KULTURMINNER I KOMMUNEN HÅNDBOK FOR ... - Riksantikvaren

2. Tilstand: Endringer siden førstegangsregistreringen som foreksempel ombygginger, tilbygg, skifte av tak/taktekking, vinduer,nye plattinger og verandaer etc. Generelt teknisk nivå påbygningen.Riksantikvaren har siden 2000 gjennomført kontrollregistreringer avSEFRAK i et utvalg kommuner, som et ledd i et nasjonaltovervåkingsprogram for kulturminner og kulturmiljøer. Utfyllendeinformasjon om SEFRAK, de nevnte kontrollregistreringene og lenke tilrapportene finnes på http://www.riksantikvaren.no Også flere kommunerhar gjennomført kontrollregistreringer og brukt registrene blant annet iforbindelse med bokutgivelser (for eksempel bygdebøker).Dersom en kommune også ønsker å registrere automatisk fredetekulturminner, må det gjøres i nært samarbeid med den regionalekulturminneforvaltningen (fylkeskommunen eller Sametinget). Det erviktig at man ikke bruker metoder som kan skade kulturminnene, foreksempel ved å grave med spade. Kontroll av registreringene skal gjøresav noen med arkeologisk eller tilsvarende kulturminnefaglig kunnskap.Organiseringen av slike registreringer bør bygges opp på samme måteog ta samme hensyn som registreringer foreslått i denne håndboka, jfr.kap. 4. Det er utarbeidet nasjonale standarder for registrering av tap ogskade på automatisk fredete kulturminner (Norsk Standard 9450). (Semer på http://www.riksantikvaren.no )2. Etablere en arbeidsgruppe med fast prosjektlederVi anbefaler at arbeidet med å etablere en kommunal oversikt overkulturminner og kulturmiljøer blir organisert som et prosjekt med en fastarbeidsgruppe. Arbeidsgruppen bør bestå av medlemmer fra kommunenog fylkeskommunen og/eller Sametinget, lokale museer samt lokaleressurspersoner og eventuelt medlemmer fra lokale lag og foreningermed interesse for arbeidet. Det er viktig å understreke at dersom frivilligelag og organisasjoner skal ha en viktig rolle i registreringsarbeidet, såforutsetter dette at de lokale ressurspersonene, “ildsjelene”, bådeinvolveres tidlig i arbeidet og gis en reell innflytelse påprosjektutformingen.3. Formulere prosjektplanDet bør utarbeides en prosjektplan som inneholder et mål, en oversiktover faglige og økonomiske ressurser og en fremdriftsplan. Det er viktigat rammene er avklart ved oppstart og at prosjektet er godt forankret ikommunenes administrative og politiske ledelse. En oppdeling avarbeidet i mindre delområder, enten tematisk eller geografisk, kan gjøreregistreringsarbeidet lettere å gjennomføre. For eksempel kan det tenkesat et historielag eller grunneierlag ønsker å ta ansvar for deler avregistreringene. Mange lag og foreninger har ofte en avgrenset interesseknyttet til deler av kommunen eller enkelte kulturminnetyper, som foreksempel husmannsplasser, setre, kverner og sager, gamle stier ogveifar. Det kan være nyttig å invitere frivillige lag og foreninger ikommunen til en idédugnad.4. Vurdere databaseløsningRiksantikvaren skal i løpet av januar 2012 lansere en databaseløsningfor lokale kulturminner. Dette blir som en utvidelse av Kulturminnesøk,Gamle Stavanger. Foto: NIKUSjekkliste for data:Formalisert vern:Askeladdenverneområder etter planogbygningsloven -kommunedelplaner,reguleringsplanerlandskapsvernområder,nasjonalparkerAndre registreringer:SEFRAK-registreMatrikkelennasjonalt verdifullekulturlandskap; utvalgtejordbrukslandskapsektorvise verneplaner (foreksempel for Vegvesenet,Telenor, Jernbanen,Posten, Statskog)Samla plan for vassdrag;Verneplan for vassdragNaturbase (Direktoratet fornaturforvaltnings databaseover verneområder ognasjonalt verdifullekulturlandskap)Miljøstatus i fylkenefylkesdelplaner13