Sikkerhet_2012_4_nett

Nr. 4 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Hva er forskjellene på 

ulykke og skade? 

14 

Thorvald Stoltenberg 

kommer på Fagseminaret. 

Gjør du? 

17 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

– Vi vil se oversikt over 

uønskede hendelser! 

20 

Voksende IT-kriminalitet 

– Ingen virksomhet kan håndtere disse utfordringene 

alene, sier direktør i NSR Kristine Beitland som 

ønsker en nasjonal strategi. 6 -13 

Sikkerhet nr. 4 2012

2 leder 

Lær av hverandre! 

For å holde seg oppdatert på nyheter om beredskap 

og sikkerhet, må man selv være aktiv. Man kan bruke 

mange ulike ressurser: nyheter og artikler på nettet, 

ulike fag hefter og annen litteratur og konsulentfirmaer 

for å nevne noen. I tillegg stiller vi i NSO gjerne opp med 

våre kunnskaper og vårt materiell, deriblant 

Sikkerhet og våre ulike faghefter. 

Man kan aldri bli ferdig utlært, og man 

kan alltid lære mer. 

Vi i NSO får ofte tilbakemeldinger 

fra kursdeltakere om at de lærer mye 

av historier fra virkeligheten. I spørreundersøkelsen 

vi hadde om Sikkerhet 

i fjor, var det også mange som fortalte 

at de liker å lese om hvordan andre bedrifter 

gjør ting og at man kan lære av 

hverandres feil. På fagseminarene får vi 

også tilbakemelding om at foredragene 

om hendelser fra virkeligheten er noe 

deltakerne setter pris på år etter år. 

Det handler ikke om å gjøre akkurat 

det samme som andre, men å se at noen tilpasser industrivernet 

til nettopp behovene i sin virksomhet. Dette 

skaper trygghet og bevissthet for andre bedrifter om nytten 

av en slik til pasning. Det er mulig dere må prøve dere 

litt fram før den beste løsningen dukker opp. Hver enkelt 

virksomhet har jo sin egenart og spesielle behov. 

Industrivernere og vi i NSO jobber mot det samme 

målet: Å få et best mulig industrivern. For å nå målet, 

«Industrivernere 

og vi i NSO 

jobber mot det 

samme målet: Å 

få et best mulig 

industrivern. 

For å nå målet, 

trenger vi å dele 

erfaringer og 

problemstillinger» 

trenger vi å dele erfaringer og problemstillinger. Derfor 

ønsker vi å oppmuntre deg til neste gang du er på et 

NSO-kurs, om å stille spørsmål og søke råd enten av oss 

i NSO eller hos andre kursdeltakere. 

Å alliere seg med andre bedrifter er også en god måte 

å forbedre beredskapen og sikkerheten på 

egen virksomhet. Er det virksomheter i 

nærheten dere kan samarbeide med? Kanskje 

dere kan opprette et felles forum hvor 

dere kan diskutere ideer og få innspill på 

hvordan industrivernet organiseres og jobber? 

Og skulle dere ha lyst til å vise fram 

industrivernet på deres virksomhet, kommer 

vi i Sikkerhet gjerne på besøk. Send en 

epost til karoline.abyholm@nso.no. 

Vi fremhever også hendelser fra bedriftene 

på NSOs nettsider. Her oppdaterer vi 

jevnlig med artikler om innsatsen industrivernet 

gjør både i reelle ulykker, men også 

i planlagte øvelser. Disse artiklene kan 

også gi dere gode ideer og nyttige tips, så 

ta en titt på nso.no. 

Og husk: Dere er hverandres beste 

ressurser – utnytt det på best mulig 

måte! 

Sikkerhet for 25 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 3 1987 

Ny seksjonsleder i Industrivernet 

«Seksjonsleder Trygve O. Finsal har vært ansatt 

i Industrivernet siden 1. mai i år. Hans spesielle 

arbeids områder er bl.a. sanitets- og redningstjeneste 

og spørsmål om fritak for fremmøte ved mobilisering 

i tillegg til deltakelse i avdelingens øvrige arbeid med 

kurs, bedriftsbesøk etc. (…) 

– Hvordan har du opplevet møtet med industrivernarbeidet 

ved bedriftene? 

– Jeg er overrasket over den iver og interesse jeg 

har sett, og ser frem til fortsatt kontakt med bedriftene. 

Jeg mener det ligger en stor styrke i utnyttelsen 

av industrivern til ulykkesberedskap i fred.» 


innhold 

3 

Nr 4 • 2012 • Årgang 58 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Essendrops gt. 3, 

Major stuen, Oslo 

Postadresse: Postboks 5468 

Majorstuen, 0305 Oslo 

Tlf: 23 08 85 38 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industrivernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern IKT og lobby 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: ikt@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 23. aug. 

Utgivelsesplan 2012 

Nr. Manus Utgiv. 

1 16. jan uke 6 

2 5. mars uke 13 

3 23. april uke 20 

4 13. aug uke 35 

5 1. okt uke 43 

6 12. nov uke 49 

Sikkerhet nr. 5 i 2012 kommer i uke 

43. Innlegg må være redaksjonen i 

hende senest 1. okt. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

2 Produktnyheter 

NSR-sidene 

6 Medlemmenes 

organisasjon 

8 Forsikrende sikkerhet 

9 Et alvorlig 

samfunnsproblem 

10 Vokt deg for pirater 

12 Omfattende risiko 

Innhogg 

14 Ulykke eller skade? 

i NSO-fokus 

16 NSO mener 

17 Kommer du i år? 

18 To fornøyde SIMKAT’er 

19 Tre på seminar i Tromsø 

20 Den nye forskriften og 

inspektøren 

22 Smånytt 

23 Spørrespalten 

25 Gasseksplosjon hos 

BioMar 

26 Smånytt 

27 Skadelappen 

Leverandørliste på nso.no 

På nso.no finner du lister over 

tilbydere av utstyr og tjenester for 

industrivern. Listene publiserer 

NSO for å hjelpe virksomhetene til å 

finne firma som tilbyr aktuelt utstyr 

og relevante tjenester. 

Les mer og se oversikt på nso.no 

6 

18 

24 

27 


4 produktnyheter 

Allsidig åndedrettsvern 

3M Versaflo åndedrettsvern er et nytt allsidig system som består 

av tre viktige hovedmoduler: 

Luftforsyningsenhet, hodesett og pusteluftslange. Disse 

modul ene kan settes sammen i mange komfortable kombinasjon 

er. Dette gjør sitt til at de aller fleste finner løsninger som er 

godt tilpasset det arbeidet som skal utføres. Ved å velge riktige 

komponenter vil man oppnå riktig beskyttelse av åndedrett, 

øyne, ansikt, hørsel og hode. 3M Versaflo er utviklet med tanke på 

enkelhet: Enkelt å velge riktig kombinasjon, enkelt å bruke, enkelt 

å vedlikeholde. 

For mer informasjon, kontakt din lokale 3M-forhandler 

LED-baserte nødlys 

ProLED og ProLED E er 

design et både for nybygg og 

rehab iliter ing av eksisterende anlegg 

i rømningsvei og antipanikk områder. 

Med IP65 egner de seg spesielt godt 

i områder med støv og fukt. Armaturenes 

høye lysutbytte gir stor montasjehøyde. 

Bruksområder for ProLED er 

eksempel vis parkeringshus, lagerbygg 

Sikrer to rom samtidig 

Mobotix’ nye S14 FlexMount er verdens første doble hemisfæriske, 

fleksible kamera, som kan tilby full sikring av to rom 

som ligger ved siden av eller over hverandre ved hjelp av et 

enk elt S14-system. S14-kameraet er verdens første doble hemisfæriske, 

fleksible kamera. Hemisfærteknologien til Mobotix gir 

overlegen bildekvalitet. Det halvkuleformede fiskeøyeobjektivet 

skaper et sirkulært bilde, som betyr at et enkelt objektiv kan 

sikre et helt rom uten død soner. 

For mer informasjon, se mobotix.com 


produktnyheter 

5 

og idrettshaller. ProLED E har 

innebygd varmeelement og kan stå 

i omgivelses temperaturer ned til 

minus 20 grader. Armaturen passer 

utmerket i kjøle rom, kjøle-/fryselager, 

åpne parkeringshus, samt 

utendørs utenfor rømningsdører. 

For mer informasjon, se eltek-fs.com 

Sikker og enkel radio fra 

Motorola 

Motorola Solutions lanserer en helt 

ny serie med TETRA-radioer. Med 

MTP3000 håndholdte TETRA-terminaler 

setter Motorola ny standard 

for lydkvalitet, robusthet, dekning, 

bruker vennlighet, sikkerhet og 

pålitelig het. MTP3000-serien består 

av tre modeller som er skreddersydd 

for ulike behov. Serien har markedets 

høyeste mottakerfølsomhet, hvilket 

innebærer en økning av rekkevidden 

på 14 prosent og hele 30 prosent 

bedre nettverksdekning sammenlignet 

med standarden til European 

Telecommunications Standards 

Institute. MTP3000 har et svært godt 

mikrofonsystem og er utviklet for optimal 

lydstyrke og lydkvalitet for bruk 

i tøffe omgivelser med mye støy. 

For mer informasjon, 

se motorola.com 

Beskytt øynene med frisk design! 

Hvert år skader mange personer øynene sine under arbeidet. 

Mange av disse ulykkene kunne lett vært unngått ved bruk av 

verne briller. 

3M har lansert en serie med ni forskjellige, friskt designede 

vernebriller. En av modellene, Refine 300, fremheves spesielt for 

kvinner fordi det er tatt hensyn til at kvinner som regel har mindre 

hode, smalere nese, tettere mellom øynene og lengre øyevipper. 

