Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

More documents

Recommendations

Info

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 Hvem skaper trendene? Folkehøgskolen skaper ikke eller styrer trendene, men vi har mulighet til bli en del av de raskere enn andre i utdanningsbildet. De som lever av trendene og muligens skaper dem er utstyrsindustrien i samarbeid med forbilder innen ungdomskulturen. Nisjeblader som Fri Flyt (se www.friflyt.no) og andre er de første til å avspeile trendene og formidle dem videre til blant annet våre elever. De har mye makt fordi de leses av mange, så lenge de forstår hva ungdommen vil ha. Magasinet Fri Flyt skriver om seg selv, ”Fri Flyt gir deg reportasjer og nyheter om bratte aktiviteter med norsk natur som arena ... holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonenes syn”. De signaliserer noe som er en sentral del av det moderne samfunnet, relativismen. De spiller på lag med markedskreftene og pleier forbrukerens nye behov, drømmer og derpå følgende kjøpelyst. Her får vi som seriøse folkehøgskoler, bevisst vår arv fra Grundtvig og andre, problemer med å følge trendene, fordi vi ønsker at elevene skal skille mellom overfladiske uvesentlige behov og det som virkelig betyr noe i livet. Livet er mer enn å realisere seg selv ... tror vi. Er det dermed galt å spille på de samme behovene for å rekruttere elever? Et klart forbilde for mange er brettkjøreren Terje Håkonsen . Han ble intervjuet i Fri Flyt nr.15 februar 2002. Presentasjonen av han er ”Ikon på brett”, ”Kong Haaken” og ”alle andre drar til OL, Terje Håkonsen foretrekker hagestell”. Han regnes fremdeles av mange å være en av verdens beste brettkjørere, og ungdommen legger merke til hva han sier, gjør og spiser. En Terje Håkonsen linje hadde nok fungert en stund. Men, han er en individualist. Han lever opp til et frihetsideal og en selvrealisering hvor han har full kontroll (tilsynelatende) over sin egen utvikling. Han er en klar trendskaper. Han er dyktig og har ingen problemer med livets opphold, så lenge han holder liv i en drøm millioner av unge snowboardere ønsker å realisere. Er det egentlig boltreplass i folkehøgskolens kollektivisme, for en slik individualisme? Utstyrsprodusenten Norrøna har en helsides reklame i samme blad. ”Norrøna Lofoten har alt en snowboarder kan få av en dress. Resten er opp til deg.” De forsøker å knytte produktet til leserens selvforståelse. Teksten er oppå et bilde av en brettkjører på vei nedover en fjellside som kommuniserer med enhver brettkjørers drøm. For noen avbildes et av livets store høydepunkter. Du vil ikke finne det samme bilde i en Norrøna annonse i Fjell og Vidde (bladet for den Norske Turistforening) hvor det ”gode slitet” er selveste bærebjelken for virksomheten. Kanskje vi har noe å lære av Norrøna og Terje Håkonsen? Drømmer, realisering og det å finne seg selv er vel egentlig god folkehøgskole? Trendy ... noe negativt i folkehøgskolen ? Er det negativt å være trendy innad i folkehøgskolen? Er det mye verre å være trendy innen friluftsliv enn innen annet kulturliv, som or eksempel musikk og mat? Vi tror svarene er ja på begge spørsmålene. Folkehøgskolen og ulike enkeltaktører har fått passet sitt påskrevet av konservative internt og eksternt for å ”prostituere friluftslivet” gjennom markedsføring, navn og bildebruk. Hvor vi enn snur oss blir det litt galt for noen. Får vi ikke elever, så mister vi jobben. Finner vi på spenstige navn som er ”konge” og ”ruler” i ungdommens virkelighet, blir vi sett på som useriøse i et markedsføringsperspektiv i konkurranse med hverandre. Mange fortviler over hvor ”ekstreme” vi blir i vår kamp om elever? Vi må nok leve med denne dualiteten også i fremtiden. Målet kan i noen tilfeller hellige middelet, men ikke alltid 6
Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 og for alle. Vi må bare ikke glemme at ungdommen gjennomskuer det uekte og ”wanna be” med en gang. Vi bør samtidig unngå å ta oss selv og skoleslaget for alvorlig i vår markedsføring. Alt til sin tid og på rett plass. Er friluftsliv på vei ut ... eller er vi på vei ut av friluftslivet? Media antyder at ”shopping” overtar som fritidsinteresse nummer en blant ungdom. Betyr dette egentlig at friluftslivet er på vei ut, eller har det bare endret form. De store tradisjonelle friluftslivsorganisasjonene som den Norske Turistforening og speiderforbundene har merket sviktende rekruttering til sitt ungdomsarbeid. De tradisjonelle organisasjonene har ofte et særmerke som de ikke kan gjøre så mye med. Folkehøgskolen har lettere for å snu seg rundt og gå inn i det nye. Forskjellene som har oppstått mellom den tradisjonelle fjellskiløperen kontra den moderne off piste -entusiast, er et godt bilde på utviklingen fra å være generalist til å bli mer spesialist innen vinterfriluftslivet. Redaktøren Anders Waage Nilsen i bladet Fri Flyt setter den tradisjonelle fjellskiløperen og den moderne off piste entusiasten opp mot hverandre i sitt innlegg ”Når snøskred blir underholdning” på skredseminaret i Tromsø februar 2002 (utdrag). ”En ny generasjon brukere har tatt fjellet i bruk, med helt nye former for motivasjon og på helt nye premisser. Dette stiller nye krav til formidlingen av skredlære, til hvilket språk vi bruker, til hvem som snakker og hva de som snakker velger å si. Jeg tenkte jeg innledningsvis vil si litt om mine tanker rundt hva som skiller en moderne off piste entusiast fra en tradisjonell fjellskiløper. Den tradisjonelle fjellskiløper Den moderne off piste entusiast Er organisatorisk forankret i foreninger som har etablerte kanaler for formidling av “den rette lære” når det gjelder skredvett. Har fått prentet inn “gå utenom” siden sitt første stavtak – alt over 30 (25) grader er tabu. Er opptatt av å tilbakelegge distansen fra A til B, skikjøring er en “del av pakken” – morsom eller slitsom (alt etter skiferdighet). Spinkelt skiutstyr begrenser bratthetsgrad på kjøringen. Er utstyrt med spade og søkesonde, men har ikke noe avklart forhold til anvendelsesbehov og risikograd. Sonden brukes i stor grad i forbindelse med snøhulegraving. Har i enkelte tilfeller relativt høyt teoretisk kunnskapsnivå om snø og skred, eventuelt en sterk ydmykhet overfor risikoen. Motivasjon: Sportslig, rekreasjon/avkopling, prestasjon knyttet til kondisjon/fjellkunnskap. Uorganisert, men en del av et kulturelt fellesskap som foredles gjennom mediepreferanser og uforpliktende interaktive kommunikasjonskanaler. Har uttrykket “dra på” som et slags kulturelt mantra. Dvs. “bryt dine egne grenser” i forhold til risikotagning. Du “uttrykker deg selv” gjennom kjøring i løssnø. Er opptatt av skikjøring/snowboardkjøring i seg selv, dersom man tilbakelegger en distanse er dette for å nå bedre snø/bedre (brattere) terreng Snowboard og brede ski gjør det enkelt å bryte 30graders-regelen etter kort fartstid i fjellet. Er i økende grad utstyrt med SM -utstyr, spade, søkesonde. Er ikke alltid drillet på bruk av utstyret, og er ikke bevisst risikograd. Mange bruker erfaringer og magefølelse fra skikjøring i Sentral-Europa som referanse for skikjøring her hjemme. Motivasjon: Fart, risikomestring, prestasjon knyttet til mot, motorikk og “personlig uttrykk”. En av forskjellene mellom den stereotype fjellskiløperen og off piste-entusiasten er nettopp kulturell forankring. Fjellskiløperen er medlem av Turistforeningen eller Røde Kors, foreninger 7
Page 1 and 2: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r
Page 5: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r
Page 19: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?