Sikkerhet-3_hele-nett

Nr. 3 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Ønsker du mer 

risikovurdering? 

Forvirrende 

«kampanjetilbud» 

Hold deg oppdatert 

på førstehjelp 

14 

24 

27 

Øver også for 

kommunens sikkerhet 

Brannvernet ved Raufoss industripark har ansvar 

for alle utrykningene i Raufoss kommune 

10 

Sikkerhet nr. 3 2012

2 leder 

Det viktige engasjementet 

Gjennom mitt arbeid i NSO og med Sikkerhet har jeg 

vært så heldig å få reise ut til mange ulike bedrifter. Det 

som går igjen, og som stadig slår meg, er det fantastiske 

engasjementet mange har. Det finnes så mange ilds jeler 

som virkelig brenner for sikkerhet, 

industri vern og beredskap. 

Mange har vært i «bransjen» i flere 

«Uten industrivern 

vil man neppe 

kunne begrense 

skader like 

effektivt» 

tiår og har jobbet med industrivern så 

lenge de har jobbet ved virksomheten. 

Det virker som om industrivern og den 

egentlige jobben henger så tett sammen 

at for mange er det minst like tungt å 

skille seg fra sine industrivernkollegaer 

som sine arbeidskollegaer når de går av 

med pensjon. 

For mange kan industrivernet være 

med på å gi jobbhverdagen den variasjonen man treng er 

– både faglig og sosialt. Mange har også egne sosiale aktiviteter 

for industrivernet, noe som bidrar positivt til 

samholdet og den faglige motivasjonen i troppen. 

Industrivernet er viktig for sikkerheten på en bedrift. 

Uten industrivern vil man neppe kunne begrense skad er 

like effektivt. Industrivernet er ofte først på stedet og 

kan bidra med livsnødvendig hjelp. Hvis bedriften ligger 

kronglete til, kan ambulansen fort bruke 20 minutter før 

den er på plass. Da kan det redde liv dersom industriverntroppen 

kan utføre førstehjelp til ambulansen er på 

stedet. 

I tillegg kjenner industrivernet bedriften ut og inn, i 

motsetning til utrykningspersonell som kommer utenfra. 

Hvor er den raskeste veien til skadestedet? Hva har 

dere av utstyr fra før av? Da er det fint for brann- og 

ambulansefolk å kunne støtte seg til kunnskapene de ansatte 

ved virksomheten har. 

På side 6 beskriver Hans Martin Tørrestad 

i Jotun hvordan en industriverner bør 

være: 

«Siden arbeidet er frivillig, er det viktig 

å være diplomatisk. Man må være kamerat 

med de andre i industrivernet og på 

arbeidsplassen, men når uhellet har skjedd 

må man kunne være sjef og gi tydelige 

ordre». 

Det er nok viktig å ha en indre ro dersom 

man skal være industriverner. Man 

må være både faglig og psykisk trygg slik at man ikke 

mister hodet hvis det virkelig smeller. 

På mange virksomheter er industrivernet så populært 

at det til og med er ventelister. Det synes vi i NSO er flott! 

Så til alle dere industrivernere som brenner for saken: 

Stå på! Fortsatt å rekruttere nye mannskaper slik at dere 

gjør hverandre og sikkerheten bedre. 

Sikkerhet for 25 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 2 1987 

Industrivern i innsats 

«Eksempler hentet fra brannvesenets utrykningsrapporter 

26.09.86 Hydro Aluminium, Sunndal Verk, Sunndalsøra. 

Flytende Aluminium eller glødende kullbiter 

antente oljetrukket støv på kullskiftvogn. Brannen 

ble slokket av bedriftsbrannvernet. 

05.11.86 Norsk Hydro a.s. Glomfjord Fabrikker, 

Glomfjord. Under reperasjonsarbeide ble manometer 

på autogenapparet antent pga. gasslekkasje. 

Slokket av industribrannvernet.» 


innhold 

3 

Nr 3 • 2012 • Årgang 58 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Essendrops gt. 3, 

Major stuen, Oslo 

Postadresse: Postboks 5468 

Majorstuen, 0305 Oslo 

Tlf: 23 08 85 38 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industrivernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern IKT og lobby 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: ikt@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 27. april. 

Utgivelsesplan 2012 

Nr. Manus Utgiv. 

3 23. april uke 20 

4 13. aug uke 36 

5 1. okt uke 43 

6 12. nov uke 49 

Sikkerhet nr. 4 i 2012 kommer i uke 

36. Innlegg må være redaksjonen i 

hende senest 13. august. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

4 Produktnyheter 

Reportasjer 

6 Veteran fortsatt klar til 

innsats 

10 Brannøvelse ved Raufoss 

industripark 

i NSO fokus 

12 NSO mener: Tilsyn og 

tillit 

13 Nyttige dagsseminarer 

14 Grundigere om 

risikovurdering 

16 Når må industrivernet 

forsterkes? 

18 Velkommen til 

Fagseminar 2012! 

19 Spørrespalten: 

Gjennomgang av utstyr 

20 Smånytt 

NSR-sidene 

21 Takk for meg! 

22 Fiende ved brannmuren 

24 Kampanjetilbud 

sendt som juksegiro 

25 Nedgang i antall ran 

26 Smånytt 

27 Skadelappen: Viktig med 

opplæring 

Tips oss! 

Er det noen i DIN bedrift som gjør 

en ekstra ordinær innsats for beredskapet? 

En gammel ringrev innenfor 

industrivernet eller en helt fersk 

– tips oss gjerne! 

Karoline K. Åbyholm, 

karoline.abyholm@nso.no, 

Tlf: 22 08 85 38 / 93 64 13 07 

6 

13 

16 

25 


4 produktnyheter 

Førstehjelpsapp fra Snøgg 

Snøgg AS har lansert en førstehjelpsapplikasjon 

for smarttelefoner. Her kan du 

få tips og instruksjoner dersom du kommer 

ut for en personskade. Du kan også bruke 

applika sjonen til å ringe direkte til nødetatene. 

I tillegg kan du også lese mer om 

Snøggs produkter. Snøgg AS er en av Norges 

ledende bedrifter innen førstehjelps-, akuttmedisinsk 

og medisinsk forbruksmateriell. 

For å laste ned applikasjonen, må du søke i 

AppStore dersom du har iPhone eller Android 

Market dersom du har en Android-telefon 

Nød- og 

øye dusjer 

Helnor AS tilbyr i 

dag et av markedets 

bredeste sortiment av 

nød- og øyedusjer samt 

sikkerhetsblandere. De 

har løsninger for alt fra 

enkle øye-/ansikts dusjer 

til tempererte kroppsdusjer. 

For installasjoner 

i aggressive miljøer finnes 

de fleste modellene også i 

rustfritt, syrefast, plast eller 

lakkert utførelse. Nøddusjene er 

utstyrt med en automatisk trykkog 

mengderegulator, hvilket muliggjør 

at så lenge vanntrykket ligger 

mellom 2,4 og 7 bar, så er skyllebildet 

korrekt. For å minimere risikoen for 

bakterie tilvekst i oppsamlingsskål er 

dusjene også utstyrt med drenering. 

For mer informasjon, se helnor.no 

Hørselvern med trådløs kommunikasjon 

Det nye Peltor WS Lite-Com hodesettet 

fra 3M tar trådløs kommunikasjon 

et steg videre ved at man, i 

tillegg til kommunikasjonsradioen, 

har lagt til en Bluetooth-link. 

Dette betyr at 

man kan håndtere mobilanrop 

direkte i hodesettet 

samtidig som man 

overvåker radiosam bandet. 

Bluetooth-linken støtter også 

stereo-streaming slik at man 

kan lytte til favoritt musikken 

man har lagret i telefonen, 

eller man kan lytte til nyheter 

og musikk direkte fra internett. 

Man vil hele tiden ha kontroll på kommunikasjons radioen i tillegg. 

WS Lite-Com leveres med hodebøyle, hjelmfeste eller nakkebøyle. 

Oppladbart batteri og lader er inkludert. 

For mer informasjon, ta kontakt med din lokale 3M-forhandler 

Ny elektrisk lås 

TrioVing lanserer nå ny elektronisk lås 

– Yale Doorman. Den nye låsen til utgangsdører 

lar deg selv velge hvilke 

elektroniske åpningsløsninger du 

vil benytte; kode, nøkkelbrikke eller 

fjernkontroll. 

– Under utviklingen av den nye 

lås en har vi hatt fokus på enkelthet 

og har ønsket å legge inn en rekke 

praktiske og smarte funksjoner som 

vil forenkle hverdagen, sier Marketing- 

og kommunikasjonssjef i Trio- 

Ving Morten Svensen. 

For mer informasjon, se trioving.no 


produktnyheter 

5 

Varmekamera med 

HD-oppløsning 

Presisjons Teknikk AS kommer nå med verdens 

første varmekamera med HD-oppløsning. Dermed 

kan selv de minste termiske endringer og detaljer 

sees. 

– Dette er verdens heftigste sivilt tilgjenglige 

varmekamera, sier produktsjef Geir I. Holme. 

Nøyaktigheten på +/- 1 grad eller +/-1 prosent 

gir varmebilder med svært god nøyaktighet. FLIR 

SC8000/SC6000-serien kan måle temperaturer helt 

opp til 3000 grader. 

For mer informasjon, se ptnordic.no 

Komfortable vernedresser 

3M har nå utvidet sin linje med beskyttende vernedresser. 

Du finner alt fra enkle og rimelige varianter til 

mer avanserte typer som beskytter mot enkelte farlige 

kjemikalier. 

Alle dressene er CE-merkede og typegodkjente 

etter gjeldene standarder. De fleste verne dressene 

er tilgjengelig i seks størrelser, fra small til 4XL. De er 

forbedret og utformet med ekstra materiell i armer 

og ben som gir bedre fleksibilitet, har to-veis glidelås 

med glidelåsbeskyttelse. 

Flere av dress variantene er laget i et pustende 

mater iale som hindrer varmeoppbygging og de slipper 

svært lite fiber. Dressene inneholder ikke komponenter 

av natur lig latex, gummi eller silikon. 

For mer informasjon om vernedressene, 

kontakt din lokale 3M-forhandler 


6 portrett 

Veteran fortsatt klar til 

Hans Martin Tørrestad 

i Jotun har holdt 

på med industrivern i 

nesten 40 år – og har 

ikke tenkt til å gi seg 

med det første! 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

karoline.abyholm@nso.no 

– Var det sønnen din jeg så i avisen 

her om dagen, Gunnar? 

