Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 

Friluftsliv i folkehøgskolen ... 

rekruttering, trender og kompetansekrav 

Bjørnulf Håkenrud og Bjørn Michaelsen 

Friluftslivslærere ved Øytun folkehøgskole, Alta 

Innledning 

Friluftsliv er et nordisk fenomen. Vi tror vi er alene om å forvalte dets fremtid her i verden, men 

out door life-trendene i utlandet har muligens større innflytelse på utviklingen av det norske 

friluftslivet enn vi selv har. 

Vi som står bak denne rapporten opplever at mange innen norsk friluftsliv holder på det gamle 

og motsetter seg endringene, fordi trendene er en trussel mot friluftslivets egenart og viktige 

kulturelle verdier. Vi opplever at vi står på valg. Du kan holde på det gamle, trygge og kritisere 

noe du ikke har forsøkt. ”If you can’t beat them, join them” er en annen strategi, eller vi kan si 

ja takk begge deler. 

Globaliseringen og flyten av nye trender/aktiviteter har skapt en slags generasjonskløft. En kløft 

mellom det nye og det etablerte tradisjonelle norske friluftslivet. Dette har ført til 

kommunikasjonsproblemer med ungdommen. Dette er en stor utfordring for oss i 

folkehøgskolen. Sammenfallet av dystre prognoser for ungdoms interesse for friluftsliv, svikt i 

søkningen på friluftslivslinjer - samtidig som friluftsliv som fag i folkehøgskolen fortsatte å 

ekspandere - gjorde temaet svært aktuelt. 

Det oppstod flere viktige spørsmål å søke svar på. Er friluftslivsfaget som en børsboble på vei 

ut? Har vi primært et kommunikasjonsproblem? I så fall, hva vil det kreve av oss som 

friluftslivslærere og ans varlige skoler hvis vi velger å møte trendene med nye fagtilbud. 

Vi så et behov for å se det hele utenfra. Derfor ønsket vi å reise ut til ulike profesjonelle aktører i 

utlandet. For Bjørn, som ansvarlig for off piste linja på Øytun, var det mest relevant å oppsøke 

skikjøringstrender og skredvurdering. Han reiste til Canada 13. – 23. februar 2000 og studerte 

deres holdningsskapende arbeid og canadisk metode for vurdering av snø, skred og risiko. Dette 

resulterte i rapporten Skredvurdering ”The Canadian way” trender, holdninger ... noe og lære? 

(tilgjengelig hos Folkehøgskolerådet). Bjørnulf sin faginteresse var veiledning i friluftsliv og 

kompetansekrav. Han reiste til Ecuador 11. januar – 11. mars 2000 og studerte blant annet 

franskpåvirket "mountain guiding" i Andesfjella og de krav som stilles til guidene der. Etter å ha 

jobbet hver for oss med problemstillingen, reiste vi januar 2001 til Chamonix i Frankrike for å 

bedre forstå miljøet der trender skapes og hvordan vi skal tolke det inn i vår norske virkelighet. 

Her samarbeidet vi tett med en internasjonalt godkjent tindeveileder (UIAGM), Palle Frobe. 

Denne korte rapporten oppsummerer ikke alle våre erfaringer. For at den skal være lesevennlig 

konsentrerer vi fokus på sentrale momenter innen dagens trender med relevans for friluftslivet. 

1. Først ser vi raskt på rekrutteringen til friluftsliv i folkehøgskolen 

2. Dernest tar vi for oss trender og påfølgende utfordringer for friluftslivet 

3. Videre spør vi om vi som friluftslivslærere i folkehøgskole n er rustet for framtida 

1


Vi vil også gi en oversikt over kursmuligheter og nyttige linker. Temaet dekkes ikke av noe 

tidligere arbeid vi kjenner til. Mesteparten av betraktningene er tuftet på våre oppfatninger 

med støtte fra forskning gjennom nyere ar tikler og innlegg. Vi har ikke greid å lese all 

relevant litteratur, men tror vi har fått med sentrale momenter. Hvis noen er usikker på 

endringer av betydning innen ungdomskulturen bare de siste 5 år, er stikkord mobiltelefonen 

og internett? 

En avle gger av vårt arbeid ble en skredworkshop undertegnede arrangerte 28. februar – 3. 

mars 2002, i samarbeid med Friluftslivslærere i Folkehøgskolen (FiF), Høgskolen i Finnmark 

og Halddetoppen Telemarkslaug. Det ble tre dager med toppturer, vurdering av veivalg og 

deling av erfaringer i alpint terreng i Jøkelfjordområdet i Nord-Troms/ Vest-Finnmark. 

Workshopen samlet over 20 deltagere fra hele Norge, hvorav 6 jobbet som friluftslivslærere i 

folkehøgskolen. Vi ønsket å samle folk med svært ulik bakgrunn og lykkes med det. Her 

møttes den norske metode innen skredvurdering og mer internasjonale impulser. Dette gav 

spennende og fruktbare diskusjoner ute på ski, samt inne før og etter turene. Etter planen skal 

det også arrangeres workshop vinteren 2003. 

2


Del 1 Rekruttering 

Rekruttering til friluftsliv ... hvordan er situasjonen? 

Friluftsliv som fag i folkehøgskolen har vokst kraftig de siste ti år. I dag er det 106 ulike 

friluftslivslinjer fordelt på 60 skoler. Innen idrettsfaget som ofte drar på friluftslivsturer, er 

det 55 skoler som har ett eller flere årskurs med totalt 70 forskjellige idrettslinjer (tallene er 

hentet fra brosjyre om idrett og friluftsliv på folkehøgskole, Skjeberg folkehøgskole 2002). 

Fra at de fleste skoler hadde en friluftslivslinje for omtrent ti år siden, har mange skoler i dag 

utvidet til to eller flere friluftslivslinjer for å kunne imøtekomme interessen. Vi har i de 

seinere år fått flere spesialiserte friluftslivsskoler. 

Tall fra Informasjonskontoret for Kristen Folkehøgskole (IKF) viser en nedgang i elever på 

friluftsliv på IKF skoler på over 1 prosent av den totale elevmassen fra 2000 til 2001 (fra ca. 

18 – 17 %). Dette utgjorde 67 elevplasser som tilsvarer mellom 4 og 5 linjer. Flere skoler 

satte ikke i gang friluftslivslinjer på grunn av for svak søkning til 2001/02. 

Informasjonskontroret for folkehøgskolen (IF) kunne opplyse at det var en stabil tilgang av 

elever på friluftslivslinjer de siste årene. De opererer med en overkapasitet på ca 20 % de 

siste årene (ca 40 elevplasser). Siste året økte kapasiteten med 10 elevplasser uten at 

elevtilgangen fulgte etter. Dette gav en overkapasitet på 24 % innen rene friluftslivsfag. Til 

sammenligning med IKF skolene (316 elever 2001) gikk 193 elever på en ren friluftslivslinje 

på IF skole samme året. 

Høsten 2001 gjennomførte IF en undersøkelse blant elever på videregående skole 

(allmennfag). Av de som kunne tenke seg å gå på folkehøgskole (50 % av elevene!), scoret 

idrett som første valg og friluftsliv som nummer to over faginteresser. Tallene fra 

informasjonskontorene tyder på at omtrent hver femte folkehøgskoleelev har friluftsliv inne i 

sitt fagområde. 

Skal vi tro vårt lille tallmateriale, er ikke utviklingen alarmerende. Dessverre er det ikke lett 

tilgjengelig tallmateriale som kan vise oss utviklingen over en lengre tidsperiode. 

Det er nok utopisk å tro at vi vil få utnyttet full kapasitet. Det er for mange faktorer som 

påvirker søkningen. Det er blant annet en tendens til overrepresentasjon av gut ter i de nyere 

friluftslivslinjene som virker ekstreme eller er veldig spesialisert. Jentene ser ut til å 

foretrekke de mer tradisjonelle friluftslivslinjene. Vi vet heller ikke hvordan andre 

institusjonaliserte friluftslivstilbud utenfor folkehøgskolen konkurrerer med oss. Tilbudene 

ulike høgskoler gir innen friluftsliv, rekrutterer samme aldergruppe som folkehøgskolen. 