Alle modellene holder høy kvalitet, beskytter mot flyvende partikler 

og har samme gode optiske kvalitet som vanlige briller, det 

vil si at lyset ikke brytes i glasset slik det ofte forekommer i enklere 

modeller. 

Smidig vernestøvel 

For mer informasjon, kontakt din lokale 3M-forhandler 

Arbeskos modell 426 er en robust, komfortabel og smidig vernestøvel 

med myk spikertrampbeskyttelse, aluminiums tåhette og 

innebygd støtdemping. Støvel en er 

ESD-godkjent. Overlæret er impregnert 

fullnarvet Super8 -skinn 

og støvel en har aluminiumståhette. 

Den har en myk 

spikertramp beskyttelse, og suveren 

Energy Gel® for støtdemping. 

For mer informasjon, 

se arbesko.com 


6 sikkerhetskonferansen 2012 

Medlemmenes organisasjon 

NSR skal i alt sitt 

arbeide ha medlemmenes 

interesser som 

førsteprioritet. 

Som ny direktør i NSR er jeg inne 

i en sonderingsfase om NSRs virke 

fremover. Uten medlemmene har vi 

ikke grunnlag for vår virksomhet. 

Det er derfor viktig i den startsfasen 

jeg nå er i å orientere meg om medlemsmassen. 

NSR skal i alt sitt arbeide ha 

medlemmene med deres behov og 

utfordringer innen sikkerhet og kriminalitet 

som førsteprioritet. Medlemmene 

har også et ansvar for at 

NSR jobber med de riktige tingene. 

Hva forventer medlemmene av 

NSR? 

Sentral aktør 

Politiet kan ikke bekjempe 

kriminali teten alene. NSRs arbeid 

med å forebygge kriminalitet i og 

mot nærings livet tjener ikke bare 

nærings livet, men bidrar også tungt 

til samfunnets og fellesskapets 

trygghet og frihet. 

Min viktigste oppgave i tiden 

fremover er derfor å styrke NSR som 

en sentral aktør i det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet gjennom et 

forsterket samarbeid med politi- og 

sikkerhetsmyndigheter. 

Samarbeidet i dag skjer stort sett 

på strategisk nivå der NSR er knutepunkt 

for informasjonsutveksling og 

kommunikasjon mellom næringsliv 

og politi- og sikkerhetsmyndigheter. 

Gjennom det konsultative 

rådet, direktør møte, administrasjonen 

og ekspertutvalgene bidrar 

NSR til å heve kompetansen og belyse 

utfordring er på begge sider av 

samfunnsstrukturen. Det er i dag 

ikke etablert noe tilsvarende formelt 

forum for å utveksle operativ informasjon 

mellom politi og næringslivet 

i det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet. Dette er noe NSR etterlyser. 

Vil styrke samarbeidet 

NSR har sammen med Finansnæringens 

Fellesorganisasjon i en 

lengre periode vært i samtaler med 

Justis- og beredskapsdepartementet 

om oppfølgingen av Meld. St. 7 

(2010-2011) «Kampen mot organisert 

kriminalitet – en felles innsats», 

der regjeringen tar til orde for et tettere 

samarbeid mellom politiet og 

næringslivet. 

I brev til departementet 1. juni i 

år foreslo NSR følgende tiltak for å 

styrke samarbeidet ytterligere: 

• Felles samarbeidsprosjekt med 

en varighet på fem år, herunder 

en årlig hospiteringsordning for 

politiet i NSR. 

• Videreføring/utvidelse av NSRs 

årlige direktørmøte, der nærings 

livets og justis- og beredskaps 

etater samt høyere på 

tale myndighet møtes til fortrolige 

samtaler om kriminalitet 

i og mot næringslivet og samfunnet. 

• NSR møter i Samordningsorganet 

til politiet 1-2 ganger i 

året. 

• NSRs regionale næringslivsrepresentanter 

benyttes inn i det 

formaliserte samarbeidet mellom 

kommunale myndigheter 

og politiet (politirådene) med å 

samordne lokale kriminalitetsforebyggende 

tiltak (SLT). 

15. juni besluttet NSR og Politidirektoratet 

å samarbeide om en 

nærmere kartlegging av dagens 

samarbeid mellom politiet og 

nærings livet. 

Store utfordringer 

Det er store utfordringer i tiden 

fremover med IKT-krimi nalitet 

og organisert vinnings kriminalitet 

i vekst. Ingen virksomhet eller 

offent lig etat kan håndtere IKTutfordring 

ene knyttet til sikkerhet 

alene. Ansvaret for datasikkerhet 

på myndighetssiden er i dag spredt 

på for mange. Det er stor usikkerhet 

både i næringslivet og på 

myndighets siden når det gjelder 

roller og ansvar. En overordnet 

nasjonal strategi må på plass. 

NSR har jobbet mye med informasjonssikkerhet 

sammen med 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet og 

Norsk senter for informasjonssikring 

(NorSIS). Dette for å få informasjonssikkerhet 

under huden 

på næringslivet, og særlig lederne. 

Direktøren i NSR vil fortsatt være 

representert i styret til NorSIS. Den 

13. april i år ble også en samarbeidsavtale 

inngått med NorSIS. Formål 

med avtalen er å felles styrke informasjonssikkerheten 

i Norge, og mot 

næringslivet spesielt. 

For å intensivere arbeide mot 

vinningskriminalitet har NSR nylig 

opprettet et kriminalitetsutvalg for 

varehandel, logistikk, transport og 

reiseliv. Deltakere i utvalget har 

spisskompetanse innenfor disse områdene. 

Hensikten er i større grad å 

kunne forebygge vinnings kriminalitet 

i og mot disse bransjene. 

Sikkerhetskonferansen 

NSRs årlige sikkerhetskonferanse 

har en sentral plass i opplysningsog 

informasjonsstrategien mot 

nærings livet og offentlige myndigheter. 

Denne utgaven av Sikkerhet 


sikkerhetskonferansen 2012 

7 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighetsutvalg 

på vegne av næringslivet. 

NSRs administrasjon holder til på 

Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

NSR vil styrke samarbeidet med politiet og direktøren skriver: «Politiet kan ikke bekjempe 

kriminali teten alene. NSRs arbeid med å forebygge krimi nalitet i og mot næringslivet 

tjener ikke bare nærings livet, men bidrar også tungt til samfunnets og fellesskapets 

trygghet og frihet.» 

Foto: Utrykningspolitiet 

er i stor grad viet til årets sikkerhetskonferanse 

11. og 12. september. 

Hovedtema i år, som forøvrig 

er den 25. sikkerhetskonferansen 

NSR arrangerer, er IKT-krimi nalitet 

og informasjonssikkerhet med en 

gjennom gang av og kommentar er 

til funnene i Mørketallsundersøkelsen 

2012. For øvrig om fatter 

programmet generelle trender og 

utfordringer i næringslivet hva 

gjeld er sikkerhet og kriminalitet. 

Vel møtt til Sikkerhets konferansen 

2012! 

Kristine Beitland, direktør 

i Næringslivets Sikkerhetsråd 

Kristine Beitland 

Kristine Beitland begynte som 

direktør i NSR 22. mai i år. Hun 

er utdannet jurist og har 16 års 

er faring fra politiet – elleve av 

årene i lederstillinger. Hun kommer 

fra stilling som avdelingsdirektør 

i Politiets utledningsenhet. 

Hun kjenner NSR 

fra tidligere som 

leder for seksjonen 

for Organisert 

krimi nalitet i 

Politi direktoratet 

og fast representant 

i det 

konsultative 

rådet. 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

14. - 15. februar, Oslo 

16. - 17. oktober, Oslo 

Hvordan håndtere en gissel- eller 

kidnappingssituasjon: 

6. mars, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

7. juni, Oslo 

Sikkerhetskonferansen 2012 

11. - 12. september, Oslo 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 



Forsikrende sikkerhet 

Tiltak for å bedre informasjons 

sikkerheten ved 

din bedrift er en god 

forsikring. 

Av: Norsk senter for informasjonssikring 

(NorSIS) 

Tore 

Larsen 

Orderløkken, 

direktør i 

NorSIS 

Tenk deg at du opplever svinn på 

lager et eller at varer blir borte i 

butik ken. Svært mange bedrifter 

gjør noe med slike hendelser. Det 

etableres fysisk sikkerhet med vektere, 

kameraer og andre tiltak. Hva 

om du mister kunder i konkurranse 

med bedrifter som har tilgang 

til prislisten din, kundelisten 

din eller som reduserer ytelsen på 

nettbutikken din gjennom såkalte 

tjenestenektangrep. Hvor godt er du 

forberedt på slike hendelser? 

Verdifull informasjon 

– Små og mellomstore virksom heter 

må innse at informasjonen deres 

har en verdi og må beskyttes. Viljen 

er der nok, men i en hektisk hverdag 

er ikke informasjonssikkerhet det 

man prioriter først, sier Tore Larsen 

Orderløkken, direktør i NorSIS. 

I mange tilfeller setter virksomheter 

også driften av 

IT til en outsourcingleveran 

dør og tenker 

at alt er i orden. 

Han m en er ITsikkerhet 

dreier seg 

om å ha tiltak på 

plass. 

– Man må ha 

tiltak for å ivareta 

hemmelig hold der 

det er nødvendig, tiltak for å bevare 

integriteten i infor masjon og ikke 

minst tiltak for å sørge for tilgjengeligheten 

til informasjon, både for 

kunder, ansatte og leverandører. 

«Gjør en enkel 

risikovurdering 

og klassifiser 

informasjon og 

informasjonssystemer» 

Dette kommer ikke av 

seg selv, og det må vi 

være bevisste på, sier 

Order løkken. 

