Frank Kjetil Olsen

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2016 

PORTRETTET 

Frank Kjetil Olsen 

S. 23–25 

Ny praksis for foreldretvister s. 4–6 

1

LEDER 

STRUKTURER 

Det er smertefullt 

å endre strukturer. 

Det er lettere å 

mobilisere for å beholde 

to kommuner 

enn å mobilisere for 

å slå dem sammen. 

Det ser vi tydelig i 

disse dager. Domstoladministrasjonen 

tok i fjor initiativet til å slå sammen 

domstoler. Med relativt samme mangel på 

suksess som Sanners kommunereform. 

Det er enklere å slå ring om eksisterende 

domstoler enn å samle tilslutning til å slå 

dem sammen. 

Strukturreformen som reduserte antall 

tingretter fra 92 til 66 startet i Sør-Trøndelag 

for femten år siden. Fire domstoler ble 

fusjonert. I dag er det neppe noe folkekrav 

for å få tilbake sorenskriverembetene i 

Orkdal og Gauldal. En halvtimes kjøretur til 

Trondheim fra Orkanger eller Melhus oppfattes 

ikke som noe tap for rettssikkerhet 

eller demokrati. 

Slik er det i store deler av landet. Kommuner 

har fusjonert. Domstoler er blitt sammenslått. 

Posten er over i butikk. 

Frykten for strukturendringer betyr ofte 

å fryse samfunnsforhold på “nå-tidspunktet”. 

Når endringer likevel har skjedd er 

det ingen som vil reversere dem. Ofte fordi 

endringene viser seg å være til det bedre. 

Fra 1. juli blir Kongsberg tingrett og Eiker-, 

Modum og Sigdal tingrett slått sammen. 

Et større fagmiljø etableres i det som i 

realiteten er et nabolag. Det kommer til å bli 

utmerket. 

Nå har Justisdepartementet sendt på høring 

forslaget om en tingrett i Sogn og Fjordane. 

Godt arbeid av sorenskriver Terje Mowatt 

har gjort dette mulig. Det kommer også til å 

bli utmerket, og ingen kommer til å ønske to 

eller flere tingretter i dette fylket igjen. 

Det er selvsagt forståelig at lokalsamfunn 

og domstoler ønsker å beholde 

domstolstrukturen slik den er. Det er også 

forståelig at små kommuner vegrer seg for å 

fusjonere med sin store nabo. 

Men om ti år kommer vi til å ha færre 

kommuner. Vi kommer til å ha færre domstoler. 

Og nesten ingen kommer til å ønske å 

skru klokka tilbake til 2016. 

13. årgang 

Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini 

strasjonen. Distribueres til samtlige 

ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, 

tingretter, jordskifteretter og 

Domstol administrasjonen, samt til 

forvaltningen og politiske organer. 

Rett på Sak er et bransjemagasin for 

domstolene som skal: 

• Sette dagsorden i domstolfaglige 

spørsmål 

• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte 

i domstolene 

• Være identitetsbyggende for de som 

arbeider i og med domstolene 

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg 

og andre bidrag. 

STATISTIKK 

Stor økning i arbeidsrettsaker 

Antallet arbeidsrettssaker til tingrettene har økt med 50 prosent på fem år. Det viser statistikk fra 

Domstoladministrasjonen. Spesielt stor har økningen vært på Vestlandet. Både Bergen tingrett, Jæren 

tingrett og Stavanger tingrett fikk inn mer enn dobbelt så mange saker i 2015 som i 2011. I Stavanger var 

økningen på 180 prosent i denne perioden. 

Antall innkommende arbeidsrettssaker til tingrettene 2011–2015 

Kontaktinformasjon: 

E–post: redaksjonen@domstol.no 

Telefon: 73 56 70 00 

Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 

7485 Trondheim 

Ansvarlig redaktør: 

Erling Moe 

erling.moe@domstol.no 

Redaksjonsmedlemmer: 

Iwar Arnstad 

iwar.arnstad@domstol.no 

Tage Borøchstein 

tage.borochstein@domstol.no 

Åste R. Ruud 

aaste.ruud@domstol.no 

1500 

1400 

1300 

1200 

1100 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

2011 2012 2013 2014 2015 

Layout: 

concordedesign.no 

Trykk: Skipnes 

Manusstopp neste nummer: 15.9.2016 

Forsidebilde og portrett: Ronny Trælvik 

2

INNHOLD 

VEILEDER FOR FORELDRETVISTER 

GOD IVARETAKELSE AV MEDDOMMERE 

OSLO HAR PATENT PÅ IMMATERIALRETT 

INSPIRERT TIL SERVICEUTVIKLING 

4–6 BARN I DOMSTOLENE 

Veileder for foreldretvister 

Barnets stemme i foreldre tvister ved domstolen 

7 Kongsberg og Eiker tingrett fra 1. juli 

8 NYTT MEDDOMMERVALG 

God ivaretakelse av meddommere i 

jordskiftedomstolene 

10–12 PATENT- OG MARKEDSSAKER 

Oslo har patent på immaterialrett 

13 Kortast sakshandsamingstid 

14–16 UTSYN: GUATEMALA 

Ikke bare bare å dømme presidenter og militære 

17 Norges eldste mann 

18–22 DOMSTOLER NORGE RUNDT 

Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett 

23–25 PORTRETTET 

Frank Kjetil Olsen 

26 Økonomisk høyrisiko å ta tvist til domstol 

27 Konfliktråd som tvisteløser 

28–29 INTERNASJONALT 

Litauen inspirert til serviceutvikling 

30–32 FRA DOMMER TIL FENGSELSBETJENT 

Studiepermisjon bak murene 

33 Flere folk, flere saker og økte salærer bak 

kostnadsvekst 

34–35 KRONIKK 

Reisebudsjett og rettssted 

36–37 KRONIKK 

Hva betyr høyt konfliktnivå i barnefordelingssaker? 

38–39 MED LOV SKAL LANDET 

Vergemålsretten og vergemål 

40 PÅ DEN SIKRE SIDEN 

E-læringsprogram, dokumentasjonskrav og 

grunnsikring 

41 DIREKTØRENS SPALTE 

Utfordringer og begivenheter 

42 – Positiv dialog rundt digitale domstoler 

43 NYTT OM NAVN 

44 TIL ETTERTANKE 

STUDIEPERMISJON BAK MURENE 

3

BARN I DOMSTOLENE 

Veileder for foreldretvister 

Årlig berøres ca. 20 000 barn av 

foreldrenes samlivsbrudd. Noen 

av disse samlivsbruddene fører 

til foreldretvister som behandles 

i domstolene. På de regionale 

dommerseminarene som har 

pågått det siste halvåret, har 

tingrettsdommerne Inger Bonnie 

Gjerde (Nord-Troms) og Rikke 

Lassen (Oslo) presentert en ny 

veileder for domstolene i denne 

typen saker. 

Av Tage Borøchstein 

Det har skjedd mye i både samfunnsutviklingen 

og i rettsutviklingen når det gjelder synet 

på barn, og vi får stadig mer kunnskap om hva 

som skader barn. De seneste lovendringene 

har et stort fokus på barns rett til informasjon 

og deltagelse og på å beskytte barn mot 

forhold som skaper risiko for deres helse og 

utvikling. Dommere har et stort ansvar for 

at sakene behandles etter dette regelverket 

og at dette skjer på bakgrunn av oppdatert 

kunnskap på området. 

Undersøkt status per i dag 

– Det er nå utarbeidet en nasjonal veileder til 

behandling av foreldretvister. Veilederen har 

blitt til gjennom et prosjektarbeid i regi av DA. 

Det sier Inger Bonnie Gjerde, som har ledet 

arbeidet med veilederen. Arbeidet har vært 

gjennomført av en prosjektgruppe sammensatt 

av dommere fra flere domstoler og en 

representant fra DA. Prosjektgruppen har 

innhentet informasjon om evalueringer og 

har selv foretatt spørreundersøkelser for 

å søke å kartlegge hvordan foreldretvister 

behandles i domstolene. Underveis i arbeidet 

er det også innhentet informasjon og innspill 

fra Advokatforeningen, Psykologforeningen, 

Bufdir og Barneombudet. Veilederen er således 

utarbeidet etter omfattende informasjonsinnhenting 

og er et resultat av et grundig 

gjennomarbeidet materiale som også har 

vært gjenstand for bred meningsutveksling 

både internt og eksternt. 

Bidra til åpenhet og forutsigbarhet 

– Domstolenes arbeidsform og saksbehandling 

må legge til rette for at barnets beste 

ivaretas på en god måte i domstolene og 

veilederen er ment å være et fundament, 

en inspirasjon og et praktisk hjelpemiddel i 

prosessen. Bruk av veilederen vil bidra til å 

sikre at partene og de profesjonelle aktørene 

opplever prosessgjennomføringen mer åpen 

og forutsigbar. Den nye praksisen vil også gi 

bedre beskyttelse av utsatte barn og bedre 

synliggjøring av barneperspektivet, sier 

Gjerde. 

For vide rammer 

Sammen med tingrettsdommer Rikke Lassen 

har hun presentert veilederen med praktiske 

vedlegg på vårens regionale dommerseminar. 

Saksbehandlingsreglene i barneloven 

gir stort rom for skjønn og variasjon. Dette 

gir mulighet for tilpasning til den enkelte sak. 

Vi håper at veilederen blir en inspirasjon og et praktisk hjelpemiddel på et viktig saksfelt, sier Rikke Lassen (t.v) og Inger Bonnie Gjerde. 

På bildet skal de i gang med å presentere veilederen under dommerseminaret i Trondheim. 

4

Hever kompetansen på 

saker med barn 

DA jobber i 2016 videre med kompetanseutvikling 

rundt barnet i rettsprosessen, blant 

annet i alle fem dommerseminarene i 2016 

med tema rundt ny nasjonal veileder for 

behandling av foreldretvister 

Totalt deltok 94 % av dommerkorpset på årets seminarer, opp 5 prosentpoeng fra i fjor. 

Her fra en gruppediskusjon på sesjonen om foreldretvister. 

På den annen side har dette også gitt stor 

variasjon i praksis, noe som har ført til at 

prosessen på mange måter har blitt lite forutsigbar 

for parter og profesjonelle aktører. 

I tillegg er det reist kritikk mot det enkelte 

oppfatter som forlikspress og for stor 

vektlegging av forsoning, fare for tilsløring 

av alvorlig risiko, samt dårlig seleksjon for 

mekling kontra hovedforhandling. 

– Derfor er det behov for anbefalinger 

som kan gi en mer åpen, forutsigbar og 

ensartet behandling av foreldretvistene. 

Det kan ikke være slik at foreldretvistene 

behandles på ulike måter, alt etter hvilken 

domstol eller dommer som har saken. 

Det er også påvist et stort behov for større 

bevissthet omkring overgangen fra mekling 

til hovedforhandling der dette er aktuelt, 

sier Gjerde. 

Konkrete anbefalinger 

En av de klare anbefalingene i veilederen er 

at telefonisk planmøte brukes på bred basis. 

Et tidlig planmøte (eventuelt planbrev) 

innebærer at partene får rask respons fra 

retten. Dette er viktig for å få saken inn 

i “riktig spor” tidlig i prosessen, altså ta 

stilling til om man skal velge en meklingsbasert 

tilnærming eller om det vil være mer 

formålstjenlig og til barnets beste at saken 

behandles på tradisjonell måte med hovedforhandling 

og eventuell skriftlig sakkyndig 

utredning. 

– Retten har i foreldretvister ansvar for 

sakens opplysning og er ikke bundet av 

partenes påstander og påstandsgrunnlag, 

sier Gjerde. I planmøtet kan det kartlegges 

hva som skal til for å få saken forsvarlig 

opplyst. Videre vil man kunne avklare om 

det er behov for sakkyndig kompetanse og i 

så fall hvilken, den sakkyndiges mandat og 

eventuelle habilitetsspørsmål. Andre tema 

som det er naturlig å ta opp er spørsmål om 

oppheving av taushetsplikt, behov for tolk og 

andre forhold av betydning for saksforberedelsen. 

Planmøtet er også en god arena for 

å klargjøre rammene for høring av barnet, 

samt å gi informasjon om saksgang og 

gjennomføring av rettsmøte. I dette inngår 

også hvordan dommeren samarbeider med 

sakkyndig både før, under og mellom rettsmøtene. 

– Et planmøte der den kommende 

prosessen drøftes med prosessfullmektigene 

gjør det mer forutsigbart hvordan 

dommeren vil legge opp behandlingen. 

Dette vil skape tillit og gjøre aktørene tryggere. 

I tillegg er det grunn til å tro at bruken 

av planmøter vil kunne redusere den totale 

tidsbruken i disse sakene, sier Gjerde. 

Grensesnitt mot parallelle saker 

Veilederen gir også konkrete anbefalinger 

om hvordan retten bedre kan ivareta sitt 

ansvar for sakens opplysning. Dette kan skje 

ved innhenting av relevant informasjon og 

avklaring av andre pågående prosesser av 

betydning for dette barnet som barnevernssak 

og straffesak (tilrettelagt avhør). 

Veilederen anbefaler videre gode grep for 

bedre å synliggjøre barnet og barneperspektivet, 

for å sikre at barnet beskyttes mot 

risiko og for å gjøre rettens samarbeide med 

de sakkyndige mer forutsigbar og transparent. 

