Planprogram for kommuneplanen 2013-2025, Del ... - Asker kommune

Del 2 - FaktagrunnlagInnholdsfortegnelse:Innledning ............................................................................................................................................ 1Befolkningsutvikling og flytting ........................................................................................................... 1Nåsituasjon befolkningsutvikling ..................................................................................................... 1Flytting ............................................................................................................................................. 2Befolkningsframskrivinger ............................................................................................................... 4Bolig og boligbygging ........................................................................................................................... 7Boligbygging .................................................................................................................................... 7Kommunalt disponerte boliger ....................................................................................................... 9Folkehelse og levekår .......................................................................................................................... 9Næringslivet i Asker og arbeidsplassutvikling ................................................................................... 10Næringslivet .................................................................................................................................. 10Pendling ......................................................................................................................................... 11Kommunens ansatte - bosted og alder ............................................................................................. 12Transportutvikling ............................................................................................................................. 14Miljøstatus i Asker ............................................................................................................................. 15Biologisk mangfold ........................................................................................................................ 15Klima og luftforurensing ................................................................................................................ 15Energi ............................................................................................................................................. 16Forbruk og avfall ............................................................................................................................ 17

InnledningSom grunnlag for kommuneplanen er det utarbeidet en del 2 av planprogrammet forkommuneplanen, bestående av nøkkeltall og fakta innenfor de mest sentrale temaene ikommuneplanarbeidet. Dette grunnlaget er ikke å regne som et komplett faktagrunnlag for Asker,men en del av et pågående arbeid, som hele tiden vil oppdateres og videreutvikles.Befolkningsutvikling og flyttingNåsituasjon befolkningsutviklingAsker kommune er Norges 11. største kommune. Den store boligbyggingen og befolkningsveksten iAsker foregikk på 1960-tallet med en årlig gjennomsnittlig prosentvis vekst på 7,6 prosent vekst, mendet har også vært en jevnt høy vekst i Asker fram til ca år 2000.Befolkningsutvikling i Asker fra 1951 til 2012SSB, 2012I 1992 hadde Asker kommune 42 935 innbyggere, mens i dag er befolkningen på 56 447 personer.Dette tilsvarer en vekst på 33 prosent, og en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,6 prosent. Dettetilsvarer en høy vekst hvis man sammenlikner seg med nabokommuner og andre sentraleøstlandskommuner i samme tidsperiode. Hvis man bare ser på det siste tiåret har derimot vekstenvært lavere, og Asker ligger på nivå med Bærum og Lier, mens Drammen, Røyken og Oslo har hatt enkraftigere vekst1