Aha-opplevelse 

Enhver bedrift burde sette seg ned 

og gå igjennom egen virksomhet. 

Har vi hemmeligheter? Har 

vi personopplysninger? Har 

vi virksomhets kritisk informasjon 

som vil skade vårt 

omdømme hvis informasjon 

kommer på avveie? 

Slike gjennomganger behøver 

ikke være tidkrevende eller dyre, 

men vil i mange tilfeller gi bedriften 

en aha-opplevelse i forhold til hvor 

informasjonen er og hvor viktig det 

er at den ikke kommer på avveie. 

Små virksomheter 

– Vi har full forståelse for at informasjonssikkerhet 

ikke 

er første prioritet for 

alle småbedriftene 

i Norge, men hvis 

man ser på skadepotensialet 

burde 

bedriftsleder, styr er 

og eiere sette seg 

noe mer inn i problematikken, 

mener 

Order løkken. 

Målrettede angrep er lette å 

gjennomføre og kan også ramme 

små virksomheter. Politiets 

sikker hets tjeneste og Nasjonal 

sikkerhets myndighet advarer i sin 

Tore L. Orderløkken 

trusselvurdering om faren for målrettede 

angrep og også om mulighet 

for industrispionasje. 

– Skal en liten bedrift bekymre seg 

for dette? 

– Selvfølgelig! Sikkerhetsarbeidet 

er som en forsikring om noe skulle 

gå galt. Ved å ha tenkt igjennom hva 

som kan ramme egen bedrift og å ha 

gjennomført enkle sikkerhetstiltak, 

kan man bedre stå i mot et angrep. 

Har man outsourcet driften, kan 

man også stille de riktige spørsmålene 

til driftsleverandøren sin, sier 

Orderløkken. 

Stadig viktigere 

Informasjonssikkerhet blir stadig 

viktigere i et samfunn der IT er 


sikkerhetskonferansen sikkerhetsåret 2012 2012 

9 

Enhver bedrift burde spørre seg selv om 

de har virksomhetskritisk informasjon 

som kan skade omdømmet deres hvis 

informasjonen kommer på avveie. 

 

Foto: Shutterstock 

viktig for alle bedrifter. Kunden får 

tilgang gjennom forskjellige mobile 

plattformer og applikasjoner, fjerntilgang 

for ansatte og leverandørtilgang 

gjør oss sårbare og dette må 

adresseres. 

– Gjør en enkel risiko vurdering 

og klassifiser informasjon og 

informasjons systemer. Da vil du se 

at også de små virksomhetene har 

skjermings verdig informasjon og et 

behov for oppetid på IT-systemene, 

sier Orderløkken. 

Hendelser inntreffer: brann i 

server rom, tyveri av en server eller 

en bærbar PC, eksterne angrep eller 

utro ansatte som misbruker sine tilganger 

i IT-systemet. Du vet aldri 

når noe skjer. 

• 

Et alvorlig samfunnsproblem 

Fakturabedragere og 

useriøse telefonselgere 

håver inn millioner på å 

villede små virksomheter 

og organisasjoner. 

Tekst: Arne Røed Simonsen, NSR 

asi@nsr-org.no 

Europa-kommisjonen har erkjent 

at dette er et samfunnsproblem 

og vurderer lovendringer for å 

beskytte EU-virksomheter mot 

denne formen for bedragerier og 

villedende markedsføring. 

Også den svenske regjeringen 

har sett et behov for tiltak. De 

stadfester at dette er et voks ende 

samfunns problem. 

Den svenske regjer - 

ingen uttaler at de 

tar dette på alvor, 

og har gitt økte 

ressurser til rettsvesen 

og politi for 

å kunne jobbe mer 

mål rettet mot dette. 

Det uttrykkes en 

uro, og det vurderes 

lovendringer for å 

kunne lette iretteføring 

av fakturabedragerier. 

To drap 

Svensk Handel og svensk politi har 

beregnet at faktura bedrageriene 

i Sverige utgjør over én milliard 

svenske kroner i året. I følge våre 

svenske kollegaer i Næringslivets 

Säkerhetsdelegation, har det 

i Sver ige også vært to drap relatert 

til aktører som driver med 

faktura bedragerier. 

Domfellelse 

I Norge har et fåtall fakturabedragerisaker 

vært etterforsket, 

«Svensk Handel 

og svensk politi 

har beregnet 

at fakturabedrageriene 

i 

Sverige utgjør 

over én milliard 

svenske kroner i 

året» 

og enda færre ført for domstolene. 

De som har vært ført for domstolene 

har endt med domfellelse. 

To saker har også vært i 

Høyeste rett, den siste i 2009. I 

saken fra 2009 hadde aktøren fått 

inn over én million kroner på sine 

aktiviteter. 

Sivilrettslige saker 

I 2007 ble det tatt ut siktelse mot 

seks personer ved Vestfold politidistrikt 

for fakturabedragerier. 

I siktelsen går det frem at de har 

svindlet til seg i cirka 25 millioner 

kroner på denne bedrageriformen. 

Det har også vært flere sivilrettslige 

saker knyttet til useriøse 

telefonselgere mot 

virksomheter. 

Disse sakene er 

kommet til overflaten 

takket være 

virksom heter med 

vilje og ressurser 

til å stå opp 

mot bedrag ere 

og u seriøse virksomheter. 

Ressurskrevende 

Slik det norske 

straffesaks registeret er bygget 

opp, er det vanskelig å ta ut en 

anmeldelsesstatistikk på fakturabedragerier. 

NSR tror heller ikke 

mange norske bedrifter ser nytten 

av å anmelde denne type saker. 

Hver faktura er oftest under 5.000 

kroner, og det er også ressurskrevende 

for en bedrift å inngi 

en anmeldelse. Bedriftene erfarer 

også at påtalemyndighetens praksis 

ofte er å henlegge disse sakene 

av kapasitetshensyn hos politiet. 

Les resten av artikkelen på 

nsr-org.no • 



Vokt deg for pirater 

Robot-nettverk er den 

største trusselen på 

dagens internett. 

Skrevet av Ole Tom 

Seierstad, Chief Security 

Advisor, Microsoft Norge 

Du har helt sikkert fått den – e posten 

som skal gjøre deg ufattelig rik, uten 

at du trenger å gjøre annet enn å gi 

fra deg litt personlig informasjon og 

kontonummer. Eller du har surfet 

på nettet og fått beskjed om at din 

datamaskin er infisert av virus og at 

du kan betale ekstra for å få utført 

opprensningen på din PC. 

Slike eposter og websider blir 

stadig vanligere, så selv om vi har 

verktøy som hjelper oss mot kodeog 

svindelforsøk, så fortsetter de 

kriminelle med stadig nye metoder 

for å infisere dataen din. 

Botnett viktig verktøy 

Ønske om vinning får de kriminelle 

til å fortsette med sine aktiviteter, 

og en av de viktigste metodene er 

å opprette og administrere botnett 

(Robot Network). Et botnett er en 

samling av datamaskiner som er 

infisert med programvare for fjernstyring, 

og et botnett kan variere 

fra noen tusen til flere millioner 

infiserte maskiner. De kriminelle 

kan leie ut infiserte maskiner og 

fjernstyre disse til å begå kriminelle 

handlinger. 

De handlingene som en kriminell 

kan gjøre med et botnett er mange. 

Fra annonsesvindel (PC-en registrerer 

klikk på en annonse, selv 

om du ikke har klikket på denne, og 

annonsøren får betalt) til tjenestenekt 

angrep (DDoS) på web- tjenere. 

Angrep på blant annet norske 

medie hus og Norsk Tipping er noe 

vi har sett de siste månedene. DDoS 

er fjernstyrte maskiner i botnettet 

som sender internett-trafikk helt til 

webtjeneren stopper opp på grunn 

av overbelastning. 

ID-tyveri 

Eposten du mottar fra en enke i et 

afrikansk land med lovnad om store 

pengesummer som skal overføres, 

er også ofte sendt ut av maskiner i 

et botnett. 

Et botnett er også et effektivt verktøy 

for ID-tyveri. De kriminelle kan 

utgi seg for å være deg og få utstedt 

nye kredittkort i ditt navn. ID-tyveri 

brukes også i målrettede angrep 

mot bedrifter, og det er da spesielt 

ledelsen som er målet. I hend elser 

omkring industri spionasje og økonomisk 

svindel brukes ID-tyveri i 

stor grad. 

Bakmennene må stoppes 

Når botnett er et såpass stort problem 

på dagens internett, må det 

gjøres nasjonale og inter nasjonale 

tiltak for å stoppe og finne bakmennene 

og få renset opp på 

maskin ene som er infisert slik at de 

ikke lenger er ufrivillige deltagere i 

et kriminelt nettverk. 

Microsoft har i flere år arbeidet 

aktivt gjennom sin avdeling Digital 

Crimes Unit for å begrense utbredelsen 

av og bekjempelse av botnett. 

Prosjektet MARS (Microsoft Active 

Response for Security) ble etablert 

for noen år siden og har oppnådd 

gode resultater, selv om det er mye 

arbeid igjen før vi har et trygt og 

sikkert internett. 

Her er noen av aksjonene Microsoft 

har gjennomført: 

Hacking gjennom botnett: 

aktiv 

handling 

annet 

nettverk 

• Eliminering av Kelihos-botnettet 

september 2011. Microsoft 

tok sammen med partnere ned 

nett verket Kelihos, som besto av 

omtrent 100.000 maskiner og ble 

primært brukt til å sende ut søppel- 

minnepinner 

Dataen din blir hacket gjennom din egen 

aktiv handling (klikker på koblinger) 45 %, 

via USB 26 %, via nettverk 17 % og 

annet 12 %. Illu: Ingeborg Altern Vedal 

• Eliminering av Waladac-botnettet 

februar 2010. Microsoft identifiserte 

277 domener som ble brukt 

til å styre Waladac-nettet, og fikk 

rettens godkjenning til å fjerne disse 

som ble brukt som kontroll sentere. 

