Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav

Friluftsliv i folkehøgskolen ... rekruttering, trender og kompetansekrav B. Håkenrud og B. Michaelsen, 2002
Oppsummering og konklusjon
Del 1 omhandlet rekruttering til friluftsliv. Vi konkluderte med at utviklingen ikke er
alarmerende på tross av overkapasitet og medias målinger om ungdommens preferanser. Det
er også en tendens til en skjev fordeling mellom kjønn avhengig av hva slags friluftsliv man
profilerer.
I del 2 har stikkord vært trender, kundeperspektiv, globalisering, kommersialisering, økt
kompleksitet, spesialisering, identitet, image, realisering, kollektivisme kontra
individualisme, frihet til å velge selv og at mye er gammelt nytt.
Del 3 reiste spørsmålet om vi som friluftslivslærere er rustet for framtida. Vi har sett på
rettslig og økonomisk ansvar hvis det skjer ei alvorlig ulykke i vinterfjellet, folkehøgskolens
kompetanse i lærerpersonalet sammenlignet med høgskolenes, og kravene til internasjonalt
godkjente tindeveiledere.
Utviklingen har gått fra et mer generelt friluftsliv til spesialisering og nisjeaktiviteter. Dette
har egentlig vært positivt for folkehøgskolen fordi det forsterker institusjonaliseringen av
friluftslivet. Det kan stilles spørsmålstegn ved en ytterligere økning av kapasiteten. Det er
ingen selvfølge at friluftsliv gir full skole. Vi er mange om beinet, også utenom
folkehøgskolen.
Ungdommen i dag har stor frihet til å gjøre hva de vil. Ved at de følger skiftende trender blir
de vanskeligere å forutsi. Trender har uttrykk og imager som går ut på dato. Her har vi en
kommunikasjonsmessig utfordring som krever evne til rask omstilling eller stor tro på det
bestående. Hva som er fornuftig planlegging på kort eller lang sikt er vanskelig å forutse.
Den som intet våger intet vinner. At ungdommen er identitetssøkende, vet vi i
folkehøgskolen. Men hva ungdommen vil, er ikke for oss å bestemme. Her kan for stor grad
av konservatisme gi kommunikasjonsproblemer.
De nye aktivitetene krever ofte avansert, spesialisert utstyr og ferdigheter. Dette lærer man
ikke av sin mor, far eller tradisjonelle organisasjoner. Dette fordrer et ekspertregime og en
nisje kunnskap som er ressurskrevende og det kan kreve store omstillinger for
friluftslivslærere som praktiserer et tradisjonelt friluftsliv. Mange skoler tilbyr nisjelinjer eller
har friluftslivslinjer som skal innom det meste av nye aktiviteter. Dette stille r andre krav til
ansvarlig skole og friluftslivslærere enn det mer generelle og tradisjonelle Norske friluftslivet
har gjort. Speiler vi oss i kravene til en internasjonal tindeveileder og ser de i forhold til
aktivitetsmangfoldet hos mange friluftslivslinjer i folkehøgskolen, blir muligens mange av oss
underkvalifisert. Foreløpig beholder vi vår frihet til å velge aktiviteter uten noen form for
kvalitetskontroll ut over hva ansvarlig skole bestemmer. Vi kan møte trendene stort sett som
vi vil. Fremtiden vil vise om vår frihet som friluftslivslærere begrenses.
Det er naturlig for mange å være skeptisk til det nye som kommer, men vi bør være varsom
med å dømme for tidlig. Vi har hentet eksempler fra vinterfriluftslivet og sammenlignet oss
med andre for å konkretisere noe av utviklingen. Mange opplever viktige og overordnede
verdier truet av et ureflektert nisjefriluftsliv og økende kommersialisering. Folkehøgskolen
har bedre muligheter enn de fleste til å reelt kommunisere med trendungdom og dermed få de
til å erfare at livet er så mye mer. Men, vi må få de til å vurdere et folkehøgskoleår først.
Folkehøgskolen er mangfoldig, og mangfoldet gir styrke til å møte fremtiden.
18