fax 78 44 91 70 www.oytun.no - Øytun folkehøgskole, Alta

More documents

Recommendations

Info

2845 km på sykkel Av Øystein Haga Det er lett å bli overmodig på egne vegne, i hvert fall når det er snakk om en bedrift som fortsatt ligger et halvt år frem i tid. Alt er så enkelt når en sitter og snakker om sommerens eventyr en mørk, kald desemberkveld; i den varme årstid er det meste gjennomførbart. Alle problemer og utfordringer med gjennomføringen synes så små, det er de fascinerende og spennende sidene ved en tenkt ekspidisjon som trer frem. Det er lett å ta godt i, og i iveren og entusiasmen som oppstår får råde grunnen. Man gir hverandre løfter om å gjennomføre prosjektet, og vips, så er det gjort. Rykter begynner å svirre, og det som var et luftslott, en nydelig liten tankerekke, har med ett blitt en reell plan som skal gjennomføres. Denne gangen er det en sykkeltur, en klassiker i Øytunsammenheng. Vi skal sykle Norge på langs etter skoleslutt. Et halvt år seinere står vi på Nordkapp. Vi er fire stykker; Anne Kjersti Filtvedt, Synnøve M. Skånland, Ingvild E. Thorvaldsen og undertegnede. Kalenderen viser 14. mai, og lufta er kald og skarp. Vi begynner for alvor å forstå hva vi har lagt ut på, og det er både skremmende og fascinerende. Foran oss ligger en tilsynelatende endeløs "landevei"og en drøy måned med sykling og turliv. Vi har lagt opp til å sykle omtrent ti mil hver dag, men i begynnelsen tar vi det rolig for å komme inn i tralten. Den 16. mai krysser vi Sennalandet, og nå er det plutselig ikke så langt "hjem" til Øytun. Gode, myke senger og en varm dusj frister enormt, og det blir til at vi sykler til skolen. Der blir vi godt mottatt, og vi får en luksuriøs natt i kjente omgivelser. "Første etappe" er på en måte unnagjort, og til tross for en del trøbbel med syklene har det gått fint. Humøret er bra, og troen på at vi faktisk skal klare å gjen- nomføre er langt større enn før vi starta. Dagen etter feirer vi nasjonaldagen i Alta, og det er ikke lite snop vi greier å dytte i oss før vi må sykle videre. De nærmeste dagene blir slitsomme. Været er ikke spesielt bra, og før vi forlater Finnmark får vi oppleve både regn, sludd og snø. Det er flere fjelloverganger med ganske tøffe oppstigninger, og vi sykler i opptil fjorten timer hver dag. Da vi kommer inn i Troms får vi kraftig motvind inn flere av de lange fjordene, og det tar virkelig på kreftene. Anne Kjersti sliter med en riktig gjenstridig forkjølelse, og vonde knær og rygger begynner å gjøre seg gjeldende. Alt blir imidlertid bedre da sola titter frem igjen, denne gangen så å si for godt. Vi har med få unntak nydelig vær på resten av turen, og det hjelper godt både på motivasjon og helse. Landskapet vi sykler gjennom er fantastisk flott. På grunn av godværet har naturen satt inn et ekstra gir for å kle seg i sommerskrud så fort som mulig. Det er irrgrønt over alt, og fuglene synger døgnet rundt. Fjordene i Troms og Nordland er virkelig nydelige i slike forhold, og når en sykler får en virkelig tid til å nyte det. Nå har vi kommet godt inn i tralten også, og vi sykler fortere enn før. Dagen består fortsatt i all hovedsak av sykling, spising og soving, men vi kan bevilge oss litt lengre pauser enn tidligere. 6 7 Vi velger å sykle kystriksveien nedover Helgelandskysten i stedet for å ta E6 over Saltfjellet. Kystveien er lengre, men det er ingen av oss som angrer på veivalget. Kysten her er kanskje det flotteste strekket på hele turen, og temperaturen er sommerlig. Når vi kommer sørover er i tillegg terrenget svært så flatt og lettsyklet, og det går fort. Snart er vi i Trøndelag, og vi blir invitert hjem til flere gamle Øytunere. Det kan vi jo ikke takke nei til, og vi gjør kort prosess med alt som blir servert oss av mat. Apetitten er, til tross for et enormt daglig næringsinntak, svært så god etter nesten tre uker med sykling... Sommeren er virkelig kommet til Sør- Norge, og det er til tider riktig hett. Sola steiker hele dagen, og forbruket av solkrem skyter i været. Vi tar oss selv i å håpe på skyer og fallende temperatur, varmen tar virkelig på. Terrenget er imidlertid lettere enn nordpå, og dagsetappene blir lengre når vi nærmer oss Oslo. Etter en hviledag på Nesodden er vi klare for "siste etappe" til Lindesnes. Denne delen av turen blir overraskende slitsom, vi sliter med punkteringer og tekniske problemer og det er tungt å motivere seg. Det er heldigvis ikke så mange mil igjen, og vi har god tid. Sekstende juni ruller vi inn på parkeringsplassen ved Lindesnes fyr. Vi har dermed sykla Norge på langs, Nordkapp- Lindesnes. Den totale tilbakelagte avstanden er 2845 km, og vi har brukt 32 dager i alt. Det føles helt herlig!