Innbyggerei 1992Befolkningsutvikling i utvalgte kommuner fra 1992 - 2002Innbyggerei 2002Innbyggerei 2012%-vekst fra1992 – 2002%-vekst fra2002 - 2012%-vis vekstper år fra1992 - 2002%-vis vekstper år fra2002 - 2012Asker 42395 49990 56447 17,9 12,9 1,8 1,3Bærum 91692 101497 114489 10,7 12,8 1,1 1,3Drammen 52028 55862 64597 7,4 15,6 0,7 1,6Lier 19065 21536 24177 13,0 12,3 1,3 1,2Røyken 14756 16749 19594 13,5 17,0 1,4 1,7Oslo 467441 512589 613285 9,7 19,6 1,0 2,0SSB, 2012Asker har tradisjonelt hatt en ung befolkning, bestående av mange barnefamilier, og dette har ikkeendret seg i de seneste årene. Andelen barn (0 - 19 år) i Asker i perioden 1992 til 2012 har økt littmer enn befolkningsveksten samlet (33%) i kommunen. Samtidig har man de siste 10 - 12 årene setten utvikling der man har hatt en relativ nedgang i andelen barn i alderen 0 til 5 år i forhold til densamlede befolkningen. Dette har sammenheng med en utvikling der familier i etableringsfasen flytterinn på et senere tidspunkt til Asker, enn hva som var tilfellet før. Effekten av dette ser man tydelig iOslo der andelen barn i alderen 0 – 5 år har økt kraftig.Selv om andelen barn har økt en del, har gjennomsnittsalderen de siste 20 årene gått opp fra 35, 4år, til 38,0 år, en økning på 2,7 år. Årsaken til økt gjennomsnittsalder er at andelen over 50 år har øktbetydelig. Veksten har ikke vært tilsvarende i Bærum, Lier og Drammen, og har medført at Asker somhadde en yngre befolkning med lavere gjennomsnittsalder, nå ligger på samme nivå som de andrekommunene. Røyken på sin side har hatt en lik utvikling som Asker.Asker kommune har en relativ lav andel innvandrere i forhold til nærliggende kommuner iOsloområdet. Per 2012 hadde Asker en innvandrerandel på 13,8 prosent, eller 16,2 prosent hvis manlegger til norskfødte av innvandrere (SSB, 2012). Dette er litt over landsgjennomsnittet. Av dissepersonene kommer nærmere 60 prosent fra Europa (minus Tyrkia), ca 25 prosent fra Asia og 10prosent fra Afrika.FlyttingI 2011 opplevde Asker en kraftig befolkningstilvekst til kommunen på hele 1163 personer, hvor 946av disse var nettoinnflytting. Dette er en økning på 34 prosent sammenliknet med de fire foregåendeårene, og fordoblet hvis man ser fra 2010. Tall fra 1. kvartal 2012 viser at denne utviklingen fortsetterut i 2012. Av de 946 var 638 nettoinnflytting fra utlandet, mens 308 var nettoinnflytting fra Norge.Dette er en trend man ser i hele regionen. Omfanget og hvor innflyttingen kommer gir indikasjonerpå at store deler av nettoinnflyttingen ikke er et resultat av boligbygging, men økt bruk aveksisterende boligmasse. Det er tydelige tegn på at en stor del av det som er innflytting fra utlandeter arbeidsinnvandring i hovedsak fra Europa, og at en stor del av denne gruppen er bosatt midlertidigi det private leiemarkedet.2

Nøkkeltall befolkningsutvikling fra 2011 til 2012Asker 1.1.2011 til 1.1.2012Folkemengde 55284 til 56447Fødselsoverskudd 234Innflyttinger 4416Utflyttinger 3470Nettoinnflytting 946Folketilvekst 1163Netto innenlandsk flytting 308Netto utenlandsk flytting 638Økning andel innvandrere 692SSB 2012Asker kommune har i samarbeid med Bærum kommune samarbeidet om en flytteundersøkelse,utført av Rolf Barlindhaug hos Norsk institutt for by- og regionasforskning (NIBR).Flytteundersøkelsen knytter blant annet alder, inntekt og utdanningsnivå til flyttedataene, som ertilgjengelig på ulike områder innad i kommunen. Dataene for undersøkelsen er fra 2010, og er nyligpresentert for kommunen. Funnene i undersøkelsen viser flere kjente mønstre. Noen av trekkenesom det er verdt å merke seg er:- Asker hadde en nettoinnflytting i 2010 på 419 personer. Innflyttingen (netto) kommer entenfra Oslo (30%) eller utlandet (25%). Den øvrige innflyttingen var jevnt fordelt mellomBærum, Drammensregionen*, det øvrige østlandet og landet ellers.- Det er store aldersvariasjoner i flyttingen ut og inn av Asker. Det er en nettoinnflytting avbarnefamilier, mens det er en nettoutflytting av aldersgruppen 20 – 30, som kan relateres tilflytting til Oslo av blant annet studenter.- For seniorgruppen (55år +) er det relativt liten flytting over kommunegrensen, samtidig somdet var en nettoutflytting på 75 personer.- Det er relativt liten flytting mellom Asker og Drammensregionen**(Drammensregionen: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.)Innenfor dette feltet er spesielt tre trender og utviklingstrekk i Asker som man bør følge med ogundersøke grundigere i tiden framover:Innflytting fra utlandet har økt kraftig. Asker hadde en rekordhøy nettoinnflytting på ca 946personer i 2011. Av disse var 638 personer nettoinnflytting fra utlandet. Hvis man ser på data forvekst i innvandrerbefolkningen mellom 2011 og 2012 viser det seg at veksten i hovedsak har kommetfra Europa; 61 %, mens ca 25 prosent kommer fra Asia. Dette viser en svært sammensatt gruppe,med forskjellige motiv for å flytte til Asker, og dertil også ulike forutsetninger. Man kan anta at enstor del av innflyttingen fra utlandet bosetter seg i leiemarkedet. Det er også ting som tyder på atsekundærboligene i Asker tas i bruk i større grad nå enn tidligere. Det er stor usikkerhet om dennetrenden vil fortsette, noe som avhenger av makroøkonomiske og nasjonale politiske forhold.Innflyttingen av barnefamilier til Asker, primært fra Oslo, skjer på et senere tidspunkt enn hva somhar vært tilfellet tilbake i tid. Statistikken viser at innflyttingstidspunktet i stor grad er rett i forkantav når førstefødte barn skal begynne på skole. Dette kan ha sammenheng med to forhold. For det3

