EN TRYGG BY

Recommendations

Info

2.7.2 New York modellen Broken Windows-teorien ble i 1982 frontet og satt i system av de to amerikanske kriminologene George Kelling og James Q. Wilson med fokus på politiets arbeid for trygghet i nabolag i en artikkel i bladet The Atlantic Monthly. I 1996 ble teorien testet ut først for T- banepolitiet og senere benyttet som bidrag i nulltoleransemodell for New York politiet (NYPD), under ledelse av politisjef William Bratton. Teorien går kort oppsummert ut på at ved å forhindre uorden, forsøpling og hærverk vil man også forebygge at alvorlige lovbrudd inntreffer. På et generelt vis tar teorien utgangspunkt i at hvis det som påvirker uorden ikke blir fikset eller at de som er ansvarlige for å rette opp uorden slutter å bry seg vil det føre til at brukere (publikum) også slutte å bry seg. Vi påvirkes av våre omgivelser og av våre observasjoner knyttet til hvordan fellesområder, som byrommet, forvaltes og brukes. Publikums respekt for lover, regler og orden vil gradvis reduseres hvis det vises aksept av brudd på noen regler eller om omgivelsene er forsøplet og innbyr til kriminalitet. I 2015 publiserte politisjef William Bratton og George Kelling en artikkel i City Journal med en oppsummering av NYPD sine erfaringer med bruk av Broken Windows teorien over de siste 20 år. I artikkelen viser de til at selv om erfaringer fra New York viser til at kriminaliteten har blitt redusert drastisk i løpet av de siste 20 årene erkjenner de at mange av utfordringene i offentlig orden ikke kan løses alene av politiet. Som samfunn kan politiet kun slå hardt ned på alle former for kriminalitet eller arrestere personer som en vei ut av kriminalitet. Politiet trenger partnere for å bidra til å løse og håndtere komplekse sosiale problemer. De viser til behov for en samarbeidsmodell (community policing), hvor politiet samarbeider tett med lokalsamfunn, sosiale-tjeneste tilbydere, næringsdrivere og andre offentlige virksomheter til å kontrollere kriminalitet og uorden. NYPD sine erfaringer over siste 20 år er meget interessante fordi de bekrefter at Broken Windows teorien ikke er forbeholdt politiarbeid. Men derimot viser deres erfaringer at teoriens hovedinnhold, som er å opprettholde orden, krever at andre polisiære aktører som kan bidra eller har et ansvar ovenfor byrom må komme på banen og inkluderes i trygghet og kriminalitetsforebyggende arbeid. Det sentrale i et slikt samarbeid anses å være at det alltid skal være aktører som kan påpeke uorden og iverksette tiltak eller varsle om tiltak. Gjennom en slik tilnærming vil det ovenfor innbyggere alltid kunne synes at noen bryr seg om omgivelsene og agerer. 2.7.3 Oppsummering av vurderingene Med utgangspunkt i «Københavnmodellens» grunntanke ble det i 2014 utviklet en dynamisk trygghetsindeks, som en «Oslomodell». Dynamisk trygghetsindeks bygger i stor grad på daglige observasjoner og registreringer i byrommet, registreringer etter publikumskontakt og posisjonerte spørreundersøkelser gjennomført av TRiO aktørene. I tillegg til registreringsarbeidet er innholdet i «Oslomodellen» også å aktivisere publikum i større grad enn tidligere undersøkelser. 26
Oslomodellen er i praksis en kunnskapsbasert innsatsmodell med operasjonell konsolidering av trygghetstjenester, først og fremst de kommunale. Modellen betinger enda tettere samarbeid innad i kommunale virksomheter, mellom kommunale virksomheter og politiet, i tillegg til strukturert samarbeid med øvrige interessenter som private og frivillige virksomheter. Det interessante med denne teorien er at den kan anvendes av langt flere aktører enn politiet, selv om teorien i sitt utgangspunkt er rettet mot politiarbeid. For å opprettholde orden i omgivelsene er det nødvendig å kjenne til hvilke andre aktører som er sentrale i dette arbeidet. Kommunene har det sosiale ansvaret ovenfor innbyggerne og besitter dermed andre verktøy for å iverksette tiltak, som politiet ikke har. I tillegg til at ansvaret for infrastruktur i byrommet også hovedsakelig besittes av kommunen. Eksempler på tiltak knyttet til ordensarbeidet fra Oslo er blant annet belysningsplaner med fokus på opprustning av mørke områder, aktiv renhold, stopp tagging samarbeid, byutviklingsplaner med fokus på bruksarealer, opprustning av gater og torgarealer med fokus på bymøbler, som også er sikringstiltak og kommunal trygghetspatruljering i byrommet. Utover disse tiltakene er det flere samarbeidsprosjekter mellom myndigheter og næringslivet for å opprettholde et trygt uteliv og for trygg handel. Alle nevnte tiltak og samarbeidsprosjektene er i tråd med teoriens metodikk for å opprettholde orden, selv om aktørene hverken arbeider målrettet eller er klar over dette. Politiets trygghetsarbeid i Oslo har i løpet av de siste årene brutt mange barrierer med andre aktører og åpnet for samarbeid med blant annet vaktvirksomheter, frivillige organisasjoner, gårdeiere, utelivsbransjen med flere innen ordensarbeidet. Oslo kommune har også i løpet av de siste årene inkludert en strategisk og operasjonell tilnærming til orden og trygghetsarbeidet gjennom blant annet utvikling av Oslomodellen og økt fokus på renhold. TRiO og Oslomodellen viser til en positiv utvikling i trygghet og kriminalitetsforebyggende arbeid. Etter en vurdering av Oslomodellen med øvrige storbyer synes det at arbeidet i Oslo kommune er i et innovativt spor basert på erfaringer fra vurderte storbyer i og utenfor Europa. 27
Page 2 and 3: EN TRYGG BY Oslo er trygg by å bo
Page 5: SAMMENDRAG Arbeidet i 2015 har hove
Page 8 and 9: 1. INNLEDNING Byrådet i Oslo behan
Page 11 and 12: 2. ARBEIDET I 2015 Del 2 tar for se
Page 13 and 14: 2.2 Trygghetskonferansen I august b
Page 15 and 16: 2.3 Utvikling av TRiO rapporterings
Page 17 and 18: 2.3.2 Meso nivå - Politikrets Bild
Page 19 and 20: idra til at innsamlet data også bl
Page 21 and 22: til det nasjonale målet om at frem
Page 23 and 24: Føler du deg trygg i Oslo sentrum
Page 25: 2.7 Vurdering av Oslomodell med and
Page 31 and 32: 3. RESULTATER 2015 Trygghetsindeksa
Page 33 and 34: 3.1.2 Iverksatte tiltak Erfaringer
Page 35 and 36: 3.1.3.3 Bydel Sentrum Oversikt for
Page 37 and 38: 3.2 Resultater fra pilot dynamiske
Page 39 and 40: 3.2.1 Presentasjon av resultater fo
Page 41 and 42: 3.2.3 Presentasjon av resultater fo
Page 43 and 44: Besøkende Shopping besøker byen b
Page 45: 3.3 Erfaringer fra Trygghetsarbeide

EN TRYGG BY

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?