Det førte til at 70-90.000 infiserte 

maskiner mistet kontakt med fjernstyrings 

program varen og ikke 

leng er var aktive. 

• Eliminering av Rustock-botnettet 

mars 2011. I samarbeid med 

politi i flere land ble det tatt initiativ 

til å stenge ned botnettet Rustock 

som besto av omtrent 1 million infiserte 

maskiner og ble styrt av syv 

kontrollsentere. Et slikt botnett har 

kapasitet til å sende ut 30 milliarder 

eposter i døgnet og sto for en stor 

del av søppelposten i verden. Microsoft 

lovet også en dusør på 250.000 

dollar for informasjon som fører 

til at bakmennene blir arrestert og 

dømt. 



11 

Botnett – robotnettverk 

1. 

 

 

 

 

2. 

 

 

 

3. 

 

 

 

 

4. 

 

 

 

 

 

A. 

 

 

F. 

 

 

 

 

 

 

 

B. 

E. 

 

 

 

. 

 

D. 

 

Du bør beskytte maskinen din mot botnett. Mer informasjon om Digital Crimes Unit finner du på Microsoft.no. Her finner du også flere 

verktøy som renser opp maskinen om du har mistanke om at den er infisert. 

Illu: Ingeborg Altern Vedal 

post. Dette var også første gang 

navngitte personer ble anmeldt for 

å kontrollere et botnett. 

Bevisstgjøring 

Et viktig tiltak for å unngå at 

maskin en din blir en del av et botnett, 

er og ikke bli smittet av en 

ondsinnet kode som rekrutterer 

maskinen til et kriminelt nettverk. 

Omtrent 45 prosent av infeksjonene 

skyldes aktiv handlinger fra 

brukerens side, enten det er å klikke 

på koblinger i meldinger/eposter, 

åpne infiserte vedlegg eller at en 

webside som besøkes er infisert. 

En annen ting man kan gjøre er å 

holde all programvare oppdatert til 

enhver tid. Dette gjelder operativsystem, 

produktivitetsprogrammer 

samt Java og Flash. Oppdatert antivirus 

og gode søppelpost-filtre på 

epost er også viktige tiltak. Bevisstgjøring 

og opplæring er de viktigste 

hjelpemidlene vi har for å unngå å 

bli en del av botnettverk. • 



Omfattende risiko 

Historien om risiko 

starter med spillegalskap 

og ender opp 

med kriminalitetsbekjempelse. 

Skrevet av Roy Stranden, 

CPP, CISM 

Vi kan spore den første metoden for 

risikoanalyse helt tilbake til 1500-tallet. 

Girolamo Cardano (1501-1576), 

en matematiker, fysiker, astrolog og 

ikke minst gambler, var sannsynligvis 

den første til å kalkulere fordeler 

og ulemper av en fremtidig hendelse. 

I terningspill skilte han blant 

annet mellom sannsynlighet og 

odds. I sin bok Liber de Ludo Aleae 

(Boka om lykkespill) (1576) tar han 

ikke bare for seg sannsynlighet, men 

har også med en seksjon om effektive 

måter å jukse på. 

To leire 

Det var imidlertid ikke før munkene 

Père Antoine Arnauld og Père Pierre 

Nicole fant ut at sannsynlighetsberegning 

kunne støtte beslutninger 

om fremtidige handlinger at ting 

tok fart. 

I 1662 utga de boken La logique, 

ou L’art de penser: contenant, outre 

les regles communes, plusieurs observations 

nouvelles, propres a former 

le jugement (Logikk, eller kunsten å 

tenke). 

Munkene var også sannsynligvis 

de første som tenkte på risiko 

som en indeks for å presentere vår 

frykt for tap, utenom å tape penger 

i terningspill. Deres tanker skulle få 

store konsekvenser for hvordan vi 

forholder oss til, og forstår, risiko 

i dag. 

På 1700-tallet delte teoriene seg 

i to leire. Den ene innen gambling 

så på risiko som et uttrykk for det 

forventede økonomiske tapet om 

spillet skulle slå feil, mens innen 

beslutnings teori er risiko en indeks 

på frykt. 

Risikotenkning rundt drift 

Disse tankene følger så den filosofiske 

og vitenskapelige utviklingen 

i verden. Nye måleinstrumenter 

og tanker er med på å utvikle fagområdet 

helt til vi i Norge finner 

olje i Nordsjøen. Når olje eventyret 

i Norge starter er det kanskje ikke 

så mange som tenker på risiko, 

men etter noen store ulykker og 

nesten uhell begynnes det å forsk es 

på hvordan vi skal unngå slike 

uønskede hend elser. Dette skap er 

handling og ulike universitets miljø 

i Norge, med NTNU i spissen, leder 

an i å etablere risikobasert tenkning 

rundt design og drift av farlige prosesser. 

Intensjon og kapasitet 

Innenfor vårt lille fagfelt så var det 

flere og flere som tok til orde for å 

bruke den samme tilnærmingen 

innenfor forebygging av uhell og katastrofer 

i storindustrien, til også å 

forutse og håndtere kriminelle handlinger. 

Selv om mye var likt så var 

det likevel store forskjeller. En av de 

mest sentrale forskjellene var at frekvens 

eller sannsynlighets beregning 

ikke alltid er like hensikts messig når 

man skal vurdere trussel aktører. 



13 

Standarder innenfor 

risiko for kriminelle 

handlinger 

Å beregne hendelser som terrorhandlingene 22. juli 2011 blir svært vanskelig og uforståelig 

med tradisjonelle metoder. Bildet er tatt i Akersgata ved VG-huset kort tid etter at 

bomben i regjeringskvartalet gikk av. 

Foto: Arne Røed Simonsen/NSR 

Sentrale temaer som intensjon, 

kapa sitet og etterretning fantes 

ikke i den ulykkesfokuserte risikotil 

nærmingen. Mye endrer seg når 

vi står ovenfor aktør er som bevisst 

omgår sikringstiltak og viser stor 

vilje til å gjennomføre det de har satt 

seg fore. Å beregne hendelser som 

terrorhandlingene 22. juli 2011 blir 

svært vanskelig og uforståelig med 

tradisjonelle metoder. Vi trenger 

nye verktøy og vi er på god vei. 

Noen ildsjeler har nemlig startet 

arbeidet med å videreutvikle faget 

vårt på dette området. Vi har blant 

annet forankret nye tanker innen 

ris iko for kriminelle handlinger 

med sentrale teorier innenfor fagom 

rådet kriminologi og etterretning. 

Risiko-standarder 

Vi har allerede utgitt den første i en 

serie av standarder innenfor risiko 

for kriminelle og andre uønskede 

handlinger. Standarden omhandler 

terminologi innenfor vårt fagfelt. Jeg 

la merke til at 22. juli-kommisjonen 

ikke hadde lagt denne til grunn i sin 

rapport, men det håper jeg var fordi 

den ikke ennå er tilstrekkelig kjent i 

ulike fagmiljø. Standarden ble tross 

alt ikke utgitt før 1. juni 2012. 

En av konklusjonene til kommisjonen 

er mangel på forståelse og erkjennelse 

av risiko. Jeg håper og tror 

SN/K 296 er en komité etablert 

av Standard Norge. 

Denne komiteen har etablert en 

arbeids gruppe som har startet 

flere prosjekter som skal lede 

frem til nye standarder innenfor 

forståelse og håndtering av 

risiko for kriminelle og andre 

uønskede handlinger. Disse er: 

NS 5830 Samfunnssikkerhet 

– Beskyttelse mot tilsiktede 

u ønskede handlinger – Terminologi 

(Utgitt) 

prNS 5831 Samfunnssikkerhet 


u ønskede handlinger – Risikohåndtering 

(under utarbeidelse) 



uønskede handlinger – Risikoanalyse 

(under utarbeidelse) 



uønsk ede handlinger – Verifikasjon 

(ikke påbegynt) 

Deltakerne i prosjektene 

representerer virksomhetene 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 

Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarsbygg 

Futura, Næringslivets 

sikkerhetsråd, Statoil, Standard 

Norge og Ernst & Young. 

at denne nye serien av standarder 

som dekker områdene terminologi, 

risikohåndtering, risikoanalyse og 

verifikasjon vil være et viktig verktøy 

for å nettopp lukke dette gapet 

som kommisjonen peker på. 

Det som en gang startet med 

spill kan vise seg å bli en svært sentral 

brikke i å bidra til at vi klarer 

å balan sere to «ytterpunkter» i det 

norske samfunn – ønsket om åpenhet/tilgjengelighet 

og sikkerhet. 

Med de nye verktøyene tror jeg vi 

skal klare det. Tiden vil vise. • 


14 innhogg 

Ulykke eller 

Vi snakker stort sett om 

arbeidsulykker, selv om 

det riktige uttrykket er 

person skader på arbeidsplasser. 

Er ulykke og skade 

det samme? 

En ulykke er en forutgående ikke observerbar 

hendelse, mens en arbeids skade er en synlig og 

på følg ende konsekvens av hendelsen. Den forskjellen 

er avgjørende for effektiv fore bygging. 

I middelalderen var det akseptert å bruke betegnelsen 

«kvitpesten» om det som vi nå vet var 

tuberkulose. Man skyldte gjerne på overnaturlige 

krefter og søkte trøst hos 

sykdoms vettene for å helbrede 

denne helseplagen. 

Kvitpesten var en samlebetegn 

else hvor årsak og 

konse kvens var sammenslått. 