første er det mer attraktivt å bo lenger i Oslo, som igjen er knyttet til urban livsstil, og at bedredeoppvekstforhold i Oslo indre by, blant annet på grunn av bedret barnehagedekning. For det andrekan det ha sammenheng med et høyt prisnivå i Asker, som gjør at barnefamilier av økonomiskeårsaker ikke klarer å etablere seg i Asker, mens de er i en tidlig familieetableringsfase. Familieneventer derfor i det lengste med en «endelig» etablering.De eldre aldersgruppene har endret sine flyttepreferanser de siste årene. Endringene går på ateldre i større grad planlegger alderdommen med å flytte fra enebolig/ rekkehus til en mer lettsteltleilighet når man begynner å bli eldre. Dette viser seg ved salg av nye leiligheter i Asker. Her er enstor andel av kjøperne er i alderen 55 år eller eldre og bosatt i kommunen. Omfanget av dennetrenden er det stor usikkerhet rundt, og avhenger også i stor grad av lokalt tilgjengelige leilighetertilpasset denne gruppen.BefolkningsframskrivingerStatistisk sentralbyrå (SSB) lager årlige befolkningsframskrivinger for Norge, fylker og alle kommuner,og som har en tidshorisont fram til 2040. Disse lages igjen i flere alternativer. Framskrivingene ergjort gjennom et stort historisk datamateriale med mange parameter, hentet inn fra flere geografiskenivåer. Det er forbundet stor usikkerhet til framskrivningene, spesielt på mindre geografiske områderog for en lengre tidsperiode. Det mest brukte framskrivingsalternativet fra SSB er middelalternativet(MMMM). Dette alternativet brukes mest og er det man oftest ser i offentlige utredninger og planer.Ved et kort historisk tilbakeblikk, viser det seg at SSBs middelalternativ har ligget under den reellebefolkningsveksten. Dette er kommentert av SSB flere ganger, og kan knyttes til at innvandring frautlandet har vært mye høyere enn forventet, spesielt arbeidsinnvandring fra Europa.Asker kommune foretar også egne prognoser for kommunen ved bruk av et program som heterKOMPAS. Grunnen til at kommunen gjør dette er at kommunen ønsker å innhente prognoser påskolekretsnivå eller med andre geografiske inndelinger, noe SSBs egne framskrivinger ikke gjør. Deter også mulighet for kommunen å lage egne prognoser, basert på scenarier og ønsket eller styrtutvikling. Arbeidet med å lage egne prognoser i Asker kommune er i en tidlig fase. På dettetidspunktet er det bare utarbeidet en alternativ prognose på kommunenivå, fram til 2020. På høsten,i tilknytning til arbeidet med Handlingsprogrammet og økonomiplan for 2013 vil det bli utarbeidetegne framskrivinger på skolekretsnivå og fram til 2032.Framskrivningene fram til 2020 viser en totalbefolkning på 62 504 personer (SSB: 62 635). En økningpå 6223 personer (SSB: 6 354), og en økning på 13 429 personer fram til 2032 med SSBsframskrivning. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent, som er 0,1 prosentpoenghøyere enn det som Asker har hatt de siste 10 årene, men lavere enn perioden 1992 – 2002. SSBsframskrivning fram til 2032 viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent.4