I veilederen er det også fokusert på å 

ha en økt bevissthet omkring utfordringer 

ved overgang fra meklingsspor til hovedforhandling, 

og den inneholder forslag til gode 

grep der hvor det pågår en parallell sak etter 

lov om barneverntjenester. 

Nye seminarer til høsten: 

- 11 regionale seminarer med tittelen Oppdatert 

kunnskap og ny praksis i foreldretvister. 

Seminaret er for dommere, sakkyndige 

og advokater for å sikre god samhandling 

mellom aktørene. Her presenteres bl.a. ny 

nasjonal veileder som skal bidra til en mer 

åpen, forutsigbar og enhetlig saksbehandling, 

til beste for barnet. 

- Seminaret Barns rett til å bli hørt kjøres to 

ganger. Også her inviteres aktørene sammen. 

Temaet er bl.a. viktigheten av samtalen med 

barnet og behovet det har for å involveres i 

prosessen. 

- I tillegg gjennomføres årlige introduksjonsprogrammer 

for nye dommere og dommerfullmektiger 

Tilgjengelig kompetansemateriell 

Det er utviklet mye materiell til bruk i kompetansearbeidet, 

bl.a. to filmer: 

Til barnets beste – om barnelovsaker med 

volds- og overgrepsproblematikk, 2012. 

Barnets stemme – foreldretvister ved domstolen, 

og fokus på barnets stemme (2015). 

Konferanse til høsten? 

90 minutter til barnets beste – en minikonferanse 

om barn i domstolene. 

Det planlegges en minikonferanse i september 

der vi inviterer Barne- og familieministeren, 

Barneombudet, Familiekomiteen, 

Særdomstolutvalget, dommere, advokater, 

sakkyndige, barne- og familievern, noen 

foreldre og barn m.fl. til Oslo tinghus. Formålet 

er å presentere samt få en dialog om ny 

praksis i behandling av barnelov-saker. 

Mer informasjon på intranett 

og på domstol.no/barn 

5

DOMMERSEMINAR 

Barnets stemme i foreldretvister 

ved domstolen 

Domstoladministrasjonen har utarbeidet et opplegg for det lokale 

kompetansearbeidet i domstolene knyttet til foreldretvistsaker. 

Sorenskriver Jon Høyland og tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde, 

som begge har lang erfaring med behandling av foreldretvister, har 

sammen med representanter for sakkyndige og advokater, laget filmen 

“Barnets stemme i foreldretvistsaker”. 

Sorenskriver Arnfinn Agnalt, 

Fredrikstad tingrett 

Det er avsatt ressurser til at tingrettsdommer 

Inger Bonnie Gjerde kan bistå domstoler i 

bruk av filmen og et tilhørende ressurshefte. 

Fredrikstad tingrett grep muligheten og 

inviterte egne dommere, familiemeklere, 

våre sakkyndige og advokater til et ettermiddagsseminar 

i mars. Vi mente dette var godt 

anvendt tid. Barn i domstolene har vært et 

satsingsområde for DA og domstolene både i 

2015 og 2016. Det er iverksatt viktige tiltak for 

å sette barn i domstolene i fokus. 

På seminaret deltok fem dommere, ni advokater, 

sju sakkyndige og to familiemeklere. 

Vi startet med en enkel lunsj. Deretter holdt 

Gjerde først et innlegg om temaet og viktigheten 

av at dommerne er aktive i høring av barn, 

jf. barneloven § 61 første ledd nr. 4 og § 31. 

Hensynet til barnets beste skal alltid være 

avgjørende for gjennomføring av foreldretvister 

i domstolene, også ved samtalene med 

barnet. Det skal legges til rette for at barnet 

skal få gi uttrykk for sine synspunkter dersom 

det selv ønsker. Mange barn har også et ønske 

om å treffe den eller de som avgjør foreldretvisten. 

For å få en god prosess til barnets 

beste er det viktig at aktørene samhandler. 

Det er en kjensgjerning at dommere i 

foreldretvister i liten grad selv snakker med 

de barna saken gjelder. Det kan ha mange 

årsaker. Mange dommere er åpne om at 

usikkerhet knyttet til hvordan samtalen skal 

gjennomføres, samt for liten barnefaglig 

innsikt og frykt for å gjøre feil, ofte er årsaken 

til at det oppnevnes sakkyndig til å snakke 

med barnet. Det er også tidkrevende for 

dommere å delta i slike samtaler. Selv om det 

å snakke med barn i foreldretvister kan være 

utfordrende og krever barnefaglig innsikt, 

er det mange gode grunner til at dommeren 

i alle fall bør delta i samtalen sammen med 

sakkyndig. 

Formålet med endringene i barneloven om 

høring av barn er å sikre oppfyllelse av landets 

forpliktelser etter barnekonvensjonen, 

sikre at også de yngre barna gis anledning 

til å uttale seg, sikre at barna får tilstrekkelig 

og relevant informasjon og understreke 

at det ikke er nok å lytte til barnet. Inger 

Gjerde formidlet tanker om forberedelsen av 

samtalen med barnet, som kontaktetablering, 

informasjon, trygging av situasjonen, klargjøre 

hensikten med samtalen og forventninger 

til barnet. Når det gjaldt selve samtalen, 

understreket hun at det er viktig å stille åpne 

og ikke ledende spørsmål. 

Etter Inger Gjerdes innledende foredrag, 

så vi filmen Barnets stemme. Deretter ble det 

åpnet for meningsutvekslinger og diskusjoner. 

Det fremkom synspunkter fra aktørene 

om at mange dommere synes det er en fordel 

å delegere dette ansvaret til sakkyndig, mens 

enkelte sakkyndige mente at de var best 

egnet til å snakke med barna ut fra sin utdanning 

og sin kompetanse. Diskusjonen gikk 

friskt og det kom frem mange synspunkter og 

forskjellige standpunkter. 

Etter at barn i domstolene har vært i fokus 

på årets dommerseminarer og det nå er utarbeidet 

en veileder for behandling av foreldretvister, 

er det åpenbart at barnets stemme vil 

få en stor og viktig betydning i foreldretvister. 

Det er også viktig å ha fokus på plikten til å 

gi barnet informasjon i etterkant av saken. 

Vi i Fredrikstad tingrett syntes seminaret 

var viktig. Filmen gir et godt grunnlag for 

ettertanke og refleksjoner. Samtaler med 

de barna foreldretvisten gjelder, vil få stadig 

større betydning ved behandlingen av foreldretvister. 

Synspunkter på seminaret 

Advokat Torgeir Røinås 

Pedersen: 

At dommeren har truffet 

barnet gir et bedre 

grunnlag for å treffe 

korrekt avgjørelse og gi 

god veiledning til partene. 

Aktørene har ofte større tillit til 

dommeren enn sakkyndig. Da får også 

dommeren større gjennomslagskraft 

og troverdighet. 

Sakkyndige har ulik tilnærming til 

sakene. Dommerne er mer forutsigbare. 

Psykolog Tove 

Bjerkholt: 

Både den «ytre» og 

den «indre» settingen 

bør være uformell. 

Samtalen bør finne sted hvor barnet 

føler seg kjent og trygg – samtidig bør 

det hele være i en samtaleform og ikke 

som et intervju. 

Den som leder samtalen bør våge «å 

by på seg selv» slik at det skapes en 

ytterligere trygghet. Den som leder 

samtalen må våge å dele erfaringer/ 

minner/tanker/gleder/sorger/humor 

fra sin egen barndom, for på den måten 

å «synliggjøre” og skape aksept både 

for det vanskelige og det gode. 

Den som leder samtalen må dermed 

ha kontakt med «barnet i seg selv». 

Inger Bonnie Gjerde: 

Diskusjoner under seminaret viste at 

aktørene er svært opptatt av temaet 

høring av barn både i et juridisk og 

barnefaglig perspektiv. 

At både dommere, advokater og 

sakkyndige får anledning til å utveksle 

synspunkter på tvers av profesjonene 

er nyttig og lærerikt. 

Det ble mange interessante synspunkter 

og konstruktive diskusjoner, 

ikke minst om hvordan samtalen kan 

tilrettelegges og gjennomføres til beste 

for barnet. 

6

Ny tingrett fra 1. juli 

Når Kongsberg og Eiker tingrett fra 1. juli er en realitet vil det være 

65 førsteinstansdomstoler i Norge. Den nye tingretten kommer til å 

ha tinghus både i Kongsberg og i Hokksund, og ha én rettskrets på ni 

kommuner i Buskerud. 

Av Iwar Arnstad 

Den nye domstolen vil ha 19 medarbeidere 

fordelt på 8 dommere og 11 saksbehandlere. 

Leder vil være sorenskriver Liv Synnøve 

Taraldsrud. 

– Sammenslåingen vil i første rekke ha 

betydning for vår interne bruk av dommerressurser. 

Det innebærer at dommerne vil være 

begge steder ut fra behov, selv om disse også 

vil ha et fast kontorsted som utgangspunkt, 

sier Taraldsrud. 

God service 

– Domstolene i Norge har store utfordringer 

knyttet til krav til ressursutnyttelse og økt 

saksmengde. Nye Kongsberg og Eiker tingrett 

vil i den sammenheng fremstå som en ny og 

styrket domstol. Domstolen vil dermed fortsatt 

kunne gi borgerne og det rettssøkende publikum 

god service og hurtig saksbehandling. 

– Jeg gleder meg til å se at dette blir satt 

i verk. Vi får en ny domstol med et større 

fagmiljø for alle ansatte og mindre sårbarhet i 

det daglige, sier Taraldsrud. 

Hun forteller at sammenslåingen har vært 

forberedt i mange år ved at de to domstoler 

har hatt felles samlinger før jul og før sommerferien. 

Det har også vært felles seminarer 

og turer som ledd i kompetansetiltak. På 

denne måten er de ansatte i begge domstoler 

blitt godt kjent, både faglig og personlig. 

– De to domstolene har 

hatt relativt lik størrelse. 

Begge domstoler har også 

tidligere samarbeidet om 

opplæring og oppgaveløsning 

gjennom å utveksle 

erfaring og informasjon på 

mange ulike områder. På 

den måten har arbeidsoppgavene 

blitt løst ganske likt 

tidligere også. 

Liv Synnøve Taraldsrud 

har i en periode vært felles 

leder for de to domstolene. 

Hun synes det blir stor 

forskjell på det og på en ny 

sammenslått tingrett. 

– Alt med hensyn til 

behandling av saker blir 

enklere. Vi kan sirkulere 

arbeidskraft og saker på en 

helt annen måte. Det blir 

også enklere å være leder 

fordi det ikke blir dobbelt 

bokholderi, men en økonomi, 

en personalpolitikk, 

et budsjett og et regnskap 

mv. å forholde seg til, sier 

Taraldsrud. 

Tinghuset i Hokksund 

Tinghuset i Kongsberg 

Personlige relasjoner 

– Det å utvikle gode personlige relasjoner 

har mye å si for felles kulturbygging 

og felles rutiner. Det er lettere å samarbeide 

godt når en kjenner hverandre. Etter 

at vi fikk felles ledelse 1. juni 2015 har 

samarbeidet utviklet seg. Vi har siden 

den gang sirkulert på dommerressursene 

gjennom konstitusjoner av dommere 

og dommerfullmektiger, sier hun. 

– I det siste har vi jobbet med praktisk 

tilrettelegging, blant annet har vi nå i juni 

gjennomført et to dagers seminar med 

terping på felles rutiner. En saksbehandler 

har siden tidligere hatt 50 prosent 

stilling begge steder, hvilket har gjort 

felles tilnærming til praktiske arbeidsoppgaver 

enklere. 

Foreslår en tingrett i Sogn og Fjordane 

Regjeringen foreslår å opprette en ny Sogn nye tingretten. Siden 1. juni 2015 er det en 

og Fjordane tingrett, som da vil erstatte prøveordning med felles ledelse for de to 

de to tingrettene i fylket. Forslaget er nå tingrettene. 

sendt på høring. 

Departementet mener at en sammenslått 

domstol vil gi bedre grunnlag for en bedre 

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår 

at Fjordane tingrett og Sogn tingrett messig kompetanseutvikling for dommere 

samlet faglig kompetanse og bedre plan- 

slås sammen til én domstol med hovedsete 

i Førde, men med opprettholdelse av 

og saksbehandlere. 

dagens kontorsteder/rettssteder. Navnet “Videre vil det gi økt mulighet til å avvikle 

på den sammenslåtte domstolen foreslås ressurskrevende saker, samt utvikle mer 

å være Sogn og Fjordane tingrett. Antallet rasjonelle administrative rutiner og gjøre 

innbyggere i rettskretsen vil være ca. 108 domstolen mindre sårbar som følge av 

000 personer. Med utgangspunkt i dagens sykefravær, ferieavvikling mv.” 

bemanning vil det være ca. 20 tilsatte i den Høringsfristen er satt til 29. august. 

7

NYTT MEDDOMMERVALG: PILOTPROSJEKT I JORDSKIFTERETTEN 

God ivaretakelse av meddommere 

i jordskiftedomstolene 

I nytt meddommervalg får jordskiftedomstolene nye meddommere og 

skjønnsmedlemmer fra 1. januar 2017. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett 

på Stord skal som pilotdomstol planlegge og gjennomføre ulike 

tiltak som skal sikre god ivaretakelse av meddommere i jordskiftedomstolene. 