Moderne medisin opererer 

med et tydelig skille mellom 

årsak og konsekvens, noe som 

har ført til vellykkete forebyggende 

tiltak mot årsakene 

til tuber ku lose. 

Samlebetegnelsen «kvitpesten» ble altså 

gradvis erstattet med tuberkulose. Primitive 

betegn elser som kvitpest, tæring, svartedauden 

og så videre har tradisjon elt vært til hinder for 

effektiv forebygging grunnet sammenslåing av 

årsak og konsekvens. 

Ordet arbeidsulykke er på ingen måte primitivt, 

men i og med at vi slår sammen både årsak 

(ulykke) og konsekvens (skade) i en samlebetegnelse, 

minsker vi vår forståelse for årsakene 

og dermed svekkes forebyggingen. 

«Hver gang en 

arbeidsskade er 

omtalt kun som 

en ‘arbeidsulykke’, 

gjør vi forebyggings 

faget en 

bjørnetjeneste» 

Flere betydninger 

Forebygging har årsakssammenheng 

som sin kjerne. 

Hver gang en arbeidsskade er 

omtalt kun som en «arbeidsulykke», 

gjør vi fore byggingsfaget 

en bjørnetjeneste. For det første har 

ulykke flere betyd ninger, blant 

annet: tilfeldig skade, ulykkelige 

omstendigheter, uflaks og 

skjebne. En ulykke kan være alt 

fra miljø skade, materiell skade, 

katastrofe, til og med personskade 

og dødsfall. Formålstjenlig 

fore bygging krever en 

klarhet og presisjon som vi 

mist er om vi velger å blande 

ulykker og skader i samlebetegnelsen 

«arbeids ulykke». 

Usynliggjøring 

Bruk av begrepet ulykke fremmedgjør også 

den menneskelige dimensjonen ved ubevisst 

usynlig gjøring av personskader. I tillegg fremmes 

et perspektiv som tilsier at ingen hadde ansvar 

for uhellet som skjedde. 

En svensk undersøkelse illustrer 

dette: Flertallet av de skadde arbeiderne 

assosierte ulykken med skjebnen og noe 

som var umulig å forebygge. 


innhogg 

15 

skade? 

Innhogg er spalten der 

fagfolk, industrivernere 

og andre uttaler seg om 

industrivern og HMS. 

Har du lyst til å skrive en 

artikkel for Sikkerhet? 

Send den på e-post til 

sikkerhet@nso.no. Maks 

lengde 4.000 tegn. 

Begrepet arbeidsulykke dekker heller ikke 

skadene påført en arbeider med overlegg, som 

for eksempel angrep på en kioskarbeider under 

et ran. Begrepet «tilsiktede skader» kan brukes 

om hendelser som ran, vold og terror som fører 

til skader hos arbeidere. Slike til siktede skader 

finnes, men vi vet lite om dem fordi de ikke betraktes 

som klassiske arbeids ulykker og sjelden 

meldes til myndighetene. 

Trenger et skille 

Ordet «arbeidsulykke» er vanligere enn ordet 

«arbeidsskade» i samfunnsdebatt og media. 

Til tross for at det beregnes opptil 78.000 arbeidsskader 

årlig i Norge, fører dette til at det 

finnes forholdsvis mye forskning på ulykkesforebygging, 

men i svært 

liten grad på skadeforebygging. 

Sikkerhets hjelm er et godt eksempel på en 

innretning som reduserer skadeomfanget på 

hode grunnet fallende gjenstand, men som ikke 

har mulighet til å hindre at noe faller. I dette tilfellet 

krever reduksjon i ulykkesrisiko et annet 

tiltak enn å redusere skadeomfanget. For å 

finne og implementere de riktige forebyggende 

tiltak, trenger man en innsiktsfull forståelse av 

årsakssammenhengen i et hendelses forløp som 

omfatter både ulykke og skade. 

Måten vi uttrykker oss på må tilpasses nye 

innsikter, teknologier og samfunnsendringer. 

Tiden er moden for å oppfordre til en mer 

gjennomtenkt bruk av ordene ulykke og skade. 

Det vil føre til mer effektiv forebygging av både 

arbeidsulykker og -skader, og bidra til et trygt, 

anstendig og sunt arbeidsliv. 

Denne kronikken er hentet fra Arbeider vern 

nr. 6 2011 

Kronikkforfatteren påpeker at det er viktig å 

skillle mellom årsak (ulykke) og konsekvens 

(skade), og mellom å redusere ulykkes risiko og 

redusere skadeomfanget. En hjelm kan minske 

skaden, men ikke hindre ulykken. 

 

Foto: Ming Xia, Flickr 

Yogindra Samant er overlege 

i Arbeidstilsynet 


16 NSO mener 

– Hva menes med forsterkninger og 

trenger min virksomhet det? 

Viktige forsterkninger 

Om industrien 

Alle virksomheter som omfattes av forskrift om 

industrivern skal gjennomføre og dokumentere en 

risikovurdering. Utfra denne skal det ut arbeides 

en oversikt over hvilke uønskede hendelser som 

kan inntreffe. Denne oversikten skal benyttes som 

beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering 

av industrivernet. 

Det er med andre ord de uønskede hendelsene 

som kan inntreffe som skal danne grunnlaget for 

hva virksomhetens industrivern skal kunne håndtere. 

Vurder behov 

Kan din virksomhet få hendelser med alvorlige 

konsekvenser og som er forårsaket av aktivitet en 

i virksomheten skal industrivernet organiseres 

med forsterkninger. En alvorlig personskade vil 

ha behov for førstehjelpskompetanse utover å 

kunne spjelke et enkelt brudd. Anlegg med beholdning 

av brannfarlige varer vil kreve mer enn 

husbrannslanger og pulverapparater. 

Det er slike hendelser forsterkningene skal 

dekke, og det er virksomhetenes ansvar å vurdere 

behovet og iverksette de nødvendige tiltakene for 

å møte hendelsene. Forsterkningene er derfor en 

erkjennelse av at grunnberedskapen er en for svak 

barriere og må styrkes innenfor et eller flere fagområder. 

De fagområdene som er mest aktuelle å forsterke 

er førstehjelp, brannvern, kjemikalievern, 

kjemikaliedykking og røykdykking. 

Ikke mer enn nødvendig 

Det gir lite mening å iverksette forsterkninger av 

grunnberedskapen uten å ha foretatt en forutgående 

risikovurdering av om de ulike aktivi tetene 

i virksomheten kan forårsake alvorlige personskader, 

betydelige miljø- og materielle skader osv. 

Det vil heller ikke vil spesielt nyttig å etablere 

forsterkninger som ikke er relevant eller som bare 

er «kjekke å ha». Dette vil kunne føre til at virksomheten 

påtar seg både vanskelig ere og flere 

oppgaver enn nødvendig. 

Erfaringsmessig vil en forsterkning som ikke 

er forankret i et klart behov fort preges av dårlig 

motivasjon som igjen kan føre til manglende oppfølging 

av opplæring, øvelse og utstyr. 

Noen forsterkninger er mer krevende å følge 

opp enn andre, men er det avdekket behov gjennom 

risikovurderingen skal den etableres. 

Styrke ledelsen 

Forskriften pålegger også virksomheter som har 

behov for én eller flere forsterkninger å styrke ledelsen 

av industrivernet og samtidig vurdere behovet 

for hjelp til orden og sikring av skadestedet. 

Styrkingen av ledelsen gjennomføres ved alltid 

å ha en utpekt innsatsleder og en ledergruppe, 

redningsstab, som kan bistå innsatsleder og 

ivare ta andre oppgaver i forbindelse med de uønskede 

hendelsene. 

På www.nso.no finner du 

Forskrift om industrivern og 

veiledningen til forskriften: 

§ 5. Risikovurdering 

§ 14. Virksomheter med 

potensial for hendelser med 

alvorlige konsekvenser 

§ 15. Forsterket industrivern. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


i NSO-fokus 

17 

Gled deg til faglig påfyll og relasjonsbygging i desember på NSOs årlige Fagseminar! 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Kommer du i år? 

Fjorårets Fagseminar hadde 

deltakerrekord, og vi i NSO 

håper vi treffer minst like 

mange av dere i år. 

Tekst: Ole K. Stubben, NSO 

ole.stubben@nso.no 

NSOs Fagseminar 2012 gjennomføres 

som vanlig første tirsdag og 

onsdag i desember. Seminaret tilrettelegges 

for ledende fagpersoner 

innen beredskap og industrivern 

fra hele landet. Som tidligere har vi 

et spennende program og dyktige 

forelesere. 

En av foreleserne vi i NSO er 

stolte av å kunne presentere er Thorvald 

Stoltenberg. Tittelen på hans 

foredrag er «Det handler om mennesker». 

Han vil høste av sin store 

erfaring og kunnskap om akutte og 

stressede situasjoner og snakke om 

blant annet samhandling, veien til 

løsning og håndtering. 

Årets tema 

Tema for årets fagseminar er «Godt 

forberedt – effektiv innsats», og vil 

blant annet ha foredrag som omhandler: 

• Hvordan vi gjennom gode og 

relevante forberedelser kan bli 

bedre til å håndtere uønskede 

hendelser på arbeidsplassen. 

• Hvordan vi med et robust og 

godt øvet industrivern på kort 

tid er i stand til å takle en ulykke 

som ikke nødvendigvis er lik 

det vi har trent på. 

• Hvordan vi kan være best mulig 

mentalt forberedt på å håndtere 

ulykker hvor gode kollegaer er 

involvert. 

• Hva vi kan lære av egne/andres 

erfaringer. 

Foredragsholderne vil være representert 

ved myndighetene, næringslivet, 

nødetatene, forskere og annet 

fagpersonell. 