Befolkningsframskriving til 2032; SSB og KOMPAS/ Asker kommuneSSB/ Asker kommune og KOMPAS, 2012Resultatene fra kommunens egen framskriving avviker ikke mye fra SSBs middelalternativ. Når detgjelder den samlede befolkningsveksten for Asker kommune, ligger kommunens egen framskrivningnesten helt lik som SSBs middelalternativ.Trekk ved alderssammensetningen viser at det er ganske stor stabilitet i aldersgruppen 0 – ca 50 år,mens det vil komme en kraftig vekst i andelen eldre. Dette er en del av en generell trend som oftegår under betegnelsen «eldrebølgen», og kommer av store barnekull etter andre verdenskrig. Disseer nå mellom 60 og 68 år nå og vil i 2020 være mellom 68 og 76 år. Rundt 2032 vil denne gruppen nåbegynne å nå 85 år. Et annet trekk som er veldig tydelig i Asker er at «eldrebølgen» ikke vil stoppeopp etter den konkrete aldersgruppen. Nye kull med seniorer vil følge på etterpå. Dette er knyttet tilstor boligvekst på 1960-tallet, med påfølgende befolkningsvekst for en stor gruppe som etablerte segi Asker på 1960-tallet.5

Alderssammensetting ved framskriving i 2020Asker kommune/KOMPAS 2012, SSB 2012Når det gjelder alderssammensetningen er det en viss forskjell mellom SSBs middelalternativ ogkommunens egen. SSBs har en høyere andel fødsler og barn i skolealder, mens kommunensframskrivning har en større andel barn i skolealder. Dette mønsteret henger sammen medsammensetting av foreldregenerasjonen til barna. I kommunens framskrivning er det en litt eldreforeldregenerasjon, som viser seg ved at det er flere i gruppen 35 til ca 50 år, mens i SSBS er det enstørre gruppe i alderen 18 til 34 år. Det kan virke som om kommunens egen framskrivning i størregrad vektlegger trenden der familier blir boende lenger i Oslo, enn tidligere. For aldersgrupper over50 år er det liten eller ingen forskjell mellom framskrivningene til SSB og Asker kommune.Reelletall 2012Endring i aldersgrupper 2012 til 2020KOMPAS2020SSB2020Befolkningsendring fra2012 til 2020 - KOMPASBefolkningsendring fra2012 til 2020 - SSB0 år 606 647 750 41 1441 - 5 år 3736 3895 4195 159 4596 - 12 år 5653 6142 5975 489 32213 - 15 år 2519 2722 2658 203 13916 - 19 år 3337 3331 3288 -6 -4920 - 29 år 5885 6429 6962 544 107730 - 66 år 27711 30601 30149 2890 243867 - 79 år 4772 6088 6144 1316 137280 - 99 år 2228 2648 2514 420 286Samlet befolkning 56447 62504 62635 6057 6188Asker kommune/KOMPAS 2012, SSB 20126

Det er alltid forbundet en stor usikkerhet knyttet til prognoser/ befolkningsframskrivinger. Elementersom skaper stor usikkerhet, er globale og regionale makro-økonomiske forhold, politiske beslutningerknyttet til omfanget av innvandring, og mengde boligbygging i kommunen. Samtidig som det erelementer av usikkerhet er det samtidig mekanismer i utviklingsbildet som er veldig stabile. Dettegjelder ikke minst utviklingen av eldrebefolkningen, som viser seg å være svært stabil på grunn av lavflyttefrekvens.Bolig og boligbyggingBoligbyggingI gjeldende kommuneplan (2007-2011) er det lagt opp og en målsetting om bygging av 285boligenheter per år. Hvis man ser på hva som er bygget de siste 5 årene viser det seg at det liggerunder gjeldende kommuneplans målsetting.Fullførte boliger- SSBGodkjente boliger– Asker kommuneBoligbygging 2007 til 2011; SSB versus Asker kommune2007 2008 2009 2010 2011 2007 – 2011 snitt per år288 306 186 286 340 1406 281,2197 374 145 217 188 1121 224,2SSB, 2012 og Asker kommune, 2012Som tabellen ovenfor viser er det relativt store forskjeller mellom SSBs offisielle tall forboligproduksjon og kommunens egne beregninger. SSBs data og kommunens data er hentet frasamme kilde, som er kommunens egen registrering. Forskjellen i data skal derfor være knyttet tildefinisjon av hva fullført/ godkjent bolig er, og at det data er hentet ut på litt forskjellig tidspunkt avsystemet. Det resulterer i at noe registreres på forskjellig årstall. I start- og sluttidspunktet fordatamaterialet kan det da være data som faller helt ut av den aktuelle statistikken. Asker kommuneanser kommunens egen tall som mer sikre, da tallene er oppdatert mer nylig, og at definisjonenkommunen bruker, gir et mer riktig bilde av innflyttingsklare boenhet.Under de siste årene har en større andel av boligbyggingen bestått av blokkleiligheter, en hva somhar vært tidligere. Dette har gjort at blokkleiligheter har økt sin prosentandel av den samledeboligmassen fra 11 % i 2001 til 16 % i 2010. Tilsvarende har andelen eneboliger, rekkehus og vertikaltdelte tomannsboliger blitt redusert fra 80 % i 2001 til 73 % i 2010.7