Inneværende år er et bunnår i ungdomskullene og mange skoler må regne med overkapasitet. 

For flere skoler har nok friluftslivslinjene vært redningsplanken i magre år. Tall som viser 

overkapasitet i dag, vil kanskje dempe videre ekspansjon innen friluftsliv. 

3


Del 2 Trender 

Fremtidens friluftslivselever ... globale identitetssøkende kunder 

En trend er et fenomen alle vet hva er i etterkant og som er tilsvarende vanskelig å sette 

fingeren på i nuet. Boken ”30 trender fra alfa til omega: beskrevet med henblikk på frivillige 

organisasjoner” (2001) av Jan H. Heitmann kan muligens gi oss en del svar hvis vi famler i 

blinde. 

Kunden 

Sosiologene Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal har skrevet boken: ”På sporet av den nye tid. 

Kulturelle varsler for en nær framtid”. Her beskrives sosiale og kulturelle trender i Norge. De 

spår videre sentralisering, revitalisering av bylivet, selvrealisering og et nytt begrep for de 

fleste, ”kunderollens hegemoni”. Med dette mener de at et sentralt kulturelt utviklingstrekk er 

bevisstgjøringen som kunde i samfunnet. Som kunde blir vi opptatt av rettigheter, kvalitet og 

pris. Kundeholdningen blir blant annet en utfordring for de tradisjonelle organisasjonene, 

dugnadsånden og det kollektive. Anders Barstad skriver i Samfunnsspeilet nr. 3, 2000 at 

”Kunden vil heller betale for tjenester enn å bruke tid i frivillige organisasjoner. Dugnaden 

kan forsvinne til fordel for betalingen”. Her ligger det store kommunikasjonsmessige 

utfordringer for oss som folkehøgskole. Hva slags produkt vil våre fremtidige kunder kreve? 

Globalisering 

Anette Bischoff og Alf Odden (Høgskolen i Telemark) skriver i artikkelen ”Ungdom og 

friluftsliv – endringer i lys av modernitetsprosesser (1999)” at ”Flere aktivitetsområder er 

under endring fra å være nasjonale til å bli globale. Globaliseringen av aktiviteter, væremåter, 

handlemåter og identiteter er trekk ved moderniteten.” Ungdom er i ferd med å bryte ut av et 

tradisjonelt høstingsperspektiv til aktiviteter som blir mer spesialisert og mer ”unyttig” etter 

som utviklingen presser frem stadig nye ”behov”. Generelle ferdigheter innen for eksempel 

vinteraktiviteter (hopp, langrenn) har utviklet seg til en kompleks og dyr spesialisering. Vi 

har utviklet en mengde utstyr og ferdigheter som er lite overførbare til andre aktiviteter. Det 

er ”in” å være spesialist innen telemark, hvor andre aktiviteter som snowboard er ”ut” så 

lenge din identitet er knyttet til telemark. 

Er egentlig globalisering noe nytt? Vårt norske friluftsliv hadde sine røtter nettopp i en 

globaliseringseffekt på 1800-tallet. Utlendinger kom til Norge med noe nytt og nordmenn 

kom tilbake fra utlandet med overskuddsaktiviteter som var fremmede for oss. Disse 

aktivitetene ble så en viktig del av norsk kultur, nasjonsbygging og vår egenart. I tråd med 

industrialiseringen og urbaniseringen, har friluftslivet alltid vært en ”trussel” mot det 

tradisjonelle høstin gsrelaterte livet til bygde -Norge. Hvorfor motsette seg globaliseringen i 

dag? 

De ulike aktivitetskulturene blir som 

konkurrerende fotballag. Disse miljøene har sine 

useriøse aktører eller ”hooligans”, representert på 

diskusjonsforumer til ulike nettsider verden over. 

Impulsene hentes ikke og prøves ikke ut lokalt. 

Seriøsiteten rammes av en useriøs anonymitet, 

hvor hensikten ofte er å rakke ned på andre 

aktiviteter og spesialiseringer. Hvorfor? Jo, for å 

styrke internt samhold, utvikle sin identitet og pleie 

sitt image. 

4


Identitet er et sentralt begrep for å forstå trendene. Anette Bischoff og Alf Odden skriver i 

den samme artikkelen, ”Valg av aktivitet sier også noe om hvem du er, det er grunn til å tro at 

mange unge velger friluftslivsaktiviteter som er med på å skape grunnlag for (...) deres 

identitet. Valget av ulike skiaktiviteter kan således betraktes i lyset av den mening den 

skaper for den enkeltes liv, hvordan selve aktiviteten er med på å fortelle historien om meg 

som menneske i verden. Hvor den tradisjonelle skituren i skog og mark forteller en helt 

annen historie enn toppturen med snowboard og truger.” 

Ivar Mytting (Norges idrettshøgskole) trekker inn identitetsperspektivet i sitt foredrag ”Med 

viten og vilje – er risikoatferd hos skiløpere villet” som han holdt på et skredseminar i Tromsø 

februar 2002 (utdrag): 

”I det moderne samfunnet stilles nye generasjoner overfor andre krav til å finne sin plass i kulturen, 

å utvikle sin identitet og vinne selvforståelse, enn i det tradisjonelle samfunnet. I et åpnere og mer 

mangfoldig samfunn, er rollene i liten grad gitt, oppvekst er ikke lenger å vokse inn i og overta 

foreldregenerasjonens arbeidsområder, deres verdier og normer. Mennesket må i større grad selv 

forme sitt eget liv. En rekke samfunnsteorier peker på behovet for en mer aktiv 

identitetskonstruksjon og tydelig identitetsuttrykk er typisk for vår tid. Det hevdes at friluftsliv kan 

ses som seismograf for sosial endring. Det handler om kulturell frisetting. Individualisering, i 

betydn ingen av å måtte foreta en rekke valg, er blitt et karakteristisk trekk ved vår tid. Fritidsfeltet 

med sitt idretts- og friluftsliv er det vi har mest kontroll over, og slik framstår de nye 

friluftslivsaktivitetene som egnet for den enkeltes personlige prosjekt, til å finne ut av og vise 

"hvem du er". Gjennom å søke friluftsliv og fysiske utfordringer stiller individet seg i en situasjon 

der vi kan teste ut våre evner på en oversiktlig måte. I motsetning til det moderne samfunnets 

uoversiktlighet og upåvirkbarhet, finner vi i friluftsliv en arena der vi ser konsekvensene av egne 

handlinger konkret og umiddelbart. Man har mulighet for å påvirke resultatet ut fra egen kapasitet, 

ved dristighet og dyktighet. 

Kultivert risiko 

I det senmoderne samfunn vil ”ekstrem”- friluftsliv kunne inngå i en identitetsbyggende og 

identitetsmarkerende funksjon. Men ikke slik at en nødvendigvis oppsøker og dyrker visse former 

for risiko. Man kalkulerer heller ikke konsekvensene av den enkeltstående handling, men risikoen 

aksepteres som noe som følger med livsstilen – risikoen inngår så å si i de livsstil - pakker som 

aktivitetene er knyttet til.” 

”Å finne seg selv”, har vært en klisje så lenge vi har arbeidet i folkehøgskolen. Denne siden 

av ungdomskulturen burde vi ha gode forutsetninger for å forstå, men det kan ligge en stor 

utfordring for folkehøgskolene å selge kollektivisme til en økende grad av individualisme. 

5


Hvem skaper trendene? 

Folkehøgskolen skaper ikke eller styrer trendene, men vi har mulighet til bli en del av de 

raskere enn andre i utdanningsbildet. 

De som lever av trendene og muligens skaper dem er utstyrsindustrien i samarbeid med 

forbilder innen ungdomskulturen. Nisjeblader som Fri Flyt (se www.friflyt.no) og andre er de 

første til å avspeile trendene og formidle dem videre til blant annet våre elever. De har mye 

makt fordi de leses av mange, så lenge de forstår hva ungdommen vil ha. Magasinet Fri Flyt 

skriver om seg selv, ”Fri Flyt gir deg reportasjer og nyheter om bratte aktiviteter med norsk 

natur som arena ... holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd 

med redaksjonenes syn”. De signaliserer noe som er en sentral del av det moderne 

samfunnet, relativismen. De spiller på lag med markedskreftene og pleier forbrukerens nye 

behov, drømmer og derpå følgende kjøpelyst. Her får vi som seriøse folkehøgskoler, bevisst 

vår arv fra Grundtvig og andre, problemer med å følge trendene, fordi vi ønsker at elevene 

skal skille mellom overfladiske uvesentlige behov og det som virkelig betyr noe i livet. Livet 

er mer enn å realisere seg selv ... tror vi. Er det dermed galt å spille på de samme behovene 

for å rekruttere elever? 

