Sterna, bind 12 nr 5 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Nilsen og T. Sande som da oppholdt seg på stasjonen, bestemtefuglen til Østsanger. Da denne art tidligere ikke er beskrevet fraNorge, ble eksemplaret innsamlet som belegg og befinner seg nå iskinnsamlingene ved Stavanger Museum.Fuglen hadde disse mål: Vinge 5 5,5 mm, hale 44 mm, tars 17mm, culmen 10 mm og nebb fra skallen 12 mm. Vingens 1. håndsvingfjzrvar 5 mm lengre enn største hånddekkfjær og 2. håndsvingfjær= 8. håndsvingfjaer. Vekten var ved preparenngen(etter en tids nedfrysing) 6,l g, og den ble da også bestemt til en9. Totalt sett var fuglen lys og grå. Undersiden var meget lys,nesten hvit med bryst, flanker og undergump meget lyst gråbrune.Oversiden var lysegrå med et litt mer brungrønt skjxr bakovermot halen. På vingen var fargen mer gulgrønn, og et tydelig, hvittvingebånd var tilstede. Bena var meget m~rke, nesten svarte.Den 5. juni, altså to dager tidligere, ble vårens siste dag medstørre trekkbevegelse av småfugl. Den 6. og 7. var det en klanredusert aktivitet, men av de 54 fuglene som ble fanget, dominertesangerne fullstendig og med Sylvia-artene på topp (70%).Av løvsanger var det bare noen få etternglere igjen. Den 7. bledet b1.a. merket 3 rørsangere (Acrocephalus scirpaceus), som erdet nest hpyeste dagsresultat ved stasjonen. Det kan også nevnes atsamtidig med fangsten av Østsanger, ble vårens tredje baksanger(Phylloscopl~s sibilatrix) ringmerket. Det er all rimelig grunn tilå anta at Østsangeren ankom til øya i nattetimene eller tidlig påmorgenen 7. juni, fordi oppdagelsessjansen er ganske høy på enslik mindre, isolert ~ y. En medvirkende årsak til fangsten kan noki h ~y grad tilskrives varforholdcne. Dagene i forveien hadde detstort sett vart vinder fra s~rpst. Om morgenen den 7. var vartypengunstig for at småfugl skulle slå seg ned på Øya: en svaknordøstlig vind, skyet, disig og dårlig sikt med litt regn og entemperatur på ca. 14' C.Østsanger er utbredt i barskog og blandingsskog i den sentraleog Østre palearktiske region. Arten hekker fra S-Finland, de BaltiskeStater og NE-Tyskland østover gjennom det sentrale Russlandog Sibir til det Okhotske hav, og sgrover til N-Afganistan,Mongolia og Mandsjuria. Den fins også gjennom Himalaya til detsentrale Kina. Overvintringen skjer i India og den Indo-kinesiskeregion (Voous 1960, fig. 1 ). Innenfor dette utbredelsesområdet