Deres erfaringer skal deles med øvrige jordskiftedomstoler. 

Av Camilla Barø 

Domstolen gjennomførte et innholdsrikt 

oppstartsmøte 27. april. Forventninger til 

meddommerarbeidet er å rydde forholdene 

slik at meddommere stiller opp motiverte 

for oppgaven og i stand til å gjøre en god 

jobb overfor partene og retten. 

Arbeidsprosessen i piloten har bestått 

av å identifisere kontaktpunkter mellom 

domstolen og meddommere, og se på hvilke 

utfordringer som kan oppstå. I tillegg har 

domstolen sett på erfaringer fra det forrige 

meddommervalget i 2012. Her kom det frem 

blant annet at meddommere fra enkelte 

kommuner ikke var klar over at de var valgt. 

Domstolen opplevde også å miste gode 

meddommere fra utvalgslista ved forrige 

valg. Det viser seg også at det kan være fort 

gjort for meddommere å gjøre seg inhabile 

ved befaring. 

Ut fra dette har piloten besluttet å arbeide 

med blant annet disse tiltakene frem til 

2017: 

Tiltak rettet mot kommunene: 

• Informasjonsskriv til kommunene 

• Knytte relasjoner til kommunens saksbehandler 

• Årlig oppfølging av utvalget (vandelssjekk, 

oppdatering av meddommerlister) 

Jordskifterettsleder Oddmund Roalkvam og seniorrådgiver Hilde Wahl Moen fra DA er spente 

på resultatet. 

– Målet er bedre kvalitet på avgjørelsene 

og bedre samspill mellom jordskifteretten 

og meddommerne, sier jordskifterettsleder 

Oddmund Roalkvam. 

Tiltak rettet mot meddommere: 

• Informasjonsmøter for meddommere i 

januar 2017 på Stord og i Haugesund 

• Oppdateringer og utvikling av informasjonsmateriale 

• Utvikle opplæringstiltak med eksempelvis 

tema som sakstyper og kartforståelse 

Interne tiltak i domstolen: 

• Gjennomgang av intern arbeidsflyt med 

fokus på meddommere 

En positiv pilotdomstol hvor alle bidrar. Fra venstre; overingeniør Terje Olav Bakke, overingeniør 

Magnus Ilstad Svandal, seniorrådgiver Hilde Wahl Moen (DA), jordskifterettsleder Oddmund 

Roalkvam, saksbehandler Linda Kristin Hatlevik, saksbehandler Iselin Bakkane, jordskiftedommerfullmektig 

Åse-Berit Nytun, jordskiftedommer Audun Bruflot, jordskiftedommer Geir Moen 

og overingeniør Steinar Ingebrigtsen. Jordskiftedommer Knut Sveinung Kleppa og overingeniør 

Jan Vidar Kannelønning var ikke til stede da bildet ble tatt. 

8

NYTT MEDDOMMERVALG: INTERNE RUTINER OG PROSESSER 

Dommerens rolle 

Av Anette Karin Johansen, Norhordland 

tingrett og Ingjerd Espe, Bergen tingrett 

En prosjektgruppe bestående av dommere 

og dommerfullmektiger fra Bergen tingrett 

og Nordhordland tingrett har arbeidet med 

dommerens rolle i forbindelse med prosjektet 

“God ivaretakelse av meddommerne”. Rapporten 

ble levert den 1.april 2016. 

Rapporten har fokus på dommerens ivaretakelse 

av meddommerne i ulike stadier av 

rettsaken. Den fremhever også ulike tiltak 

som bør ivaretas før meddommeren kommer 

til domstolen (generelt om regler, fritak), 

ved oppmøte og formøte i domstolen (film, 

habilitet, rolle), praktisk gjennomføring under 

hovedforhandling samt domskonferansen. 

Rapporten finnes på intranettet. 

Bergen tingrett hadde et internt seminar 

for dommerne den 21.-22. april hvor rapporten 

ble fremlagt og diskutert. Nordhordland 

tingrett gjennomførte fellesmøte for dommere 

og saksbehandlere den 25. mai hvor 

rapporten også ble presentert og diskutert. 

Veien videre avgjøres høsten 2016, i forbindelse 

med sammenslåingsprosessen av 

nevnte to domstoler. 

Ny animasjonsfilm for 

meddommere 


Som meddommer er det mye som skal læres og forstås. Nye informasjonskanaler, 

som animert film, tas i bruk for at nye meddommere skal få bedre innsikt i og 

bevissthet om rollen. 

Bruk av animasjon gir en unik mulighet til å formidle et budskap i tekst og bilder. 

En arbeidsgruppe fra de alminnelige domstolene i Bergen er nå i gang med å 

lage en animasjonsfilm for nye meddommere. 

Gjennom filmen ønsker arbeidsgruppa at nye meddommere skal få større 

innsikt i og bevissthet om rollen som meddommer. Det er ønskelig å gi enkle 

forklaringer på til dels kompliserte problemstillinger som meddommere må 

forholde seg til. Filmen berører temaer som eksempelvis lekmannsprinsippet, 

skyld- og straffespørsmål, ansvarliggjøring og inhabilitet. 

Informasjonsfilm er ett av tiltakene i pilot arbeidet “God ivaretakelse av 

meddommere” knyttet til Sannhetens øyeblikk – handlingsplan for serviceutvikling 

i domstolene og DA. Brukerperspektivet i dette arbeidet er helt vesentlig. 

Filmgruppa har derfor knyttet til seg to meddommere, som med deres erfaringer, 

bidrar i utviklingen av filmen. Den verdibaserte animasjonsfilmen skal ikke 

erstatte meddommerfilmen som ruller og går hver morgen i mange domstoler, 

men er ment å være et supplement. Arbeidsgruppa tar sikte på å ha filmen klar 

til november, i tide til meddommersamlingene, som forhåpentligvis mange domstoler 

tenker å gjennomføre i forbindelse med nytt meddommervalg. 

Fra meddommerkafeen med folkelig langpannesjokoladekake 

på menyen. Foto: Janicke Vognstølen 

Kafedialog i 

Gulating 

Av Henriette Hinna, Gulating lagmannsrett 

Gulating lagmannsrett arrangerte fagdag for alle 29. april, 

med fokus på intern kvalitetsutvikling. Vi har i vår satt ned fire 

arbeidsgrupper “på tvers” med dommere, saksbehandlere og 

utredere; en meddommergruppe, en skoleklassegruppe, en 

straffesakgruppe og en tolkegruppe. Gruppene skal utforme 

forslag til retningslinjer/veiledere på de ulike områdene. 

Arbeidet skal være sluttført i september. 

Arbeidsgruppene holdt hver sin kafe hvor resten av kollegene, 

inndelt i grupper, gikk på besøk. På kafeene ble de 

presentert for problemstillinger som gruppene ønsket tilbakemelding 

på og ble invitert til å komme med innspill. 

Meddommergruppen ledes av saksbehandler Hjørdis 

Skogen. -Kafedialog var en veldig god arbeidsform for å få 

innhentet synspunkt fra mange kolleger på kort tid. Det ble en 

veldig nyttig og positiv dag, sier Skogen. 

En animert arbeidsgruppe. Bak fra venstre side: senirorådgiver Ingjerd Espe fra 

Bergen tingrett, meddommer og geolog Thorbjørn Kaland, dommer Gunnar Torvund 

fra Nordhordland tingrett, meddommer og pedagogisk leder Mette Eikås, 

seniorrådgiver Camilla Barø fra DA og lagdommer Per Jordal fra Gulating lagmannsrett. 

Foran: sekretariatsleder Henriette Hinna fra Gulating lagmannsrett. 

9

PATENTSAKER I NORSK RETT 

Oslo har patent på 

immaterialrett 

I år får Sverige to nye domstoler som skal arbeide med patent- og markedssaker. I Norge 

er ikke dette aktuelt. Her er sakene allerede konsentrert til en tingrett og en lagmannsrett. 

Advokater på området synes den norske modellen fungerer bra, men ønsker spesialisering 

også i ankedomstol. Dette er aktuelt for Borgarting lagmannsrett. 

Av: Iwar Arnstad 

De nye svenske domstolene, i to instanser, 

skal behandle samtlige saker knyttet til 

immaterialsrett, markedsføringsrett og 

konkurranserett. De vil bli samlokalisert 

med Stockholms tingsrätt og Svea hovrätt. 

Domstolene erstatter blant annet “Patentbesvärsrätten” 

og “Marknadsdomstolen”. 

Hensikten er å forenkle for brukerne sammenlignet 

med i dag. 

Med reformen vil behandlingen av slike 

saker ikke være splittet på mange ulike 

domstoler og andre institusjoner. 

– Det har vært uoversiktlig for partene 

for å finne rett institusjon. De må ofte 

henvende seg til flere domstoler, og det kan 

bli dyrt, sier Anders Dereborg til svenska 

Advokaten. Han blir leder av den nye 

første instans domstolen. 

De forventer også at saksbehandlingstiden 

vil gå ned når sakene behandler av 

dommere med stor erfaring fra slike saker. 

I Sverige har det tatt tre år å få en patentsak 

avgjort i første instans, skriver Advokaten. I 

Tyskland og Storbrittannia er saksbehandlingstiden 

på ca. et år. 

Lange saksbehandlingstider er en ulempe 

for næringslivet. 

– Bedrifter som for eksempel mener at 

noen har brukt noe de har patent på, ønsker 

en rask avgjørelse. Tid er penger, derfor 

misliker bedriftene sterkt lange saksbehandlingstider. 

Følgen kan bli at de avstår 

fra å saksøke noen, eller inngår et dårlig 

forlik, fordi de ikke har tid til å vente, sier Ulf 

Bernitz, professor i europeisk integrasjonsrett, 

til Advokaten. 

Typiske saker som skal behandles ved 

de svenske patentdomstoler er varemerkeregistrering, 

tvister etter varemerkeloven 

og patentloven, erstatningssaker knyttet til 

sakstypene og konkurrenseskadelige saker. 

Alle saker går i Oslo 

I Norge finnes ingen egne patentdomstoler, 

Foto: Flickr/CC 

Saksforberedelsen, hovedforhandlingen 

og domskrivingen 

tar lengre tid enn 

i de øvrige sivile sakene. 

I årene 2010 – 2014 var 

gjennomsnittlig saksbehandlingstid 

289 dager. Til 

sammenligning var gjennomsnittet 

for alle sivile 

saker i samme periode 169 

dager. 

Per Kaare Nerdrum 

men Oslo tingrett er nasjonalt verneting for 

saker om patent, varemerke og design. De 

behandler tvister om meddelte patenter og 

varemerkers gyldighet og vedtak fattet av 

Patentstyret og Klagenemnda for industrielle 

rettigheter. Dette er en ordning som 

har eksistert i mer enn hundre år. Dette er 

Norges eneste lovfestede spesialdomstolsordning 

for de alminnelige domstoler. Den 

er begrunnet i behovet for spesiell sakskunnskap 

og ensartet praksis. 

Gjennom en lovendring i 2013 ble Oslo 

tingrett tvungent verneting også for såkalte 

inngrepssaker. Dette er saker der patenteller 

varemerkeinnehaver hevder noen har 

grepet inn i deres enerett og krever forbud 

eller erstatning for dette. Tidligere kunne 

10

disse sakene føres ved enhver tingrett. 

– I Oslo tingrett er det en egen gruppe 

dommere som behandler tvister om 

immaterielle rettsforhold. Det forteller Per 

Kaare Nerdrum, som har en slag rolle som 

“administrativ oppmann” for patent- og 

varemerkedommerne. 

– Gruppen består av tretten dommere, 

og alle rettsavdelinger i domstolen er representert. 

Selv med denne spesialiseringen 

skriver ikke hver dommer i gruppen mer enn 

en og en halv patentdom i året. 

– I patentsakene er også partenes prosessfullmektiger 

gjennomgående spesialiserte. 

Det er et stort innslag av teknisk 

sakkyndige vitner og fagkyndige meddommere, 

og utstrakt bruk av internasjonalt 

materiale av teknisk og juridisk karakter. 

Antall saker om ommaterialrett i Oslo tingrett 2010–2014 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2010 2011 2012 2013 

2014 

Varemerke Patent Design 

Saksutvikling 

Saker etter patentloven er ofte omfattende, 

komplekse og ressurskrevende. 

– Saksforberedelsen, hovedforhandlingen 

og domskrivingen tar lengre tid enn i 

de øvrige sivile sakene. I årene 2010 – 2014 

var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 289 

dager. Til sammenligning var gjennomsnittet 

for alle sivile saker i samme periode 169 

dager. 

– Behandlingstiden i patentsakene kan i 

dette perspektivet virke lang. Sammenlignet 

med flere andre europeiske land, skiller vi 

oss likevel positivt ut. I varemerkesakene 

er både behandlingstid og bruk av teknisk 

ekspertise og utenlandsk materiale mer lik 

de øvrige sivile sakene, sier Nerdrum. 

Tingrettsdommer Hugo Abelseth er en av 

dommerne som er spesialisert på immaterialrett. 

I forbindelse med en studiepermisjon 

har han sammenstilt en del fakta om sakstypen. 

