fax 78 44 91 70 www.oytun.no - Øytun folkehøgskole, Alta

2845 km på sykkel
Av Øystein Haga
Det er lett å bli overmodig på egne
vegne, i hvert fall når det er snakk
om en bedrift som fortsatt ligger
et halvt år frem i tid. Alt er så
enkelt når en sitter og snakker om
sommerens eventyr en mørk, kald
desemberkveld; i den varme årstid
er det meste gjennomførbart.
Alle problemer og utfordringer med
gjennomføringen synes så små, det er
de fascinerende og spennende sidene
ved en tenkt ekspidisjon som trer frem.
Det er lett å ta godt i, og i iveren og
entusiasmen som oppstår får råde grunnen.
Man gir hverandre løfter om å
gjennomføre prosjektet, og vips, så er
det gjort. Rykter begynner å svirre,
og det som var et luftslott, en nydelig
liten tankerekke, har
med ett blitt en reell plan som skal
gjennomføres. Denne gangen er det
en sykkeltur, en klassiker i
Øytunsammenheng. Vi skal sykle
Norge på langs etter skoleslutt.
Et halvt år seinere står vi på Nordkapp.
Vi er fire stykker; Anne Kjersti Filtvedt,
Synnøve M. Skånland, Ingvild E.
Thorvaldsen og undertegnede.
Kalenderen viser 14. mai, og lufta er
kald og skarp. Vi begynner for alvor å
forstå hva vi har lagt ut på, og det er
både skremmende og fascinerende.
Foran oss ligger en tilsynelatende
endeløs "landevei"og en drøy måned
med sykling og turliv.
Vi har lagt opp til å sykle omtrent ti
mil hver dag, men i begynnelsen tar
vi det rolig for å komme inn i tralten.
Den 16. mai krysser vi Sennalandet,
og nå er det plutselig ikke så langt
"hjem" til Øytun. Gode, myke senger
og en varm dusj frister enormt, og det
blir til at vi sykler til skolen. Der blir vi
godt mottatt, og vi får en luksuriøs natt
i kjente omgivelser.
"Første etappe" er på en måte unnagjort,
og til tross for en del trøbbel med syklene
har det gått fint. Humøret er bra, og
troen på at vi faktisk skal klare å gjen-
nomføre er langt større enn før vi starta.
Dagen etter feirer vi nasjonaldagen i
Alta, og det er ikke lite snop vi greier å
dytte i oss før vi må sykle videre.
De nærmeste dagene blir slitsomme.
Været er ikke spesielt bra, og før vi forlater
Finnmark får vi oppleve både regn,
sludd og snø. Det er flere fjelloverganger
med ganske tøffe oppstigninger,
og vi sykler i opptil fjorten timer hver
dag. Da vi kommer inn i Troms får vi
kraftig motvind inn flere av de lange
fjordene, og det tar virkelig på kreftene.
Anne Kjersti sliter med en riktig gjenstridig
forkjølelse, og vonde knær og
rygger begynner å gjøre seg gjeldende.
Alt blir imidlertid bedre da sola titter
frem igjen, denne gangen så å si for
godt. Vi har med få unntak nydelig vær
på resten av turen, og det hjelper godt
både på motivasjon og helse.
Landskapet vi sykler gjennom er fantastisk
flott. På grunn av godværet har
naturen satt inn et ekstra gir for å kle seg
i sommerskrud så fort som mulig. Det
er irrgrønt over alt, og fuglene synger
døgnet rundt. Fjordene i Troms og
Nordland er virkelig nydelige i slike
forhold, og når en sykler får en virkelig
tid til å nyte det. Nå har vi kommet godt
inn i tralten også, og vi sykler fortere
enn før. Dagen består fortsatt i all hovedsak
av sykling, spising og soving,
men vi kan bevilge oss litt lengre pauser
enn tidligere.
6 7
Vi velger å sykle kystriksveien nedover
Helgelandskysten i stedet for å ta E6 over
Saltfjellet. Kystveien er lengre, men det er
ingen av oss som angrer på veivalget.
Kysten her er kanskje det flotteste
strekket på hele turen, og temperaturen er
sommerlig. Når vi kommer sørover er i
tillegg terrenget svært så flatt og lettsyklet,
og det går fort. Snart er vi i Trøndelag,
og vi blir invitert hjem til flere gamle
Øytunere. Det kan vi jo ikke takke nei til,
og vi gjør kort prosess med alt som blir
servert oss av mat. Apetitten er, til tross
for et enormt daglig næringsinntak, svært
så god etter nesten tre uker med sykling...
Sommeren er virkelig kommet til Sør-
Norge, og det er til tider riktig hett. Sola
steiker hele dagen, og forbruket av
solkrem skyter i været. Vi tar oss selv i å
håpe på skyer og fallende temperatur, varmen
tar virkelig på. Terrenget er imidlertid
lettere enn nordpå, og dagsetappene
blir lengre når vi nærmer oss Oslo. Etter
en hviledag på Nesodden er vi klare for
"siste etappe" til Lindesnes. Denne delen
av turen blir overraskende slitsom, vi
sliter med punkteringer og tekniske problemer
og det er tungt å motivere seg. Det
er heldigvis ikke så mange mil igjen, og vi
har god tid. Sekstende juni ruller vi inn på
parkeringsplassen ved Lindesnes fyr. Vi
har dermed sykla Norge på langs,
Nordkapp- Lindesnes. Den totale tilbakelagte
avstanden er 2845 km, og vi har
brukt 32 dager i alt. Det føles helt herlig!