Med et smil om munnen roper 

sikkerhetssjef og industrivernleder i 

Jotun Hans Martin Tørrestad til en 

kollega utenfor kantina. 

– Nei, det var nevøen min. Alt 

bra med deg, Hans? 

– Nok å gjøre, hvert fall, nikker 

Hans blidt og smiler tilbake. 

– Er du på hils med alle på fabrikken? 

– Ja, jeg tror jeg er det, sier 

industri vernlederen beskjedent. 

Når det jobber rundt 900 

person er på Jotun Sandefjord, er 

det ikke bare-bare å holde styr på 

navn og ansikter. Men han har hatt 

god tid på å øve seg – med over 45 

års erfaring fra Jotun. Han startet i 

bedriften allerede som 18-åring. 

– Jeg ville komme meg ut i 

arbeids livet. Egentlig ville jeg jobbe 

på verkstedet, men de skulle ikke 

ansette folk her før året etter. «Men 

hvis du vil ha jobb på produksjon, 

kan du komme i morgen», fikk jeg 

til svar. Så det var slik jeg fikk jobb i 

Jotun, humrer Hans. 

Han har vært aktiv i industrivernet 

siden han begynte i saniteten 

i 1969, og har vært industrivernleder 

siden 1985. 

– Jeg ble tilbudt jobben som 

industri vernleder før den var blitt 

lyst ut. Det tok jeg som en stor 

tillits erklæring fra ledelsen sin side, 

sier Hans. 

Ildprøven 

15. september 1976 har for alvor påvirket 

han som industriverner. 

– Klokka 8 på morgenen den 

dagen ble jeg spurt om jeg ville bli 

sanitetsleder. Jeg hadde da vært med 

i saniteten noen år, og jeg elsker utfordringer, 

så jeg sa ja til jobben. 

Bare tolv timer etterpå smalt det. 

Skandinavias største industribrann 

brøt løs. En gasslekkasje førte til en 

stor eksplosjon med en røyksky på 

rundt 400 meter. Seks personer mistet 

livet, i tillegg til enorme materielle 

skader på fabrikken. 

– Etter eksplosjonen lå store områder 

øde. Det var som et krigsområde, 

forteller Hans. 

I dagene etter ulykken gjennomgikk 

politiet området med søkshunder 

for å finne de savnede. 

– Vi fant det jeg vil kalle forvridde 

rester av skjeletter. Det var tøft, men 

det viktigste var å få dem ut, både 

for de etterlatte sin del og for Jotuns 

eiere. 

– Har ulykken påvirket deg i ettertid? 

– Det er klart det var en tøff 

opplevelse. Innstillingen vi hadde i 

etter kant – og som vi fortsatt har – 

er at dette skal vi aldri oppleve igjen, 

sier Hans tankefullt. 

Diplomatisk 

Jotun-brannen i 1976 er ikke den 

eneste alvorlige hendelsen som har 

påvirket Hans som industriverner. 

Det som gjorde at han i utgangspunktet 

meldte seg inn i saniteten, 

var farens plutselige død. 

– Faren min døde i mars 1968, 

 

Sikkerhetssjef og industrivernleder i Jotun AS avdeling Sandefjord 

 

Født i 

Sandefjord 

Startet som 

industri 

lærling i 

Jotun 

Faren døde. 

Hans ble for alvor 

motivert til å 

jobbe som 

industriverner 

Begynte i 

Saniteten 

Ble 

sanitetsleder 

i 

Jotun samme dag som 

en brann krevde seks 

menneskeliv. 

Begynte som 

industrivernleder 

Fikk Medaljen 

for lang og tro 

tjeneste for sin 

tid i Jotun 


portrett 

7 

innsats 

bokstavelig talt i armene mine. Jeg husker 

fortvilelsen jeg følte, at jeg ikke visste hva jeg 

skulle gjøre. Det var hovedgrunnen til at jeg 

meldte meg i saniteten, fordi jeg ville vite hva 

man skal gjøre for å være beredt, sier Hans 

åpenhjertelig. 

– Hvilke egenskaper er det viktig for en 

industriverner å ha? 

– Siden arbeidet er frivillig, er det viktig å 

være diplomatisk. Man må være kam erat med de 

andre i industrivernet og på arbeidsplassen, men 

når uhellet har skjedd må man kunne være sjef og gi 

tydelige ordre. 

I tillegg til å være aktiv innenfor industrivernet 

på jobben, er også Hans 

med i et idrettslag på privaten. 

– Jeg har sittet 20 år som 

leder, og var med å stifte 

det i sin tid. Hele laget er 

basert på frivillighet. Jeg 

har lært utrolig mye fra 

jobb ingen med laget 

som jeg har tatt med 

meg i jobben som 

industrivernsjef. 

Hans Martin Tørrestad 

er 63 år gammel, men 

har ingen planer om 

trappe ned arbeidet. 

Han er sikkerhetssjef og 

industrivernleder i Jotun 

AS i Sandefjord, en bedrift 

han startet i for 45 år 

siden. 

Alltid på vakt 

Det ringer stadig i 

mobil telefonen 

u 


8 industrivern 

Brannen i 1976 var den største industribrannen i Skandinavia til dags dato. Seks mennesker omkom og selve fabrikken ble hardt 

rammet. 

Foto: Jan A Martinsen / Aftenposten/Scanpix 

til Hans. 

– Ja, Jan Erik? Er det noe nytt om 

alarmen? 

En alarmsensor har gått av i en av 

bygningene. Men de finner fort ut at 

det bare er støv. 

– Systemet fanger opp brann og 

røyk, men også støv. Da blir det 

noen falske alarmer i blant, sier 

Hans mens han slår av alarmen med 

et par tastetrykk. 

Det er en sensor i hvert eneste 

rom på Jotuns anlegg. 

– I 1995 var Jotun med på et pilotprosjekt 

der vi var de første på 

landjorda som tok i bruk dette systemet. 

Tidligere har det bare vært i 

bruk på luksuscruiseskip, forteller 

Hans stolt. 

I tillegg til god varslings teknologi, 

har et førtitalls av industrivernet på 

seg personsøker på jobb. Der får de 

beskjed dersom en alarm skulle gå. 

I tillegg har disse industrivernerne 

søkeren påslått hele døgnet, hele 

året. 

– Det er ikke bare-bare for en 

gammel mann som meg å våkne til 

alarm midt på natta. Men det må til. 

– Synes du ikke det er slitsomt å ha 

personsøkeren på hele tiden? 

– Nei, det blir en livsstil. Kroppen 

og psyken tilpasser seg etter det. Det 

er litt av et adrenalinkick når kroppen 

blir vekket på den måten. Men 

det roer seg raskt ned, og jeg forbereder 

meg så på hva jeg skal gjøre. 

Ikke redd for å være ærlig 

Da han fikk medalje for 30 års innsats 

på Jotun sa daværende konsernsjef 

Odd Gleditsh junior: «Det er 

nok ingen i Jotun som har fått så 

mye kjeft som deg, Hans, men vi vil 

takke for den fantastiske innsatsen 

du har gjort for bedriften.» 

Hans smiler av kommentaren, og 

innrømmer at det summerer opp 

hans karriere på Jotun. 

– Jeg er ikke redd for å si min 

mening, og ta opp en kamp. Jeg vil 

påstå at jeg er populær i Jotun nå, 

men jeg har ikke alltid vært det, sier 

han spøkefullt. 

Kollegaene til Hans har mange 

fine ting å si om han. Kjell Marum 

jobber som innsatsleder og er en av 

dem som jobber nærmest Hans. 

– Han er god sjef, og er flink til 

å gi klare beskjeder. I tillegg så er 

han også en hyggelig kar og en god 

venn, sier Kjell og smiler mot sjefen. 

Generasjonsskifte 

Hans klassifiserer helsen sin som 

god, og har ingen planer om å pensjonere 

seg med det første. Han må 

finne en «kronprins» først, en som 

kan ta over industrivernet på Jotun 

når han gir seg. 

– Mange av dem som er i industrivernkorpset 

i dag, er på min 

alder. Derfor vil utskiftningene være 

ganske store i løpet av de nærmeste 

årene. Hos oss gamle gutta ligger det 

et hav av kurstimer og kompetanse. 

Det er viktig at dette ikke forsvinner 

med oss, sier han. 

– Er det virkelig så gøy å holde på 

med industrivern? Du har jo holdt på 

med det i over 40 år! 

– Ja, det er utrolig moro! Det er 

så fantastisk å jobbe med det teamet 

jeg har i ryggen, de står på noe helt 

utrolig. Industrivern er en så stor 

del av meg, at jeg holder på så lenge 

helsa holder! 

• 


sikkerhetsåret portrett 2012 

9 

Manger 

Fredrikstad 

arvik 

Sandefjord 

Anleggene i Manger og Fredikstad blir lagt ned 

fordi et nytt anlegg i Sandefjord skal ta over 

produksjonen. 

Kart: Statens kartverk 

Jotun AS 

Industribedrift som produserer 

maling og pulverlakk. 

Konsernet har hovedkontor i 

Sandefjord og produksjons anlegg 

der, samt i Larvik, Fredrikstad og 

Manger. An leggene i Fredrikstad 

og Manger skal nedlegges da et 

nytt produksjons anlegg ble innviet 

i Sandefjord i mars. Dette er den 

meste moderne malings fabrikken i 

verden. 

Konsernet har over 40 produksjonsanlegg 

over hele verden. 

Grunnlagt av Odd Gleditsch i 1926. 

Sønnen Odd Gleditsch jr. overtok 

som konsernsjef etter faren. I dag er 

Morten Fon administrerende direktør. 

Konsernet fortsetter imidlertid 

som et familieforetak, Odd Gleditsch 

d.y. sitter som styreleder. 

Pingvinen er et symbol på Jotun, 

og man finner den blant annet i 

selskapets logo. Kjerneverdiene til 

Jotun er også med et utgangspunkt 

i en pingvinflokk: Care, Respect, 

Boldness and Loyalty (omsorg, 

respekt, mot og lojalitet). 

Av 52 personer i industrivernet hos Jotun i Sandefjord, er 11 røykdykkere. 

Solid industrivern på Jotun 

Hos Jotun i Sandefjord er 52 ansatte 

med i industrivernet. 

Med malingsproduksjon er 

store maskiner i sving, er forsterket 

brann- og kjemikalievern helt 

nødvendig for virksomheten. 