I følge Abelseth varierte det totale 

antallet saker 2010-2014 mellom 21 og 47. I 

samme period kom 149 saker til avgjørelse, 

67 gjennom dom, 62 ved utenrettslige forlik 

og 20 gjennom rettsforlik. Det betyr at det 

i snitt ikke kommer mer enn ca.15 dommer 

per år innenfor sakstypen. I gjennomsnitt 

ble 46 prosent av dommene anket til Borgarting 

lagmannsrett. I forhold til tingrettens 

dom skjer endring i ca. 19 prosent av de 

ankede sakene. Kun en av sakene gikk hele 

veien til Høyesterett. 

Å søke og beskytte patent i Norge. 

Det vanlige er å søke patent hos Patentstyret. 

Det europeiske patentverket, 

European Patent Office (EPO), kan 

innvilge patenter også i Norge, i tillegg 

til alle andre land som har ratifisert EPC 

(herunder samtlige EU-land). Alle som 

mener at et varemerke er registrert 

på feilaktig grunnlag, kan sende inn en 

skriftlig innsigelse mot registreringen til 

Patentstyret. 

Hvis Patentstyret avslår din søknad om 

varemerkeregistrering, kan du klage 

denne avgjørelsen inn for Klagenemnda 

for industrielle rettigheter. Avgjørelser 

fattet av Klagenemnda kan bare bringes 

inn for domstolene av en søker. 

I 2013 trådte flere viktige lovendringer i 

kraft med hensikt å styrke rettighetshavernes 

muligheter til å håndheve sine immaterielle 

rettigheter. De innebar blant 

annet større mulighet for å få erstatning 

beslag og straff ved piratkopiering. 

Noen eksempel på tvister: 

Skipatent: Eierne av Åsnes Ski gikk til 

sak mot Fischer da de mente at deres 

serie av fjellski måtte ut av norske 

sportsbutikker for at de bruke patentert 

teknologi for feste av skifeller. Stridens 

kjerne var hvorvidt festesystemet til 

Fischers kortfelle “Easy Skin” inneholder 

elementer nevnt i to av patentkravene 

i Åsnes’ patent. Både avkappede og 

hele ski ble vist fram i retten. Retten kom 

til at Fischer ikke hadde gjort inngrep i 

Åsnes patent. 

Biomar: Saken gjaldt Patentstyrets 

avslag på patent for tilsetning av en viss 

mengde histidin i laksefôr i den hensikt å 

hindre utbrudd av katarakt – grå stær – i 

oppdrettslaks.. Tingretten opprettholdt 

avslaget, mens lagmannsretten fant at 

avslaget var ugyldig. Staten anket saken 

videre til Høyesterett, som mente at avslaget 

fra Patentstyret skulle bli stående. 

Ikke unikt nok: Saken gjeldt om 

Transoceans to norske patenter på “Dual 

Activity Drilling” burde godkjennes. Retten 

kom til at de var ugyldige på grunn av 

såkalt ”manglende oppfinnelseshøyde”. 

11

PATENTSAKER I NORSK RETT 

DEN NORSKE MODELLEN: 

Får det beste av to verdener 

– Den norske domstolsbehandlingen av patentsaker fungerer bra. 

Det er en fordel å ha erfarne dommere som har immaterialrett som 

spesialområde. Det sier Ingvild Hanssen-Bauer. Hun er advokat i 

Wikborg, Rein & co, med patent som spesialfelt. 

Av Iwar Arnstad Foto Erik Burås 

Hun og hennes kollega Gunnar Meyer sier at 

den norske ordningen med en viss spesialisering 

får det beste ut av to verdener: Dyktige 

alminnelige dommere med god innsikt på 

saksområdet. 

– Norske dommere som behandler disse 

sakene har god kunnskap og forståelse på 

patentområdet. De er oppdaterte gjennom at 

de deltar på faglige kurs, både nasjonalt og 

internasjonalt. Dette er også nødvendig da 

sakene er både engasjerende og krevende. 

Norge kan være stolt 

Advokatene viser også til at Norge ligger langt 

fremme i Europa når det gjelder saksbehandlingstid 

på patentområdet: 

– Dette er et område Norge kan være litt 

stolte over. Det er ganske sjelden at man 

så direkte kan sammenligne rettsområder 

som på patent. Rettssaker om patent kan gå 

parallelt i flere jurisdiksjoner som de nordiske 

land, Tyskland, Storbritannia og ellers 

i Europa. Det er ikke uvanlig at den norske 

rettssaken kommer opp blant de første, sier 

Gunnar Meyer. 

Å få en rask avgjørelse er viktig for partene. 

Både for den som eier et patent og den 

som har et produkt de ønsker å gå ut med på 

markedet. 

– Når partene spør seg om det er lov eller 

Ingvild Hanssen-Bauer 

ikke å lansere produktet er det veldig viktig å 

kunne få en avklaring om handlefriheten. Da 

bes domstolene ta stilling til om produktet går 

klar av andre patenter eller ikke. Det kan ofte 

være nødvendig før man går på markedet, sier 

Meyer. 

Ønsker ikke patentdomstol 

Advokatene tror ikke at særskilte patentdomstoler 

i Norge ville være et framskritt. 

– Dels er aktørene svært tilfreds med 

hvordan det fungerer i dag. Dels tror jeg ikke 

vi har nok saker i Norge til en egen patentdomstol, 

sier Ingvild Hanssen-Bauer. 

– Sammenlignet med å være dommer i en 

alminnelig domstol er det heller ikke sikkert 

at det ville være like attraktivt å bare være patentdommer. 

Det vil derfor kunne bli vanskelig 

med rekrutteringen, tror hun. 

I patentsaker er det også vanlig med fagkyndige 

meddommere. 

– Det er et enestående system i Europa og 

fungerer veldig bra. Retten finner sammen 

med partene fram til de fagkyndige meddommerne. 

På den måten blir retten satt med 

eksperter innenfor det tekniske området 

saken gjelder, sier Gunnar Meyer. Han forteller 

at også utenlandske advokatkollegaer 

synes at den norske modellen fungerer godt i 

patentsaker. 

Gunnar Meyer 

Ønsker spesialisering i ankedomstol 

Det advokatene etterlyser er en viss grad av 

spesialisering også i ankedomstolen: 

– Vi tror det ville være en fordel med 

patentdommere også i Borgarting lagmannsrett. 

Det kunne gjøres slik at det også i 

Borgarting etableres et utvalg av dommere 

med erfaring i patentsaker, og at en av de tre 

i dommerpanelet i patentsaker trekkes fra 

dette utvalget. 

Aktuelt for Borgarting 

Førstelagmann Ola Dahl sier nå at dette er 

aktuelt for Borgarting: 

– Grunnholdningen er at vi er generalister 

og har vært skeptiske til spesialisering. 

Gjennom diskusjoner ved ulike anledninger 

har flere og flere dommere blitt positive til en 

viss spesialisering. I Borgarting har vi det for 

eksempel innenfor store saker som kan være 

ekstra vanskelig å administerere. 

– Vi har allerede ressurspersoner på ulike 

rettsområder og da er det naturlig å bruke 

dem mer i retten. Særlig når aktørene selv 

ønsker det. Jeg har sans for en modell der 

en av de tre dommerne i saken har spesielle 

kunnskaper på området. Derfor vil moderat 

spesialisering i patentsaker bli vurdert som 

en mulighet i Borgarting. 

– Samtidig er logistikken en utfordring. For 

de som berammer rettsmøter er det en fordel 

å kunne velge blant alle når de skal sette 

sammen et dommerpanel. 

EUs patentdomstol 

I EU arbeides det med etableringen av den europeiske 

patentdomstolen, men den vil Norge 

ikke bli en del av. Bare EUs medlemsland kan 

bli med. 

– Rettspraksis fra EUs patentdomstol vil 

likevel ha betydning. Dette er et europeisk 

rettskildeområde blant annet som følge av 

den europeiske patentkonvensjonen. Derfor 

vil partene vel så ofte påberope for eksempel 

tyske og engelske avgjørelser som norske, 

sier Meyer. 

Advokatene forteller at patentsakene er 

blitt mer kompliserte og gjelder store verdier. 

– Praksis fra Oslo tingrett i løpet av de 

siste femten år viser at patentdommerne på 

imponerende måte evner å håndtere både 

tekniske og patentjuridiske problemstillinger, 

sier Hanssen-Bauer. 

12

Kortast sakshandsamingstid 

Sunnmøre tingrett er den tingretten 

som har kortast sakshandsamingstid 

i sivile saker. 

Her tek det i gjennomsnitt 3,9 

månader, eller kring 117 dagar, 

frå ei sak kjem inn, til ho er avslutta. 

Rask fastsetjing av tid for 

både rettsmekling og hovudforhandling 

er eit grep dei brukar 

for å få det til. 


Sjølv om sakene i gjennomsnitt tok 12 dagar 

lengre å handsame i 2015 enn året før, har 

Sunnmøre tingrett den kortaste sakshandsamingstida 

for vanlege sivile saker i landet. 

For landet som heilskap tok det gjennomsnittleg 

5,9 månader å handsame tvistesaker. 

Alle dei fire siste åra har Sunnmøre 

tingrett klart å liggje på under fire månader. 

Då er det naturleg å spørje sorenskrivar 

Kirsti Bjørneseth om dei gjer noko vesentleg 

annleis enn andre. 

– Eg trur ikkje vi gjer noko spesielt som 

ikkje andre domstolar gjer. Dersom ein 

unngår at sakene ikkje blir for gamle, blir dei 

gjerne mindre omfangsrike. 

Korleis har de organisert arbeidet med å 

handsame sivile saker? 

– Sorenskrivaren fordeler sakene. Vi forsøkjer 

generelt å fordele etter tur, men det 

blir også teke omsyn til kapasiteten til dommaren 

opp mot dei fastsette måltala domstolen 

har for saksavvikling på ulike fagområde. 

Er det hastesaker og enkelte dommarar er 

meir opptekne enn andre, blir det sjølvsagt 

teke omsyn til det ved fordeling. 

– Vi har også som praksis å passe på at 

mengda saker for den enkelte ikkje blir for 

stor i forhold til nivået hos dei andre. Ingen 

saker er like, og dommarane er heller ikkje 

like når det gjeld avvikling av saker. Dommarane 

hos oss er også flinke til å bytte saker 

dersom det er tenleg. Vi strekkjer oss langt 

for å unngå endring av den fastsette tida på 

grunn av interne forhold. 

Gjer de nokre spesielle grep i den saksførebuande 

fasen? 

– Vi er opptekne av rettsmekling og at partane 

er førebudde på at dette blir teke opp i planmøte. 

Det blir fastsett tid for både rettsmekling 

og hovudforhandling i planmøte. 

Har de noka form for spesialisering? 

– Vi har over fleire år drive med spesialisering. 

Dette gjeld mellom anna innanfor 

barnevern, småkrav, entreprise, skjønn og 

rettsmekling. På fleire av desse områda 

opplever vi både at vi får betre kompetanse og 

meir effektiv avvikling av saker. 

– Når det gjeld rettsmekling, prøver vi å 

fastsetje tidspunkt for hovudforhandling så 

snart som mogleg etter tilsvar. Samtidig er vi 

medvitne om at det bør gå minst ein månad 

frå rettsmekling til hovudforhandling. Av dei 

sakene som blir rettsmekla, blir det oftast 

forlik. På denne måten prøver vi å få nye saker 

inn på ledige datoar etter at hovudforhandlinga 

har falle bort. 

Har de mange saker som er knytte til maritim 

sektor? Er de påverka av nedskjeringane 

innanfor petroleumssektoren? 

– Vi har registert fleire nedbemanningssaker, 

og desse blir gjerne løyste ved rettsmekling. 

Er det framleis betringspotensial? 

– Absolutt. Med endå større fleksibilitet og 

kryssfastsetjing av tida for sakene ville vi 

kunne oppnå endå betre og jamnare arbeidsbelastning. 

Sjølv om vi prøver å avgrense 

talet på rettsdagar i kvar enkelt sak, kunne vi 

kanskje vore betre her. 

Noko anna du vil framheve? 

– Nei, men det er viktig at ein alltid har 

«handa på rattet» når det gjeld saksavvikling. 

God saksavvikling skal likevel ikkje gå utover 

kvalitetsarbeidet, men vere ein del av det. 

I Rett på sak 1/2016 var det ein tabell 

over dei tingrettane som hadde kortast 

sakshandsamingstid i 2016. Der hadde 

Sunnmøre tingrett ikkje kome med på sivile 

saker. Det hadde heller ikkje Nord-Østerdal 

tingrett på straffesaker, som for meddomsrettsaker 

hadde eit snitt på 0,9 månader – 

kortast i landet. Rett på sak beklagar feilen. 

Vi gjer også lesarane merksame på at Oslo 

byfogdembete og Brønnøy tingrett ikkje var 

med i samanstillinga på grunn av ein annan 

saksportefølje. 

Sunnmøre tingrett har den kortaste sakshandsamingstida i landet for sivile saker. I gjennomsnitt 

tek det 3,9 månader å få handsama ei sak. For straffesaker med meddomsrett er 

det Nord-Østerdal tingrett som er raskast, med 0,9 månaders gjennomsnittleg sakshandsamingstid. 