Et klart forbilde for mange er brettkjøreren Terje Håkonsen . Han ble intervjuet i Fri Flyt 

nr.15 februar 2002. Presentasjonen av han er ”Ikon på brett”, ”Kong Haaken” og ”alle andre 

drar til OL, Terje Håkonsen foretrekker hagestell”. Han regnes fremdeles av mange å være en 

av verdens beste brettkjørere, og ungdommen legger merke til hva han sier, gjør og spiser. En 

Terje Håkonsen linje hadde nok fungert en stund. Men, han er en individualist. Han lever 

opp til et frihetsideal og en selvrealisering hvor han har full kontroll (tilsynelatende) over sin 

egen utvikling. Han er en klar trendskaper. Han er dyktig og har ingen problemer med livets 

opphold, så lenge han holder liv i en drøm millioner av unge snowboardere ønsker å realisere. 

Er det egentlig boltreplass i folkehøgskolens kollektivisme, for en slik individualisme? 

Utstyrsprodusenten Norrøna har en helsides reklame i samme blad. ”Norrøna Lofoten har alt 

en snowboarder kan få av en dress. Resten er opp til deg.” De forsøker å knytte produktet til 

leserens selvforståelse. Teksten er oppå et bilde av en brettkjører på vei nedover en fjellside 

som kommuniserer med enhver brettkjørers drøm. For noen avbildes et av livets store 

høydepunkter. Du vil ikke finne det samme bilde i en Norrøna annonse i Fjell og Vidde 

(bladet for den Norske Turistforening) hvor det ”gode slitet” er selveste bærebjelken for 

virksomheten. 

Kanskje vi har noe å lære av Norrøna og Terje Håkonsen? Drømmer, realisering og det å 

finne seg selv er vel egentlig god folkehøgskole? 

Trendy ... noe negativt i folkehøgskolen ? 

Er det negativt å være trendy innad i folkehøgskolen? Er det mye verre å være trendy innen 

friluftsliv enn innen annet kulturliv, som or eksempel musikk og mat? Vi tror svarene er ja på 

begge spørsmålene. Folkehøgskolen og ulike enkeltaktører har fått passet sitt påskrevet av 

konservative internt og eksternt for å ”prostituere friluftslivet” gjennom markedsføring, navn 

og bildebruk. Hvor vi enn snur oss blir det litt galt for noen. Får vi ikke elever, så mister vi 

jobben. Finner vi på spenstige navn som er ”konge” og ”ruler” i ungdommens virkelighet, 

blir vi sett på som useriøse i et markedsføringsperspektiv i konkurranse med hverandre. 

Mange fortviler over hvor ”ekstreme” vi blir i vår kamp om elever? Vi må nok leve med 

denne dualiteten også i fremtiden. Målet kan i noen tilfeller hellige middelet, men ikke alltid 

6


og for alle. Vi må bare ikke glemme at ungdommen gjennomskuer det uekte og ”wanna be” 

med en gang. Vi bør samtidig unngå å ta oss selv og skoleslaget for alvorlig i vår 

markedsføring. Alt til sin tid og på rett plass. 

Er friluftsliv på vei ut ... eller er vi på vei ut av friluftslivet? 

Media antyder at ”shopping” overtar som fritidsinteresse nummer en blant ungdom. Betyr 

dette egentlig at friluftslivet er på vei ut, eller har det bare endret form. De store tradisjonelle 

friluftslivsorganisasjonene som den Norske Turistforening og speiderforbundene har merket 

sviktende rekruttering til sitt ungdomsarbeid. De tradisjonelle organisasjonene har ofte et 

særmerke som de ikke kan gjøre så mye med. Folkehøgskolen har lettere for å snu seg rundt 

og gå inn i det nye. 

Forskjellene som har oppstått mellom den tradisjonelle 

fjellskiløperen kontra den moderne off piste -entusiast, er et 

godt bilde på utviklingen fra å være generalist til å bli mer 

spesialist innen vinterfriluftslivet. Redaktøren Anders Waage 

Nilsen i bladet Fri Flyt setter den tradisjonelle fjellskiløperen 

og den moderne off piste entusiasten opp mot hverandre i sitt 

innlegg ”Når snøskred blir underholdning” på skredseminaret 

i Tromsø februar 2002 (utdrag). 

”En ny generasjon brukere har tatt fjellet i bruk, med helt nye former for motivasjon og på helt nye 

premisser. Dette stiller nye krav til formidlingen av skredlære, til hvilket språk vi bruker, til hvem 

som snakker og hva de som snakker velger å si. Jeg tenkte jeg innledningsvis vil si litt om mine 

tanker rundt hva som skiller en moderne off piste entusiast fra en tradisjonell fjellskiløper. 

Den tradisjonelle fjellskiløper Den moderne off piste entusiast 

Er organisatorisk forankret i foreninger som har 

etablerte kanaler for formidling av “den rette lære” 

når det gjelder skredvett. 

Har fått prentet inn “gå utenom” siden sitt første 

stavtak – alt over 30 (25) grader er tabu. 

Er opptatt av å tilbakelegge distansen fra A til B, 

skikjøring er en “del av pakken” – morsom eller 

slitsom (alt etter skiferdighet). 

Spinkelt skiutstyr begrenser bratthetsgrad på 

kjøringen. 

Er utstyrt med spade og søkesonde, men har ikke noe 

avklart forhold til anvendelsesbehov og risikograd. 

Sonden brukes i stor grad i forbindelse med 

snøhulegraving. 

Har i enkelte tilfeller relativt høyt teoretisk 

kunnskapsnivå om snø og skred, eventuelt en sterk 

ydmykhet overfor risikoen. 

Motivasjon: Sportslig, rekreasjon/avkopling, 

prestasjon knyttet til kondisjon/fjellkunnskap. 

Uorganisert, men en del av et kulturelt fellesskap 

som foredles gjennom mediepreferanser og 

uforpliktende interaktive kommunikasjonskanaler. 

Har uttrykket “dra på” som et slags kulturelt mantra. 

Dvs. “bryt dine egne grenser” i forhold til 

risikotagning. Du “uttrykker deg selv” gjennom 

kjøring i løssnø. 

Er opptatt av skikjøring/snowboardkjøring i seg selv, 

dersom man tilbakelegger en distanse er dette for å nå 

bedre snø/bedre (brattere) terreng 

Snowboard og brede ski gjør det enkelt å bryte 30graders-regelen 

etter kort fartstid i fjellet. 

Er i økende grad utstyrt med SM -utstyr, spade, 

søkesonde. Er ikke alltid drillet på bruk av utstyret, 

og er ikke bevisst risikograd. 

Mange bruker erfaringer og magefølelse fra 

skikjøring i Sentral-Europa som referanse for 

skikjøring her hjemme. 

Motivasjon: Fart, risikomestring, prestasjon knyttet til 

mot, motorikk og “personlig uttrykk”. 

En av forskjellene mellom den stereotype fjellskiløperen og off piste-entusiasten er nettopp 

kulturell forankring. Fjellskiløperen er medlem av Turistforeningen eller Røde Kors, foreninger 

7


med ideell formålsparagraf og statlig støtte – dermed både fristilt kommersielt makt, men bundet til 

å formidle “politisk korrekte” holdninger gjennom informasjonsmateriell, “intern opplæring av 

medlemmer” og kurs for ikke-medlemmer. 

Off piste-kjøreren er knyttet opp mot en kultur som består av et konglomerat av mediekanaler – 

som alle er tilbydere av kulturelle koder. Vi kan dele disse mediekanalene inn i tre kategorier, 

utenlandske magasiner, norske magasiner og filmer. 