Russlandstur for viderkommende Av Patrick Schneider Øytun inviterte i år for første gang til tre ukers kurs i Russland, med to uker på Solovki-øyene i Kvitsjøen i regi av Øytun ved Elizabeth Roseveare og Kola-YMCA. Som den store Russland-fan tok jeg sjansen og reiste helt fra Sveits opp til Øytun og videre til Russland. Desverre var jeg eneste deltaker fra "Norge". Eventyret begynte med turen til Kirovsk der Solovki-leiren startet. Elizabeth bestemte at vi skulle kjøre med hennes Opel Kadett til Kirovsk. Det hadde den fordelen at vi kunne ta med masse bagasje og stoppe hvor som helst. Det var en ny måte å passere grensen ved Storskog. Vognkortet skulle oversettes til russisk og bagasjen kontrolleres. Bamsen vi hadde med ble klemt på magen, for kanskje prøvde vi å smugle noe. Under telt, soveposer og ryggsekker lå sykkelen til Misja, men etter en halv times prosedyre fikk vi kjøre videre mot Murmansk. Underveis stoppet vi mange ganger og så på de forskjellige minnesmerker fra andre verdenskrig og vi tok oss tid 8 til å vandre på gravplassen i Nikkel. Vi hadde flott sommervær, og det var helt forskjellig fra skolens Russlandstur i november. Da jeg er vant med "grise-kjøring" fra Sveits overlot Elizabeth rattet til meg da vi nærmet oss Murmansk. Det var ikke bare bare å kjøre i seksti i siksak gjennom Murmansk, men med godt sammenarbeid fant vi uten problemer fram til målet vårt: Galina Horeva, en av Øytuns samarbeispartnere. Vi besøkte også Anna Kartcha og hennes familie, og etter en natt på golvet i Lenas leilighet gikk turen videre til Kirovsk der jeg fikk besøke min venn Anton noen dager. Vi dro på forskjellige turer i Khibinifjellene og prøvde å gjøre de siste forberedelsene for Solovki (det var ikke bare lett; har russere en annen måte å gjøre det meste på?) Med nattoget gikk det videre til Kem, og underveis kom de forskjellige deltakere fra Russland. Det var 8 russiske ungdommer og Antonina Sidorovitch, leder i Kola YMCA. Fra Kem gikk det videre med båt til Solovki. Etter to timer dukket plutselig den typiske silhuetten fra Solovkiklosteret opp mellom hav og skyer. Det var som et eventyrslott og spenningen ble større og større. På Solovki ble vi innkvartert rett ved siden av klosteret, i et "ungdomsherberge" som var helt nyoppusset med Bakgrunnsbilde: Klosteret i Solovki sett fra sjøen. Foto over: Patrick (midten foran) og Elizabeth (t.h.) sammen med de russiske leirdeltakerne. 9 blant annet midler fra Norge og Moskva. Det var stort sett en høy standard. Dessverre var ikke alt ferdig de første dagene, slik at vi måtte bruke doen på gata, og den var ikke å anbefale! Det var heller ikke mulig å koke mat i spiserommet, så vi spiste en del i den eneste kaféen på øya. Antonina var veldig flink med matlaging på rommet. Hun forvandlet dobbeltrommet som hun delte med Elizabeth til et veksthus, kjøkken, arbeidsrom og oversettingsbyrå. Hun var den eneste av russerne som kunne snakke engelsk. Jeg undret meg over at Elizabeth fikk sove i det hele tatt, for Antonina styrte nesten dag og natt med noen prosjekter og matlaging. Programmet besto av forskjellige ekskursjoner, fire arbeidsdager i den botaniske hagen (vi arbeidet for å få
Page 1 and 2: 2845 km på sykkel Se side 6 alaska
Page 3: Rektor har ordet Troa mi Kjære les
Page 7 and 8: Nytt halvårskurs: Friluftsliv - Ci
Page 9 and 10: Bjørnen sover ikke, vannet syder,
Page 11 and 12: Stipendiatene: De som måtte gå om
Page 13 and 14: Sommerkurs med NKSS Her er gjengen
Page 15 and 16: Elevstevnet 2002 I sommer var det 5
Page 17: C - BLAD RETURADRESSE: ØYTUN FOLKE

fax 78 44 91 70 www.oytun.no - Øytun folkehøgskole, Alta

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?