13

UTSYN: GUATEMALA 

Ikke bare bare å dømme 

presidenter og militære 

Yassmin Barrios har vært dommer i flere rettssaker som har fått internasjonal 

oppmerksomhet der både eks-presidenter og militære har 

vært tiltalte. I sitt arbeid i Tribunalet for Høyrisikosaker i Guatemala 

er hun opptatt av å bekjempe straffrihet. Det er ikke bare enkelt. I høst 

skal hun delta på Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse. Åsne 

Julsrud og Elizabeth Baumann har intervjuet henne for Rett på sak. 

Av: Åsne Julsrud og Elizabeth Baumann 

Hvorfor har du valgt å arbeide 

som dommer? 

– Jeg har en dedikasjon til arbeidet mitt og 

en sterk ansvarsfølelse. Jeg har et ønske 

om å tjene folket. Det er behov for dommere 

med stor kapasitet og integritet. 

Hva tenker du om at du har mistet din personlige 

frihet? 

– Det er et offer. Jeg må alltid ha med meg 

polititjenestefolk dersom jeg skal utenfor 

huset. Selv for å handle eller gå til lege. Jeg 

har en begrenset frihet. Jeg har levd med 

restriksjoner i 15 år allerede, helt siden saken 

om biskop Gerardo. Og det vil nok fortsette 

å være slik så lenge jeg lever og bor her i 

Guatemala. 

Har du vendt deg til det? 

– Man venner seg til det, men jeg vil aldri gi 

avkall på min frihet. Jeg finner en frihet inne i 

meg selv. Jeg har frihet til å tenke og til å lytte 

på musikk. Det er slike ting som utgjør min 

virkelighet og mine aktiviteter. 

Du bor i en åpen gate. Mange boligområder 

har høyere grad av sikkerhet enn her du bor. 

Bare gaten ved siden av er avsperret med 

sikkerhetsvakter som slipper folk inn og ut. 

Her er de norske dommerne Åsne Julsrud og Elizabeth Baumann hjemme hos Tassmin med noen av hennes mange diplomer og akademiske titler. 

14

Hvorfor har du valgt å bo slik? 

– Jeg liker ikke stengte gater. Jeg foretrekker 

gater der folk går forbi. Jeg mener at gatene 

er til for folk. 

Er du redd? 

– Nei 

Hva er det som motiverer deg? 

– Jeg tror det er rettferdighet. Jeg har alltid 

hatt en sterk rettferdighetssans, helt fra jeg 

var liten. Men jeg studerte først til å bli skolelærer 

og arbeidet også som det en tid. Men jeg 

hadde lyst til å studere videre. Jeg hadde nok 

mest lyst til å studere til ingeniør, men det var 

et fulltidsstudie, og det hadde vi ikke råd til 

fordi jeg måtte arbeide ved siden av studiene. 

Så da ble det juss, fordi forelesningene var på 

ettermiddag- og kveldstid. Jeg er den første 

i min familie som har en høyere akademisk 

utdannelse, så det var ingen selvfølge. 

Yassmin Barrios ses her med livvakter og sjåfører. Hun har alltid en som kjører bilen hun selv 

sitter i og en følgebil med personer som er bevæpnet. 

Vi vet at du er dypt religiøs. Hvilken betydning 

har din religion for deg i arbeidet du gjør? 

– Det gir meg en viss trøst, det er en viktig del 

av mitt liv. Jeg kommer fra en katolsk familie 

og har bevart troen på et høyere vesen og at 

menneskene er ment å leve i harmoni og å 

ta vare på andre. Men religion er noe annet 

enn rett. Det religiøse er ikke et speilbilde av 

jussen. Religionen kan hjelpe en til å være et 

bedre menneske, men ellers har det lite med 

hverandre å gjøre. 

Hva med forholdet til politikk? 

– Jeg anser ikke mitt arbeid som politisk, jeg 

er opptatt av å treffe rettferdige avgjørelser, 

konkret i den enkelte sak. 

Du ble permittert etter Rios Montt-saken. 

Hva tenker du om statens ansvar? 

– Det er statens ansvar å sørge for at dommerens 

arbeidsvilkår er gode nok til at de 

kan gjøre jobben sin, og at dommerens arbeid 

og domstolene som en viktig institusjon i 

samfunnet blir respektert. Vi har opplevd at 

dommere blir tvangsflyttet som straff. 

Du har mottatt betydelig internasjonal oppmerksomhet 

og støtte. Hva har det betydd? 

– Når media i Guatemala skriver om dommene 

jeg avsier, blir det alltid kritisert. Jeg føler 

at det internasjonale samfunn kan bedømme 

arbeidet vi gjør mer objektivt. Mitt arbeid er 

ikke politisk, selv om mange mener det. Det 

som tiltrekker meg med hver enkelt sak er 

det akademiske arbeidet og den konkrete 

rettferdigheten. Demokrati og rettferdighet 

er knyttet tett sammen. Saken mot Ríos Mont 

viser at det er mulig å oppnå rettferdighet selv 

etter 30 år. – Her i Guatemala mangler det en 

respekt for de ulike samfunnsinstitusjonene. 

Hvordan er det å motta internasjonale 

priser? 

– Jeg mottar dem med stor ydmykhet. Jeg er 

dypt knyttet til det arbeidet jeg utfører. At det 

vi arbeider med overskrider grenser og er 

relevant for personer i andre land, er noe jeg 

er veldig takknemlig for. 

Hvilke utfordringer ser du? 

– Vi må bevisstgjøre befolkningen om muligheten 

til å føre rettsprosesser slik at de kan 

få prøvd sakene sine. Det er et stort problem 

i Guatemala at saker ikke blir ført og at det 

dermed er en stor reell straffrihet. 

Du har arbeidet i High Risk Court siden 2012, 

hva vil du si om dette arbeidet? 

– Vi kan si at arbeidet i domstolen medfører 

et stort ansvar, og at denne domstolen tjener 

folket og styrker deres tillit til rettsapparatet. 

Jeg føler at jeg er sterkt knyttet til dommergjerningen 

her og hva denne domstolen betyr 

for folket. 

Du har jo gang på gang vært dommer i saker 

med enormt faktum. Jeg har lagt merke til at 

dere avsier dommene veldig raskt og at de er 

svært lange. Hvordan klarer dere det? 

– Vel, det blir noen lange dager, også søndager. 

Vi har god hjelp i at de fleste vitnemålene 

allerede er nedskrevet, slik at vi kan bruke 

dem rett i dommen. Vi transkriberer og kontrollerer 

alt det som skrives inn i dommen. Vi 

har en frist på fem dager til å avsi dom. Noen 

ganger avsier vi den muntlig med en gang, og 

så må den skriftliggjøres innen fem dager. 

Uansett er det en svær jobb. Men vi er flere 

dommere, alltid tre som jobber sammen. Man 

må like eksamener for være dommer. 

Er det saker som er særlig krevende rettslig 

sett? 

– Jo, det kan det være, men da føres det 

ekspertvitner. De er viktige for å få den riktige 

rettslige konteksten. Når man har fått den 

så er det mer et spørsmål om å etablere 

faktum. For eksempel i denne siste saken 

om sexslaveri, Sepur Zarco, var det å se om 

bevisene holdt for at man kunne si at dette var 

en planmessig etablert praksis. 

Var det vanskelig å vurdere om folkemordsbestemmelsen 

kom til anvendelse i Rios 

Montt-saken? 

– Her fulgte vi den omfattende bevisbedømmelsen 

svært nøye, slik den også er gjengitt 

detaljert i dommen, og den konkrete bevisbedømmelsen 

ble avgjørende for utfallet. 

Hvordan er det å ha pressens søkelys på seg 

hele tiden? 

– Under rettsakene så glemmer man deres 

tilstedeværelse. Man må uansett tørre 

å utvise autoritet og man kan ikke la seg 

intimidere av at de er til stede. Men det er 

klart at som kvinne så får man en annen 

oppmerksomhet enn menn. De kan finne på 

å kritisere hva jeg har på meg eller hvordan 

jeg kler meg. Det er ikke kommentarer som 

mannlige dommere får. 

15

UTSYN: GUATEMALA 

Tror du at det er annerledes å være kvinnelig 

dommer enn mannlig? 

– Jeg tror kanskje det. Kvinner er mer følsomme, 

og forstår kanskje mer av folkets behov 

og verdighet. 

Er det viktig at dommere kjenner samfunnet? 

– Absolutt. Tidligere var ikke det vanlig fordi 

dommerne kom fra de øvre klasser og for at 

de var mer konservative, men det er i ferd 

med å endre seg. Vi er blitt mer forkjempere 

for rettsikkerhet og rettferdighet. Men vi er 

alle blitt ofre for angrep. 

Er et behov for endringer? 

– Ja, det er nødvendig å styrke dommernes 

rolle og samtidig bekjempe korrupsjon. Dommerne 

må være tett og nært på samfunnet, og 

de må også lære seg å forstå samfunnet bedre 

og forstå at de først og fremst tjener folket 

og skal implementere lovverket korrekt. 

Yassmin Barrios 

• Yassmin Barrios er leder for en av avdelingene 

i Tribunalet for Høyrisikosaker i 

Guatemala. Domstolen er en særdomstol 

for særlige alvorlige saker der det er 

behov for særlig høy sikkerhet. Det kan 

være tale om saker som gjelder organisert 

kriminalitet eller saker som gjelder 

rettsoppgjøret etter borgerkrigen som 

varte i 30 år frem til 1996. Domstolen 

har stor betydning for bekjempelsen av 

straffrihet. 

• Barrios ble dommer allerede i 1996. Hun 

utmerket seg ved å gjennomføre flere 

svært kjente og omfattende straffesaker. 

Under behandlingen av saken om drapet 

på biskop Gerardo opplevde hun at det 

ble kastet inn en brannbombe inn i huset 

der hun bodde sammen med moren sin. 

Videre administrerte hun høyprofilerte 

saker mot tidligere militærtjenestemenn 

for massedrap på mayaer under borgerkrigen, 

som sakene om massakrene 

“Las Dos Erres” og “Río Negro” der henholdsvis 

162 og 440 mayaer ble drept. 

• Fra opprettelsen av Høyrisikodomstolen 

i 2012 har hun vært leder for det ene 

kammeret og har blant annet administrert 

og skrevet dom i saken mot tidligere 

general og president Ríos Monnt 

for folkemord, og saken som ble avsagt 

tidligere i år om bruk av kvinner som 

sexslaver i militærbasen Sepur Zarco 

under borgerkrigen. 

• Hun tok i 2012 doktorgrad med tittelen 

“Dommeres funksjon i et demokrati”. 

Hvor viktig er det at dommerne i Guatemala 

nå er i ferd med å etablere en uavhengig 

dommerforening? 

– Jeg håper at vi vil lykkes med det fordi vi 

trenger noen som står opp og forsvarer våre 

kollegaer når de er under press. For eksempel 

da jeg for et par år siden ble forsøkt presset 

fra jobben gjennom at jeg ble utestengt 

fra advokatforeningen mottok jeg ikke noen 

støtte fra den offisielle dommerforeningen i 

landet. De gjør aldri noe. Derimot mottok jeg 

massiv støtte fra Dommerforeninger i utlandet, 

særlig fra de andre Mellom-amerikanske 

landene. (Merk: man må være medlem av det 

som tilsvarer Advokatforeningen for å kunne 

bli utnevnt dommer, og etter Rios Monnt-saken 

forsøkte forsvareren å få Barrios utestengt). 

Men den nye dommerforeningen må 

vinne tilliten til dommerne. 

Prosjektet til den norske Dommerforeningen 

har gjennomført en studie som viser at Høyrisikodomstolen 

er et ideal når det gjelder 

“best practice”. Tror du det er en risiko for at 

domstolen vil bli lagt ned? 

– Jeg tror og håper den vil fortsette som 

institusjon. VI har arbeidet hardt. Alle som 

arbeider der har en høy grad av kunnskap og 

integritet. Nå er det til og med etablert en nytt 

tredje kammer fordi det var så store restanser. 

Vi vil fortsette å slåss i kampen mot 

straffrihet. Vi ønsker å bidra i kampen mot 

korrupsjon. Man kan ha tillit til den jobben vi 

utfører. Men jeg håper at den dagen kommer 

at graden av vold i samfunnet er blitt så lavt 

at det ikke lenger er behov for oss. Da er det 

“mission cumplida”! 

Dommerforeningens reise til Guatemala 

• Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg 

ble invitert av den norske ambassaden 

i Guatemala i til å gjennomføre 

en reise i landet i 2012. Hensikten var å 

se om det var noe Dommerforeningen 

kunne gjøre i landet. Ambassaden hadde 

lagt opp et svært omfattende program 

som inkluderte besøk til massegraver, 

organisasjoner for forvunnede personer, 

representanter for Mayanes lokale 

eldreråd (autoridades) og mange andre. 

Alt var interessant og overveldende. Hva 

kunne vi gjøre her? 

• Følelsen av at vi kunne bidra med noe 

substansielt forandret seg en ettermiddag 

vi var i Justispalasset for å møte 

Høyesterett. Møtet var kort og svært 

formelt. På vei ut ble vi imidlertid stanset 

og spurt om vi ikke kunne komme 

opp i etasjene for å møte dommerne ved 

Høyrisikodomstolen. De hadde hørt at 

vi var i bygget og ville gjerne treffe oss. 