Felles for alle er at de er kommersielt motivert og deltar i et kappløp om å overgå hverandre i form 

av spektakulære bilder. Særlig på film finnes det en haug med grelle eksempler på at snøskred 

fremstilles som en underholdende bi effekt av off piste-kjøring. Enkelte ganger blir utøvere tatt av 

skredet og gravd fram i live – andre ganger ser man utøvere “kjøre fra” skredet. Slike filmer leder 

ofte til feilslutningen at “om du er teknisk flink nok på brett eller ski, blir du ikke tatt av skredet”. 

Mange internasjonale magasiner fremmer også en svært utstyrsorientert type skredvett-stoff: “Har 

du det rette stæsjet, blir du gravd fram”. Skred er i beste fall en ekkel greie man håper å unngå. I 

verste fall er det underholdning. Likevel: Det blir for dumt å fremstille off piste bølgen i norske 

fjell som en bølge av idioter. Temastoff om snøskred og risikotakning fyller jevnlig spaltene i 

norske nisjemedier. Der organisasjonene ikke når frem, overtar magasinene rollen som 

holdnings formidlere. Og særlig i Norge vil jeg påstå at vi gjør jobben godt. Magasinene i Norge 

(og da trekker jeg fram Playboard og Fri Flyt) eies og drives av ansvarlige mennesker som likevel 

har en forståelse for ski- og brettkultur. De er mer enn kommersielt motivert, alle deler visjonene 

om å få ned antallet norske skredofre. Ikke minst fordi skredofrene ofte er tettere på redaksjonen i 

slike blader enn på administrasjonen i Turistforeningen og Røde Kors. De er samarbeidsvillige og 

har en god dialog med flere av organisasjonene som tradisjonelt er formidlere av skredvett”. 

Mange av oss sliter med å forstå verdien av de nye aktivitetene og ser helst at de ikke 

innlemmes i vår folkereligiøsitet. Friluftslivet skal muligens ha en iboende motstandskraft, 

med talsmenn mot drastiske endringer som kan rokke ved det ”gode slitet”, den sunne sjelen i 

det sunne legeme og det enkle, puritanske livet i naturen. Hvis ikke friluftslivet skal 

bevisstgjøre, vise vei og være en korrektur mot feilslått samfunnsutvikling, hvor skal det da 

skje? 

Hva vil ungdommen? Hva rører seg innen vinterfriluftslivet? Telemarksbølgen på 1980- og 

90-tallet er over her i Norge i denne omgang. Men det spås en opptur i USA og Canada. 

Alpint er in, i hvert fall i Alpene. Freeriding med alpintouring-utstyr utfordrer de dyktige 

telemarkskjørerne fordi du får til mer krevende kjøring på en sikrere måte Carvingbølgen er 

forbi. Fatskies er in. Snowboard har utviklet seg til brettkjøring, allemannseie og mistet noe 

av sin eksklusivitet, men er fremdeles lettest å lære. Kite er in, eller er det bare noe nytt? Hva 

skal man finne på i dette overflodet av muligheter og valg. Skal du bli god fort, bør du satse 

på snowboard. Kjeder du deg i alpinbakken, går du over til telemark - som er teknisk 

krevende – eller frikjøring i fjellheimen der ingen har kjørt før. 

Ungdommens egne utrykk har ofte måtte vike for autoritetens behov for å sosialisere 

ungdommen inn i det tradisjonelle friluftslivet med forhåndsdefinerte evigvarende verdier og 

holdninger. Man kjente ikke til noe annet. I dag opplever vi at ungdommen sosialiseres helt 

annerledes til friluftslivet enn før. Far – sønn overleveringen står for fall. 

Verdensomspennede nisjer er det du kan velge mellom. Lokale impulser er ikke så styrende 

som før og det langt der ute er ikke skummelt og utenfor rekkevidde. Et godt eksempel fra 

vinterfriluftslivet er snowboardkulturen. Du lærer ikke å kjøre snowboard av dine foreldre, ei 

heller dagens off-piste kjøring, så lenge foreldre generasjonen tviholder på sine gamle 

uslitelige kombiski, lave lærsko eller setter seg på sidelinjen og kritiserer noe de aldri har 

forsøkt. 

8


Er det nye som utfordrer det tradisjonelle så ille? 

Vi forsøker oss med et eksempel innen snø og skredvurdering. Bjørn gjorde sine vurderinger 

etter oppholdet i Canada. Her kommer et utdrag fra rapporten hans. Det er viktig å huske at 

han jobbet med videreutvikling av off piste-linja på Øytun. Dette krevde en spesialisering 

innen skredvurdering for å imøtekomme ungdom som vil realisere sine drømmer innen 

skikjøring, samt få de til å forstå at skikjøring ikke er det viktigste i livet (utdrag). 

”Vil så oppholdet (i Canada) influere mitt skredopplegg? 

Ja, jeg ser enda bedre behovet for at elevene skal få en forståelse av hvordan skred vurderes i ulike 

land/kulturer. Vi har mye å lære av andre lands erfaringer. 

Jeg vil prioritere å kjøpe inn s/m utstyr (elektronisk søker- og mottakerutstyr) som klassesett for at 

elevene skal gjøre seg kjent med hva de vil møte utenfor Norges grenser, samt at jeg ikke kan gi 

garanti for at jeg ikke kan gjøre en feilvurdering. Vi har vent oss til å ha med seg søkestenger for 

kameratredning, og da er det ikke noen prinsipielle forskjell på det å ha med s/m utstyr? På 

flyturen hjem leste jeg gjennom en rapportserie over dokumenterte skredulykker i Canada i 

perioden 1984 – 1996. Det som gikk igjen var hvor knapp tid det tok fra noen ble tatt av et skred 

til de var omkommet. To til fem minutter var ofte tidsrammen. Da blir det vanskelig å se bort fra 

s/m utstyr, når du vet hvor fort du kan finne en person med det. 

Et annet trekk var brattheten på lia i utløsningsområdet. De fleste lå rundt de magiske 38 grader +/- 

5 grader. Få skjedde under 30 grader (30 grader er mer enn bratt nok for de fleste). Sett i forhold 

til hvor mange som står på ski i Canada og Norge gjennom en vinter så er sjansene små for at vi 

havner under skredsnø etter at vi har vurdert forholdene gjennom et undervisningsopplegg. Men, 

vi kan ta feil. Jeg vil nok prioritere å bruke mer tid på flere metoder i søken etter informasjon om 

snødekket og skredfaren enn tidligere. 

Ved å være åpen for og vurdere å kjøre bratt når forholdene 

tillater det, tror jeg at elevene får en større interesse for å 

lære. Forhåpentligvis vil jeg oppnå en økt respekt for det 

håndverket det er å vurdere snø og skred. Det er viktig å 

skape en magefølelse hos elevene som gjør at de prioriterer å 

bruke tid på skredvurderinger, også etter folkehøgskoleåret 

sitt. Ved å gjøre dette seriøst kan vi høste gevinsten av at jo 

mer man vet, dess mindre skråsikker blir man, og man er 

mer åpen for konservative valg når forholdene krever det. 

Betyr dette at jeg taler for økt risikotaking i fjellet? 

Avhengig av øynene som ser, både ja og nei. Jeg er ikke blitt mindre glad i livet, men jeg vet noe 

om skredvurdering og justerer "bufferen" etter forholdene. Jeg frykter at vi mister troverdigheten 

hvis vi ikke behersker et mangfold av metoder og setter oss inn i hvordan andre profesjonelle 

arbeider. Vi må innse det at noen av våre elever har trosset eller kommer til å trosse konservative 

veivalg (basert på høy teoretisk skredrisiko til en hver tid). Skredvurdering er livslang læring, og 

fasiten ligger og murrer under føttene på deg eller i lia opp forbi. Skredvurderinger krever mye av 

oss som friluftslivslærere og det er kanskje få av oss som føler seg skikket til slike vurderinger. 