– 25 av dem som er med i industrivernet 

er med i brannstyrken. 

11 av disse er røykdykkere, så 

vi er godt forberedt dersom uhellet 

skulle være ute, forteller Hans 

Martin Tørrestad. 

Det å øve er svært viktig for industrivernet 

på Jotun. Alle øvelsene 

deres på filmet på DVD, og 

blir senere brukt internt og til 

opplæring av industrivernet. 

– Vi øver en gang i måneden, 

og tidligere hadde vi et eget øvelsesfelt. 

Varme øvelser har vi fire 

ganger i året hos Norward. Det er 

utrolig viktig med øvelser. Mannskapene 

må lære å kjenne sine 

egne begrensninger, samt også 

kjenne utstyrets begrensninger. 

Hvis industrivernet ikke er trygge 

på dette, har lederen et stort problem, 

sier Tørrestad. • 

Fem kjappe 

– Hva er din beste egenskap? 

– Medmenneskelighet. 

– Hva gjør deg trist? 

– Urettferdig behandling av mennesker. 

– Hvem beundrer du? 

– Jeg beundrer Ellen Margrethe, 

datteren min. Hun vil så mye! Hun 

har eget firma og er utdannet refleksolog. 

Men da dette ikke var 

utfordrende nok, har hun begynt 

å stud ere til anestesisykepleier. 

– Hvor er du om ti år? 

– Da er jeg pensjonist! Jeg håper 

helsa holder, og at jeg kan bruke 

naturen aktivt – det ligger i blodet 

mitt. 

– Hva tenker du når du hører 

ordet «beredskap»? 

– Da tenker jeg ulykker. Det er jo 

hovedgrunnen til at man har beredskap. 

• 


10 brannøvelse 

Minutter er dyrebare når ambulansen bruker ti minutter på å komme til Raufoss. 

Brannvesenet øvde også på førstehjelp 

Brannøvelse ved Raufoss 

I Raufoss skjer to 

av tre utrykninger 

i industrivernet til 

eksterne hendelser: 

kommunen kjøper 

brannverntjenester av 

industriparken. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

– Det er meldt om en boligbrann i 

Fjellveien 12! 

Alarmen går på Raufoss brannstasjon 

litt over klokken 17 tirsdag 

24. april. Med to brannbiler med 

fullt utstyr rykker ti brannmenn ut 

for å redde ut fire savnede personer. 

Selv om det bare er en øvelse, er det 

viktig å være forberedt. 

– Dette er en såkalt kald øvelse 

der de får øvd seg på å få ut personer 

samt livreddende førstehjelp 

dersom det er nødvendig, forteller 

brannvernsjef på Raufoss industripark 

Hilmar Holtet. 

Førstehjelp 

Under øvelsen øver brannmennene 

på førstehjelp. Et spedbarn og en 

eldre mann må få utført munn-tilmunn-metoden. 

– Ungen puster ikke! Jeg trenger 

hjelp her, sier en av brannmennene 

og legger dukken forsiktig ned på 

presenningen. 

– Ambulansen ville brukt rundt ti 

minutter før de kommer til Raufoss. 

Da er det viktig at brannkorpset kan 

utføre livreddende førstehjelp, forteller 

Holtet. 

Forberedt 

Det går heldigvis bra denne gangen, 

og brannmennene pakker sammen 


annøvelse 

11 

Øvelse gjør mester! Disse var med på øvelsen 24. april: Ronny Hansen (daglig leder 

Raufoss Beredskap AS), Hilmar Holtet (brannvernsjef), Per Leonhardsen (Bentler), Vidar 

Grindstad (Bentler), Tommie Storveen (Hydro Aluminiumsprofiler), Per Slåttum (Bentler), 

Geir Sørlie (Nammo), Øyvind Hilsen (Bentler), Vegard Pedersen (Hydro Aluminiumsprofiler) 

og Paal Solum (Nammo). 

under brannøvelsen. 

Raufoss kommune kjøper brannvesenets tjenester fra Raufoss industripark. 

industripark 

Gjøvik 

raufoss 

slanger og utstyr etter endt øvelse. 

– Alle i industrivernet øver minimum 

20 timer i året. Vi prioriterer å 

bruke tid på å øve fordi det er mye 

«Ungen puster ikke! 

Jeg trenger hjelp» 

som kan gå galt i industriparken. 

Men vi har et godt samarbeid med 

de forskjellige HMS-ansvarlige i de 

forskjellige selskapene, og med løpende 

risikovurderinger er sjansene 

for at noe skal gå galt innenfor det 

akseptable, sier Holtet. 

Brannvesenet 

Raufoss brannvesen er et 

privateid brannvesen, men 

brannsjefen sitter i kommunen 

og har tilsyns- og feieransvaret i 

kommunen. 

Kommunen kjøper brannvesenets 

tjenester fra Raufoss Beredskap 

AS. 

Rundt to tredjedeler av utrykningene 

er til eksterne hendelser 

utenfor industriparken. 

Raufoss industripark 

Industriparkpark med bedriftene 

Nammo, Bandak, Raufoss 

Technology, Kongsberg Aut, 

Benteler, Raufoss Water & Gas, 

Ragasco, Plastal og Hydro Aluminiumsprofiler. 

Alle bedriftene er kapittel 

3-bedrifter, og alle har forsterke t 

førstehjelp, brannvern og 

røykdykking. I tillegg har fem av 

bedriftene alle tilleggsforsterkningene. 


12 NSO mener 

På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv 

innstilling til industrivernet, men dette er ikke 

nødvendigvis det samme som god praksis. 

Tilsyn og tillit 

En sentral og viktig del av oppgavene til NSO er 

å føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. 

Dette gjør vi gjennom vårt årlige 

brevtilsyn, industrivernrapporten, revisjoner og 

verifikasjoner ute i bedriftene. 

Forberedt 

De opplysningene vi mottar gjennom industrivernrapporten, 

hvor virksomhetene melder inn 

status på eget industrivern, er basert på tillit. Tillit 

til at virksomhetene gir et mest mulig riktig bilde 

av egen beredskap. At vi i tillegg gjennomfører 

ulike typer revisjoner, for å se med egne øyne, er 

en annen viktig del av tilsynsarbeidet vårt. 

Det er først gjennom å møte virksomhetene 

direkte at vi kan avklare om industrivernet er 

forberedt til å takle de uønskede hendelsene virksomheten 

selv har sagt at de skal kunne håndtere. 

Virksomhetens ansvar 

Vi er alltid avhengig av at det som etterspørres blir 

besvart utfra den reelle situasjonen virksomheten 

befinner seg i. Kontrollene vi gjennomfører ute i 

virksomhetene er i hovedsak stikkprøvekontroller 

og bygger på den erkjennelsen at NSO ikke kan 

overta bedriftenes ansvar for eget industrivern. 

Det er uansett virksomheten som har ansvaret 

for at beredskapen drives på en forsvarlig måte. 

På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv 

innstilling til industrivernet, men gode hensikter 

er nødvendigvis ikke synonymt med god praksis. 

Det er ikke til å komme fra at det tidvis kan 

oppstå motsetninger. Avstanden fra et identifisert 

problem til at vi skal ha et felles syn på hvordan 

problemet skal løses, kan i enkelte sammenhenger 

være utfordrende. Klarer vi å få en felles erkjennelse 

og forståelse av problemet er mye gjort. 

Forberedelser 

For å få til dette, legger vi stor vekt på forberedelsene 

før tilsynet, kommunikasjonen underveis, 

rapporter etter tilsyn og videre oppfølging om det 

er nødvendig skal være positiv og lett å forstå. 

NSO skal på en konstruktiv og god måte veilede 

virksomheten slik at de forpliktelsene som lov og 

forskrift stiller forstås og blir fulgt opp på en forsvarlig 

måte og at virksomhetene i størst mulig 

grad skal sikre at den siste barrieren, industrivernet, 

skal ha en høy grad av kvalitet. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


i NSO-fokus 

13 

Nyttige dagsseminarer 

Kursdeltakerne på NSOs 

to nye seminarer gir gode 

tilbakemeldinger. 

Tekst og foto: Harald J. Bergmann, NSO 

harald.bergmann@nso.no 

De to nye dagsseminarene Risikoanalyse 

– hvordan og hvorfor og 

Industrivernforskriften – hvordan 

forstå kravene har vært gjennomført 

fire ganger hver så langt i år. De 

neste fire seminarene blir i juni og 

til høsten. 

På evalueringsskjemaet som ble 

sendt ut i etterkant av seminarene, 

stilte NSO spørsmål om det var lett 

eller vanskelig å følge framdriften. 

Fire av ti deltakere syntes det var 

meget lett å følge framdriften i risikoseminaret, 

mens seks av ti ga uttrykk 

for at «det gikk». 

Blide deltakere på dagsseminraet om industrivernforskriften i Ålesund 22. mars. 

Stor nytteverdi 

Litt greiere var seminaret om forskriften: 

Seks av ti svarte «meget 

lett», mens fire av ti svarte «det 

gikk». Ingen syntes seminarene var 

vanskelige. 

Når det gjelder hvor stor nytteverdi 

deltakerne syntes de hadde 

av seminarene, svarte nesten alle 

deltak erne på forskriftsseminaret 

«stor» eller «svært stor» nytteverdi. 

På risikoseminaret sa nitti prosent 

det samme. De ti prosentene 

som ikke hadde særlig utbytte, 

hadde betydelig kunnskap om 

risiko vurdering fra før, og da ble det 

mest repetisjon for dem. 

Flere seminarer 

– Dette er vi godt fornøyde med, 

samstemmer rådgiver Steinar Farstad 

og seniorrådgiver Ole K. 

Stubben fra NSO. De har utviklet 

seminarene, og har ledet gjennomføringen 

av de åtte arrangementene 

til nå. 

NSO har lagt opp til en desentralisert 

gjennomføring av disse dagsseminarene. 

– Tilbakemeldingene på dette har 

vært meget positive, så dette fortsetter 

vi med ut året, med seminarer i 

Tromsø, Bergen og på Gardermoen, 

sier Stubben. 

– Enkelte har fortalt at de kunne 

delta på NSO-seminarene fordi de 

foregikk i deres region. • 

Dagsseminarene 

Risikovurdering – hvordan 

og hvorfor? gir en kort og 

lett fattelig gjennomgang av 

risiko vurderingen: Hvordan 

den gjennomføres og avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Industrivernforskriften – forstå 

kravene gir oversikt over 

kravene i forskriften, og drøfter 

hvilke oppgaver industrivernlederen 

må løse. 

