Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

More documents

Recommendations

Info

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 med ideell formålsparagraf og statlig støtte – dermed både fristilt kommersielt makt, men bundet til å formidle “politisk korrekte” holdninger gjennom informasjonsmateriell, “intern opplæring av medlemmer” og kurs for ikke-medlemmer. Off piste-kjøreren er knyttet opp mot en kultur som består av et konglomerat av mediekanaler – som alle er tilbydere av kulturelle koder. Vi kan dele disse mediekanalene inn i tre kategorier, utenlandske magasiner, norske magasiner og filmer. Felles for alle er at de er kommersielt motivert og deltar i et kappløp om å overgå hverandre i form av spektakulære bilder. Særlig på film finnes det en haug med grelle eksempler på at snøskred fremstilles som en underholdende bi effekt av off piste-kjøring. Enkelte ganger blir utøvere tatt av skredet og gravd fram i live – andre ganger ser man utøvere “kjøre fra” skredet. Slike filmer leder ofte til feilslutningen at “om du er teknisk flink nok på brett eller ski, blir du ikke tatt av skredet”. Mange internasjonale magasiner fremmer også en svært utstyrsorientert type skredvett-stoff: “Har du det rette stæsjet, blir du gravd fram”. Skred er i beste fall en ekkel greie man håper å unngå. I verste fall er det underholdning. Likevel: Det blir for dumt å fremstille off piste bølgen i norske fjell som en bølge av idioter. Temastoff om snøskred og risikotakning fyller jevnlig spaltene i norske nisjemedier. Der organisasjonene ikke når frem, overtar magasinene rollen som holdnings formidlere. Og særlig i Norge vil jeg påstå at vi gjør jobben godt. Magasinene i Norge (og da trekker jeg fram Playboard og Fri Flyt) eies og drives av ansvarlige mennesker som likevel har en forståelse for ski- og brettkultur. De er mer enn kommersielt motivert, alle deler visjonene om å få ned antallet norske skredofre. Ikke minst fordi skredofrene ofte er tettere på redaksjonen i slike blader enn på administrasjonen i Turistforeningen og Røde Kors. De er samarbeidsvillige og har en god dialog med flere av organisasjonene som tradisjonelt er formidlere av skredvett”. Mange av oss sliter med å forstå verdien av de nye aktivitetene og ser helst at de ikke innlemmes i vår folkereligiøsitet. Friluftslivet skal muligens ha en iboende motstandskraft, med talsmenn mot drastiske endringer som kan rokke ved det ”gode slitet”, den sunne sjelen i det sunne legeme og det enkle, puritanske livet i naturen. Hvis ikke friluftslivet skal bevisstgjøre, vise vei og være en korrektur mot feilslått samfunnsutvikling, hvor skal det da skje? Hva vil ungdommen? Hva rører seg innen vinterfriluftslivet? Telemarksbølgen på 1980- og 90-tallet er over her i Norge i denne omgang. Men det spås en opptur i USA og Canada. Alpint er in, i hvert fall i Alpene. Freeriding med alpintouring-utstyr utfordrer de dyktige telemarkskjørerne fordi du får til mer krevende kjøring på en sikrere måte Carvingbølgen er forbi. Fatskies er in. Snowboard har utviklet seg til brettkjøring, allemannseie og mistet noe av sin eksklusivitet, men er fremdeles lettest å lære. Kite er in, eller er det bare noe nytt? Hva skal man finne på i dette overflodet av muligheter og valg. Skal du bli god fort, bør du satse på snowboard. Kjeder du deg i alpinbakken, går du over til telemark - som er teknisk krevende – eller frikjøring i fjellheimen der ingen har kjørt før. Ungdommens egne utrykk har ofte måtte vike for autoritetens behov for å sosialisere ungdommen inn i det tradisjonelle friluftslivet med forhåndsdefinerte evigvarende verdier og holdninger. Man kjente ikke til noe annet. I dag opplever vi at ungdommen sosialiseres helt annerledes til friluftslivet enn før. Far – sønn overleveringen står for fall. Verdensomspennede nisjer er det du kan velge mellom. Lokale impulser er ikke så styrende som før og det langt der ute er ikke skummelt og utenfor rekkevidde. Et godt eksempel fra vinterfriluftslivet er snowboardkulturen. Du lærer ikke å kjøre snowboard av dine foreldre, ei heller dagens off-piste kjøring, så lenge foreldre generasjonen tviholder på sine gamle uslitelige kombiski, lave lærsko eller setter seg på sidelinjen og kritiserer noe de aldri har forsøkt. 8
Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002 Er det nye som utfordrer det tradisjonelle så ille? Vi forsøker oss med et eksempel innen snø og skredvurdering. Bjørn gjorde sine vurderinger etter oppholdet i Canada. Her kommer et utdrag fra rapporten hans. Det er viktig å huske at han jobbet med videreutvikling av off piste-linja på Øytun. Dette krevde en spesialisering innen skredvurdering for å imøtekomme ungdom som vil realisere sine drømmer innen skikjøring, samt få de til å forstå at skikjøring ikke er det viktigste i livet (utdrag). ”Vil så oppholdet (i Canada) influere mitt skredopplegg? Ja, jeg ser enda bedre behovet for at elevene skal få en forståelse av hvordan skred vurderes i ulike land/kulturer. Vi har mye å lære av andre lands erfaringer. Jeg vil prioritere å kjøpe inn s/m utstyr (elektronisk søker- og mottakerutstyr) som klassesett for at elevene skal gjøre seg kjent med hva de vil møte utenfor Norges grenser, samt at jeg ikke kan gi garanti for at jeg ikke kan gjøre en feilvurdering. Vi har vent oss til å ha med seg søkestenger for kameratredning, og da er det ikke noen prinsipielle forskjell på det å ha med s/m utstyr? På flyturen hjem leste jeg gjennom en rapportserie over dokumenterte skredulykker i Canada i perioden 1984 – 1996. Det som gikk igjen var hvor knapp tid det tok fra noen ble tatt av et skred til de var omkommet. To til fem minutter var ofte tidsrammen. Da blir det vanskelig å se bort fra s/m utstyr, når du vet hvor fort du kan finne en person med det. Et annet trekk var brattheten på lia i utløsningsområdet. De fleste lå rundt de magiske 38 grader +/- 5 grader. Få skjedde under 30 grader (30 grader er mer enn bratt nok for de fleste). Sett i forhold til hvor mange som står på ski i Canada og Norge gjennom en vinter så er sjansene små for at vi havner under skredsnø etter at vi har vurdert forholdene gjennom et undervisningsopplegg. Men, vi kan ta feil. Jeg vil nok prioritere å bruke mer tid på flere metoder i søken etter informasjon om snødekket og skredfaren enn tidligere. Ved å være åpen for og vurdere å kjøre bratt når forholdene tillater det, tror jeg at elevene får en større interesse for å lære. Forhåpentligvis vil jeg oppnå en økt respekt for det håndverket det er å vurdere snø og skred. Det er viktig å skape en magefølelse hos elevene som gjør at de prioriterer å bruke tid på skredvurderinger, også etter folkehøgskoleåret sitt. Ved å gjøre dette seriøst kan vi høste gevinsten av at jo mer man vet, dess mindre skråsikker blir man, og man er mer åpen for konservative valg når forholdene krever det. Betyr dette at jeg taler for økt risikotaking i fjellet? Avhengig av øynene som ser, både ja og nei. Jeg er ikke blitt mindre glad i livet, men jeg vet noe om skredvurdering og justerer "bufferen" etter forholdene. Jeg frykter at vi mister troverdigheten hvis vi ikke behersker et mangfold av metoder og setter oss inn i hvordan andre profesjonelle arbeider. Vi må innse det at noen av våre elever har trosset eller kommer til å trosse konservative veivalg (basert på høy teoretisk skredrisiko til en hver tid). Skredvurdering er livslang læring, og fasiten ligger og murrer under føttene på deg eller i lia opp forbi. Skredvurderinger krever mye av oss som friluftslivslærere og det er kanskje få av oss som føler seg skikket til slike vurderinger. For mange er 20 grader og et statisk forhold til naturen det som gir trygghet. Dette er en riktig og nødvendig fremgangsmåte i mange undervisningssammenhenger, fordi man enten ikke føler seg kompetent til noe annet eller fordi man ikke kan prioritere tilstrekkelig tid til skredvurdering. Dette er sunt, men det er mange som ikke vet hva de gjør eller ikke gjør. De av oss friluftslivslærere som ikke føler et behov for å vite mer, er kanskje de som vet minst, og bør tenke seg ekstra om før de legger av gårde med en gjeng i potensielt skredterreng. Det er ingen formelle krav til oss som friluftslivslærere i folkehøgskolen innen dette fagfeltet. Kanskje vi bør vurdere det. Vi har alt å tjene på å lære av hverandre og andre.” 9
Page 1 and 2: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r
Page 7: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r
Page 19: Friluftsliv i folkehøgskolen ... r

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?