For mange er 20 grader og et statisk forhold til naturen det som gir trygghet. Dette er en riktig og 

nødvendig fremgangsmåte i mange undervisningssammenhenger, fordi man enten ikke føler seg 

kompetent til noe annet eller fordi man ikke kan prioritere tilstrekkelig tid til skredvurdering. Dette 

er sunt, men det er mange som ikke vet hva de gjør eller ikke gjør. De av oss friluftslivslærere som 

ikke føler et behov for å vite mer, er kanskje de som vet minst, og bør tenke seg ekstra om før de 

legger av gårde med en gjeng i potensielt skredterreng. Det er ingen formelle krav til oss som 

friluftslivslærere i folkehøgskolen innen dette fagfeltet. Kanskje vi bør vurdere det. Vi har alt å 

tjene på å lære av hverandre og andre.” 

9


Oppholdet seinere i Chamonix i Frankrike bekreftet det vi fryktet. Sammenlignet med 

Canadisk mentalitet, aksepterte franskmennene større risiko. Chamonix og alpene er et av 

mange steder norsk ungdom ønsker å få oppfylt sine drømmer innen ski- og brettkjøring. Den 

erfaringen (eller manglende) de tar med seg hjem må vi møte, ikke avvise, men spille videre 

på, for å kunne kommunisere og dermed oppnå nødvendig tillitt. Vi bør forstå de erfaringene 

de har gjort seg i Alpene, Canada og Alaska. Først da kan vi tolke det i lys av våre norske 

forhold og bli enig om den nødvendige differensieringen. 

Oppsummering ... er vi ikke trendy nok? 

Fremdeles kan friluftslivet være en samfunnskritikk for mange, men dette tror vi gjelder færre 

unge og voksne i dag enn på 70- og 80-tallet. Ungdommens friluftsliv handler ikke om å føye 

seg, leve et enkelt liv i naturen og til slutt finne veien hjem til et liv i større balanse med 

naturen. Naturen er mer en lekeplass og utfoldelsesarena. Det handler om å realisere seg selv 

før samfunnet sluker deg til fellesskapets beste, med familie, gjeld og jobb. Tidsperspektivet 

deres er begrenset og du får komplementer av elevene fordi du holder deg godt som 35 år 

gammel friluftslivslærer. Kanskje de har rett? Men til glede for oss som fremdeles har en fot 

innefor det tradisjonelle norske friluftslivet, så ”ruler det gode slitet” og ”det å gjøre det 

vanskelig med et smil”, selv om det i dag er på e n annen måte. Innen vinterfriluftslivet lever 

skileiken videre, men på en andre måter enn før. Dra på-generasjonen hinker rundt med vondt 

her og der etter mislykkede 360’er, baklengs og forlengs ditt og datt. Prestasjonskravene og 

gyldig inngangsbillett har skrudd seg opp. Det har gått inflasjon i superlativer og prestasjoner 

vi ikke trodde var mulig før og det er lenge siden det er gjort så mange 

førstegangsnedkjøringer på ski. Autoritetene rister på hodet over galskapen. De samme 

generasjonene som dyrket sin tids helter som erobret fjelltoppene og de fjerneste verdensdeler 

med større risiko enn noen får lov til i dag av sine sponsorer eller på en ansvarlig 

folkehøgskole. Med andre ord, kanskje vi ikke finner på så mye nytt, men bør forstå dagens 

trender (med unntak av visse helt nye aktiviteter) som nye versjoner av det folk gjorde før. 

Bratt, off piste og ekstremt er ikke noe nytt i realiteten, men uttrykksformen er ny, media gir 

nye muligheter og kampen om oppmerksomheten gir vanskelige avveininger for oss i 

folkehøgskolen. 

Stikkordene i del 2 har vært kunde, globalisering, kompleksitet, spesialisering, identitet, frihet 

til å velge selv, nye varianter av det gamle, ikke ta folkehøgskolen for høytidlig og til slutt, 

plass til alle pluss enda noen flere 

Ut over det å kalle linjene for bare friluftsliv og idrett er kreativiteten stor. Av mange kan 

Linje X, Bratt, 62 grader nord, Survival, Ekstrem og Golf nevnes som utradisjonell i 

navnevalget. For full oversikt se www.folkehogskole.no .Vi må spørre oss hva slags elever vi 

ønsker å kommunisere med (jf. jenter som unngår ytterlighetene). Hva slags ord og uttrykk 

kommuniserer og dermed rekrutterer? Det skal være plass til alle type elevgrupper i 

folkehøgskolen. Dette er en stor utfordring for oss. Jeg håper vi har et så variert tilbud innen 

friluftsliv at vi greier å kommunisere og rekruttere både samfunnskritikerne og risikotakerne. 

Vi bør møte de trendy slik at de får med seg alt det andre folkehøgskoleåret skal gi dem. 

Dette bildet tar vi med oss til del 3 om kompetansekrav til oss friluftslivslærere i 

folkehøgskolen. Utviklingen fra generalister innen friluftsliv til spesialister, samt risiko, 

ansvar og internasjonale standarder, blir nøkkelord og kan få store følger for vårt arbeid i 

fremtiden. 

10


Del 3 Er vi som friluftslivslærere rustet for framtida? 

Det er i dag ingen krav fra det offentlige om at friluftslivslærere skal ha formell kompetanse 

innen friluftsliv. Dagens norske friluftsliv består av et mangfold av nye aktiviteter, som inntil 

for få år siden var ukjent. På grunn av vår frie stilling kan vi ta til oss det nye, uten krav om 

kompetanse. 

Internasjonale trender, redningsoperasjonenes høye kostnader og 

forsikringsbransjen kan presse fram endringer. Formelle krav vil 

sannsynligvis være tuftet på hva som er gjeldende internasjonalt tilpasset 

norske forhold. Her vil det internasjonale fjellfører/tindeveilederforbundet 

UIAGM/ IVBV/ IFMGA ha stor betydning. 

UIAGM Union International Association Guide de Montagne, IVBV International Vereinigung der Bergfuhrer Verbande, IFMGA 

International Federation of Mountain Guide Associations. 

For folkehøgskolen er det viktig å være på banen for å ha mulighet til å påvirke prosessen og 

få tid til å tilpasse oss. 

I denne delen: 

- ser vi på om friluftslivslærer og skolen kan bli rettslig og økonomisk ansvarlig hvis det skjer 

ei alvorlig ulykke i vinterfjellet 

- sammenligner vi kompetansen til friluftslivslærere i folkehøgskolen og høgskolen. 

- ser vi på kompetansekravene til internasjonalt godkjente tindeveiledere. 

Til slutt vil vi gi en vurdering om vi holder mål i folkehøgskolen i dag, og om ti år. 

Rettslig og økonomisk ansvar hvis det skjer ei alvorlig ulykke 

Dette er et uavklart område der flere sentrale friluftslivsmiljøer har prøvd å finne svar. Vi tok 

kontakt med flere ulike hold, bl.a. friluftslivsveiledere og forsikringsbransjen, for å finne ut 

hvordan ansvarlig veileders kompetanse og handlinger forut for og under en ulykke vil ha 

betydning for hvordan hendelsen blir vurdert. 

Vi lagde skjemaer med spørsmål til situasjoner som ikke er utenkelige: 

A. En friluftslivsklasse (16 elever) fra en folkehøgskole er på vintertur i Lyngsalpene med sin 

veileder (klasselærer). Terrenget er slik at skred kan gå. De løser ut et skred som begraver 

halve klassen. 1 elev omkommer og 1 får ryggskader og lammelser og blir varig 50 % 

invalid. Elevenes foreldre anmelder skolen. 

Veileder er nyutdannet med godkjent lærerutdanning, fagsammensetning u ten friluftsliv. 

Veileder og klassen har ikke vurdert været før turen. De vurderer ikke snøforholdene 

underveis. 

B. En friluftslivsklasse (16 elever) fra (...) Elevens foreldre anmelder skolen. (lik situasjon A) 

Veileder har godkjent lærerutdanning som inkluderer 1 årsenhet i friluftsliv og har arbeidet 2 

år som friluftslivsveileder. 

Veileder og klassen vurderer været før turen og snøforholdene underveis, og finner at 

forholdene er trygge. 

Videre hadde vi 2 situasjoner til (C og D) der det nye var at veileder hadde mer utdanning i 

friluftsliv (opptil internasjonalt godkjent tindeveileder) og lengre arbeidserfaring. 