De to seminarene danner på 

plattformen for et vellykket 

industrivernarbeid. De holdes 

to dager etter hverandre på 

forskjellige steder i Norge. Til 

nå Sandnes, Ålesund og to 

ganger på Gardermoen. 

Det er fortsatt ledige plasser 

på de åtte kommende 

seminar ene. Du melder deg på 

via våre nettsider: www.nso.no 

Hvor stor nytteverdi hadde seminaret for deg? 

svært stor 

liten 

stor 

Industrivernforskriften 

svært 

stor 

stor 

liten 

Risikoanalyse 

Resultat av spørreundersøkelser sendt deltakerne på seminarene. 

Sagt om seminaret risikovurdering 

«Begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens var 

vesent lige for å henge med og få en helhetsforståelse. Fint 

at dette ble grundig gjennomgått.» 

«Den praktiske gruppeoppgaven viste at det lett ballet 

på seg. En nyttig aha-opplevelse.» 

… og seminaret Industrivernforskriften 

«Jeg mener at alle innsatsledere bør ha dette kurset!» 

«Syns det gikk greit. Mye nytt å lære, men det var veldig 

greit lagt fram.» 


14 i NSO-fokus 

Risikovurdering i praksis-kurset består av mye gruppeoppgaver. 

Grundigere om risikovurdering 

Ønsker du å lære mer 

om risikovurdering i 

praksis? 

Både forskrift om industrivern, 

og forskrift om systematisk 

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

i virksomheter (Internkontrollforskriften) 

stiller krav om kartlegging 

og vurdering av risiko. 

Risikovurderingen gir grunnlag for 

å treffe riktige beslutninger om hvor 

HMS-tiltakene skal settes inn. 

Dimensjonerende hendelser 

Spesielt for industrivernet gir risikovurderingen 

grunnlag for å finne de 

hendelsene som er dimensjonerende. 

Det vil si de hendelsene som 

gir føringer for organisering, utstyr, 

opplæring og øvelser. 

Foto: NSO arkiv 

På kurset Risikovurdering i 

praksis bruker NSO en modellbedrift 

for å få mest mulig konkrete 

diskusjon er og realistiske case for 

gruppearbeidene. 

Analysen – del av vurderingen 

Grovanalysen er en enkel metode 

som går ut på å kartlegge uønskede 

hendelser, finne årsaker til og konsekvenser 

av disse, og sammenstille 

Råd for redningstjeneste 

Nasjonalt redningsfaglig råd (NRR) 

har som mål å være et organ for å utvikle 

og styrke samhandlingen mellom 

sentrale aktører i den norske 

redningstjenesten. 

Råd og informasjon 

Rådet skal utveksle erfaringer og 

informasjon med målsetting om å 

styrke redningstjenesten og samvirke 

mellom relevante aktører. Det 

skal også bidra med forslag til en 

faglig kvalitativ utviklingen av redningstjenesten. 

Etter anmodning eller på eget 

initiativ skal NRR gi Justis- og beredskapsdepartementet 

råd og 

infor masjon. 

Medlemmene representerer de 

aktørene som bidrar i den norske 

redningstjenesten. Dette gjelder 

sjø-, vann- og landredning. 

I tillegg er organisasjoner med tilknytning 

til «brukere» av redningstjenesten 

representert. 

Kom med forslag 

Det er viktig for NSO og rådet at 

vårt engasjement og arbeid er forankret 

i egen organisasjon. For NSO 

gjelder dette også en forankring og 

knytning til de industrivernpliktige 

virksomhetene. 

Dersom du eller din bedrift ønsker 

mer informasjon eller har synspunkter 

og forslag til dette arbeidet 

– ta kontakt med NSOs representant 

i rådet, spesialrådgiver Bjørn 

Egil Jacobsen: 

e-post:bjorn.jacobsen@nso.no 

telefon: 911 34 211. 

 

• NSO 


i NSO-fokus 

15 

Seminar eller kurs? 

NSO har i år lansert et nytt 

tilbud; et endagsseminar i 

risikovurdering. Seminaret gir 

en grei orientering om hva en 

risikovurdering er, og hva den 

kan brukes til. 

Mer innsikt og forståelse får 

du av kurset Risikovurdering i 

praksis. Dette er et todagersarrangement 

som gir innføring 

i hvordan en risiko kan kartlegges, 

beskrives, analyseres og 

vurderes. Kurset inneholder 

betydelig mer egenaktivitet – 

diskusjoner og gruppearbeid – 

enn seminaret. 

Kurset gir derfor mer kompetanse 

enn seminaret. 

risikoene i et risikobilde. Grovanalysen 

vil oftest være tilstrekkelig for 

en industrivernpliktig virksomhet. 

Risikovurderingen består, i tillegg 

til analysen, av forberedelser og evaluering/etterarbeid 

av analysen. Det 

kan for eksempel være handlingsplaner 

for å redusere risikoen. 

Neste kurs i Risikovurdering i 

praksis finner sted på Vettre i Asker, 

5.-6. juni. For påmelding, se nso.no. 

 

• NSO 

Medlemmer i NRR: 

330 Skavdronen, Avinor, Direktoratet 

for naturforvaltning, Direktoratet 

for Nødkommunikasjon, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap, Friluftslivets 

fellesorganisasjon, Frivillige 

Organisasjoners Redningsfaglige 

For um, Heimevernet, Helsedirektoratet, 

Hovedredningssentralen 

Nord-Norge, Hovedredningssentralen 

Sør-Norge, NHO Reiseliv, 

Norsk Brannbefals Landsforbund, 

Norsk Luftambulanse AS, NSO, 

Politidirektoratet, Sivilforsvaret 

– Må ha samme forståelse som NSO 

– Men du er jo ikke industriverner! 

Hva gjør du på forskriftsseminaret, 

Kjell Helseth i NISIK? 

– Hehe, det stemmer det! Jeg deltok 

på seminaret som leverandør 

av kurs og utstyr. Det er viktig for 

NISIK å ha god og riktig forståelse 

av forskriftene slik at vi kan gi våre 

kunder det de faktisk har behov 

for. Det er avgjørende at produktet 

vi leverer oppfyller forskriftens 

krav og intensjon. Som leverandør 

av kurs og utstyr er vi nødt til å ha 

samme forståelse av forskriftene 

som NSO. 

– Hva lærte du? 

– Jeg lærte å forstå forskriftene 

på en måte som gjør det lettere å 

bruke de i praksis. Vi fikk óg et 

innblikk i tankegangen bak forskriftene 

som gjør det lettere å 

tolke forskriftene. Gruppearbeidet 

fungerte meget bra i så måte. 

– Er seminaret noe flere «kommersielle» 

aktører burde melde seg 

på? 

Deltakere Risikoanalyse 

Nopro AS: Per Ivar Bye 

Lilleborg, Avd. Ello Kristiansund: 

Endre Frey 

Yara Porsgrunn: Roger Hansen 

og Knut Rutling 

Elkem Technology Kristiansand: 

Petter Haugen 

Herøya Industripark: Svein Håtveit 

Frank Mohn Flatøy AS: Tom Lilleskare 

Bis Production Partner AS: Terje 

Slettebakken og Roar Moene 

Tine Meieriet Fosheim: Hilde 

Irene Solvin 

Industrivernforskriften 

Tine Meieriet Tunga: Jan Henry 

Andersen og Tommy Prøis 

Aller Trykk AS: Tore Bergstrøm 

Mantena as: Knut Bore, Kathrine 

Gonella 

Kjell Helseth i NISIK deltok på industrivernforskriftseminaret. 

– Slik jeg ser det burde alle som 

leverer tjenester til industrivern 

deltatt på et slikt seminar. Det kan 

og tenkes at et liknende seminar, 

kanskje noe forkortet, kunne vært 

aktuelt for ledere i industrivernpliktige 

bedrifter. • NSO 

Nopro as: Per Ivar Bye 

Gate Gourmet Norway AS: Dag 

Fredriksen 

Lilleborg, avd Ello Kristiansund: 

Endre Frey 

Trelleborg Offshore Norway AS: 

Linn Gulbrandsen 

Utleiecompagniet AS: Terje Willy 

Gulbrandsen 

Mills DA avd. Drammen: Per 

Gunnerud 

Weifa AS: Frank Marius Hansen 

og Arne Kristian Øvland 

Elkem Technology Kristiansand: 

Petter Haugen 

NISIK: Kjell Helseth 

Frank Mohn Flatøy A/S: Tom 

Lille skare 

BIS Production Partner AS: Terje 

Slettebakken 

TINE Meieriet Fosheim: Hilde 

Irene Solin 

ABB Kraft: Olav Steinsett 



Når må industrivernet forsterkes? 

Virksomheter med 

potensial for hendelser 

med alvorlige konsekvenser 

plikter å forsterke 

industrivernet. 

Tekst: Inger H. Bye og 

Bjørn Egil Jacobsen 

sikkerhet@nso.no 

Dette er regulert i forskrift om 

industri vern § 14 (se faktaboks). 

Forskriften skiller mellom alvorlige 

konsekvenser for henholdsvis 

miljø, materiell og personer. For 

de to første områdene vil det være 

forskjeller mellom virksomheter. En 

hendelse som vil bli klassifisert som 

alvorlig for én virksomhet behøver 

ikke være alvorlig for en annen. 

For personskade vil det imidlertid 

være likt i alle virksomheter, 

forutsatt at personskaden har tilknytning 

til arbeidet. 

Alvorlige personskader 

I veiledningen til forskriften er det 

nevnt en rekke tilfeller som anses 

som alvorlig personskade. Den 

oversikten er relevant også i vurderingen 

av om industrivernet må 

forsterkes. Men det er en viktig forskjell: 

Det er de personskadene som 

inntreffer i forbindelse med aktiviteten 

i virksomheten som er relevante 

for om virksomheten må forsterke 

industrivernet. 

Hjertestans, epilepsianfall og 

andre sykdomstilstander er alvorlig 

for den det rammer, men anses ikke 

som alvorlig personskade i industrivernsammenheng 

fordi dette ikke 

skjer som en følge av aktiviteten i 

virksomheten. 

«Et forsterket 

industrivern kan være 

forskjellen på en 

håndterbar hendelse 

og en tragedie» 

Tenk dere at dere har en trapp 

til kantinen. En ansatt snubler, slår 

hodet stygt og blir ufør. En tra gedie 

for den det gjelder, men ikke å anse 

som alvorlig personskade som forutsetter 

forsterket industrivern. 

