Sikkerhet_3-2014_nett

More documents

Recommendations

Info

26 NSR-sidene Tendenser i kriminaliteten Det er viktig at politiet har god oversikt over de ulike faktorene som tilrettelegger for gjennomføring av kriminalitet. Tekst: Arne Røed Simonsen asi@nsr-org.no «Tendenser i kriminaliteten. Utfordringer i Norge» er en videreføring av tilsvarende rapporter som er utgitt av Politidirektoratet i 2003, 2007 og 2010. Rapporten er en staturs rapport om det nasjonale kriminalitetsbildet, og er utarbeidet av Politidirektoratet, med bidrag fra politidistrikter og særorganer. NSR gjengir her et sammendrag av de viktigste tendensene for næringslivet. Rapporten beskriver utfordringer og drøfter i noe grad forventet utvikling av lovbrudd i nær framtid. Kriminalitetsutviklingen nasjonalt må ses i forhold til en global samfunnsutvikling. Det finnes en del samfunnsfaktorer som er relevante for kriminalitets utviklingen. Disse faktorene misbrukes til eller utnyttes for kriminalitet sutøvelse innen mange kriminalitetsområder. Det er viktig at politiet har god oversikt over og innsikt i de ulike faktorene som tilrettelegger for gjennom føring av kriminalitet, åpner for nye marked er eller skaper potensielle ofre. Kriminaliteten blir mer kompleks, grenseoverskridende og organisert. I perioden fra slutten av 1990-tallet og til i dag har omfanget av anmeldt kriminalitet ligget på mellom 380.000 og 450.000 lovbrudd per år. Omfanget har gått noe ned, og siden 2004 har det vært en ut flating. Vinningsforbrytelser «Vinningsforbrytelser er den klart største kriminalitetstypen og rammer alle grupper i samfunnet. Vinningskriminalitet reduserer trygghetsfølelsen og krenker den personlige integriteten. Tradisjonell vinnings kriminalitet øker med befolkningstettheten, og det kan fortsatt forventes at majoriteten av slike saker vil ligge til de mest befolkningstette områdene. An meldelses tilbøyeligheten ser imidler tid ut til å være nedadgående.» Kriminalitetsutvalget for varehandel, logistikk, transport og reiseliv, gjennomfører i disse dager en undersøkelse i regi av NSR blant virksomheter relatert til utvalget. Undersøkelsen søker å kartlegge omfanget av kriminalitet disse virksomhetene er utsatt for, samt kostnadene knyttet til tapene, og tiltakene for å beskytte seg. Økonomisk kriminalitet «Antallet anmeldelser av økonomisk kriminalitet har vært relativt stabilt de siste årene, omkring 7.000. Andre kilder viser at omfanget er betydelig større enn det anmeldelsesstatistikken indikerer. Innenfor økonomisk kriminalitet vurderes skattekriminalitet, korrupsjon og trygdebedragerier til å utgjøre størst risiko for samfunnet.» Regjeringen er i gang med ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. NSR peker i sitt innspill på viktigheten av et tettere privat-offentlig samarbeid, herunder forslag om en næringslivskontakt på Økokrim. Manglende kapasitet hos Økokrim og økoteamene er en hoved utfordring. Et styrket Økokrim med en tydelig nasjonal bistandsfunksjon ovenfor politidistriktene og særlig økoteamene, tror NSR vil øke kapasiteten og kompetanse-nivået i arbeidet med å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet. IKT-kriminalitet «IKT-kriminalitet omfatter både kriminalitet rettet mot datasystemer og/eller datanettverk, og kriminalitet som begås ved hjelp av datautstyr og/eller datanettverk. De to ulike kriminalitetsformene er ikke skarpt adskilt, og de kan kombineres. Det forventes en økning i IKT-kriminaliteten. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, metodene blir mer avanserte og angrepene øker i omfang.» NSR er representert i både styrings gruppen og i arbeidsgruppen som er i gang med å utarbeide ny nasjonal strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet. Radikalisering «Radikalisering preger trusselbildet på ulike måter. Trusselen om bruk av ekstrem vold for å oppnå politiske mål utgjør fortsatt en alvorlig utfordring. Den må forebygges med et bredt spekter av strategier og tiltak.» Som en avslutning av rapporten utdypes de viktigste anbefalingene for god forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Et viktig virkemiddel er samarbeid med flere aktører på ulike arenaer. • Sikkerhet nr. 3 2014