11


Rettslig vurdering av en handling klassifiseres på en skala fra verst til ok: 

1. med overlegg 

2. med forsett (skaden er tilsiktet, gjort med vilje) 

3. grovt uaktsomt (det er åpenbart at handlingen medførte stor fare for skade) 

4. uaktsomt (en burde ha skjønt at handlingen medførte en viss fare for skade) 

5. forsvarlig (hendelig uhell) 

Vi har hatt kontakt med advokatkonsulent Arve Lund i forsikringsrådgivningsselskapet 

SIGMA Re som KNIF bruker (KristenNorges InnkjøpsFellesskap). Han har 12 års erfaring 

med ansvarsforsikringer. Følgende betraktninger er i stor grad basert på samtaler med han. 

For våre friluftslivssituasjoner er handling med overlegg og med forsett lite sannsynlig. Da 

må en veileder med vitende og vilje lede elevene inn i en situasjon han vet vil føre til skade. 

En veileder har ansvar for at elevene ikke blir skadet. Dette ansvaret er spesielt omfattende for 

deltake re under 18 år. Elevenes medvirkning i situasjonen (selvforskyldt) kan være 

formildende omstendighet og føre til lavere erstatningsbeløp. Å vurdere ansvar er subjektivt 

ut fra en objektiv vurdering. Hva ville en sunn, oppegående person på dette området gjort? Vi 

vil bli vurdert opp mot det som er vanlig i norsk friluftsliv. Veileder må derfor minimum ha 

en gjennomsnittlig kompetanse innen det friluftslivet som utføres. 

Grov uaktsomhet kan være å lede elevene inn i en trang dal der risikoen er stor for å bli 

begravd av skred. En veileder som tar med elevene godt unna ei skredhelling til en avstand de 

har vurdert at skredet ikke vil nå, men likevel blir tatt av et 100 års -skred, vil sannsynligvis 

slippe å bli stilt til ansvar. 

Ivar Mytting (Norges Idrettshøgskole) har arbeidet mye med problematikken. Han skriver at 

den nyutdannede lærerens handlinger i situasjon A kan vurderes til uaktsomhet, eventuelt 

forsvarlige eller grovt uaktsomme handlinger avhengig av situasjonen. Aktuelle vær- og 

snøforhold sammen med terrenget kan ha forhold som tipper i begge retninger. Dessuten er 

forløpet av situasjonen avgjørende – hvor frivillig/ bevisst og villet har en valgt å gå inn i det 

akutelle området der skredet løses ut. Hvis ansvarlig veileder har erfaring fra aktuelle forhold 

og vurderer dem (situasjon B), skal det "trolig mye til før det er snakk om uaktsomhet". Dette 

er helt avhengig av de faktiske forhold som foreligger og hvordan disse er vurdert. En økning 

i veileders formalkompetanse gir ikke andre svar fra Mytting (situasjon C og D). 

12


Lund sier til situasjon A at det kan vurderes som grovt uaktsomt å ikke innhente nødvendig 

kompetanse for en veileder som er fersk. Utstyret kan også bli med i vurderingen. Nå når det 

etterhvert blir vanlig å bruke skredsøkere, kan det virke skjerpende hvis en klasse går inn i et 

skredterreng uten slikt utstyr. Vurderingen er helhetlig. Viktige momenter er om det er 

rimelig for aktuell tur å kreve at alle har skredsøker. Kan man forvente ut fra fagtilbudet at 

klassen læres opp til å bruke skredsøkere? Er det økonomi ved skolen til å kjøpe inn 

skredsøkere, sett i forhold til andre utstyrsinnkjøp og hva elevene betaler for året? 

Skolen kan bli dømt for uaktsomhet etter situasjon A avhengig av de rutiner som var fulgt, om 

rektor var kjent med hvor turen skulle gå og hvem som var ansvarlig. Det er avgjørende for en 

skole å se på hvilke prosedyrer som brukes i håndtering av risiko i turplanlegging og 

gjennomføring av turer. 

Lund sier at uaktsomme handlinger fører til erstatningsutbetalinger som skal dekke det 

økonomiske tap som har sin direkte årsak i ulykken. Hvis handlingen blir vurdert til grovt 

uaktsom, kan erstatningen utvides til å dekke indirekte tap også, som for eksempel virkninger 

på søskens utdanning. De høyeste erstatningsbeløpene kommer når skadene fører til 

invaliditet. 

Mytting skriver at det er helt avgjørende om det kan plasseres skyld hos lærer og/eller 

skole/rektor når det gjelder om skolen blir dømt til økonomisk erstatning (uaktsom handling 

eller verre). Etter situasjon B blir det derfor bare i helt spesielle saker skolen kan bli dømt til 

økonomisk erstatning. 

Lund sier at det bare er ved forsettlige handlinger eller grovere at et forsikringsselskap kan 

kreve regress. Til situasjon A skriver Mytting at det skal mye til før skolens 

forsikringsselskap kan kreve regress fra skolen. "Betydelig grad av uaktsomhet må foreligge. 

Trolig vil bare helt ekstreme former for feil-handling kunne føre til regress her". 

Forsikringsselskapet vil ikke kunne kreve regress hvis veileder har erfaring og vurderer 

forholdene. 

Mytting mener at svarene han gir kan være annerledes om 10 år avhengig av hvordan 

rettspraksis flytter grensene for å kunne vurdere uaktsomhet. Lund sier at svarene hans vil 

være de samme om 10 år, men kravene til veileders kompetanse vil øke i takt med 

kompetanseutviklingen innen friluftsliv. 

Nils Faarlund svarte på vår henvendelse med å peke på at det i folkehøgskolen er et 

”misforhold mellom lærernes kvalifikasjoner, elevenes forutsetninger og prosjektene”. Han 

adva rer mot at papirer og sikkerhetsrutiner bygd på ”mardrømmer om rettsavgjørelser” skal 

gjøre friluftslivet i folkehøgskolen sikkert, og oppfordrer til ”Askeladd-inspirert naturferd”. 

Folkehøgskolenes kompetanse sammenlignet med høgskolenes 

Vi har fått opplysninger om friluftslivslæreres kompetanse fra to høgskoler (Høgskolen i 

Telemark og Høgskolen i Finnmark) og fem folkehøgskoler (Valdres, Sagavoll, Nordfjord, 

Lofoten og Øytun). I høgskolene var det tilsammen 10 ansatte med mer enn 50 % friluftsliv i 

sitt arbeid og i folkehøgskolene tilsammen 28. 

13


Tab. 3.1 Antall friluftslivslærere på ulike utdanningsnivå i høgskolen og folkehøgskolen. 

All utdanning 

0-½ år 1-2½ 3-4½ år 5 år og mer 

Høgskolen 1 9 

Folkehøgskolen 1 2 22 

Tab. 3.2 Antall friluftslivslærere på ulike friluftslivsutdanningsnivå i høgskolen og folkehøgskolen. 

Friluftslivsutd. 

0-½ år 1-2½ år 3-4½ år 5 år og mer 

Høgskolen 1 9 

Folkehøgskolen 7 12 5 1 

Høgskolene ligger generelt over oss når det gjelder antall år friluftslivsutdanning (tab. 3.1). 

For totalt antall år utdanning er bildet ganske likt (tab. 3.2). Antall vekttall er ikke det vi 

tenker mest på, men ett år eller flere med friluftslivsstudier sammen med egenerfaring er en 

god plattform å bygge videre på. Vi har valgt å inkludere folkehøgskolen i antall år utdanning, 

fordi vårt inntrykk er at nivået på erfaring og praktisk lærdom er på høyde med høgskolenes. 

Tab. 3.3 Antall friluftslivslærere med ulike antall år friluftslivsarbeidserfaring i høgskolen og folkehøgskolen. 

Arbeidserfaring med friluftsliv 

0-½ år 1-2½ år 3-4½ år 5-9½ år 10-19½ år 20 år og mer 

Høgskolen 1 2 1 3 3 

Folkehøgskolen 3 5 4 8 4 1 

Det er en god fordeling av arbeidserfaring i folkehøgskolen (tab. 3.3). Sikkerhetsmessig er 

det en fordel at lærerne har noen års erfaring, men alle må starte en gang. Hver enkelt 

folkehøgskole kan vurdere erfaringen hos sine lærere sett i forhold til denne fordelingen. 