Har virksomheten kulverter, tårn, 

tanker, transportbånd eller stillaser 

med vanskelige adkomstveier, 

bratte leidere og trapper, vil fall og 

skader som følge av bruk normalt 

være et resultat av aktiviteten i 

virksom heten og fanget opp i risikovurderingen. 

I slike tilfeller kan det 

medføre et behov for forsterket 

industri vern. 

Miljø- og materiellskader 

Med potensiale for hendelser med 

alvorlig skade på miljø vil virksomhetens 

beliggenhet være av 

betydning. Grunnforhold med 

drikke vannskilder og andre særlige 

sårbare naturområder vil ha betydning 

for vurdering av konsekvensen 

ved utslipp som kan føre til miljøskader. 

Med potensiale for hendelser 

med alvorlig skade på materielle 

verdier vil konsekvensene avgjøres 

av virksomhetens evne til å tåle 

hend elsen og belastningen. Når 

hendelsen inntreffer kan et forsterket 

industrivern være forskjellen på 

en håndterbar hendelse og en tragedie 

for virksomheten. 

Vurder risiko 

Det er viktig at virksomheten vurderer 

sin risiko og blir bevisst på 

sine uønskede hendelser med bakgrunn 

i virksomhetens aktivitet, beskaffenhet, 

beliggenhet, tåleevne og 

sårbarhet. Med det har man et godt 

beslutningsgrunnlag for å fastsette 

behovet for forsterkning og tilpasse 

industrivernet. 

• 

Alvorlig skade 

Arbeidstilsynet har satt opp ni 

punkter som karakteriserer begrepet 

«alvorlig skade»: 

• Hodeskade/hjernerystelse (med 

tap av bevissthet og/eller andre 

alvorlige konsekvenser) 

• Skjelettskade (unntatt enkle brister 

eller brudd på fingre eller tær) 

• Indre skader (skader på indre 

organer som lunger, nyrer, milt 

osv.) 

• Tap av kroppsdel (amputasjon av 

legemsdel eller deler av slike) 

• Forgiftning (med fare for varige 

helseskader som for eksempel 

hydrogensulfid-forgiftning) 

• Bevissthetstap (på grunn av 

arbeidsmiljøfaktorer som for 

eksempel oksygenmangel) 

• Forbrenning, frostskade eller 

etseskade (alle fullhudsskader 

(tredje grad) og/eller delhudsskader 

(andre grad) i ansiktet, på 

hender, føtter eller i anogenitalområdet, 

samt alle delhudsskader 

(større enn fem prosent) av 

kroppsoverflaten) 

• Generell nedkjøling (hypotermi) 

• Skade som krever sykehusbehandling 

(unntatt enklere poliklinisk 

behandling) 


i NSO-fokus 

17 

 

Formål: å begrense konsekvensene av uønskede hendelser for liv, helse, miljø og materielle verdier. 

Risikovurdering 

Beredskapsplan 

Hvilke hendelser kan inntreffe? 

Hvilken beredskap er nødvendig? 

 

 

Industrivernlederen: administrativt 

ansvar for industrivernet. 

Innsatsleder: operativt ansvar 

ved innsats. 

Nødvendig utstyr skal 

være lett tilgjengelig. 

Forsterket industrivern 

skal ha tilleggsutstyr 

innen sitt/sine fagområder, 

eks. brannvern. 

Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige 

konsekvenser må ha forsterket industrivern: mer personell, 

økt fagkompetanse og tilpasset utstyr 

Forsterket industrivern hvis konsekvensene kan være: alvorlige personskader, evakuering utenfor 

virksomheten, betydelige og langvarige miljøskader og/eller betydelige materielle skader. 

Illustrasjon: Ingeborg Altern Vedal 

Alvorlige konsekvenser 

§ 14 Virksomheter med potensial 

for hendelser med alvorlige konsekvenser 

Forsterket industrivern skal organiseres 

dersom uønskede hendelser, 

i forbindelse med aktiviteten i 

virksomheten, kan medføre én eller 

flere av følgende konsekvenser: 

a) alvorlige personskader; 

b) evakuering av personer utenfor 

virksomheten; c) betydelige og 

langvarige miljøskader; d) betydelige 

mater ielle skader; e) materielle 

skader utenfor virksomheten. 

Slike virksomheter skal i tillegg til 

kravene i kapittel 2, også etterleve 

kravene i kapittel 3. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

kan pålegge virksomhet 

å etablere industrivern i 

henhold til kapittel 3. 

I § 15 beskrives forsterkningene 

som fagområder og deles inn: 

Førstehjelp; Brannvern; Kjemikalievern; 

Kjemikaliedykking; Røykdykking 

Videre heter det at virksomheten 

skal vurdere behovet for ytterligere 

forsterkning og iverksette tiltak. 



Velkommen til Fagseminar 2012! 

Fagseminaret 2012 finner sted 4. og 

5. desember, og gjennomføres som 

vanlig på Rica Park Hotel i Sandefjord. 

Forberedelsene er i gang og 

programkomiteen er i arbeid. Vi kan 

også denne gangen love godt faglig 

innhold og gode foredragsholdere. 

Spesielt er vi opptatt av læring og erfaringer 

fra hendelser, og setter stor 

pris på virksomheter og person er 

som vil dele sine erfaring er med oss 

på fagseminaret. 

Operativt arbeid 

I år får vi blant annet høre om ulykken 

ved Malm Orstad AS 7. november 

i fjor. Seks personer ble 

skadet, men verken politiet eller 

Arbeids tilsynet mener at virksomheten 

kan klandres for ulykken. 

I tillegg vil vi sette fokus på det 

faglige, operative beredskapsarbeidet, 

og våre utstillere vil gi deg 

I fjor var det besøksrekord med over 200 deltakere på Fagseminaret 2011! 

 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

siste nytt innen utstyr, teknikk og 

metodikk. 

Hyggelig og sosialt 

Fagseminaret er en møteplass for 

industrivernere fra hele landet og 

fra alle typer virksomheter. NSO 

vektlegger en hyggelig og sosial 

ramme rundt arrangementet slik at 

erfaringsutvekslingen kan flyte både 

i og utenfor plenumsalen. 

Mer informasjon kommer i 

Sikker het nr. 4 og 5, i NSO sitt nyhetsbrev 

og på www.nso.no. • NSO 

Innsatsleder Dagfinn Øglend (t.v.) gir stafettpinnen videre til Jone Sirevåg (midten). Helt 

til høyre ser vi industrivernleder John Håland. 

Foto: Aker Solutions Egersund 

Hedersdiplom til Dagfinn Øglend 

Nylig gjennomførte industrivernet 

ved Aker Solutions i Egersund 

en samling for alle medlemmene. 

Under samlingen ble Dagfinn 

Øglend hedret for sin 29 år lange 

innsats i industrivernet. De siste 21 

årene var han også innsatsleder. 

Diplomet ble overrakt av 

industri vern leder John Håland, som 

ga Dagfinn de beste skussmål. 

– Dagfinn har vært en kunnskapsrik, 

dyktig og engasjert innsatsleder 

som har tatt et stort ansvar. 

Han representerer en stor bedrift 

med mange ansatte og innleide 

fra ulike nasjonaliteter. Nå trekker 

Dagfinn seg noe tilbake på grunn 

av alder, men han vil fortsatt være 

en viktig ressursperson i bedriftens 

industrivern. Vi er dypt takknemlige 

for hans store innsats gjennom 

mange år, sa John i sin tale. • NSO 

Godtgjøring ved 

øvelser 

I alle år har NHO og LO hatt 

en avtale om at industrivernpersonell 

skal avlønnes med sin 

vanlige timelønn ved deltakelse 

i øvelser i arbeidstiden. 

Ved øvelser utenom ordinær 

arbeidstid har det alltid vært 

forskjellige lokale avtaler: Noen 

har hatt sin vanlige timelønn, 

andre har hatt overtidsgodtgjøring 

mens noen har lagt 

godtgjøringen i en felles pott 

for å arrangere et sosialt tiltak. 

Dersom det ikke er enighet 

innen bedriften om hva slags 

godtgjøring industrivernpersonellet 

skal ha ved øvelser 

utenom ordinær arbeidstid, 

har NHO og LO inngått en avtale 

om en minimumssats. Fra 

1. april 2012 er denne satsen kr 

169,43 pr time. • NSO 


§ Spørrespalten 

19 

Gjennomgang av utstyr 

Vi skal ha en større gjennomgang 

av førstehjelpsutstyr og førstehjelpsenheter 

i bedriften. Hvilke 

krav gjelder for slikt utstyr? 

Kravet til førstehjelpsutstyr er 

regulert i forskrift om industrivern 

§ 9. 

Der fremkommer det at dere skal 

ha førstehjelpsutstyr for å kunne 

håndtere de uønskede hendelsene 

som kan inntreffe på virksomheten. 

Førstehjelpsutstyr skal være 

tilpasset virksomhetens behov. Det 

er ingen konkrete minstekrav, men 

utstyret skal være lett tilgjengelig 

og skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes. 

Grunnleggende krav til industrivern 

Virksomheter som må organisere 

industrivern etter de grunnleggende 

kravene i forskriftens 

kapittel 2, vil normalt klare seg 

med det førstehjelpsutstyret som 

følger av intensjonen med arbeidsmiljølovens 

krav til forsvarlig 

arbeidsmiljø og at nødvendige 

hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers 

disposisjon. 

Konkret vil dette bety at de 

fleste vil ha behov for bandasjer, 

brannbandasjer, kompress, plaster, 

øye skylleflasker, sårvaskeservietter, 

saks og sikkerhetsnåler. Dere 

bør også anskaffe én eller flere 

bårer med ulltepper – eventuelt 

nyere produkter som kan erstatte 

ull tepper. Disse må plasseres på 

hensiktsmessige steder i bedriften 

og være tilpasset virksom hetens 

behov. Det er et stort utvalg i førstehjelpsutstyr 

og bårer. Mange vil ha 

behov for hjelp fra fagpersonell for 

å finne riktige løsninger. 

Forsterket industrivern 

Dersom dere har forsterkningen 

førstehjelp, må førstehjelpsutstyret 

suppleres med henblikk på å dekke 

slike behov. Eksempel: Har dere 

farlige kjemikalier som kan 

føre til forgiftning eller etseskader, 

må dere ha kjennskap 

til kjemikaliene og de 

skadene disse kan føre til. 

