Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002
Del 1 Rekruttering
Rekruttering til friluftsliv ... hvordan er situasjonen?
Friluftsliv som fag i folkehøgskolen har vokst kraftig de siste ti år. I dag er det 106 ulike
friluftslivslinjer fordelt på 60 skoler. Innen idrettsfaget som ofte drar på friluftslivsturer, er
det 55 skoler som har ett eller flere årskurs med totalt 70 forskjellige idrettslinjer (tallene er
hentet fra brosjyre om idrett og friluftsliv på folkehøgskole, Skjeberg folkehøgskole 2002).
Fra at de fleste skoler hadde en friluftslivslinje for omtrent ti år siden, har mange skoler i dag
utvidet til to eller flere friluftslivslinjer for å kunne imøtekomme interessen. Vi har i de
seinere år fått flere spesialiserte friluftslivsskoler.
Tall fra Informasjonskontoret for Kristen Folkehøgskole (IKF) viser en nedgang i elever på
friluftsliv på IKF skoler på over 1 prosent av den totale elevmassen fra 2000 til 2001 (fra ca.
18 – 17 %). Dette utgjorde 67 elevplasser som tilsvarer mellom 4 og 5 linjer. Flere skoler
satte ikke i gang friluftslivslinjer på grunn av for svak søkning til 2001/02.
Informasjonskontroret for folkehøgskolen (IF) kunne opplyse at det var en stabil tilgang av
elever på friluftslivslinjer de siste årene. De opererer med en overkapasitet på ca 20 % de
siste årene (ca 40 elevplasser). Siste året økte kapasiteten med 10 elevplasser uten at
elevtilgangen fulgte etter. Dette gav en overkapasitet på 24 % innen rene friluftslivsfag. Til
sammenligning med IKF skolene (316 elever 2001) gikk 193 elever på en ren friluftslivslinje
på IF skole samme året.
Høsten 2001 gjennomførte IF en undersøkelse blant elever på videregående skole
(allmennfag). Av de som kunne tenke seg å gå på folkehøgskole (50 % av elevene!), scoret
idrett som første valg og friluftsliv som nummer to over faginteresser. Tallene fra
informasjonskontorene tyder på at omtrent hver femte folkehøgskoleelev har friluftsliv inne i
sitt fagområde.
Skal vi tro vårt lille tallmateriale, er ikke utviklingen alarmerende. Dessverre er det ikke lett
tilgjengelig tallmateriale som kan vise oss utviklingen over en lengre tidsperiode.
Det er nok utopisk å tro at vi vil få utnyttet full kapasitet. Det er for mange faktorer som
påvirker søkningen. Det er blant annet en tendens til overrepresentasjon av gut ter i de nyere
friluftslivslinjene som virker ekstreme eller er veldig spesialisert. Jentene ser ut til å
foretrekke de mer tradisjonelle friluftslivslinjene. Vi vet heller ikke hvordan andre
institusjonaliserte friluftslivstilbud utenfor folkehøgskolen konkurrerer med oss. Tilbudene
ulike høgskoler gir innen friluftsliv, rekrutterer samme aldergruppe som folkehøgskolen.
Inneværende år er et bunnår i ungdomskullene og mange skoler må regne med overkapasitet.
For flere skoler har nok friluftslivslinjene vært redningsplanken i magre år. Tall som viser
overkapasitet i dag, vil kanskje dempe videre ekspansjon innen friluftsliv.
3