SSB/ KOMPAS, 2012Fordeling av nye boenheter produsert fra 2007 – 2011 etter område i AskerAsker kommune 2012Diagrammet viser antall bygde boliger i perioden 2007 – 2011. Den mest omfattende boligbyggingenhar skjedd på Nesøya, og i Billingstadområdet. Dette er resultater av kommuneplanvedtak fra 1990-årene. I Hofstad skolekrets er satsingen ved Vakås stasjon kommet tydelig til syne.8

Kommunalt disponerte boligerEt sentralt arbeidsområde i kommunens virksomhet er å sikre vanskeligstilte husholdninger trygge ogstabile boforhold. Et viktig virkemiddel kommunen besitter er utleie av kommunale boliger til dennemålgruppen. Asker kommune eier til sammen 851 boligeiendommer. Av disse er 34 personalboliger,8 presteboliger, 8 botreningsplasser, 231 omsorgsboliger og 588 er utleieboliger. Av utleieboligeneog omsorgsboligene fordelt slik:Kommunalt disponerte boliger i Asker kommunePr. 31. august 2011UtleieboligerAntallTrygdebolig 250Bolig for personer med fysisk18funksjonshemming (rullestoltilpasset)Bolig med service82(benyttes i hovedsak av eldre)Bolig for økonomisk vanskeligstilte 160Flyktningeboliger 54Ungdomsboliger 24OmsorgsboligBolig for eldre 90Bolig for personer med77utviklingshemmingBolig for personer med psykiske46lidelserSUM 801Asker kommune, 2012Hvis man sammenlikner med andre relevante kommuner, Akershus og landet førøvrig kommer Askerut flere boliger enn Akershus, likt som Bærum, lavere enn tilsvarende kommuner (Kostragruppe 13)og mye lavere enn landsgjennomsnittet.Kommunalt disponerte boligerpr. 1000 innbygger i AskerAsker kommune 16Bærum kommune 16Akershus fylkeskommune 14Kostragruppe 13 (kommuner) 20Landsgjennomsnitt 21Asker kommune, 2012I tallene som viser sammenhengen mellom kommuner kan det ligge store variasjoner innenforboligkategoriene kommunene disponerer, som for eksempel mellom omsorgsboliger, personalboligerog utleieboliger for økonomisk vanskeligstilte.Folkehelse og levekårI ny folkehelselov er folkehelse definert slik; «Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordelerseg i en befolkning», mens folkehelsearbeid er forklart slik: «samfunnets totale innsats for åopprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir9