Førstehjelpsutstyret må 

tilpasses, for eksempel er 

det ikke sikkert det holder 

med øyeskylleflaske. Det 

kan være behov for vannkran 

med mulighet for å 

kunne spyle over lengre tid. 

Erfaring viser at det 

ofte er en forventning i 

Juridisk rådgiver 

Inger H. Bye 

svarer på spørsmål 

om egenbeskyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål 

til inger.bye@nso. 

organisa sjon en til at industrivernet 

også er i stand til å håndtere andre 

hend elser, for eksempel hjertestans 

eller epilepsianfall. Dere bør derfor 

ta høyde også for andre hendelser 

enn det som strengt tatt er regulert 

i forskriften § 14. Der er det presisert 

at industrivernet skal forsterkes 

når det er potensial for hend elser 

med alvorlige konsekvenser forutsatt 

at dette er i forbindelse med 

aktivitet en i virksomheten. 

Holder det med bandasje 

o.l. i en liten sekk, eller 

må virksomheten ha mer 

utstyr slik som en båre? 

Industrivernet ved Aker Solutions Egersund 

Her er store deler av industrivernet 

ved Aker 

Solutions Egersund 

samlet. Industrivernet 

består av representanter 

fra både egne 

ansatte, innleide og 

underleverandører for 

å sikre kunnskap om 

hele bedriften og alle 

aktiviteter. 

 

Foto: Aker Solutions Egersund 


20 smånytt 

Slukket brannen selv 

Tirsdag 17. april fikk resepsjonen 

hos Kleven Maritime verft i Ulsteinvik 

melding om brann med stor 

røykutvikling i en tank på en båt. 

Industrivernet var raskt på plass 

med røykdykkere og brannvern. I 

tillegg ble Ulstein brannvesen og 

AMK-sentralen tilkalt. 

Ingen personskader 

– Våre egne røykdykkere startet 

raskt søk etter folk i området, og 

brannen ble raskt slukket. Ingen 

personer ble funnet, forteller industrivernleder 

Jon Arne Hatlø. 

Brannen ble slukket og søket etter 

personer ble avsluttet før brannvesenet 

kom. Brannvesenet hjelp med 

å få ut røyk fra båten, slik at man 

kunne finne brannårsaken sammen 

med politiet. 

Ingen personskader 

– Hele hendelsen fikk et heldig utfall, 

takket være rask innsats fra eget 

industrivern. Det ble ingen personskader, 

sier Hatlø fornøyd. 

Røykdykkerleder Olav Arne Garshol (nederst til venstre) med Kleven Verfts dyktige røykdykkere 

ikledd helt ny bekledning og kommunikasjonsutstyr. 

 

Foto: Kleven Maritime verft Ulsteinvik 

– Jeg vil rose innsatsen til røykdykkerne, 

brannvern, orden og sikring 

og sanitet på verftet som møtte 

raskt og fulltallige. Alle visste hva 

de skulle gjøre, og gjorde jobben sin 

godt. Industrivernet fikk også ros 

av politiet, sier innsatsleder brann 

Jogeir Skinnes i det interne nyhetsbrevet 

til Kleven Maritime. 

Årsaken til brannen var brenning 

på hoveddekk uten brannvakt. Det 

tok fyk i noen filler og en luftepølse, 

noe som var grunnen til den sterke 

røykutviklingen. 

Brannen ble meldt kl. 14:47, og 

var slukket kl. 15:09. • NSO 

Klemskade på Herøya 

11. januar klemte en truckoperatør 

foten ved REC Herøya. 

Kvinnen kjørte ledetruck på utsiden 

av lageret, men på grunn av snøfall 

satt trucken seg fast. Operatøren 

stod på truckrampen og forsøkte å 

komme seg løs ved å bruke venstre 

ben til å skyve fra samtidig som hun 

trykket på gasspedalen. Plutselig 

rygget trucken og operatør en rakk 

ikke fjerne foten. 

Førstehjelp 

– Kvinnen klemte foten mellom 

bakken og trucken. Resultatet ble 

et benbrudd i foten. Industrivernet 

kom raskt på stedet og fikk gjennomført 

førstehjelpsbehandling. 

Kvinnen hadde frigjort seg selv, så 

det de gjorde var å heve den skadede 

foten og stabilisere den med 

ankelstøtte og bandasje, forteller 

industri vernleder Ståle Øisang. 

Fortsatt sykemeldt 

Kvinnen ble senere fraktet til sykehuset 

med ambulanse hvor hun tok 

røntgen og fikk påvist flere brudd. 

– Bruddet var såpass komplisert 

at hun fremdeles er sykemeldt. Vi er 

i ukentlig kontakt med kvinnen for 

å følge opp, samt se på mulighet for 

tilrettelegging. Forhåpentligvis er 

hun snart tilbake, sier Ståle Øisang. 

Området der ulykken skjedde ble 

i ettertid omhyggelig strødd. I tillegg 

ble opplæringsdokumentet for 

palletruck oppdatert, og omfatter 

Kvinnen fikk flere brudd i foten. 

nå hvordan man skal holde seg ved 

glatt underlag. 

• NSO 


NSR-sidene 

21 

Foto: Arne R. Simonsen 

NSRs nye direktør Kristine Beitland og avtroppende direktør Erland Løkken. 

Takk for meg! 

Som direktør i NSR har jeg 

ønsket å gjøre kriminalitet 

i og mot nærings livet mer 

synlig. Det mener jeg vi 

har lyktes med. 

Når dette leses har jeg tatt farvel 

med NSR. 1. mai tiltrådte jeg som 

administrerende direktør for Bergene 

Holm AS, et av Norges største 

trelastselskaper med rundt 400 ansatte 

og vel 1 milliard i omsetning. 

Det er en stor overgang, men det var 

fra Bergene Holm jeg kom til NSR i 

2009. 

Det som den gang slo meg var at 

jeg og få andre i den bransjen hadde 

hørt om NSRs arbeid, til tross for at 

vi også ble utsatt for kriminalitet. 

Bevisstgjøring 

Noe av det første jeg gjorde da jeg 

tiltrådte som direktør i NSR var 

derfor å rette oss mer mot næringslivets 

ledere. Det er lederne som sitter 

med ansvaret for virksomhetens 

sikkerhet, og det er de som tildeler 

ressurser intern. 

Mens HMS-arbeid er lovpålagt, 

er det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet basert på egeninteresse og 

bevissthet om trusselen. Vi kan ikke 

pålegge lederen å gjøre noe, men vi 

vil bevisstgjøre dem slik at det ligger 

et reelt valg bak de prioriteringer 

som tas internt. 

Uvurderlig nettverk 

De resultatene vi har oppnådd skyldes 

flere årsaker. Målrettet arbeid er 

én grunn, men en like viktig årsak 

finnes i det frivillige arbeidet som 

våre utvalg og nettverk legger ned 

for NSR og det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet. Det er en 

feno menal innsats og et utrolig 

kunnskapstilfang NSRs administrasjon 

har å trekke på. I tillegg 

har kontaktflaten vi har mot etater, 

departementer og politikere vært 

uvurderlig. 

Ny direktør 

Jeg vil takke alle som støtter opp 

om NSR og det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet. Vi er avhengig 

av deres innsats. Jeg benytter også 

muligheten til å ønske Kristine Beitland 

velkommen som ny direktør i 

NSR. Hun og Arne Røed Simonsen 

vil uten tvil ta NSR videre. 

Erland Løkken, tidligere direktør 

i Næringslivets Sikkerhetsråd 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighetsutvalg 

på vegne av næringslivet. 

NSRs administrasjon holder til på 

Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

14. - 15. februar, Oslo 

16. - 17. oktober, Oslo 

Hvordan håndtere en gissel- eller 

kidnappingssituasjon: 

6. mars, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

7. juni, Oslo 

Sikkerhetskonferansen 2012 

11. - 12. september, Oslo 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


22 NSR-sidene 

Fiende ved brannmuren 

Bedrifter er mål for nettbasert 

spionasje og annen 

kriminalitet. Dette er en 

utvikling vi i Norge er 

dårlig rustet til å møte. 

Skrevet av Gunnar 

Lindstøl, Buypass AS 

2011 ble et datasikkerhetens «annus 

horribilis» for både private og offentlige 

virksomheter verden over. 

2012 blir året da datasikkerhet 

for alvor blir satt på dagsorden i 

samfunnet. Da Forsvarets etterretningstjeneste 

nylig la frem sin 

trusselvurdering «Fokus 2012» ble 

tyveri av kommersielle data og intellektuell 

eiendom fremhevet som 

den mest omfattende trusselen mot 

norske interesser i fredstid. 

Lang vei igjen 

I World Economic Forums årlige 

rapport er cyberangrep identifisert 

som en av de fem fremste globale 

risikoene. Rapporten konkluderer 

med at priv ate bedrifter har en lang 

vei å gå før vi har gjennomgående 

robuste strategier innenfor datasikkerhet. 

Vi i Buypass er enige i denne 

konklusjonen, men bedriftsledere 

møter nå et helt nytt trusselbilde 

som gjør det umulig å stå alene 

i dette arbeidet. Det kreves samhandling 

mellom myndigheter og 

bedrift er for å bygge effektive barrierer 

mot moderne nettkriminalitet, 

fordi den er mer kompleks og 

annerledes motivert enn tidligere. 

Mens data- og nettkriminalitet frem 

til nå hovedsakelig har dreid seg om 

økonomisk vinning gjennom relativt 

usofistikerte metoder, ser vi nå 

en betydelig endring i hvem som 

står bak angrepene, hvordan de utføres 

og hva som motiverer handlingene. 

Nettspionasje er en trussel 

Aktivisme og politiske motiver trer 

frem som alvorlige trusler mot virksomheter. 

En spes ielt foruroligende 

utvikling er at fremmede makter går 

til angrep på private virksomheter 

og enkelt bedrifter i andre land gjennom 

nettbasert spionasje og kriminalitet. 

I internasjonale etterretningsmiljøer 

ser man nå nettspionasje 

som en større trussel enn tradisjonell 

spionasje. Aktører som vil 

tilegne seg sensitiv informasjon 

opererer relativt risikofritt i «cyberspace», 

og målene er stadig oftere 

private bedrifter. 

