13.07.2015 Views

Sterna, bind 12 nr 5 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Sterna, bind 12 nr 5 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Sterna, bind 12 nr 5 (PDF-fil) - Museum Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Nord-Norge, hvor eggleggingen nettopp blir oppgitt til å ha foregitti sistc ukc av mai (And~ya 195 5, Vestvågøy 1970).Hekkeområdet er forsøkt gjengitt p5 fig. 1. Reirmyra var dannetav en senkning i terrenget på høyre side av riksvegen, derdenne kommer fra Strømsnes til Straume i Bø kommune. Myra varomkring 150 meter lang og 80 meter bred. Den hadde tilsig avsiloavfall fra et gårdsbruk som lå på høydensom dannet selve senkningen,og det var lett å påvise overfrodighet i de fuktigste deleneav myra. Den hadde flere meget våte partier og var blant annet etyndet furasjeringsområde for cnkcltbekkasiner. Ca. 50 par fiskeniåserhekket i området, og dessuten flere r~dstilk. Et par løvsangerehadde også reir i utkanten av myra.Kartskissen gir et dårlig inntrykk av den tette bebyggelse<strong>nr</strong>undt rcirplassen. Som oppkjørsel til et forholdsvis nytt boligområdevar sideveien over myra tildels sterkt trafikken. Kommune-og administrasjonsbygget for Bø var også blant de nærmestenaboer. Til tross for dette opplevde jeg aldri å se noen ute på selvereirmyra.Etterhvert som dagenc gikk og jeg bes~kte reirstedet regelmessig,la jeg merke til at spovenes oppførsel overfor meg var pregetav et ganske fast mønster. Når jeg ankom til myra, var som regelingen av spovene å se. De satt da alltid gjemt i gresset og varusynlige fra veien. Det var likevel tydelig at den ene av makene tilstadighet var på. vakt, for så snart jeg forlot veien og begav megut i gresset, kom den flyvende mot meg i lav h6yde med intensvarsling. Hvorvidt dette var hann eller hunn kunne jeg ikkefastslå helt sikkert med det samme. Etter en del studier av spovcnekom jeg imidlertid til at det var den minst kobberfargeteav dem som fløy opp forst. Dette skulle kunne tilsi at det varhunnen som fprst og fremst stod for vaktholdet, mens hannenhadde hovedpasset av ungcn(e). Hvis jeg gikk fra utkanten avmyra og lenger innpå den, var også hannen snart pi vingene.Det var aldri vanskelig å vite omtrent hvor ungen (eller ungene)bcfant scg. Som regel var det i et område hvor endel tørregrcsstuer grenset opp til en spesiell våt del av myra (angitt påfig. 1). NSr jeg befant meg der, var begge makene som i ekstase.Da floy de omkring mcg i lange runder over hele området ogsvirret av og til bare noen få meter over meg i lufta. Nå og da

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!