det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontrollover eget liv og situasjon». Levekårsbegrepet på sin side henger tett sammen medfolkehelsebegrepet, men er mer omfattende og i større grad normativt. Helse ogomsorgsdepartementet på sine nettsider forklarer levekårsbegrepet slik:«Selve levekårsbegrepet henspiller på vilkår, dvs. tilgang til ressurser, slik som individenesfysiske og psykiske ressurser, kunnskaper, sosiale relasjoner, sysselsetting, økonomi,boforhold o.l. Det beskriver hvilke muligheter man har til å oppnå en gitt levestandard. Omman faktisk ønsker å bruke ressursene slik at velferden øker er opp til det enkelte individ. Itillegg til ressurser har levekårsforskningen også vært opptatt av i hvilken grad behovene blirtilfredsstilt og individets adgang til ulike arenaer, som jobb, skole og utdanning, etc».Folkehelseinstituttet lanserte nylig en folkehelseprofil for alle kommuner i Norge, som tar for segindikatorer knyttet til demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen i kommunen(http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0220&sp=1) (vedlegg 2). På nesten alle indikatorer kommerAsker langt bedre ut enn landsgjennomsnittet, men også sammenliknet med Akershus fylke. Spesieltkommer Asker godt ut utdanningsnivå, lavinntekt, arbeidsledighet, andelen uføretrygdede,dødelighet av hjerte- og karsykdommer og legemiddelbrukere for type 2-diabetes. På ett områdekommer Asker dårligere ut enn lands- og fylkesgjennomsnittet. Dette er i forhold til inntektsulikhet.Dette er kjent fra tidligere ved at Asker har kommet dårlig ut på fattigdomsbarometre med OECD- ogEU-terskler. En medvirkende årsak til dette har sammenheng med at disse målemetodene måler enrelativ fattigdom, hvor man regner ut fra innbyggernes medianinntekt. Konsekvensen er at grensensom defineres som fattig i Asker ligger høyere enn de fleste kommuner, fordi inntektsnivået ergenerelt høyt i Asker.Næringslivet i Asker og arbeidsplassutviklingNæringslivetNæringslivet i Asker omsatte for ca 64 milliarder kr i 2009, der to næringssegmenter dominerer;varehandel og kompetansebedrifter innenfor ingeniørtjenester. Innenfor varehandel erlokaliseringen av Ikea i Asker i en særstilling og står for samlet 30 % av all varehandel i Asker, medveldig mange ansatte. Innenfor ingeniørtjenester er olje- og gassbransjen dominerende. Som følge avnye funn og økt aktivitet i Nordsjøen er dette en bransje som har hatt et markant høyereaktivitetsnivå, preget av god lønnsomhet og høy omsetning per ansatt. Dette har også medført behovfor rekruttering av kvalifisert arbeidskraft innenfor bransjen.Tyngden av omsetning og ansatte er rundt Asker sentrum og Holmen – Slependen. På områdenefinnes 93 % av Askers totale omsetning sted. Andre områder av Asker som Heggedal, Borgen, Vettreog Vollen utgjør således bare en marginal del av næringslivet.ArbeidsplassutviklingenTotalt er 28.239 askerbøringer mellom 15-74 år sysselsatt/er i arbeid. Det betyr at Asker har enegenandel på 90 %.De siste 10 år har antall arbeidsplasser i Asker økt med bare 11 %, fra 22 842 i 2001 til 25 364 i 2011.Dette er lavere enn i nabokommunene, hvor særlig Bærum, men også Røyken har hatt høyere vekst iarbeidsplasser. Egenandelen for hele Akershus fylke er omtrent lik (86 %). Underskuddet påarbeidsplasser i Akershus fylke dekkes i hovedsak opp ved at Oslo har en egenandel på 134 %. Asker10

har 10,2 % av arbeidsplassene i Akershus. Selv med en god egenandel av arbeidsplasser i Asker, erdet en stor andel som arbeider i andre kommuner, og mange som bor utenfor Asker som pendler inntil Asker.Forholdet mellom arbeidsplasser og befolkning/sysselsatte siste 5 år - egendekningØkningarbeidsplasseri kommunenØkningiProsentØkning avbefolkning ikommunenØkningiProsentSSB, 2010PendlingAskers nære beliggenhet til arbeidsmarkedet i Oslo og Bærum, samt med egne attraktivearbeidsplasser gir utslag i høy ut- og innpendling til kommunen. Til sammen foretas det ca 17 380 utpendlingerdaglig fra Asker, og ca 14 505 inn-pendlinger (SSB, 2010). Ca 2/3 av Askers arbeidstakerependler ut av kommunen og fortrinnsvis til Bærum og Oslo. Inn-pendling er også tilsvarende stor fradisse kommunene tilbake. Innpendlingen østfra (Buskerud/Vestfold) representer over 50 % avtotalen.Netto pendling til og fra AskerØkning avsysselsatte ikommunenØkningiProsentEgendekning31.12.2008Asker 2587 11,4 % 3800 7,4 % 2273 8,8 % 90 %Bærum 8269 13,6 % 6861 6,5 % 4421 8,3 % 120 %Røyken 425 9,0 % 1670 9,5 % 927 10,1 % 51 %Antall daglige pendlere900080007000600050004000300020001000082295711382437872818162219161209 1245388 475 661Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige stederFra AskerTil AskerSSB, 2010Av nye arbeidsplasser som har kommet til innenfor kommunegrensen de siste 9 år er 80 % blittbesatt av inn-pendlere. Trenden viser at det er økt innpendling fra Oslo og Bærum til Asker og dettehar sammenheng med økt rekruttering til kompetansenæringene. Tallene viser også økt utpendlingfra Asker til Drammen.11