Fremmed statsmakter 

I fjor så vi urovekkende eksempler 

på datakriminalitet mot private 

bedrift er i Europa som kan spores 

til fremmede statsmakter. I juli 2011 

oppdaget DigiNotar, en nederlandsk 

utsteder av digitale sertifikat er for 

sikring av nettsider, at noen hadde 

hacket deres system er for å utstede 

falske sertifikater. Målet synes å 

ha vært en statsmakts overvåking 

av dissidenter i landet gjennom 

eksempel vis å «avlytte» e-post. 


NSR-sidene 

23 

«Virksomheter som angripes står 

mer eller mindre alene i sitt forsvar» 

forsvar og kunnskap. Virksomheter 

som angripes står mer eller mindre 

alene i sitt forsvar, til tross for at de 

potensielle konsekvensene kan være 

samfunnsmessig gjennomgripende. 

Dette gjelder også de aktørene som 

i dag forvalter kritiske komponenter 

innenfor vår nasjonale infrastruktur. 

Denne strukturen omfatter i 

høyeste grad også datakommunikasjon, 

strømnett og systemer for 

bank og finans. 

Beredskap mot denne typen angrep 

kan ikke håndteres i offentlige 

og private siloer. Her må lovgivning 

og samarbeid gå hånd i hånd om vi 

som samfunn skal kunne utvikle et 

effektivt forsvar. 

Da Forsvarets etterretningtjeneste nylig la frem sin trusselvurdering, ble tyveri av kommersielle 

data fremhevet som den mest omfattende trusselene mot norske interesser i 

fredstid. 

Foto: Sindre Sorhus, Forsvaret 

Hvordan private bedrifter i den 

vestlige verden utnyttes for politiske 

formål i fremmede land er dramatisk. 

Få måneder etter at selskapets 

systemer ble hacket var DigiNotar 

konkurs. Vi kan bare spek ulere i 

konsekvensene for enkeltmennesker 

som potensielt utsettes for overvåkning 

fra sine egne myndigheter. 

Bøter 

Vi ser nå eksempler på ny eller 

skjerpet lovgivning innenfor datasikkerhet 

og databeskyttelse, hvor 

virksomheter vil risikere straff utover 

rene økonomiske tap etter et 

hackerangrep. I forbindelse med 

revideringen av EUs databeskyttelsesdirektiv 

fra 1995, har Europakommisjonen 

innført bøter for 

selskaper som blir frastjålet persondata. 

Uavhengig av hvor de har sitt 

hovedkontor kan selskaper som 

opererer innenfor EU-området bli 

dømt til bøter for databrudd, et 

fakt um som flytter temaet fra ITavdelingen 

til styrerommet. 

Infrastruktur 

I Norge står vi dårlig rustet til å møte 

utviklingen, med klare mangler 

innenfor to områder: Koordinert 

Trenger kunnnskap 

Kunnskap og informasjon er kritiske 

komponenter i dette forsvaret. 

Norske myndigheter må inngå tettere 

informasjons samarbeid med 

andre land, og informasjon må deles 

med og mellom de offentlige og private 

virksomhetene som kan være 

mål for angrep. 

Et angrep på private bedrifter 

bør eskaleres og i visse tilfeller bør 

det utløse respons fra Norge gjennom 

diplomatiske kanaler. Dette 

har vi i dag verken tradisjon eller 

mekanismer for, og kompetansen er 

begrens et. 

I sum kreves det et gjennomgripende 

nytt syn på hvordan vi skal 

møte det nye trusselbildet. Vi treng er 

mer kunnskap, mer informasjon og 

bedre samhandling for å utvikle effektive 

strategier for vårt forsvar 

– og vi trenger det nå. 

Artikkelen ble også publisert som 

et debattinnlegg i Dagens Næringsliv, 

23. mars 2012 


24 NSR-sidene 

Kampanjetilbud 

sendt som juksegiro 

Et kampanjetilbud presentert 

som en giroblankett 

skaper forvirring 

blant virksomheter. 

Tekst: Arne Røed Simonsen, NSR 

asi@nsr-org.no 

Varslingslisten har siden juni i fjor 

mottatt en rekke henvendelser fra 

ulike virksomheter som har mottatt 

en giro fra ett katalogselskap, 

som vi kaller «Nettkatalogselskapet. 

no» i denne artikkelen. Utformingen 

av giroblanketten er veldig lik 

en faktura, og antallet henvendelser 

til Varslingslisten tyder på at mange 

faktisk oppfatter det slik. 

Ikke telefonsalg 

Nettkatalogselskapet.no hevder på 

sin side at dette bare er et kampanjetilbud 

som de har sendt ut på en litt 

artig måte. 

– Av erfaring vet vi at norske 

bedriftsledere er lei av pågående 

telefonselgere som forstyrrer og irriterer 

i en allerede hektisk hverdag. 

Av den grunn driver vi ikke med 

aktivt telefonsalg. Det er også 

bakgrunnen for at deres firma 

har mottatt kampanjetilbudet 

fra oss. At tilbudet sendes ut på 

en giroblankett er for å skape ekstra 

oppmerksomhet rundt denne 

kampanjen, skriver kundeservice 

i Nettkatalogselskapet.no. 

Vi må gi de rett på ett punkt – de 

skaper oppmerksomhet! Problemet 

er at oppmerksomheten er frustrasjon 

og sinne hos de som mottar 

«fakturaen». Flere medier har hatt 

oppslag om fortvilte mottakere av 

giroblanketten fra Nettkatalogselskapet.no. 

Ugyldig faktura 

Kampanjetilbudet fra Nettkatalogselskapet.no, 

som har vart snart ett 

år, sier heller ikke noe om hva som 

er ordinær pris. Dette finner vi heller 

ikke på deres hjemmesider. 

Giroen som Nettkatalogselskapet.no 

sender ut er heller ikke 

gyldig som faktura i henhold til 

bok føringsforskriften, noe som 

Nettkatalogselskapet.no også er klar 

over. 

– For å kunne oppfylle kravene 

til å være en faktura må giroen 

inneholde ordet faktura, ha 

et faktura nummer, fakturadato, 

kunde nummer og en betalingsfrist. 

Tilbudet vi sender ut inneholder 

ingen av delene, skriver kunde- 

Kjøpers ansvar 

Kjøper har etter bokføringsreglene 

et selvstendig ansvar for 

at kjøpsdokumentasjonen er riktig, 

jf. bokføringsforskriften § 5-5 og 

bokføringsloven § 10. Her fremgår 

det at kjøpsdokumentasjonen skal 

oppfylle de kravene som stilles til 

salgsdokumentasjon etter bokføringsforskriften 

§ 5-1. Dersom 

selger ikke overholder disse reglene 

og sender kjøper et mangelfullt 

salgsdokument, har kjøper selv 

ansvar for å sørge for at hans kjøpsdokument 

oppfyller kravene i bokføringsreglene. 

Kjøper skal da kreve 

ny salgsdokumentasjon fra selgeren 

som oppfyller kravene i bokføringsforskriften 

§ 5-1, jf. bokføringsforskriften 

§ 5-5. 

Kjøper bør være spesielt oppmerksom 

på om salgsdokumentet er 

påført organisasjonsnummer fra 

Enhetsregisteret og om foretaket er 

registrert i Merverdiavgiftsregisteret, 

da skal organisasjonsnummeret 

etterfølges av bokstavene MVA. 

Det er dette nummeret og det offisielle 

navnet fra Foretaksregisteret 

som skal stå på fakturaen (salgsdokumentet). 

Det er bare de som er 

registrert i Merverdiavgiftsregisteret 

som kan oppgi merverdiavgift i 

salgsdokumentasjon og opplyse i 

prisangivelse at vederlaget omfatter 

merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven 

§ 15-14. 

Overholder ikke kjøper disse pliktene, 

kan man risikere straffeansvar 


NSR-sidene 

25 

100 Antall ran første kvartal 

80 

60 

Slike 

giroer 

blir sendt 

ut. 

Det har vært færre ran i 

første kvartal 2012 enn 

på flere år, men trenden 

kan snu. 

Nedgang i antall ran 

Tekst: Arne Røed Simonsen, NSR 

asi@nsr-org.no 

40 

20 

2007 

2008 

2009 

2010 

2011 

2012 

arrangert flere kurs i fysisk sikring 

og ransforebygging. 

service i Nettkatalogselskapet.no i 

en e-post. 

Vi undrer på hvordan Nettkatalogselskapet.no 

håndterer de innbetalinger 

som måtte komme fra de 

som misoppfatter deres tilbud, og 

faktisk benytter denne giroen som 

faktura eller et salgsdokument. • 

I følge statistikk fra Ransutvalget 

til Næringslivets Sikkerhetsråd er 

antallet ran rettet mot virksomheter 

i første kvartal i 2012 lavere 

enn på flere år. En av grunnene 

kan være at politiet har pågrepet 

personer som kan ha stått bak 

mange ran. En annen er at ulike 

ransutsatte virksomheter har blitt 

mer bevisst og sikrer seg bedre 

«Sikret mot ran» 

Det har vært jobbet bra med ulike 

ransforebyggende tiltak i mange 

næringer, og mange har benyttet 

seg av ordningen Sikret mot ran 

(se nsr-org.no). I tillegg har NSR 

Trenden kan snu 

Ransutvalget håper at flere blir 

mer bevisste og sikrer sine verdier 

på en god måte. Dette både av 

hensyn til virksomhetens ansatte, 

kunder og virksomheten selv. 

Det er viktig med fortsatt oppmerksomhet 

på god ranssikring 

selv om statistikken per nå ser bra 

ut. En slik trend kan fort snu og 

mange virksom heter har fortsatt 

en vei å gå. Gode rutiner, beredskapsplan 

og øvelse bør være på 

plass i tillegg til fysisk og teknisk 

sikring. Gode rutiner og øvede ansatte 

er til god hjelp for politiet i 

etterforsk ningen. 

• 

etter bokføringsloven § 15 og 

at man ikke får fradrag for inngående 

merverdiavgift på kjøpet 

og at skattefradrag kan nektes. 

Kjøper har således, under straffeansvar, 

en plikt til å be selger 

utstede en formriktig faktura før 

denne bokføres i regnskapet, og 

risikerer også å tape fradrag for 

skatt og merverdiavgift hvis det 

ikke gjøres 

 

Kilde: Bokføringsforskriften 

og bokføringsloven 

«Slipeligaen» er tilbake 

Omreisende verktøyslipere er 

et problem som dukker opp 

med ujevne mellomrom. De går 

gjerne direkte på verksteder og 

tilbyr sine tjenester. Tilbudet kan 

i utgangspunktet virke rimelig i 

forhold til normalpris, men sluttregningen 

blir større enn det som 

vil være vanlig. 

