiten tunnelordlisteBoltHengInjeksjonKonturOverdekningPoretrykkRenskSalveStålstang som benyttes til å sikre og stabilisere fjellTaket i tunnelenTetting av naturlige sprekker i fjellet for å hindrer inntrenging av vann.Skjer vanligvis ved å pumpe en tynn sementblanding inn i borehullTeoretisk omkrets av en tunnelAvstand fra tunnelheng til terrengoverflatenGrunnvansstrykketFjerning av løs stein fra vegger og heng etter salveSprenging av et visst volum fjell i tunnel. Vanlig salvedybde: ca. 5 meterSetningsmåling Måling av evt. nedsynking av boligmasse/ terreng.Utføres med landmålerutstyr før, under og etter tunnelarbeideneSikring Arbeid for å stabilisere fjell. Hindre nedfall av stein der dette er nødvendigSprøytebetong Betong som sprøytes på vegger og heng med trykkluft, for å bidra til stabilisering av fjellet.StrossUtvidelse av tverrsnittStuffEndeveggen i tunnelen – så langt som utsprengingen er kommetSåle, ligg Gulvet i tunnelenVederlag Overgang mellom vegg og tak (heng) i tunnelenTverrslag Adkomsttunnel som fører til hovedtunnelen

Jernbaneverket UtbyggingGevingåsen tunnelPb. 6166 Sluppen7435 TrondheimFoto og illustrasjoner:Hilde Lillejord og Stine Røkke LundhaugDesign og produksjon:Grafisk Design ASJernbaneverketGevingåsen tunnel