Inne på et lite, veldig varmt kontor, pratet 

vi, Yassmin og hennes to kollegaer Edgar 

og Patricia sammen for første gang. Møtet 

var sjelsettende. Yassmin fortalte om 

hvilket enormt press dommerne i Høyrisikodomstolen 

er utsatt for. De mottar 

trusler og er under konstant press fra de 

deler av samfunnet som kontrollerer den 

organiserte kriminaliteten og fra militære 

som deltok i borgerkrigen. Dommere 

og påtalejurister har vært drept og 

skadet tidligere. Dommerne risikerer å 

bli tvangsflyttet til andre distrikt eller 

å miste sine jobber, i tillegg til at deres 

personlige sikkerhet er truet. Presset 

fører til at noen dommere til enhver tid 

har vakter rundt seg. De opplever å få 

uriktige og ærekrenkende beskyldninger 

mot seg i pressen og fjernsyn. Når det er 

store saker på gang, opplever de at det 

er papparazier utenfor huset deres. Disse 

dommerne er berømte og beryktet i 

hjemlandet. Det vi fikk høre om deres liv 

som dommere, som kollegaer, berørte 

oss sterkt. Vi, de norske dommerne, satt 

med en klump i halsen. Da de sa at internasjonal 

støtte bidrar til å sikre deres liv, 

tror jeg vi alle følte at: Ja, her kan faktisk 

Den norske dommerforeningen bidra. 

• Menneskerettighetsutvalget har siden 

starten av prosjektet vært flere ganger 

årlig i Guatemala. Yassmin og tre andre 

dommere fra ulike tribunaler er i vår referansegruppe 

sammen med representanter 

for Mayabefolkningen. Vi treffer 

dem derfor jevnlig. 

• I september 2016 er disse fire dommerne 

invitert til å delta på Rettsikkerhetskonferansen 

av Juristforbundet. For å øke 

interessen rundt besøket ba vi om et 

møte for å kunne intervjue Yassmin da vi 

var der sist i nå april 2016. Hun inviterte 

oss hjem til seg, til en liten og enkel bolig 

som hun deler med sin 70 år gamle mor. 

Yassmin har aldri giftet seg og har ikke 

barn. Det gjør nok at hun står friere til 

å leve det livet hun gjør. Hun risikerer 

ikke at noen går etter hennes nærmeste 

familie. 

16

Carl Falck med sorenskriverne Wenche Flavik og Arnfinn Agnalt. 

80 år etter han var dommerfullmektig fikk Carl Falck 

på ny prøve dommerbordet i Fredrikstad tingrett. 

Norges eldste mann 

Carl Falck var dommerfullmektig 

ved Fredrikstad byfogdembete 

for 80 år siden. 

Av sorenskriver Arnfinn Agnalt, 

Fredrikstad tingrett 

Carl Falck, 109 år gammel, har besøkt Fredrikstad 

tingrett i anledning av at det var 80 år 

siden han var dommerfullmektig i byen. 

Det var sorenskriver Wenche Flavik i 

Moss, som foreslo at Carl Falck ble invitert til 

Fredrikstad. Hun hadde sett intervju med Carl 

Falck, og syntes det var en god idé å invitere 

ham. Falck ankom tingretten i Fredrikstad 

sammen med sin sønn Jacob. Carl Falck er 

vital, klar og meget oppegående, sin høye 

alder til tross. Da jeg traff ham i resepsjonen 

og spurte om det var “min gamle dommerfullmektig” 

svarte han kjapt; “Jeg vet ikke det, 

men gammel er jeg i hvert fall”. 

Falck fortalte villig om sine opplevelser 

som dommerfullmektig i Fredrikstad for 80 

år siden. Byfogden hadde den gang kontor 

og bolig midt i byen, mens rettsalene var i 

Gamlebyen. Dommerfullmektigen måtte 

derfor gå fra sentrum til Gamlebyen, når 

rettssaker skulle avvikles. Rettsakene den 

gang begynte litt før kl. 10 på formiddagen og 

var ferdig ganske tidlig. På fritiden benyttet 

Falck anledningen til å “jangle på vollæne” 

eller gå på konditori i Gamlebyen. Han traff 

noen “søte piker”, men sin kone traff han flere 

år etter dommerfullmektigtiden. Han bodde 

på hybel i Fredrikstad og betalte 125 kroner i 

måneden i husleie. 

Det var lovlydige mennesker 

i byen den gang. Han dømte 

aldri noen for å kjøre “i fylla”, 

og det var heller ikke mange 

voldssaker. Oftest handlet 

sakene om fyll og løsgjengeri. 

Da Carl Falck var dommerfullmektig, 

hadde sorenskriver Ludvig Dahl, kjent fra 

Købersaken – nettopp omkommet i en drukningsulykke 

på Hankø. Derfor var Christian 

B. Apenes, senere sorenskriver i Sarpsborg, 

konstituert som byfogd i Fredrikstad. Carl 

Falck fortalte om Køber-saken, som opptok 

ham under dommerfullmektigtiden. Han 

fortalte også at sakene den gang – midt på 

1930-tallet – ikke var særlig omfattende. Han 

ga også inntrykk av at dommerfullmektigtiden 

var en rolig tilværelse. Det var lovlydige 

mennesker i byen den gang. Han dømte aldri 

noen for å kjøre “i fylla”, og det var heller ikke 

mange voldssaker. Oftest handlet sakene om 

fyll og løsgjengeri. Han hadde også mange 

vielser. Kontorlokalene var svært kummerlige 

og dommerfullmektigen viet personer på 

“pikeværelset” i byfogdboligen. Han syntes 

det var svært stusselig. Derfor benyttet han 

anledningen til å låne byfogdens kontor, som 

var større og bedre, dersom byfogden var 

borte på reise. 

Falck er fortsatt i meget god form. Han 

fortalte at han nå planlegger å bli 112 år 

gammel. 

Fra 1948 til 1975 var Falck administrerende 

direktør i Norges Grossistforbund. Han var 

medlem av Konkurslovutvalget fra 1953 til 

1972. Han har skrevet et stort antall artikler i 

dags- og fagpressen og holdt en rekke foredrag 

i inn og utland. 

Vi som var til stede under markeringen, 

hadde en interessant ettermiddag i tingretten. 

Møtet vi hadde står i sterk kontrast til tingrettens 

dommerfullmektigtreff med dommerfullmektiger 

fra nyere tid. Etter møtet har 

vi av hans sønn fått høre at Falck satte stor 

pris på markeringen. Han prater stadig om at 

han fikk plass i dommerstolen i tingrettens 

rettssal 6 med dommerklubba. Pressen var 

også invitert til besøket. Det ble hyggelige 

innslag fra besøket i lokalavisene og på NRKs 

Norge i dag. 

17

DOMSTOLER NORGE RUNDT 

Jordskifte 

frå fjell til 

fjære 

18

DENNE GANG: HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND JORDSKIFTERETT 

Ein open jordskifterett 


Skal du besøkje Haugalandet og Sunnhordland 

jordskifterett, reiser du til den idylliske 

øya Stord på Vestlandet. Distriktet er prega 

av fjordar, fjell, holmar og øyar. Her vil du bli 

teken godt imot av ein open og utoverretta 

domstol som ofte har fjøresteinane som 

arbeidsstad. 

Domssoknet omfattar 15 kommunar i 

Nord-Rogaland og Sunnhordland. Den største 

byen er Haugesund. – I regionen vår er det 

mykje oljerelatert industri og havbruksnæring, 

fortel domstolleiar Oddmund Roalkvam. 

Eit utviklingstrekk i domssoknet er auka 

aktivitet i strandsona. 

Sakstypar 

– Vi er heldige som kjem borti dei aller fleste 

sakstypane, seier jordskiftedommar og sauebonde 

Knut Sveinung Kleppa. Vi har eit variert 

sakstilfang. Om lag 1/3 gjeld rettsendring, 

og om lag 2/3 gjeld rettsfastsetjing. Fleire av 

sakene gjeld både tvist om rettstilstanden og i 

tillegg ordning av bruken. Dei fleste vegsakene 

er slik. Førebels har vi hatt få rettslege 

skjønn. 

– Tvistar om rettsforholda i strandsona, til 

dømes der det har vore fylt ut utover i sjøen, 

er ein spesiell type sak domstolen har, fortel 

Kleppa. Slike saker kjem av auka aktivitet og 

auka verdi på eigedommar som grensar til 

sjø. 

Jordskifteretten hadde 61 innkomne saker 

i 2015. – Akkurat no har vi ei spesiell sak på 

Varaldsøy som gjeld hjortejakt i eit fjellsameige. 

Denne saka har allereie ført til høg 

kilopris på hjortekjøtet om ein skal ta med 

sakskostnadene. Ei anna sak som kan nemnast, 

er ei sak på Stord som gjeld utnytting av 

sjøområdet lenger ut enn privat eigedomsrett 

(avklaring av sektorgrenser), og der det er 

tale om store verdiar, fortel Kleppa. 

– Vi jobbar i «team» (dommar–sakshandsamar–ingeniør), 

der vi rullerer frå sak til 

sak. Vi er opptekne av saks- og arbeidsflyt for 

å oppnå best mogleg gjennomføring av sakene. 

Vi prøver å halde trykk på sakene frå dei 

kjem inn til dei blir avslutta, seier Kleppa. 

Fleire saker med advokatar 

Domstolen opplever at sakstilgangen aukar, 

og at dei får stadig fleire saker med advokat. 

– For jordskifteretten sin del er det ein fordel, 

meiner Roalkvam. Det er lettare å skrive 

dom i saker der det er advokatar – dommaren 

får då argumentasjonen veldig greitt 

presentert. Advokatane kjenner prosessen 

og veit kva det dreier seg om. Dessutan slepp 

dommaren å bruke tid på å rettleie. Når det er 

sagt, vil eg understreke at vi er opptekne av å 

gje sjølvprosederande partar god rettleiing, 

forklarer Roalkvam. 

– Sommarhjelpa vår, Lars Kristian 

Aastvedt, er student ved Noregs miljø- og 

biovitskaplege universitet (NMBU). Han 

leverte i år masteroppgåva si, Rettssikkerhet 

i rettsfastsettende saker i jordskifteretten når 

selvprosederende part møter motpart representert 

ved advokat. Her vurderer han om den 

sjølvprosederande parten lir noka form for 

rettstap, fortel Roalkvam. 

Generasjonsberar 

– Far min, Kåre, var jordskifterettsleiar i 

Nord-Rogaland jordskifterett ein periode, 

fortel Oddmund Roalkvam. Det første møtet 

Haugalandet og Sunnhordland 

jordskifterett 

• Lokalisert i kommunesenteret Leirvik 

på Stord 

• Har 4 dommarar, 1 dommarfullmektig, 

4 ingeniørar og 2 sakshandsamarar 

• Jordskiftesoknet omfattar 15 kommunar: 

Tysnes, Stord, Fitjar, Bømlo, 

Kvinnherad, Sveio, Vindafjord, Etne, 

Haugesund, Utsira, Tysvær, Sauda, 

Suldal, Bokn og Karmøy 

• Domssoknet har om lag 170 000 

innbyggjarar 

• Saker fordelte etter sakstypar: 107 

aktuelle saker, som er fordelte slik: 

40 rettsendrande saker, 3 skjønn, 43 

grensesaker og 21 rettsutgreiingssaker 

mitt med jordskifteretten var som 13-åring, 

då eg var med far min på markarbeid med 

konstant regnvêr heile veka. Det vart lange 

dagar, og vi overnatta i telt. Trass i denne tøffe 

introduksjonen hadde eg ikkje fantasi nok til å 

velje eit anna yrke. 

Oddmund Roalkvam byrja som ingeniør i 

Blide sakshandsamarar tek imot deg i jordskifteretten på Stord. Iselin Bakkane (vikar) 

og Linda Kristin Hatlevik. 

19


jordskifteretten i 1989. – Eg jobba som ingeniør 

i 10 år før eg tok steget og begynte på det 

som i dag heiter NMBU, på Ås. Eg kom tilbake 

til jordskifteretten som overingeniør med løyve 

til å ta saker som dommar. Dette svarar til 

det vi i dag kallar jordskiftedommarfullmektig. 

Eg vart så dommar og har vore jordskifterettsleiar 

sidan 2006. 

Faren, Kåre Roalkvam, er i dag ein sprek 

85-åring. Han fortel at han byrja karrieren 

sin i Ytre Sunnhordland jordskifterett i 1958 

som jordskiftemålar utan løyve. – Den gongen 

budde vi vekke heile vekene. Det var mykje 

teknisk arbeid i sakene, og det måtte gjerast 

mykje merkje- og målearbeid. Kartgrunnlaget 

var ikkje slik som i dag, så ein del av arbeidet 

var gjerne å utarbeide kart «frå grunnen». Vi 

gjorde ei og ei sak ferdig før vi byrja på ei ny. 

Det var sjeldan at det var involvert advokatar. 

Jordskiftesakene var nok større og meir 

krevjande den gongen, og det var færre reine 

tvistesaker. Det var knapt med utstyr, og dei 

fleste innkjøpa måtte klarerast med departementet. 

Kåre Roalkvam gjekk av med pensjon i 

1994 etter ein lang karriere i jordskifterettane. 

