Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

More documents

Recommendations

Info

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 Del 2 Trender Fremtidens friluftslivselever ... globale identitetssøkende kunder En trend er et fenomen alle vet hva er i etterkant og som er tilsvarende vanskelig å sette fingeren på i nuet. Boken ”30 trender fra alfa til omega: beskrevet med henblikk på frivillige organisasjoner” (2001) av Jan H. Heitmann kan muligens gi oss en del svar hvis vi famler i blinde. Kunden Sosiologene Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal har skrevet boken: ”På sporet av den nye tid. Kulturelle varsler for en nær framtid”. Her beskrives sosiale og kulturelle trender i Norge. De spår videre sentralisering, revitalisering av bylivet, selvrealisering og et nytt begrep for de fleste, ”kunderollens hegemoni”. Med dette mener de at et sentralt kulturelt utviklingstrekk er bevisstgjøringen som kunde i samfunnet. Som kunde blir vi opptatt av rettigheter, kvalitet og pris. Kundeholdningen blir blant annet en utfordring for de tradisjonelle organisasjonene, dugnadsånden og det kollektive. Anders Barstad skriver i Samfunnsspeilet nr. 3, 2000 at ”Kunden vil heller betale for tjenester enn å bruke tid i frivillige organisasjoner. Dugnaden kan forsvinne til fordel for betalingen”. Her ligger det store kommunikasjonsmessige utfordringer for oss som folkehøgskole. Hva slags produkt vil våre fremtidige kunder kreve? Globalisering Anette Bischoff og Alf Odden (Høgskolen i Telemark) skriver i artikkelen ”Ungdom og friluftsliv – endringer i lys av modernitetsprosesser (1999)” at ”Flere aktivitetsområder er under endring fra å være nasjonale til å bli globale. Globaliseringen av aktiviteter, væremåter, handlemåter og identiteter er trekk ved moderniteten.” Ungdom er i ferd med å bryte ut av et tradisjonelt høstingsperspektiv til aktiviteter som blir mer spesialisert og mer ”unyttig” etter som utviklingen presser frem stadig nye ”behov”. Generelle ferdigheter innen for eksempel vinteraktiviteter (hopp, langrenn) har utviklet seg til en kompleks og dyr spesialisering. Vi har utviklet en mengde utstyr og ferdigheter som er lite overførbare til andre aktiviteter. Det er ”in” å være spesialist innen telemark, hvor andre aktiviteter som snowboard er ”ut” så lenge din identitet er knyttet til telemark. Er egentlig globalisering noe nytt? Vårt norske friluftsliv hadde sine røtter nettopp i en globaliseringseffekt på 1800-tallet. Utlendinger kom til Norge med noe nytt og nordmenn kom tilbake fra utlandet med overskuddsaktiviteter som var fremmede for oss. Disse aktivitetene ble så en viktig del av norsk kultur, nasjonsbygging og vår egenart. I tråd med industrialiseringen og urbaniseringen, har friluftslivet alltid vært en ”trussel” mot det tradisjonelle høstin gsrelaterte livet til bygde -Norge. Hvorfor motsette seg globaliseringen i dag? De ulike aktivitetskulturene blir som konkurrerende fotballag. Disse miljøene har sine useriøse aktører eller ”hooligans”, representert på diskusjonsforumer til ulike nettsider verden over. Impulsene hentes ikke og prøves ikke ut lokalt. Seriøsiteten rammes av en useriøs anonymitet, hvor hensikten ofte er å rakke ned på andre aktiviteter og spesialiseringer. Hvorfor? Jo, for å styrke internt samhold, utvikle sin identitet og pleie sitt image. 4
Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 Identitet er et sentralt begrep for å forstå trendene. Anette Bischoff og Alf Odden skriver i den samme artikkelen, ”Valg av aktivitet sier også noe om hvem du er, det er grunn til å tro at mange unge velger friluftslivsaktiviteter som er med på å skape grunnlag for (...) deres identitet. Valget av ulike skiaktiviteter kan således betraktes i lyset av den mening den skaper for den enkeltes liv, hvordan selve aktiviteten er med på å fortelle historien om meg som menneske i verden. Hvor den tradisjonelle skituren i skog og mark forteller en helt annen historie enn toppturen med snowboard og truger.” Ivar Mytting (Norges idrettshøgskole) trekker inn identitetsperspektivet i sitt foredrag ”Med viten og vilje – er risikoatferd hos skiløpere villet” som han holdt på et skredseminar i Tromsø februar 2002 (utdrag): ”I det moderne samfunnet stilles nye generasjoner overfor andre krav til å finne sin plass i kulturen, å utvikle sin identitet og vinne selvforståelse, enn i det tradisjonelle samfunnet. I et åpnere og mer mangfoldig samfunn, er rollene i liten grad gitt, oppvekst er ikke lenger å vokse inn i og overta foreldregenerasjonens arbeidsområder, deres verdier og normer. Mennesket må i større grad selv forme sitt eget liv. En rekke samfunnsteorier peker på behovet for en mer aktiv identitetskonstruksjon og tydelig identitetsuttrykk er typisk for vår tid. Det hevdes at friluftsliv kan ses som seismograf for sosial endring. Det handler om kulturell frisetting. Individualisering, i betydn ingen av å måtte foreta en rekke valg, er blitt et karakteristisk trekk ved vår tid. Fritidsfeltet med sitt idretts- og friluftsliv er det vi har mest kontroll over, og slik framstår de nye friluftslivsaktivitetene som egnet for den enkeltes personlige prosjekt, til å finne ut av og vise "hvem du er". Gjennom å søke friluftsliv og fysiske utfordringer stiller individet seg i en situasjon der vi kan teste ut våre evner på en oversiktlig måte. I motsetning til det moderne samfunnets uoversiktlighet og upåvirkbarhet, finner vi i friluftsliv en arena der vi ser konsekvensene av egne handlinger konkret og umiddelbart. Man har mulighet for å påvirke resultatet ut fra egen kapasitet, ved dristighet og dyktighet. Kultivert risiko I det senmoderne samfunn vil ”ekstrem”- friluftsliv kunne inngå i en identitetsbyggende og identitetsmarkerende funksjon. Men ikke slik at en nødvendigvis oppsøker og dyrker visse former for risiko. Man kalkulerer heller ikke konsekvensene av den enkeltstående handling, men risikoen aksepteres som noe som følger med livsstilen – risikoen inngår så å si i de livsstil - pakker som aktivitetene er knyttet til.” ”Å finne seg selv”, har vært en klisje så lenge vi har arbeidet i folkehøgskolen. Denne siden av ungdomskulturen burde vi ha gode forutsetninger for å forstå, men det kan ligge en stor utfordring for folkehøgskolene å selge kollektivisme til en økende grad av individualisme. 5
Page 1 and 2: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r
Page 3: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r
Page 19: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?