Påmelding 

Du kan melde deg på allerede nå 

på våre nettsider – nso.no. Her vil 

vi presentere programmet for Fagseminaret 

når det er klart. Programmet 

vil også bli trykket i neste 

nummer av Sikkerhet. Både forelesere 

og utstillere vil bli omtalt på 

nettet og i bladet utover høsten, så 

følg med! 

• 

Thorvald Stoltenberg 

Født 1931. 

Diplomat 

og politiker 

(Ap). Han har 

vært utenriksminister 

i to 

perioder og forsvarsminister i én 

periode, og har etter den politiske 

karrieren blant annet vært 

president i Norges Røde Kors. 

Han har også vært FNs høykommissær 

for flyktninger, fredsmekler 

på Balkan og Norges 

ambassadør til Danmark. 

NSO Fagseminar 2012 

Tirsdag 4., onsdag 5. desember. 

Rica Park Hotell Sandefjord. 

For ledere innen beredskap og 

industrivern. 

Påmelding på nso.no 

Spørsmål? Ta kontakt med NSO: 

Bjørn Egil Jacobsen (fagansvarlig): 

bjorn.jacobsen@nso.no 

Ole K. Stubben (ansvar for det 

adm.): ole.stubben@nso.no 

Steinar Farstad (utstilleransvarlig): 

steinar.farstad@nso.no 


18 

i NSO-fokus 

Ny beredskapsbil hos 

Hydro Aluminium 

Sunndal 

Bilen ble kjøpt for rundt to år siden 

og ble byttet ut med bedriftens ambulanse. 

Behovet var en flerbruksbil 

for bedriftens industrivern og som 

er til passet mange av momentene/ 

behovene i bedriftens ROS-analyse. 

Bilen har en 200-liters vanntank med 

muligheter for skumtilsetting, betjent fra 

en pumpe med 90 bars trykk. 

 

Foto: Hydro Aluminium Sunndal 

To fornøyde SIMKAT’er 

Selv om NSOs SIMKATkurs 

på Vettre i Asker er 

lagt opp med mange spill, 

er det ikke bare lek og 

moro. Deltakerne høster 

også viktige erfaringer. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO 

karoline.abyholm@nso.no 

– Vi kom tre personer fra Yara Porsgrunn, 

ganske ferske i redningsledelse 

og spente på hvordan 

SIMKAT-kurset var. Totalt 

traff vi 15 andre «kollegaer» fra forskjellige 

bedrifter. Det var interessant 

å høre hvordan ting ble løst hos 

andre og det var mye å lære av disse, 

forteller Jan Bøyesen. 

Jobbe godt sammen 

– Kursdeltakerne fikk prøve ulike 

posisjoner på skadestedet og i redningsledelsen. 

Det gjorde at vi forsto 

hva forskjellige funksjoner må 

gjøre under redningsarbeid og hvor 

viktig det er at gruppene kan jobbe 

godt sammen, sier Bøyesen. Han 

mener kurset var nyttig. 

– Alle øvelsene sammen med teorien 

gjør at mye kunnskap 

sitter igjen. Jeg tror at dette vil være 

helt avgjørende hvis det skjer ulykker 

eller andre hendelser. 

Realistiske øvelser 

– Jeg forventet å få en innsikt i hvordan 

det er å sitte i en redningsstab, 

der jeg skal ha en funksjon i min 

bedrift hvis en ulykke inntreffer. 

Men jeg forventet ikke at det var så 

omfattende og at jeg ble så involvert 

som en ble på de praktiske øvelsene, 

sier Eva Sollihaug i Glava AS. 

– Øvelsene var lagt opp på en 

meget realistisk måte. Jeg 

fikk erfart 


i NSO-fokus 

19 

hvor omfattende en ulykke 

kan bli, at det kan bli mange 

involverte, og at god og riktig 

kommunikasjon betyr mye, sier 

hun. 

– Jeg lærte at det må øves på 

egen bedrift, det hjelper ikke å 

bare ha laget gode prosedyrer. 

Jeg fikk også oversikt over hva 

som trengs av utstyr, og det var 

veldig nyttig å ha med representanter 

fra brann, politi og AMK 

på kurset. De bidro med 

nyttig informasjon 

som jeg ikke visste 

om, forteller Sollihaug. 

• 

Tre på seminar i Tromsø 

13. og 14. juni gikk 

vårens siste dagsseminarer 

av stabelen. 

Hva syntes deltakerne 

om kursene? 

Tekst: Harald Bergmann, NSO 

harald.bergmann@nso.no 

1. Hva fikk du ut av seminaret 

om risikovurdering? 

2. Hva fikk du ut av seminaret 

om industrivernforskriften? 

3. Generell kommentar til 

seminarene? 

Stig H. Liljedal, HMS-rådgiver, 

Nexans Norway AS, Rognan 

1. Jeg fikk en 

bedre forståelse 

for den systematikken 

som 

NSO bruker i 

sitt materiell for 

risikovurdering. 

Det ble også 

klart hvordan 

en finner de kriteriene som industrivernet 

i den enkelte virksomhet skal 

dimen sjoneres etter og hvordan en 

skal prioritere i øvelsesprogrammet. 

Sist, men ikke minst, synes jeg det 

kom tydelig fram hvor omfattende 

arbeidet bak et dimensjonert industrivern 

er! 

2. En bedret forståelse av forskriften 

og forskjellene mellom kapittel 2 

og kapittel 3-bedrifter. Altså hvilke 

bedrifter som bør ha et forsterket 

industrivern. 

3. Jeg synes dette var vel anvendte 

tid og penger. Særdeles nyttig å få 

diskutert ulike problemstillinger 

til industrivernet med personer fra 

andre bedrifter og fra NSO. 

Kaare Stenseng, HMS-leder, 

Marine Harvest Norway AS, 

Region nord 

1. En grei og 

tydelig avklaring 

om hva vi 

som bedrift må 

gjøre for å møte 

offentlige krav, 

samtidig som vi 

selv bestemmer 

hva vi ønsker 

å sikre. Verktøyet som ble vist på 

kurset kunne tilpasses egne behov 

og man fikk nødvendig og nyttig 

informasjon. 

2. Veldig tydelig og lett forståelig 

om hva som kreves og forventes 

av bedriftene. Seminaret avklarte 

spørsmål rundt hvordan man skal 

dimensjonere industrivernet. 

3. Nyttig og inspirerende. Veldig fint 

å få møtt andre industrivernledere 

og hørt deres erfaringer. 

Stian P. Lillevik, HMS-leder, 

Rapp Hydema AS, Bodø 

1. God innføring 

i grunnprinsippene 

til en god 

risikovurdering. 

Lærerikt gruppearbeid 

med 

konkrete oppgaver 

for øving 

av risikoanalyse. 

2. Vi fikk god innføring i de forskrifter 

som gjelder for industrivern. Det 

ga meg et godt grunnlag for videre 

jobb med å sette opp et industrivern 

som er dimensjonert nok og 

robust nok for å dekke behovene på 

bedrift en vår. 

3. Gode kurs for de som ønsker en 

innføring i hvordan du dimensjonerer 

et industrivern tilpasset bedriften 

din. Anbefales! • 


20 i NSO-fokus 

Den nye forskriften og 

Grunnmuren i 

industrivernarbeidet 

er oversikten over 

uønskede hendelser 

som kan inntreffe på 

virksomheten. 

Tekst: Frode Kristoffersen 

frode.kristoffersen@nso.no 

Ved årsskiftet fikk vi en ny forskrift 

om industrivern. Den er mindre 

spesifikk enn de forrige retningslinjene. 

Dette ser vi for eksempel i krav et 

til opplæring hvor det tidligere var 

krav til antall timer opplæring, 

mens det i dag står at personellet 

skal ha kvalifikasjoner til å gjøre det 

de er satt til. Med andre ord en mer 

funksjonsrettet forskrift, som igjen 

betyr at vi inspektører ikke lenger 

kan spørre om slike minstekrav. 

Hva gjør vi da? 

Må ha oversikt 

Virksomheten må ha god oversikt 

over hvilke situasjoner industrivernet 

kan møte. Dette kommer 

tydelig fram i paragraf 5 i den nye 

forskriften, hvor vi finner følgende 

tre krav til virksomheten. Virksomheten 

skal: 

1. gjennomføre en risikovurdering 

2. med utgangspunkt i denne utarbeide 

en oversikt over hvilke 

uønskede hendelser som kan 

inntreffe 

3. denne oversikten skal benyttes 

som beslutningsgrunnlag for 

organisering og dimensjonering 

av industrivernet 

Jeg vil gå så langt som å si at oversikt 

en som utarbeides i punkt 2 er 

selve grunnmuren i industrivernarbeidet. 

Sammenheng 

Når vi nå kommer på tilsyn ønsker 

vi å få verifisert om det er sammenheng 

mellom hva industri vernet kan 

bli stilt overfor, og hvilken utrustning 

personellet har. Passer utstyret 

som industrivernet disponerer til 

de situasjoner som virksomheten 

forventer at personellet kan bli stilt 

overfor? Er temaene på øvelsene 

med på å utruste personellet til innsats 

mot de aktuelle uønskede hendelsene? 

Det er også viktig å huske at virksomheten 

er premiss leverandør 

når den bestiller ekstern hjelp til 

kurs eller øvelser. Det er ikke kursleverandøren 

som bestemmer 

hvilke tema som skal være med. 

Utgangs punktet er oversikten over 

de u ønskede hendelsene som kan 

inntreffe. 

På et av mine tilsyn så jeg at øvelsene 

var vinklet mot brann, mens 

oversikten over de uønskede hendelsene 

inneholdt relativt lite brann 

men derimot mye personskader. Vi 

ønsker at virksomheten vet hvilke 

uønskede hendelser de risikerer å 

stå overfor, og at øvelsene er rettet 

mot disse. 