Haugalandet og Sunnfjordland jordskifterett. 

Spennande faglege problemstillingar 

– Dei nye reglane om fordeling av arealverdiar 

i urbane område og hytteområde synest vi 

er spennande. Jordskifteretten har på visse 

vilkår høve til å fordele den verdiauken grunneigarane 

får som følgje av reguleringsplan, til 

bustad- eller hytteføremål. Desse reglane er 

ikkje godt nok kjende rundt om i kommunane, 

fortel jordskifterettsleiar Roalkvam. 

Jordskiftedommar Kleppa ser utfordringar 

med dei særreglane for innhald i rettsforlik 

inngått i jordskifteretten som er komne inn 

i ny jordskiftelov § 6-26. Slik me ser det bryt 

denne regelen med den smidige og gode 

praksis som har vore ein styrke for på ein 

enkel måte å få til gode praktiske løysingar. 

Dommarfullmektig Åse-Berit Nytun synest nokre vegsaker er betre enn andre. 

Ny ankeordning 

Domstolleiaren er spent på om den nye ankeordninga 

vil påverke jordskifteretten. 

– Vi har fått eit skriv frå Gulating lagmannsrett 

om kva som er forventa av 

jordskifterettane i domssoknet. Dette er 

positivt. Då veit vi kva som er forventa av oss 

når vi skal ekspedere anken. Fordelen med 

ny ankeordning er at ein slepp å vurdere kva 

for domstol som skal få anken. Men vi har 

jo som mål å ikkje få så mange ankar, fortel 

Roalkvam med eit glimt i auget. 

Tilsetjing og avvikling av saker 

– Vi fekk nyleg ei ledig jordskiftedommarstil- 

Ein open og utoverretta domstol. Øvst frå venstre: jordskiftedommar Knut Sveinung Kleppa, 

overingeniør Jan Vidar Kannelønning, jordskiftedommar Geir Moen (slutta), jordskiftedommar 

Audun Bruflot, overingeniør Magnus Ilstad Svandal og overingeniør Terje Olav Bakke. Nedst frå 

venstre: overingeniør Steinar Ingebrigtsen, førstekonsulent Linda Kristin Hatlevik, jordskifterettsleiar 

Oddmund Roalkvam, jordskiftedommarfullmektig Åse-Berit Nytun, førstekonsulent 

Hanne Kjærland Lønning (permisjon). 

20

ling, men vi får ikkje lov til å lyse henne ut på 

grunn av stillingsstoppen. Dette får dessverre 

store konsekvensar for oss. Domstolen har 

akkurat no ein saksportefølje på 107 saker. 

Det vil seie at partane må rekne med å vente i 

7–12 månader før saka deira kan bli handsama. 

Med ein dommar mindre blir det endå 

lengre ventetid. Det er naturleg at når ein blir 

fråteken ressursar, så får ein eit restanseproblem, 

seier domstolleiaren. 

– I tillegg har vi behov for auka kapasitet 

på sakshandsamarsida. Til tider har 

ingeniørane vore nøydde til å gjere enkelte 

sakshandsamaroppgåver for å gjere det beste 

ut av situasjonen. Vi er glade for at vi fekk 

behalde dommarfullmektigstillinga vår, seier 

Roalkvam. 

Samlokalisering 

Spørsmålet om samlokalisering har også 

vore tema på Stord. Jordskifteretten har 

saman med Sunnhordland tingrett teke initiativ 

til samlokalisering både i 2010 og i 2015, 

men har fått avslag frå Domstoladministrasjonen 

(DA) begge gongene. – Det er heilt 

naturleg med samlokalisering når ein har 

to domstoleiningar på same stad. Truleg er 

det framtidig struktur som ligg bak avslaget, 

seier Roalkvam. 

Kontorutflukt med pensjonistane i Kvinnherad. 

Kompetansearbeid 

Jordskiftedomstolen, med domstolleiaren i 

spissen, er oppteken av kompetanse. 

– Ansvaret ligg både hos meg som leiar og 

hos kvar enkelt medarbeidar. Målet er at kvar 

medarbeidar skal kunne utvikle seg i tråd 

med dei behova som møter oss i framtida. Vi 

ser at saksutviklinga gjev auka kompetansebehov 

på skjønnsprosess og urbane problemstillingar 

for dommarane. Og vi må alle 

vere opptekne av vidare opplæring i det nye 

sakshandsamingssystemet Lovisa, forklarer 

domstolleiaren. 

Domstolen har gjennomført kompetansetiltak 

både i samband med ny jordskiftelov 

og nytt sakshandsamingssystem. – Det har 

gått stort sett bra med overgangen til ny 

jordskiftelov, seier Roalkvam. Det vil alltid 

vere spørsmål kring tolkinga av ordlyden i 

nokre av føresegnene, men det vil nok gå seg 

til. Dessutan har vi fått eit fint oppslagsverk 

i kommentarutgåva. Dei som har jobba med 

denne, har gjort ein god jobb. 

Knut Sveinung Kleppa må innrømme at 

domstolen har hatt ein del frustrasjonar i 

samband med innføringa av Lovisa. – Men vi 

stolar på at det blir bra etter kvart. Sakshandsamarane 

våre har gjort ein kjempejobb. 

Dommar Knut Sveinung Kleppa diskuterer ei sak i Suldal med meddommarane 

Tor Egil Aarthun og Ragnhild Erga Rød. 

Overingeniør Terje Olav Bakke instruerer sommarhjelpa Lars Kristian Aastvedt. 

21


Iselin Bakkane har teke særleg ansvar for 

å setje seg inn i alle sider ved programmet. 

Kunnskapane hennar har kome oss andre til 

gode, seier Kleppa. Han er nyvalgt leiar av 

kompetanseutvalet for Gulating, som er eit av 

fleire gode samarbeidstiltak i Gulating. 

Domstolleiaren har jobba med sentrale 

kompetansetiltak frå 2008 til 2015. Han har 

også vore aktiv i det sentrale kompetansearbeidet 

med ny jordskiftelov. Kvart år underviser 

han dessutan i dei ulike sakstypane og 

verkemidla i lova ved Høgskolen i Bergen. 

Domstolen har teke imot fleire hospitantar, 

både frå Domstoladministrasjonen og frå 

NMBU. – Vi tek gjerne imot fleire. Hospitering 

er eit viktig kompetansetiltak, og vi ønskjer 

å gje innsikt i kva vi driv med, seier domstolleiaren. 

Rekruttering 

– Vi har hatt sommarhjelp kvart år. Det er veldig 

fint for rekrutteringa. Dei aller fleste som 

har vore her, har skrive bachelor- eller masteroppgåva 

si om jordskifte. Vi får noko igjen 

på denne måten, påpeikar domstolleiaren. Det 

er veldig bra at DA gjev midlar til sommarhjelp 

og held oppe ordninga med dommarfullmektig 

i jordskifterettane. Utan desse tiltaka hadde 

det vore vanskeleg å rekruttere. 

Utviklingsarbeid 

– Vi er ein gjeng som likar å jobbe med 

utviklingsarbeid, seier Roalkvam. Å gjere noko 

felles gjev energi og styrkjer lagånda. Derfor 

har vi sagt ja til å vere pilotdomstol i prosjektet 

«God ivaretakelse av meddommere». Før vi 

vart med i prosjektet, hadde vi ei hugseliste 

som vi sende ut til meddommarane før rettsmøtet. 

I tillegg hadde vi ein «briefing»-samtale 

rett før møtet. Men etter oppstarten med 

piloten innser vi at det er mykje vi kan gjere 

betre med omsyn til meddommarane. 

Sjå også ei eiga sak om dette temaet. 

Arbeidskvardagen til ingeniøren 

Terje Olav Bakke har vore ingeniør i 27 år i 

jordskifteretten. – I vår arbeidskvardag støttar 

vi dommaren med det tekniske arbeidet i 

kvar enkelt sak. Hos oss er det vanleg at dommaren 

sender ingeniøren ut på det vi kallar 

eit teknisk saksførebuande møte med partane 

før hovudforhandlinga. På denne måten får 

vi oversikt over omfanget av saka. Ingeniøren 

bidreg i mange saker med utgreiing for retten 

og er viktig for prosessen. Han kan mekle 

fram forlik mellom partane i desse møta. 

– Under rettsmøtet er det ingeniøren 

som sørgjer for å vise kart, dokument og så 

vidare på storskjerm, forklarer Bakke. Dette 

Ein domstolleiar i føringa under Birken 2016 (startnummer 1000). 

er eit godt hjelpemiddel i sakene våre. Under – Det er viktig at alle føler seg sette, og at 

synfaringane har vi med oss teknisk utstyr alle føler seg trygge nok til å snakke om det 

som GPS, slik at ein kan måle avstandar, areal dei ønskjer. I tillegg blir det gjennomført vernerunde 

og medarbeidarsamtalar ein gong i 

eller finne detaljar i kartet og terrenget for 

retten og partane. 

året, og vi har også konkrete tiltak for eit godt 

– Rettsavgjerda blir målt inn av oss i 

sosialt miljø. 

etterkant av hovudforhandlinga. Det blir så 

– Kvar morgon samlar vi oss i sofagruppa 

utarbeidd eit kart over området. Kartet er for å drikke morgonkaffi, diskutere fag og 

ein viktig del av dokumentasjonsmaterialet snakke litt laust og fast, fortel Nytun. – Dette 

i saker om jordskifte og grensegang. Når er dagleg teambuilding, og tida er verd det, 

vi har avslutta ei sak som endrar, opprettar 

eller slår saman matrikkeleiningar, må 

– Vi har også ei årleg kontorutflukt ein dag 

utdjupar domstolleiar Oddmund Roalkvam. 

saka matrikkelførast. Alle måledata skal i juni, der også pensjonistane og sommarhjelpa 

blir inviterte. På desse utfluktene besøkjer 

rapporterast til kommunane (lokal matrikkelstyresmakt), 

eventuelt vernestyresmakt vi ulike stader i vårt sokn og har både faglege 

og Statens kartverk. Dette er det ingeniørane og sosiale aktivitetar. Dette er ein flott måte å 

som gjer hos oss, fortel Bakke. 

sjå soknet vårt på, seier Nytun. 

– I førjulstida har vi julebord, og stemninga 

blir god med litt fagleg quiz og god mat, 

Tekniske utgreiarar 

– Det som særmerkjer jordskifteretten, er ingeniørane. 

Men ingeniør har vorte ein utvatna saman med pensjonistane. Ofte viser vi bilete 

fortel Nytun. Vi har også julelunsj på kontoret, 

tittel. Ein burde eigentleg ha kalla dei for tekniske 

utgreiarar, meiner Roalkvam. Bakgrun- 

fin mimrestund og oppsummering saman. 

frå året som har gått, og på den måten får vi ei 

nen til ingeniørane i jordskifterettane er ulik. 

Nokre har til dømes utdanning i landmåling, «Mot nye mål med entusiasme og livsglede» 

andre i geografiske informasjonssystem Domstolen er sprek og positiv. Det er kanskje 

(GIS), og nokre har skogkompetanse. Men alle ikkje så rart når domstolleiar Oddmund 

følgjer sakene som utgreiarar frå start til mål. Roalkvam har eit slikt motto. Frå 1981 til 1994 

– Mekling vil også vere ein del av utgreiaromgrepet. 

Den nye jordskiftelova har 

var ein periode i livet der idretten var første- 

var han på landslaget i langdistanseløp. – Det 

opna opp for at også ingeniøren kan både prioritet og jobben hadde mindre å seie enn 

rettsmekle og skrive rettsforliket på lik 

springinga. Dette har endra seg. No går det 

linje med dommaren. Det er førebels ingen mest i sykling og mosjonsløp for å halde meg i 

ingeniørar som har gjort det hos oss, men det form, fortel Roalkvam med eit smil. 

er ingenting i vegen for at det kan skje, seier 

Roalkvam. 

Sprek domstol 

Med jamne mellomrom har domstolen aktivitetskonkurransar 

som «Sykle til jobben» og 

Sosiale tiltak 

Åse-Berit Nytun, avtroppande jordskiftedommarfullmektig, 

framhevar det gode arbeidsvinstane 

er dette også gode sosiale tiltak. 

«Dytt». – I tillegg til dei openberre helsemiljøet 

i jordskifteretten på Stord. – Vi er 11 Vi konkurrerer aldri åleine, men er i staden 

personar som kvar har sine gode eigenskapar, delte inn i grupper, fortel dommarfullmektigen. 

Dette fører til litt vennskapleg «kniving» 

og som er spesielt dyktige på ulike fagfelt. På 

denne måten utfyller vi kvarandre, og dette og mykje latter. 

resulterer i eit godt team. 

22

PORTRETTET: FRANK KJETIL OLSEN 

Jaktglad 

sorenskriver 

med direkte tale 

I fjor kunne Norges mest jaktglade sorenskriver legge 

enda en trofé til samlingen. Senja tingrett skal bestå. Frank Kjetil Olsen 

utfordrer synet på at større domstoler gir bedre fagmiljø, rekruttering 

og ledelse. Nå er han også aktuell som leder for en ny 

granskingskommisjon om Scandinavian Star. 