Endringene i pendling til og fra Asker i 201027327610068128156317 1654Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder-74Fra AskerTil AskerSSB, 03321 – pr 4 kvartal 2010Inn-pendlere fra Bærum og Oslo har et utdanningsnivå som er høyere enn gjennomsnittet avsysselsatte i Asker, mens inn-pendlere fra Røyken, Lier, Drammen og andre deler av regionen har etlangt lavere utdanningsnivå. Inn-pendlingen er like stor fra øst som fra vest og syd.Kommunens ansatte - bosted og alderTall og statistikk om kommunens ansatte og om deres alder og bosted er relevant av fleresammenhenger. For det første gir bildet av kommunens ansatte, som den største arbeidsplassen iAsker kommune et godt bilde av hvordan alderssammensetningen er og hvor deresbostedskommune er for hele Askers næringsliv. I tillegg er det interessant å vite hvilkerekrutteringsutfordringer Asker kommune står overfor.Asker kommune er Askers største arbeidsplass med ca 2 862 årsverk og ca 3 566 ansatte (februar2012). Av Asker kommunes ansatte er hoveddelen bosatt i egen kommune; 61,5 %. Selv om det ikkeforeligger noen tilsvarende tall fra sammenliknbare kommuner, må man anta at andelen er høy. Avde som ikke er bosatt i Asker kommer en stor andel fra Drammensregionen, og spesielt Røyken, Lierog Drammen kommune.12

Bosted:Aldersgruppe:0-20årBosted og alder på kommunens ansatte21-29år30 - 39år40-49år50-59år60-69år70 +årtotal% fordelingetteransattesbostedAsker kommune 14 228 427 569 646 357 10 2 251 61,5Drammensregionen* 2 98 196 283 209 74 0 862 23,5Bærum kommune 0 16 59 83 79 43 0 280 7,6Oslo kommune 1 47 87 33 28 15 1 212 5,8Landet for øvrig 0 18 13 13 10 3 0 57 1,6Alle ansatte 17 407 782 981 972 492 11 3662%-vis aldersfordelingalle ansatte 0,5 11,1 21,4 26,8 26,5 13,4 0,3*Drammensregionen: Drammen, Lier, Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.Asker kommune, 2012Hvis man ser på ansatte bosatte i Asker og de som bor i andre kommuner, viser det seg at ansattebosatte i egen kommune er eldre enn de som er bosatt utenfor kommunen. Dette viser seg med aten større andel av de ansatte som nå nærmer seg pensjonsalder er bosatt i Asker kommune.Ansatte i Asker kommune etter aldersgrupper og etter bostedAsker kommune, 201213

TransportutviklingTransportutvikling de siste 10 åreneDiagrammet viser veksten i biltrafikk (årsdøgntrafikk ÅDT) over kommunegrensene mot Røyken, Lierog Bærum. Relativt sett er veksten størst over grensen mot Røyken.PROSAM Rapport 193Diagrammet viser at biltrafikken dominerer det daglige transportarbeidet over bygrensen mot Oslo.Kollektivandelen steg jevnt fram til 2008, men har nå stabilisert seg. Follo og Asker/Bærum har størreandel kollektivreisende enn Romerike. Drammensbanen er den mest trafikkerte jernbanelinjen til ogfra Oslo, og en vesentlig del av trafikantene kommer fra Asker og Bærum.14