Jeg har også sett oversikter over 

uønskede hendelser som blant 

Risikovurdering 

Oversikt over mulige 

uønskede hendelser: 

UH1 

UH2 

UH3 

UH4 

UH5 osv. 

Nødvendig beredskap 

6 organisering av industrivernet 

8 personlig verneutstyr 

9 annet utstyr 

10 tema i opplæring/kvalifikasjoner 

12 tema under øvelser 

15 forsterket industrivern 


i NSO-fokus 

21 

inspektøren 

– Er temaet på øvelsene med på å utruste personellet i industrivernet mot de aktuelle uønskede hendelsene, spør rådgiver i NSO Frode 

Kristoffersen. Bildet er fra en storøvelse på Rockwoll i Moss i fjor. 

Foto: Steinar Farstad 

annet inneholdt punkter om støy i 

produksjonslokaler og ergonomi/ 

uheldig arbeidsstilling ved enkelte 

maskiner. Men hvordan skal industrivernet 

forholde seg til punkter 

som støy og ergonomi? Støy og 

ergonomi er ikke en hendelse, men 

en tilstand hvor verneombud og 

bedrifts helsetjeneste er bedre aktører 

enn industrivernet. 

Da jeg ba om å få se oversikt en 

over de uønskede hend elsene, 

fikk jeg risikovurderingen. Virksomheten 

har med andre ord ikke 

gjennomført det andre av de tre 

punktene jeg innledet med, nemlig 

på bakgrunn av risikovurderingen 

utarbeide en oversikt over 

de u ønskede hendelsene som kan 

inntreffe. Støy og ergonomi hører 

selvfølgelig hjemme i risikovurderingen, 

men ikke nødvendigvis i 

industrivern arbeidet. 

Ulike interesser 

Det er forskjellige etater som 

går tilsyn i virksomhetene, og 

de har interesse i ulike deler av 

risikovurder ingen. Når det gjelder 

industrivernet, krever forskriften at 

man fortsetter etter at risikovurderingen 

er ferdig, og plukker ut det 

som er viktig for dem. Hvordan 

denne oversikten til slutt ser ut 

bestemmer virksomheten – bare 

inspek tøren forstår hva han ser. 

Hvis organisering, utstyr, opp læring, 

og øvelser er tilpasset virksomhetens 

behov er grunnlaget lagt for 

en god industriverninnsats. 

Lykke til med industrivernarbeidet 

og fremtidige tilsyn! • 


22 smånytt 

Industrivernet slukket brann 

Brann i et transportbånd 

hos Yara Glomfjord sørget 

for stor røykutvikling. 

Natt til fredag 15. juni gikk alarmen 

på Yara Glomfjord. Kl. 02:08 fikk 

industrivernet melding fra 110-sentralen 

om fullt utviklet brann i en 

siktestasjon. 

– Bilen med utrykningsleder var 

på plass etter fire minutter, og han 

kunne konstatere stor røykutvikling 

i fabrikkbygningen, forteller beredskapsleder 

for brann og beredskap, 

Per Hagbart Frøskeland. 

IR-kameraer 

Åtte minutter etter alarmen blir en 

røykdykkerstyrke sendt inn. 

– De ble møtt med tykkrøyk, 

men ved hjelp av IR-kameraer kan 

de se hvor det brenner og lokaliserer 

dette til et langt transportbånd, sier 

Frøskeland. 

– God håndtering 

En drøy halvtime etter brannen har 

røykdykkerne kontroll på brannen. 

– Taktisk og teknisk ble brannen 

håndtert på en meget god 

måte. Også driftspersonell som 

Yara Brann består av en styrke på 30 

mann. Her representert ved (foran f.v.) 

Roger Hedstrøm, Steve Bergli, Thomas 

Pedersen, Tony Benjaminsen og Mats 

Isaksen. Bak står Ivan Dahl, Thomas 

Maruhn, Tage Nilsen, Morten Kvalnes og 

Hans Ove Hagen. 

Foto: Edmund Ulsnæs/Mediehuset Meløy AS 

var på jobb denne dagen gjorde en 

meget god jobb med varsling og 

ved oppmøte på møteplass. Det at 

vi har godt utstyr er med på å gjøre 

innsats en trygg og rask, i dette tilfellet 

IR-kameraer, sier Frøskeland. 

 

• NSO 

Yara Glomfjord er lokalisert 

i Glomfjord Industripark og 

har beredskapen for denne 

industri parken. De har også 

det offentlige slukkeansvaret 

for deler av Meløy kommune 

samt vei tuneller, som er regulert 

gjennom en egen slukke- og 

redningsavtale. 

Yara Brann består av en styrke 

på 30 mann med seksdelt 

ukevakt og med fire personer på 

hvert vaktlag samt tre personer 

på dagtid. 

Strømulykke ved Norge Skog Skogn 

En mann fikk brannskader i høyre 

hånd og i ansiktet. Alarmen gikk kl. 

09:45 mandag 28. mai. 

– En mann fikk strøm i seg og 

vedkommende var ved bevissthet 

etter ulykken. Ambulanse og politi 

ble umiddelbart tilkalt, og den 

skadde ble tatt godt hånd om og 

gitt førstehjelp av kollegaer inntil 

ambulansen ankom, forteller Odd 

Einar Aarmo, informasjons- og opplæringsleder 

ved bedriften. 

Mannen var i 60-årene, og fikk 

brannskader i høyre hånd og i 

ansiktet. 

Tilgjengelig industrivernmannskap 

rykket ut til skadestedet i det 

alarmen ble aktivert. 

– Deres innsats ble i denne 

sammen hengen først og fremst 

gitt som bistand til kollegaer til den 

skadde for å få ham fraktet i båre ned 

trappene. Dette ble gjort raskt og 

trygt, og vedkommende var nede 

til ambulansen kom og plukket ham 

opp på deres båre, sier Aarmo. 

Foto: Norske Skog Skogn 

Førstehjelpen bestod først og 

fremst i å få avkjølt de stedene hvor 

mannen var forbrent. • NSO 


§ Spørrespalten 

23 

Kvalifikasjoner og gyldig opplæring 

Kan NSO gi dispensasjon fra kravet til fysisk test for 

kjemikalie dykkere i industrivernet? 

Vi har to personer som etter vår mening er godt kvalifisert 

som kjemikaliedykkere. De egner seg godt 

som kjentmenn for det lokale brannvesenet ved en 

ammoniakk lekkasje. Vi har øvd med brannvesenet og 

fått gode tilbakemeldinger fra dem. 

De to personene det gjelder har mange års erfar ing 

og har gjennomgått grunnkurs for industrivernmannskaper 

og kjemikaliedykkerkurs. Vi har også dokumentasjon 

fra lege som godkjenner at de utf ører dette arbeidet. 

Det er bare ett problem – de klarer ikke gjennom føre 

kravet til armhevinger i den fysiske test en. Kan de likevel 

være kjemikaliedykkere? 

Spør Arbeidstilsynet 

Kravene til fysisk styrke står i forskrift om vern mot 

eksponering for kjemikalilier på arbeidsplassen 

(kjemikalie forskriften) og i veiledningen til denne. 

Kjemikalieforskriften forvaltes av Arbeidstilsynet 

og det er dem som må vurdere eventuell dispensasjon 

fra krav til fysisk styrke. NSO har ikke myndighet 

til dette. Jeg anbefaler deg derfor å ta kontakt med 

Arbeids tilsynet på telefon 815 48 222 eller epost til: 

svartjenesten@arbeidstilsynet.no 

Veiledningen med referanse til forskriften finner du 

ved å søke etter «kjemikalieforskriften» på Arbeidstilsynets 

hjemmeside: www.arbeidstilsynet.no. 

Juridisk rådgiver 

Inger H. Bye svarer 

på spørsmål om 

Er røykdykkersertifikat 

egenbeskyttelse/ 

fra Sjø- 

forsvaret gyldig 

i sivilt industrivern? 

industrivern. Send 

dine spørsmål til 

inger.bye@nso.no 

Opplæringen jeg fikk ble gitt ved Sjøforsvarets 

sikkerhets senter og besto av 8 timer brann-/røyk dykkerteori 

og 28 timer brann-/røykdykkerøvelser. 

Lokal kunnskap 

Det er ingen bestemmelser i NSOs regelverk som går 

konkret på dette. I følge forskrift om industrivern 

§ 17 fjerde ledd bokstav e skal innsatspersonell som er 

røykdykkere «tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha 

tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede 

hendelser med brann». 

I dette tilfellet synes det som om Sjøforsvarets 

røykdykkerkurs gir tilfredsstillende grunnleggende 

kvalifika sjoner. 

For å kunne håndtere de hendelsene som kan inntreffe 

hos dere må de i tillegg til denne eksterne opplæringen 

ha kunnskap om egen bedrift og aktuelle 

uønskede hendelser hos dere. De må også han kunnskap 

om industrivernet, rollefordelingen ved en innsats 

og beredskapsplanen. 

Det er arbeidsgivers ansvar å forsikre seg om 

at arbeids takerne har nødvendige kvalifikasjoner. 

Kvalifika sjonene skal dokumenteres. 

Foto: NSO arkiv 

Klemskade på Arendals Bryggeri 

– Beredskapen fungerte akkurat 

som den skulle, sier bryggeridirektør 

Torstein Paulsen. 

12. juni klemte en av de ansatte 

ved Arendals Bryggeri AS foten 

mellom en truck og en elektrisk 

jekke tralle. 

Skaden ble umiddelbart varslet 

og ambulansen kom raskt til stedet. 