Hvis friluftslivslærerne på en folkehøgskole gjennom de siste ti år stadig har sluttet og blitt 

erstattet med lærere uten eller med liten friluftslivserfaring, kan det være negativt for faglig 

innhold og sikkerhet. 

Flere av de vi har snakket med i både høgskoler og folkehøgskoler har poengtert at de som 

arbeider med friluftsliv har hatt friluftsliv som hovedinteresse fra de var små. De har 

opparbeidet seg stor erfaring gjennom egne turer og som turledere i organisasjoner. Dette er 

en svært viktig og nødvendig del av kompetansen for å arbeide i folkehøgskolen. 

Både i høgskolen og folkehøgskolen tar lærerne ulike kurs innenfor sine spesialområder. Her 

er en liste over kurs de 25 folkehøgskolelærerne har tatt: 

- Vinterkurs 

- B-kurs telemark, trener 1 telemark, trener 1 alpint, instruktør KRIK skiteam 

- Internasjonalt godkjent fjellfører 

- NF-kurs breinstruktør, klatreinstruktør, snø/skred, kameratredning 

- Båtførerprøve, seilbåtførerprøve, kystskipperkurs, VHF-sertifikat 

- Kanofordypning 

- Jegerprøveinstruktør 

- Lederkurs speideren 

14


Det er viktig for skolen å sende lærerne på kurs slik at de får oppdatert seg og økt sin 

kompetanse, og ikke slå seg til ro med at tidligere utdanning og erfaring er tilstrekkelig for de 

kommende ti år. 

Kravene til internasjonalt godkjente fjellførere/tindeveiledere 

Norske Tindevegledere (NORTIND) som er nors k representant for internasjonale UIAGM/ 

IVBV/ IFMGA, foretar opptak av nye medlemmer annethvert år. Kvalifiseringsløpet er lagt 

opp over tre år, med mulighet for å bruke to år ekstra. Etter gjennomført kvalifiseringsløp og 

godkjenning som tindevegleder er det mulig å gå opp til en offentlig eksamen for de som 

ønsker det, og har generell studiekompetanse. 

Følgende er sakset fra hjemmesidene til Norske Tindevegledere (www.nortind.no). 

Mål for studiet: 

- kvalifisere studentene for friluftslivsvegledning i høgfjellet, i tråd med norsk og alpin 

friluftslivstradisjon 

- forberede kandidatene på å utføre arbeidet som Tindevegleder 

Opptakskrav: 

I tillegg til generell studiekompetanse (eventuelt realkompetansevurdering) må kandidaten 

tilfredsstille disse kravene som er satt av NORTIND/IFMGA : 

- være minst 18 år 

- kunne dokumentere erfaring fra friluftsliv i høgfjellet sommer - og vinterstid 

- turer i fjellet over flere døgn med overnatting i telt 

- turer i fjellet vinterstid med snøhuleovernattinger 

- turer i høgfjellet med overnatting i telt eller bivuakkering 

- skiturer i høgfjellet under skiftende vær og føreforhold 

- turer i høgfjellet på klippe, snø og is (alpin klatring / tindeferd) Grad 5 ( norsk gradering) 

- turer på bre ( alpin isklatring eller alpin breferd) 

- tindefriluftsliv vinterstid (alpin klatring / tindeferd vinterstid) 

- medvirkning i alpint fjellredningsarbeid 

- må kunne klatre sportsklatreruter av grad 6 + (norsk gradering) 

- vise legeattest som ikke er eldre enn tre måneder 

Søkere som ut fra søknadspapirer er funnet kvalifiserte for opptak i NORTIND må møte til 

opptaksvurdering. Søkerne skal vurderes på klippe, snø, kombinert klatring og alpin skiferd. 

Emner i kvalifiseringen: 

Sikringsmetoder og sikringsmidler - snø, is, klippe 

Brekjennskap 

Snøkjennskap 

Værkjennskap 

Is på vann og vassdrag 

Fjellgrunnskjennskap 

Plante og dyrekjennskap 

Organisert redning fjell, snø og is 

Kameratredning fjell, snø og is 

Bekledning, mat og drikke 

Ly og leir 

Førstehjelp 

Orientering og vegvalg 

15


Naturforståelse 

Kulturforståelse 

Friluftlivets historie og tradisjoner 

Norsk friluftlivstradisjon 

Alpin friluftlivstradisjon 

Vegledning i friluftsliv 

Kurs: 

Vegledning/undervisning er organisert i kurs med varighet fra 3 dager til 2 uker. Kursene er lagt til 

aktuelle naturmiljø. 

Kurs for Tindeveglederkandidater: 

Nordisk fjellferd vinterstid metodekurs ( 1 uke) 

Nordisk fjellferd vinterstid vegledning ( 1 uke) 

Alpin tindeferd / klippe metodekurs ( 1 uke) 

Alpin tindeferd / klippe vegledning ( 1 uke) 

Alpin breferd metodekurs ( 1 uke) 

Alpin isferd vegledning ( 1 uke) 

Snøkjennskap og skredredning ( 1 uke) 

Alpin fjellredning - bre og klippe ( 1 uke) 

Sportsklatremetoder sommerstid ( 3 dager) 

Sportsklatremetoder vinterstid ( 3 dager) 

Plante-, dyrekjennskap, fjellgrunnskjennkap ( 3 dager) 

Førstehjelp i høgfjellet ( 3 dager) 

Kurs for Tindevegledere 

Alpin skiferd ( 1 uke) 

Tindefriluftsliv i Alpene ( 2 uker) 

Praksis: 

Kandidaten skal i løpet av studiet ha deltatt som vegleder ved minst ti kurs av en ukes varighet. 

Praksisen skal være sammen med en godkjent tindevegleder. Tre av kursene skal være tilrettelagt 

av kandidaten. Tilretteleggingsarbeidet omfatter program, fordeling av vegledere og annet 

kurslederarbeid. 

Egenutvikling: 

I løpet av kvalifiseringsperioden/ studietiden må kandidaten vise egen utvikling, og dokumentere 

aktivitet med sikte på egenutvikling som til sammen tilsvarer ca 1.500 timer innen de grener 

kvalifiseringen omfatter. Aktivitet dokumenteres ved loggbok, som også skildrer opplevelser, 

stemninger og erfaringer. 

Fordypningsarbeid: 

I løpet av kvalifiseringsperioden skal kandidaten gjennomføre et fordypningsarbeid som omhandler 

aktuelle tema og et aktuelt, geografisk område. 

Tema / område må godkjennes av NORTINDs kvalifiseringskomite. Fordypningsarbeidet skal vise 

en arbeidsinnsats tilsvarende ca 3 uker. Rapport /artikkel skal skrives på et fremmed språk. 

Pensum: 

Pensum utgjør ca 2000 sider, med en bundet del på ca 1000 sider. Valgfri pensumdel på ca 1000 

sider må være relevant og oppdatert, og må dekke aktuelle tema og kurs som ligger i 

kvalifiseringen. Anbefalt litteraturliste vil bli lagt frem ved studiestart. 

Den enkelte må legge frem egen, bindende pensumliste for godkjenning i løpet av første halvår. 

Forkrav i vurderingen: 

- Alle kurs i kvalifiseringen må være bestått. Vurdering gis av kursleder og en vegleder. 

- Praksis skal være gjennomført etter de retningslinjer som ligger i NORTINDs kvalifisering. 

Kandidaten må sende skriftlig dokumentasjon til NORTIND, og vedlegge egenvurdering for sin 

16


innsats, samt skriftlig vurdering fra kursleder med internasjonal godkjenning. 

- Kandidaten må kunne vise til egenutvikling, samt dokumenter aktivitet tilsvarende ca 1500 timer i 

kvalifiseringsperioden. 

- Fordypningsarbeidet må være gjennomført og dokumenter senest i løpet av siste semester. 

- Kandidaten må søke NORTINDs kvalifiseringskomite om internasjonal godkjenning, og få 

positiv vurdering på søknaden. 