Det er vanlig at ikke bedriftslederen 

sier ja til avtalen, men 

overrumplede ansatte på verksteder 

og i produksjonen som i 

befippelsen over å få et slikt flott 

tilbud gir ifra seg noe som må 

slip es og signerer på et papirark. 

I noen tilfeller kan også ansatte 

bli truet med represalier om 

de ikke innfrir slipernes forventninger 

til et kontant oppgjør på 

stedet. 

NSR anbefaler virksomheter 

som blir oppsøkt av disse verktøysliperne 

å avvise et slikt tilbud. 

• NSR 


26 smånytt 

Deltakere under MIP Sikkerhetssenter første innsatslederkurs i Mo i Rana. 

Innsatslederkurs ved MIP Sikkerhetssenter 

25.-26. april gjennomførte MIP 

Sikkerhets senter, Mo i Rana, de 

praktiske øvelsene til det første av 

i alt tre planlagte kurs for innsatsledere. 

Kurset er bygd opp rundt 

samme modell som NSOs innsatslederkurs. 

Deltakerne har vært i gjennom 

en nettbasert opplæring i fire deler. 

Alle deler ble avsluttet med en egen 

delprøve. Når delprøvene var bestått, 

var deltakerne kvalifisert til 

gjennomføring av eksamen for innsatsledere. 

Bestått eksamen kvalifiserte 

deltakerne til avsluttende 

praktiske øvelser. 

I to dager trente de kommende 

innsatslederne seg i praktiske 

øvels er på MIP Sikkerhetssenter. 

Fikk gris og slaktekrok i hodet 

Under en inspeksjon fikk en av 

Mattilsynets ansatte en slaktekrok 

i hodet ved Nortura Steinkjer. I tillegg 

til slaktekroken av stål på 1,4 

kilo, fikk kvinnen en halv griseskrott 

i hodet. 

Hun ble truffet i pannen og 

fikk et kutt som måtte sys. Hun 

fikk også en kraftig hjernerystelse, 

samt nakkesleng og er sykemeldt. 

– Det var uklart om hvor stor 

skaden var, så det ble ringt etter 

Foto: MIP 

Her fikk de trent seg på reelle caser 

under kyndig veiledning fra erfarne 

instruktører. Det ble gjennomført 

egen evaluering etter hver øvelse. 

Her fikk innsatslederen både ros og 

ris fra instruktører og ivrige kursdeltakere. 

Kursdeltaker 

Anders Lauritsen 

(bildet) 

fra Skretting i 

Stokmarknes 

var storfornøyd 

etter de praktiske øvelsene. 

– Kurset vil absolutt gjøre meg 

tryggere i en reell hendelse. Det har 

gitt meg gode verktøy, og er en nyttig 

ballast å ta med videre, sier Lauritsen. 

• NSO 

ambulanse. Vi var redd for at det 

var større hodeskade. Den skadde 

fikk raskt førstehjelp av industrivernet 

og Mattilsynets ansatte, sier 

industrivernleder Jon Lillemark. 

Årsaken til ulykken var at en 

pens som blir styrt av trykkluft var 

ødelagt. Det var varslet om feilen 

til en av lederne i slakteriet én time 

før uhellet skjedde, men feilen var 

ikke meldt videre til teknisk avdeling. 

• NSO 

Tilsyn med Statoil 

Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte 

sammen med NSO i 

perioden 31. januar til 2. februar 

tilsyn med beredskap i forhold til 

felles beredskapsorganisasjon for 

Statoil Sture og Statoik Kollsnes. 

Det skriver oilinfo.no. 

Ptil skal være en pådriver for 

at både næringen samlet og den 

enkelte aktør, forebygger storulykker 

og forebygger skade på 

ytre miljø. Målet for tilsynet var 

å få bekreftet at Statoil sikrer at 

kravene til forsvarlig virksomhet 

ivaretas ved innføring av felles 

beredskap på Sture og Kollsnes. 

Ptils generelle inntrykk etter 

tilsynet er at Statoil sikrer at kravene 

til forsvarlig virksomhet ivaretas 

ved innføring av felles beredskap 

på Sture og Kollsnes. Det 

ble ikke identifisert noen avvik 

eller forbedringspunkter. • NSO 

HMS-pris til Lerøy Aurora 

Lerøy Aurora AS fikk Ishavsbyen 

Bedriftshelsetjeneste pris for arbeid 

med helse, miljø og sikkerhet. Ishavsbyen 

Bedriftshelsetjeneste delte 

ut prisen for fjortende gang, skriver 

avisen Nordlys. 

Prisen tildeles den bedriften som 

har arbeidet best med forebyggende 

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i 

året som har gått. 

– Lerøy har HMS som en naturlig 

del av sin virksomhet, sier Catrine 

Trygstad i Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste. 

Andelslaget har ved tildelingen 

lagt vekt på at Lerøy Aurora AS 

arbeider systematisk med helse-, 

miljø- og sikkerhet i hverdagen. 

Lerøy Aurora setter av tid og ressurser 

slik at HMS gis oppmerksomhet 

i alle ledd, og de har rutiner for 

gjennomgang av arbeidsmiljøet og 

det ytre miljøet. 

• NSO 


Skadelappen 

27 

Viktig med 

opplæring 

Hvorfor er det viktig å holde seg oppdatert 

innen førstehjelpsfaget? 

«Hvorfor er det viktig å holde seg oppdatert? 

Har ikke menneskekroppen vært temmelig uforandret? 

Det som fungerte før fungerer vel nå?» 

Menneskekroppen har nok ikke vært gjennom de 

helt store forandringene, men faget og forskningen på 

området har vært igjennom store endringer. 

Gjennom årene har vi sett langt bedre effekt av å 

utføre munn-til-munn-metoden enn Holger Nilsens 

metodens pumpende bevegelser av pasientens armer 

og overkropp. 

Mer effektive metoder 

Overgangen til det vi kjenner som munn-til-munn 

skjedde på 70-tallet og de fleste anser den «nye» 

metoden som et langt bedre og mer hensiktsmessig 

alternativ. Senere forskning har sett på viktigheten av 

brystkompresjoner, og antall, dybde og tempo er viktige 

områder i dag. 

Det forskes på ulike sider av livreddende førstehjelp 

og stadig enklere og mer effektive metoder ser 

derfor med ujevne mellomrom dagens lys. Hensikten 

er å finne de løsningene som er best for både pasient 

og førstehjelper. 

Vi ser at overlevelsesstatistikken øker og stadig nye 

muligheter åpnes for behandlingen av hjerteinfarkt og 

hjerneslag, på bakgrunn av den nyeste forskning en. 

Det kan være vanskelig å holde seg oppdatert som instruktør 

og formidle det nyeste og beste. 

Oppdaterte instruktører 

Norsk Førstehjelpsråd (NFR) ble dannet i 1976 som 

et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner, stiftelser 

og offentlige etater som driver med opplæring i 

førstehjelp. 

Hensikten var å lage en felles standard for førstehjelpsundervisningen. 

Vi har siden den gang utgitt 

flere førstehjelpsbøker og kurshefter. Innholdet blir 

jevnlig endret i takt med nyere forskning. Førstehjelpsrådet 

anser det som sin oppgave å sette søkelyset 

på å øke kunnskapen til prehospitalt innsatspersonell. 

Det skjer stadig noe nytt på førstehjelpsfronten, så det lønner 

seg å holde seg oppdatert. 

Foto: NSO arkiv 

For å spre denne kunnskapen trenger vi oppdaterte 

instruktører med god metodikk og formidlingsevne. 

Populært kurs 

Som et ledd i dette opplysnings- og informasjonsarbeidet 

arrangerer NFR årlige samlinger for instruktører 

som har fått opplæring etter førstehjelpsrådets 

normer. 

Hovedtema er instruktørenes hverdag og belyser 

både vanlige utfordringer instruktørene kan møte, 

samt at man får oppdateringer og innblikk, ofte gjennom 

praktiske øvelser, i det siste innen førstehjelpsfronten 

og metodevalg i undervisningen. 

Disse samlingene er meget populære, og hvis du 

er førstehjelpsinstruktør og enda ikke har hatt anledning 

til å være med på en av disse samlingene, bør 

du sette av tid i kalenderen nå! NSO er en medlemsorganisasjon 

og du kan som instruktør tilknyttet 

NSO, delta. Du bør være godkjent i et av de standardiserte 

kursene, som for eksempel Norsk grunnkurs i 

førstehjelp. Representerer du en bedrift kan du også 

delta, men dekker da reiseutgiftene gjennom arbeidsplassen. 

Årets samling finner sted på Soria Moria Hotell i 

Holmenkollåsen, 9.-11. november. Informasjon om 

innhold og påmelding vil bli annonsert på NFRs 

nettside: norskforste hjelpsrad.no. Håper vi sees på 

instruktør samlingen! 

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps 

råd og skriver om førstehjelp i 

Sikkerhet. 


Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften 

arrangeres to påfølgende dager. De må ses på som en 

helhet, men kan gjennomføres enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

7. mars Gardermoen 

14. mars Sandnes 

21. mars Ålesund 


13. juni Tromsø 

12. sept. Gardermoen 

19. sept. Bergen 

31. okt. Gardermoen 

Seminaret gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industrivernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 


15. mars Sandnes 

22. mars Ålesund 


14. juni Tromsø 

13. sept. Gardermoen 

20. sept. Bergen 

1. nov. Gardermoen 

NSOs aktivitetskalender 2012 

Seminaret Industrivernforskriften 

gir en innføring 

i hvordan forskrift 

om industrivern skal 

forstås – det nærmeste 

en kommer det tidligere 

Industrivernlederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

7. – 8. feb. Risikovurdering i praksis kvalifiserer til 

5. – 6. juni 

25. – 26. sept. 

13. – 14. nov. 

å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for den som 

skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres eksterne 

til å gjøre risikovurderingen. Kan 

med fordel gjennomføres noen måneder 

etter endagsseminaret i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

8. – 10. mai 

16. – 18. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

20. – 22. nov 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2012 

meld deg på: www.nso.no 

4. – 5. des. Sandefjord 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon, 

betingelser og påmelding: ww.nso.no. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Sikkerhet nr. 3 2012 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet-3_hele-nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?