Når er en skade farlig? Det er viktig å ta hodeskader på alvor. Har du hatt hjernerystelse? Var du kvalm, trøtt, svimmel, hadde hodepine og var litt forvirret? Det er typiske symptomer på en hjerner ystelse. De fleste som har hatt en slik lett hjerne rystelse har blitt sendt hjem fra legen med beskjed om at de skal ta det med ro, at de må ha tilsyn og vekkes med jevne mellomrom det første døgnet. De kan heller ikke lese, bruke data eller se TV på et par uker. Disse restrik sjonene er for at hjernen skal få mest mulig hvile fordi man kan få symptomer som blir kroniske eller langvarige dersom man belaster hjernen ved en slik skade. Skadelappen 27 Oppsøk lege Men når er en hodeskade farlig og når skal man egentlig oppsøke legen? Alle som har symptomer etter en hodeskade skal oppsøke lege. Det er legen som skal bestemme om man kan reise hjem med tilsyn og vekking gjennom det første døgnet. Det man trenger hjelp for å vurdere er om dette kan være en mer alvorlig hodeskade med en blødning innenfor skallen. En slik skade vil kunne utvikle seg over tid og gi endret bevissthetsnivå. Det er derfor man skal vekkes jevnlig for å vurdere endret nivå i orienteringsevne og bevissthetsnivå – ved endringer skal man umiddelbart tilbake til lege eller kontakte 1-1-3. Mistenkes en alvorligere hodeskade sendes man vanligvis til CT som tar en nøyaktig og detaljert røntgen av hodet for å se om det er en blødning mellom hjernehinnene eller innenfor hjerne hinnene. En slik blødning er kritisk – blodet har ingen mulighet for å dreneres vekk, og vil dersom den fortsetter å blø kunne trykke mot hjernevevet og gi en trykkøkning innenfor hodeskallen. Blir trykket for høyt innenfor skallen, vil hjernen bli skjøvet nedover mot ryggmargen og kan føre til respirasjonsstans. Alvorlige symptomer ved en hodeskade er derfor viktig å observere og rapportere videre til 1-1-3. Se etter blødninger Ved en ulykke må man se etter: • Blødninger ut av øret som kan tyde på en alvorlig skade, det kan være blodig væske eller blank seig væske. • Hematom (blodutredelser) rundt øynene, såkalt brillehematom eller bak øret kan tyde på en blødning gjennom skalletaket. Hodeskader kan være svært alvorlig, og alle med symptomer skal ha legetilsyn. Bildet er fra en øvelse på AGA i Oslo under øvelsesukene i fjor. Foto: NSO arkiv • Brudd på hjerneskallen er alvorlig, med tanke på at skallen er rundt en halv centimeter tykk og skaden derfor må ha vært kraftig. Andre alvorlige symptomer er endring i bevisstheten og tap av hukommelse. Det første som rammes er korttidshukommelsen og pasienten spør ofte om igjen om de samme tingene. Jo mer de har glemt, jo mer alvorlig er det. Endring i personlighet kan også være et symptom, at de plutselig blir irritable og/eller sinte kan være på grunn av en økende hodepine. Bortfall av syn, følelse i armer og ben eller andre nevrologiske symptomer kan være på grunn av skaden og man bør umiddelbart kontakte legen igjen eller ring 1-1-3. Symptomer = legetilsyn Alle med symptomer, selv milde symptomer, på hjerne rystelse skal ha legetilsyn. Ved alvorligere symptomer, kontakt 1-1-3 og dekk til en blødning fra øret eller skallen, men ikke trykk mot blødningen. Det er bedre at det får blø ut fra skallen, men det må holdes så rent som mulig for å hindre infeksjon. Mistenk alltid at det også kan være nakkeskade ved en alvorlig hodeskade. Tenk at endringer i bevissthetsnivå og personlighet er alvorlige symptomer, vis for ståelse og rapporter vid ere. Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelpsråd og skriver om førstehjelp i Sikkerhet. Sikkerhet nr. 3 2014
Page 1 and 2: Nr. 3 2014 Utgitt av Næringslivets
Page 3 and 4: innhold 3 Nr 3 • 2014 • Årgang
Page 5 and 6: produktnyheter 5 Synlige kvalitetsk
Page 7 and 8: direktøren blir pensjonist 7 Trygv
Page 9 and 10: Arbeidsulykke ved Mo Industripark T
Page 11 and 12: forskrift på høring 11 Du kan les
Page 13 and 14: varsling 13 2 Det er viktig å ha e
Page 15 and 16: … gjør mester 15 Ved fullskalaø
Page 17 and 18: i NSO-fokus 17 Fagseminar 2014 arra
Page 19 and 20: § 19 Spørrespalten Alvorlige pers
Page 21 and 22: i NSO-fokus 21 Foto: Ole-Bjørn Kaa
Page 23 and 24: NSR-sidene 23 Næringslivets Sikker
Page 25: NSR-sidene 25 bydere SIKKERHETSKONF

Sikkerhet_3-2014_nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?