For å få gå opp til eksamen må alle forkrav være godkjent /bestått 

Eksamener: 

1. I forbindelse med søknad/vurdering for opprykk til Tindeveglederkandidat vil det bli avholdt en 

4 timers skriftlig eksamen. Eksamen kan inneholde problemstillinger fra alle emner som har vært 

aktuelle frem til dette nivå i kvalifiseringen. 

2. Ved studieslutt vil det bli avholdt en 8 timers skriftlig eksamen. Eksamen kan inneholde 

problemstillinger fra alle emner kvalifiseringen. Skriftlig eksamen vil bli vurdert i forhold til 

gradert karakter. 

Er vi som friluftslivslærere rustet for framtida? 

Kompetansen til en internasjonalt godkjent tindeveileder kan være greit å sammenligne seg 

med for alle som arbeider med friluftsliv i norske vinterfjell. Du som er friluftslivslærer bør 

se på hva du har og hva du mangler og formidle ditt behov for kurs, utdanning eller praksis til 

skolens ledelse. 

Et interessant spørsmål i denne sammenheng er om kravene til friluftslivslærere i 

folkehøgskoler i Sverige, Finland og Danmark har blitt skjerpet etter at de gikk inn i EU. Det 

har vi ikke fått tid til i denne omgang. 

Rektorer rundt omkring på folkehøgskolene bør sørge for at personale med lite eller ingen 

arbeidserfaring får mulighet til å øke sin kompetanse ved å delta på seminarer og kurs. Det er 

mye å hente ved å være sammen med folkehøgskolelærere som har mer erfaring som 

ansvarlige veiledere. 

Særskilt for uerfarne lærere og vikarer er det avgjørende at skolen har utarbeidet 

sikkerhetsrutiner. Hvis de er uheldige eller ukloke en gang, kan det føre til rettslig ansvar. 

Rektor må gjøres kjent med hvor turene går og kort om turprogrammet. Hvis skolen ikke har 

rutiner på dette, bør du som friluftslivslærer ikke ta sjansen på å la være å sørge for at rektor 

vet. Du kan levere en skriftlig turbeskrivelse eller kreve et møte med rektor der dere går 

gjennom turprogrammet for skoleåret. 

Vi håper at folkehø gskolene ut fra dette arbeidet bedre kan plassere sitt eget kompetansenivå. 

Hvis folkehøgskolen ikke har ressurser til å øke kompetansen, kan man spørre seg om det kan 

være nødvendig å justere ned ambisjonsnivået for det friluftslivet vi tilbyr og markedsfører. 

17


Oppsummering og konklusjon 

Del 1 omhandlet rekruttering til friluftsliv. Vi konkluderte med at utviklingen ikke er 

alarmerende på tross av overkapasitet og medias målinger om ungdommens preferanser. Det 

er også en tendens til en skjev fordeling mellom kjønn avhengig av hva slags friluftsliv man 

profilerer. 

I del 2 har stikkord vært trender, kundeperspektiv, globalisering, kommersialisering, økt 

kompleksitet, spesialisering, identitet, image, realisering, kollektivisme kontra 

individualisme, frihet til å velge selv og at mye er gammelt nytt. 

Del 3 reiste spørsmålet om vi som friluftslivslærere er rustet for framtida. Vi har sett på 

rettslig og økonomisk ansvar hvis det skjer ei alvorlig ulykke i vinterfjellet, folkehøgskolens 

kompetanse i lærerpersonalet sammenlignet med høgskolenes, og kravene til internasjonalt 

godkjente tindeveiledere. 

Utviklingen har gått fra et mer generelt friluftsliv til spesialisering og nisjeaktiviteter. Dette 

har egentlig vært positivt for folkehøgskolen fordi det forsterker institusjonaliseringen av 

friluftslivet. Det kan stilles spørsmålstegn ved en ytterligere økning av kapasiteten. Det er 

ingen selvfølge at friluftsliv gir full skole. Vi er mange om beinet, også utenom 

folkehøgskolen. 

Ungdommen i dag har stor frihet til å gjøre hva de vil. Ved at de følger skiftende trender blir 

de vanskeligere å forutsi. Trender har uttrykk og imager som går ut på dato. Her har vi en 

kommunikasjonsmessig utfordring som krever evne til rask omstilling eller stor tro på det 

bestående. Hva som er fornuftig planlegging på kort eller lang sikt er vanskelig å forutse. 

Den som intet våger intet vinner. At ungdommen er identitetssøkende, vet vi i 

folkehøgskolen. Men hva ungdommen vil, er ikke for oss å bestemme. Her kan for stor grad 

av konservatisme gi kommunikasjonsproblemer. 

De nye aktivitetene krever ofte avansert, spesialisert utstyr og ferdigheter. Dette lærer man 

ikke av sin mor, far eller tradisjonelle organisasjoner. Dette fordrer et ekspertregime og en 

nisje kunnskap som er ressurskrevende og det kan kreve store omstillinger for 

friluftslivslærere som praktiserer et tradisjonelt friluftsliv. Mange skoler tilbyr nisjelinjer eller 

har friluftslivslinjer som skal innom det meste av nye aktiviteter. Dette stille r andre krav til 

ansvarlig skole og friluftslivslærere enn det mer generelle og tradisjonelle Norske friluftslivet 

har gjort. Speiler vi oss i kravene til en internasjonal tindeveileder og ser de i forhold til 

aktivitetsmangfoldet hos mange friluftslivslinjer i folkehøgskolen, blir muligens mange av oss 

underkvalifisert. Foreløpig beholder vi vår frihet til å velge aktiviteter uten noen form for 

kvalitetskontroll ut over hva ansvarlig skole bestemmer. Vi kan møte trendene stort sett som 

vi vil. Fremtiden vil vise om vår frihet som friluftslivslærere begrenses. 

Det er naturlig for mange å være skeptisk til det nye som kommer, men vi bør være varsom 

med å dømme for tidlig. Vi har hentet eksempler fra vinterfriluftslivet og sammenlignet oss 

med andre for å konkretisere noe av utviklingen. Mange opplever viktige og overordnede 

verdier truet av et ureflektert nisjefriluftsliv og økende kommersialisering. Folkehøgskolen 

har bedre muligheter enn de fleste til å reelt kommunisere med trendungdom og dermed få de 

til å erfare at livet er så mye mer. Men, vi må få de til å vurdere et folkehøgskoleår først. 

Folkehøgskolen er mangfoldig, og mangfoldet gir styrke til å møte fremtiden. 

18


Kursmuligheter og nyttige linker 

Her nøyer vi oss med noen tips som kan danne et grunnlag for videre arbeid: 

* www.bibsys.no: her kan du søke litteratur tematisk, f.eks. friluftsliv, snøskred 

* www.csac.org: internasjonal skredinformasjon med mange relaterte linker 

* www.friflyt.no: et av Norges mest leste ski, snowboard og bratt friluftsliv blad 

* www.telemarktips.com: amerikansk side som reflekterer noe av det som rører seg 

* www.euro-avalanche.com: svensk kursholder innen skred 

* www.powderguide.no: kjører kurs av internasjonal karakter med base i Stryn 

* www.yamnuska.com: største guidefirma og kursholder i kanadiske Rockies 

* www.nortind.no: Norske Tindevegledere 

* www.oytun.no: skredworkshop – februar/mars 2003 

* www.hit.no: Høgskolen i Telemark, Institutt for Idretts- og friluftsfag. Mye relevant 

utviklingsarbeid. Vi har forventninger til Kirsti Pedersen sitt prosjekt: ”Natur, ungdom og 

identitet – mellom lokale tradisjoner og globale trender” 

* www.nih.no: Norges Idrettshøgskole. Mange relevante studentoppgaver og kompetanse 

innen temaet 

* www.ostforsk.no: Østlandsforskning. Kompetanse og pros jekter, blant annet ”Er 

friluftslivet i ferd med å endres” (2000) 

* Norges Høgfjellskole c/o Nils Faarlund, 2848 Skreia. Tlf 61163378 . Arrangerer NFgodkjente 

kurs i snøkjennskap, skredredning og alpin breferd 

19

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?