Miljøstatus i AskerMed miljø menes våre omgivelser, inklusive luft, vann, jord naturressurser, plante og dyreliv og deresinnbyrdes forbindelse (ISO 14001). Av Askers ca 100 km2, er 33 km2 definert innenfor markagrensen,35 km2 er landbruks eller friområder, 27 km2 er byggesone, mens 5 km2 er ferskvann. Askerskystlinje er ca 59 km. Av denne kystlinjen er 27 km allment tilgjengelig, 20 km gjennom offentlig eieog 7 km gjennom avtaler.Biologisk mangfoldBiologisk mangfold eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologiskmangfold i et område. Direktoratet for Naturforvaltning har lansert en naturindeks som målertilstand og utvikling for biologisk mangfold i de store økosystemene. For Norge totalt viser denneindeksen en forbedring for hav og i ferskvann fra 1990 og frem til i dag, mens åpent lavland får denlaveste indeksverdien av alle de store økosystemene. Skog som økosystem får også forholdsvis lavindeks.Askers geologi og klimatiske forutsetninger gjør at kommunen har en svært rik og variert natur. Noenav naturtypene har fått et eget vern gjennom naturmangfoldsloven. I Asker er dette hule eiker,kalksjøer, kalk-lindeskog, slåttemark, slåttemyr og ålegraseng. Indre Oslofjord har den mestmangfoldige artssammensetningen, og den største forekomsten av truede arter i hele Norge. Det ertil sammen registrert 1580 rødlistearter (truede arter) i Oslo og Akershus. Arealendringer, gjengroingog fremmede arter er de største truslene mot det biologiske mangfoldet i disse områdene.Klima og luftforurensingI Norge har fra 1990 og frem til i dag vært en reduksjon i de innenlandske utslippene forindustrisektoren, mens utslipp fra olje og gassvirksomhet har holdt seg stabil og utslipp fra veitrafikkhar økt.I Asker er transport den viktigste kilden til klimagassutslipp, og står for ca 120.000 tonn eller 65% avtotalt klimagassutslipp. Om lag 25 av de 120 tusen tonnene stammer fra tunge kjøretøy, resten fralette kjøretøy.Utviklingen av utslipp av klimagasser i Asker kommune (SSB – KLIF)Transport medfører i tillegg til klimagassutslipp også lokal luftforurensing, støv og støy og er denstørste kilden til lokal luftforurensning. Luftkvaliteten i Norge er generelt sett bedre enn på 1990-15

tallet, men er fortsatt dårlig for de større byene og langs hovedveinettet. Luftkvalitet er nært kopletmot folkehelseperspektivet.Omlag 5 % av klimagassutslippene i Asker kan tilskrives kommunal tjenesteproduksjon. Det er ihovedsak tre kilder til dette utslippet; deponigass fra det nedlagte deponiet på Yggeset, utslipp fraoljefyring og utslipp fra transport i tjenesteproduksjon. Det er et mål å redusere klimagassutslipp fraegen tjenesteproduksjon med 80 prosent, fra 8700 tonn i 2007 til 1700 tonn innen 2020.Klimagassutslippet er i 2011 beregnet til ca 6700 tonn CO2e.5000Klimagassutslipp Asker kommune450040003500Tonn CO2300025002000CO2 (tonn) i 2007CO2 (tonn) i 2011150010005000Drivstoff Fyringsolje DeponigassEnergiDagens energiforbruk er i det meste av verden basert på ikke fornybare ressurser som kull, olje oggass. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Tradisjonelt har Norge hatt svært lavestrømpriser sammenlignet med andre land, men fra 2003 har strømprisene for husholdninger liggetpå omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. (SSB)Energiforbruk i Norge, 2007. SSBDet er et mål å redusere energiforbruk i kommunens tjenesteproduksjon med 30 prosent, fra 73GWh i 2007 til 51 GWh innen 2020 sett. Kommunens energiforbruk var i 2011 på ca 52 GWh. Det erstore årlige variasjoner for energiforbruket, særlig knyttet til romoppvarming.16

Forbruk og avfallSett i forhold til 1995 har mengden innsamlet husholdningsavfall økt kraftig fra 269 kg på landsbasistil 424 kg i 2010. Økonomisk vekst har ført til økt produksjon og forbruk. Veksten har nå flatet utbåde på landsbasis og i Oslo og Akershus. Det er en svak økning i gjenvinningsgraden. Andelgjenvunnet avfall (inkludert energiutnyttelse) i 2010 var 85 % for avfallet fra Akershus og 82 % foravfallet fra Oslo.17