– Den ansatte fikk brudd i 

ankel en, og er heldigvis i rask bedring. 

Årsaksanalyser, kartlegg inger 

og korrigerende tiltak gjennom 

handlingsplan er utarbeidet med 

verneombud og etter avtale sendt 

arbeidstilsynet, forteller bryggeridirektøren. 

Industrivernet hjalp til med 

organisering, avsperring, varsling 

og å passe på og følge opp den 

skadde. 

• NSO 


24 øvelse 

Gasseksplosjon 

En tankbil eksploderte og begynte 

å brenne hos Biomar på Myre. 

Heldigvis var det bare en øvelse. 

12. april gikk alarmen. Tankbilen 

eksploderte og kom i brann under 

fylling av gass. Bilen stod i like inntil 

en stor tank med saltsyre og kunne 

forårsaket en skikkelig katastrofe. 

Flere personer ble skadet. 

Politi, brannvesen, ambulanse, 

Sivilforsvaret, Røde Kurs og Norske 

redningshunder deltok alle i øvels en. 

I tillegg var en skoleklasse fra Sortland 

videregående skole med som 

markører. 

Katastrofen som Biomar øvde 

på, kan skje overalt der det er gass 

involvert. 

• NSO 


øvelse 

25 

hos BioMar 

Under Biomars øvelse var det åtte skadde hvorav én 

kritisk skadd. 

Brannmannskaper som var utsatt for gass, måtte 

vaskes og renses godt etterpå (bilde øverst til venstre). 

Kristoffer Rud og Oddgeir Walle ledet kommandoseksjonen 

ved skadestedet (bildet under, i midten). 

Foto: Trond K. Johansen/Bladet Vesterålen 

yre: 

 

tromsø 


26 smånytt 

Brann i truck 

Industrivernet fikk 

raskt kontroll da det 

7. mai begynte å brenne 

i en truck ved Hydro 

Aluminium Sunndal. 

En kaioperatør hadde fylt diesel 

på trucken, og da han ikke fikk 

start på den etterpå, gikk han til 

sin driftsavdeling for å få hjelp. 

I mellomtiden så forbipasserende 

at trucken stod i 

brann og industrivernet ble 

varslet umiddel bart. 

– De første beredskapsmannskapene 

var på plass i løpet av to 

minutter, og fikk begynt slukking 

med skum før resten av beredskapsstyrken 

var på plass og 

kunne kontrollere det hele, sier 

beredskapsleder Terje Erstad. 

En mulig årsak til brannen er 

elektrisk feil og/eller kort slutning. 

– Her var det rask aksjon fra 

beredskapet som hindret en 

større hendelse. Vi fikk raskt 

kontroll på trucken som brant og 

unngikk utvikling av brann mot 

dieseltanken, sier Erstad. • NSO 

 

Foto: Hydro Aluminium Sunnda 

Coop Norges nye hovedlager på Gardermoen skal ha brannvegger fra Ytong. 

 

Foto: Oscar Skallerud 

Kostnadseffektive brannvegger 

Xella Norge fører markedets 

letteste, fullt godkjente brann vegger. 

Selskap ets Ytong brannvegger vil 

være en sentral del av sikringen mot 

en potensiell brann for Coop Norges 

nye hovedlager på Gardermoen. 

Lette vegger 

– Ytong er et godt brannveggmateriale, 

som er testet og har bestått 

helt i henhold til alle de strenge krav 

som settes av norske myndigheter, 

sier prosjektleder Thomas Brunett i 

franske GSE Group, entreprenøren 

for Coops nye bygg. 

Brunett peker også på at Ytong 

brannvegger er så lette at de reduserer 

behovene rundt fundament og 

armering. 

Daglig leder i Xella Norge Thom 

Erik Pape (bildet) er glad for GSE 

Groups referanse. 

Ingen giftige gasser 

– Ytong er en 

pore betong er 

et usedvanlig 

spennende produkt 

for brannseksjoner 

og 

vegger. Det er 

ikke brennbart, og er også et så tregt 

material i forhold til temperatur at 

det selv med tusen graders brann i 

ett rom kun vil være 70 grader etter 

seks timer om man har en vegg av 

15 centimeter porebetong, sier Pape. 

Ytong brannvegger avgir heller 

ingen giftige gasser eller røyk i 

brann. 

– Det finnes boliger i pore betong 

som selv etter brann kun har behøvd 

å overflatebehandles før bolig en 

igjen kan tas i bruk, forteller Pape. 

 

• NSO 


Skadelappen 

27 

«Learning by doing» 

Hvorfor bør førstehjelpskurs være 

basert på øvelser, rollespill og 

praktiske oppgaver? 

Norsk Førstehjelpsråd fremhever praktiske øv elser 

som en viktig del av sine kurs for å oppnå god læringseffekt 

i faget førstehjelp. Vi hører om fore lesere i 

første hjelp med fantastiske presentasjoner eller spennende 

historier fra virkeligheten. 

Øvelser og trening 

Instruktørveiledningen til boka Førstehjelp anbe faler 

øvelser fordi de er engasjerende og kan gi tilbakemelding 

på om faget er forstått. Dette er basert på 

lærings pyramiden som måler læringseffekten av ulike 

undervisningsmetoder. 

Etter erfaringer er øvelser, praktisk trening og gruppearbeid 

det som gir størst utbytte. Derfor anser vi 

øvelser og praktiske opp gaver for å gi raskere læringskurve, 

entusiasme og økt motivasjon. Godt planlagte, 

realistiske øvelser med et tydelig læringsmoment, 

som blir godt evaluert, er det som gir best effekt. 

Realistiske omgivelser 

Det er viktig at øvelsen er tilpasset bedriften og legges 

i de omgivelsene som er realistiske. I Norsk Grunnkurs 

Førstehjelp står det at øvels en blir mer realistisk når 

man er i omgivelsen det er snakk om, og at læringen 

huskes bedre. 

Problembasert læring gjør at eleven tar aktivt del 

i egen læringsprosess. De aktiviserer tidligere lært 

kunnskap, og ser betydningen av egen kunnskap og 

ferdigheter. Når veilederen oppsummerer øvelsen og 

trekker frem læringsmomentet vil man få en repetisjon 

av hovedmomentene som det er større sannsynlighet 

for at eleven husker på bakgrunn av øvelsen og 

sitt engasjement. 

Teori og praksis 

Mange innen helsefag blir usikre når de møter reelle 

situasjoner fordi de har for lite praksis, så selv om de 

har toppkarakterer føler de seg ikke kompetente i en 

akuttsituasjon. De må være godt trent på enkle prinsipper 

og beslutningsevne. Du blir ikke en god bilsjåfør 

av å lese om kjøreferdighet og trafikk. Like lite kan 

man forvente at kursdeltakere skal bli dyktige førstehjelpere 

ved å lese anatomi og førstehjelpsfag. 

Øv til det sitter 

Når Norsk Grunnkurs anbefaler å hive deltakerne rett 

ut i et rollespill om akutt sykdom, uten noen foregående 

teoretisk undervisning, vil deltakerne kjenne 

på den usikkerheten de ville ha hatt i en reell situasjon 

å se behovet for å kunne mer om dette temaet. 

Øv til det kjedsommelige! Da sitter det godt i ryggmargen 

dersom du skulle få bruk for det i en akuttsituasjon. 

La dere ikke blende av instruktører som 

forteller kule historier eller har fancy presentasjoner. 

Vektlegg heller at de gir kursdeltak erne ferdigheter 

tilpasset deltakernes behov og din bedrift – praktiske 

ferdigheter som kan redde liv! 

Kilder: 

Holmboe, A.M. (1997): Fra 

instruktør til praksisveileder. 

Universitetsforlaget, Oslo 

Hiim, H., Hippe, E. (2004): 

Undervisningsplanlegging for 

yrkeslærere. Gyldendal akademiske, 

Oslo 

Knowles, M. (1990): The adult 

learner: A neglected species. 

Gulf Publishing Company, 

Huston 

NFR (2012): Norsk Grunnkurs 

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps 

råd og skriver om førstehjelp i 

Sikkerhet. 

Førstehjelp. Lærdal Medical 

AS, Stavanger 

NFR (2009): Veiledning for 

instruktører og lærere. Førstehjelp. 

Gyldendal Norsk 

Forlag, Oslo 

Storvik, A.G. (2012): UiBstudenter 

kritiserer akuttopplæring. 

Dagens 

Medisin 

11/2012 


Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften 

arrangeres to påfølgende dager. De må ses på som en 

helhet, men kan gjennomføres enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

7. mars Gardermoen 

14. mars Sandnes 

21. mars Ålesund 


13. juni Tromsø 

12. sept. Gardermoen 

19. sept. Bergen 

31. okt. Gardermoen 

Seminaret gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industrivernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 


15. mars Sandnes 

22. mars Ålesund 


14. juni Tromsø 

13. sept. Gardermoen 

20. sept. Bergen 

1. nov. Gardermoen 

NSOs aktivitetskalender 2012 

Seminaret Industrivernforskriften 

gir en innføring 

i hvordan forskrift 

om industrivern skal 

forstås – det nærmeste 

en kommer det tidligere 

Industrivernlederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

7. – 8. feb. Risikovurdering i praksis kvalifiserer til 

5. – 6. juni 

25. – 26. sept. 

13. – 14. nov. 

å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for den som 

skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres eksterne 

til å gjøre risikovurderingen. Kan 

med fordel gjennomføres noen måneder 

etter endagsseminaret i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

8. – 10. mai 

16. – 18. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

20. – 22. nov 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2012 

meld deg på: www.nso.no 

4. – 5. des. Sandefjord 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon, 

betingelser og påmelding: ww.nso.no. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Sikkerhet nr. 4 2012 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet_2012_4_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?