23

26 år etter at brannen på bilfergen 

kostet 159 mennesker 

livet, og etter sjøforklaringer, 

politiutredninger, retterganger 

og et granskningsutvalg, er 

fortsatt mye uavklart. Stortingets 

presidentskap oppnevnte derfor i 

desember Frank Kjetil Olsen som 

leder av en ny granskingskommisjon 

etter brannen på Scandinavian 

Star. Den forrige granskingen 

ble ledet av Tore Schei. 

Av: Ronny Trælvik og Iwar Arnstad 

– Vi er i gang med arbeidet og har blant annet 

gjennomført et møte med pårørende, etterlatte 

og besetningsfolk. Det var et sterkt møte. 

1. juni 2017 skal de avgi rapport. 

– Jeg påtok meg oppgaven med ærefrykt. 

Samtidig synes jeg det er litt artig at de har 

funnet en leder, fra en liten domstol langt opp 

i nord, til oppgaven. Kanskje det finnes litt 

kompetanse i de små domstolene også? 

Det spør han med et finurlig smil, og peker 

på at Regjeringen også gikk til Sør-Østerdal 

tingrett når de skulle ha ny Riksmekler. Som 

kjent var bedre fagmiljø et av hovedargumentene 

for større domstoler. 

Lett å rekruttere 

– Rekruttering sliter vi heller ikke med. Vi 

har topp kvalifiserte søkere fra hele landet 

og må normalt gjennomføre en intervjurunde 

i Tromsø og en i Oslo. I senere tid har vi hatt 

dobbelt så mange søkere som den største 

tingretten i Nord-Norge. Flukt av dommerfullmektiger 

til større domstoler har vi ikke 

opplevd. Alle dommerfullmektigene blir ofte 

her i tre år, unntatt den siste. Han dro etter to 

år og 364 dager! 

Senja tingrett, med ni ansatte, var en av 

tingrettene som i 2015 var aktuell for sammenslåing. 

Domstoladministrasjonen (DA) 

og regjeringen ønsket sammenslåing flere 

steder i landet, men på Stortinget var det ikke 

noen oppslutning for å gjøre det nå. Frank 

Olsen var en av de som argumenterte i mot 

sammenslåingene. På domstolledermøter, i 

kontakten med DA, på seminar i Stortinget og 

i media. 

– Fordelene med en domstol som vår er 

åpenbare. I tråd med moderne ledelsesteori, 

utøves den mest effektive ledelsen i organisasjoner 

med 9-12 medarbeidere. Da har man 

nødvendig nærhet til de ansatte og får samtidig 

utnyttet alle medarbeidernes potensiale 

fullt ut. Det er vanskelig å utøve effektiv ledelse 

for 50-100 personer. Dette har blant annet 

Oslo tingrett tatt inn over seg gjennom å være 

organisert i avdelinger. Avdelingene fungerer 

i realiteten som flere mindre domstoler under 

samme paraply. 

Olsen peker på at en annen fordel er rent 

økonomisk. 

– I en liten domstol arbeider domstolleder 

på lik linje med andre dommere. Som leder 

skal jeg helst produsere mest. I en større 

domstol blir tiden ledere kan bruke som 

dommer kraftig redusert. Med administrasjonssjef 

i tillegg blir det fort to stillinger som 

går bort til administrasjon. 

– For innbyggerne her har egen tingrett 

en stor verdi. Hvis domstolen forsvinner så 

får det direkte ringvirkning for regionen. For 

advokatkontorene, for eiendomsmeglere og 

politijurister. 

Ledelse har jeg egentlig 

lært på turer. Når du krysser 

Isfjorden på Svalbard 

i kajakk og du vet at du 

ikke kan bomme på Daumannsodden 

fordi du da vil 

havne langt ut i Grønlandshavet. 

Argumentet om at de fleste bare er innom 

retten en gang i livet, er han heller ikke enig i. 

– På tvers av det som blir sagt har vi også 

en rekke publikumshenvendelser. Se på 

foreldretvistene der vi prøver å oppnå forlik. 

Der kjøres flere saksforberedende møter og 

partene kan være innom retten flere ganger i 

samme sak. 

Må kunne dokumentere 

– Jeg synes det brukes alt for mye tid på å 

spekulere om sammenslåinger, Det burde 

være unødvendig da det ikke er så lenge siden 

vi gikk fra 92 til 66 domstoler. Det må da kunne 

påvises en positiv målbar effekt etter disse 

sammenslåingene. Jeg har så lang ikke sett 

et eneste tall på det. 

Han tror at debatten om strukturendring 

vil komme opp på nytt. 

– Tenk om vi da skulle ende opp med bare 

20 tingretter. Det vil da åpenbart ikke lengre 

være behov for seks lagmannsretter eller et 

DA på tilsvarende størrelse som i dag. 

Når det argumenteres med at strukturendring 

er avgjørende for domstolers 

effektivitet, hvorfor berører man da ikke lagmannsrettene, 

som jo er de som sliter mest 

med kravene til saksbehandlingstid? Samme 

effekter må vel gjelde der 

I starten hadde DA kun dialog med 

lagmannsrettene og de største tingrettene 

når det gjaldt strukturendring. Dette var helt 

udemokratisk. Ingen av dem sto jo i fare for å 

bli nedlagt. Etter mye motgang har vi nå fått 

til årlige møter også mellom DA og de mindre 

domstolene. Det gir en helt annen demokratisk 

prosess. 

– Det er bra at faglig uenighet kommer 

opp og bidrar til en god og sunn prosess. Vi 

kan takke noen av partiene på Stortinget for 

at dette strandet og jeg vil spesielt gi ros til 

Jenny Klinge i Justiskomiteen. Hun har gjort 

en framragende jobb for de små og mellomstore 

domstolene. 

– Mange domstolledere ved de store 

domstolene har tatt det for gitt at de også skal 

bli leder av den nye sammenslåtte domstolen. 

Innstillingen av ny domstoleder etter 

sammenslåingen av Bergen tingrett og Nord 

Hordaland tingrett peker klart i retning av at 

dette ikke er en selvfølge. 

Olsen er også kritisk til at DA har satt i 

gang et arbeid med felles ledelse for flere 

tingretter. Han innga på vegne av 14 andre 

tingretter en felles høringsuttalelse, der det 

ble påpekt at domstolloven §33c, annet ledd 

ikke ga hjemmel for en forskrift om felles 

domstolledelse. 

– Denne forskriften blir nå brukt aktivt av 

DA for å forberede sammenslåinger, blant 

annet i Brønnøy, Alstadhaug og Mo i Rana. 

Lærte ledelse på turer 

Olsen er opptatt av at nærhet er viktig i en 

hver ledelse. Selv har han militær ledelsesbakgrunn 

med troppsjefutdannelse fra 

sjøforsvaret. 

– Ledelse har jeg egentlig lært på turer. 

Når du krysser Isfjorden på Svalbard i kajakk, 

tåken kommer inn og orienteringen blir 

vanskelig og du vet at du ikke kan bomme på 

Daumannsodden fordi du da vil havne langt 

ut i Grønnlandshavet. Da kommer misnøye 

og usikkerhet fram og ledelse blir ekstremt 

viktig. 

– Det gjør at man blir beslutningsdyktig og 

tydelig. Du må være uredd og direkte, men 

samtidig omsorgsfull. I sjøforsvaret lærte jeg 

at “alle hører hva du sier, men de ser også hva 

du gjør”. Det å lede innebærer å gå foran. På 

et ledelsesseminar jeg var på i regi av DA, var 

det en som holdt et flott innlegg om at ordet 

“ledelse” kan deles opp tre elementer, å le, å 

dele og å se. Det synes jeg var godt sagt, så 

det har jeg tatt med meg. 

For å kunne ha et godt fagmiljø i tingretten, 

24

også for saksbehandlerne, er Olsen opptatt av 

at oppgaver som tvang, skifte og konkurs ikke 

forsvinner. 

– Hvis saksbehandlerne kun skal arbeide 

som sekretærer i straffe- og sivile saker vil 

det fort kunne bli mindre interessant å jobbe i 

tingrettene, tror han. 

– Skal man avlaste domstolene i dag ville 

den største hjelpen være hvis DA kunne 

overta behandlingen av salæroppgavene. Det 

er et arbeid som ikke trenger å gjøres i hver 

domstol. Da ville man også kunne få til en mer 

enhetlig praktisering av regelverket. 

Ulogisk debatt 

Det er mange diskusjoner om hvordan barn 

blir håndtert i domstolene. 

– Barns rettssikkerhet er en trend nå. Her 

må vi fra domstolene bli bedre på å forklare 

hverdagen, slik vi ser den. Jeg kjenner meg 

ikke igjen i det som fremstilles om at barn blir 

dårlig ivaretatt. 

– Kritikken går på mangel av barnefaglig 

kompetanse i domstolene. En dommer er i 

utgangspunktet utdannet jurist. De færreste 

dommere er i tillegg utdannet psykolog eller 

barnevernspedagog. Det er jo derfor vi bruker 

fagkyndige meddommere og sakkyndige 

vitner i tillegg. Da blir domstolene kritisert for 

at vi legger for stor vekt på den sakkyndige 

kompetansen. Det er et resonnement det er 

litt vanskelig å se logikken i. 

I Senja tingrett står barnevernssaker og 

foreldretvister for nesten 48 prosent av de 

sivile sakene. 

– Vi har tung kompetanse på å behandle 

slike konflikter. 

Han ser flere utfordringer og en av dem er 

domstolenes økonomi. 

– Det vil bli nødvendig å se på justissektorens 

økonomi, samlet også inkludert administrasjonskostnader. 

Også DA må påregne at 

deres pengebruk kommer under lupen. 

Olsen er frustrert over at digitaliseringen 

av domstolene ikke ser ut til å bli landet i nær 

framtid. Han er blitt utålmodig etter at de selv 

hadde to store økokrimsaker med tusentalls 

dokumenter. Den ene gikk tradisjonelt med 

papir og permer, den andre digitalt. 

– Det ga et innblikk i besparelsene da 

sakene var av omtrent like stort omfang. Det 

var fascinerende å se hvor enkelt dette kunne 

gjøres. 

fra i seks år. Han simpelthen elsker å være 

ute i naturen. 

– Jeg er nok i overkant interessert i jakt, 

fiske og friluftsliv. Når man har et såpass 

stillesittende arbeid som vi jurister har, så er 

det greit å holde på med ting på fritiden som 

gir fysiske utfordringer, sier Olsen. 

Hans onkel var en god læremester og han 

husker at han første året på gymnaset logget 

92 overnattingsdøgn i telt. 

På den tiden handlet det mest om skiturer, 

padleturer, fisketurer og småviltjakt. De var 

en tre-fire personer som jaktet fjellrype i lag. 

Det var alltid konkurranseinstinkt, og det ser 

ut til å leve videre: 

– Min samboer banket meg ned i støvlene 

under laksefiske i Kongsfjordelva i Finnmark. 

Hun dro på land tre lakser på henholdsvis 

2,5 kg, 5,0 kg og 5,5 kg, uten at herren i huset 

fikk en eneste fisk. 

– Hun mobber meg fortsatt for at hun hadde 

servert røykalaks på hytta, allerede før jeg 

fikk min første laks den sesongen. Vi fiskere 

er likevel ukuelige optimister, så jeg skal ta 

revansje, slår Olsen fast. 

Interessen for jakt, fiske og friluftsliv 

har gitt ham mange flotte turer, sammen 

med gode venner. Og det er ikke få tokt han 

har gjennomført. Han har padlet havkajakk 

rundt Nordkapp, på Svalbard og på Grønland. 

Vært på kanoturer i Alaska og i Canada. 

Hoppet fallskjerm i Norge og i Spania. Kjørt 

telemarkski i Frankrike, Østerrike, USA og 

Canada. 

Han har også fisket etter røye, ørret og 

laks i Skottland, Russland, Canada, Alaska og 

på Island. Det er blitt jakt på villrein i Forollhogna 

nasjonalpark, rådyr i Sverige, hjort i 

Skottland, villsvin i Polen og bjørn i British 

Om Frank Kjetil Olsen: 

«Frank Olsen er en berikelse i en ellers nokså 

grå masse – alltid i godt humør, kjapp i replikken, 

glimt i øyet, og ser bare etter muligheter og ikke 

begrensninger. Han gir seg ikke om han har satt 

seg noe i hodet – han tåler å padle kajakk i høy sjø 

og fryse på nevene – mye og lenge for å si det slik. 

Frank er en ivrig jeger og turmann som aldri 

har mista fokus på hva som har gitt han det gode 

liv – ut på tur med børse og fiskestang. Han er en 

rasende flink hagleskytter som treffer på alt som 

flyr opp – og kokkelerer de fantastiske retter av 

all fangst han får. 

Han tar ikke lett på noen oppgaver der han 

skal finne ut av ting og er nøye med detaljer – han 

lader for eksempel sine egne jaktpatroner selv for 

bare da får han det slik han vil ha det og mener at 

det er best – alt etter egen forskning på kulevekt, 

ballistikk og kruttvekt o.a på egen prøveskytingsbane 

på hytta. 

Sånn er det også med faktum og juss og jeg 

har hatt stor glede av å sparre med han om faglige 

spørsmål helt fra vi studerte sammen.» 

Kåre Skognes 

Tingrettsdommer 

Colombia /Canada, og så steinkobbe i Norge. 

– I år blir det fiske med tørrflue i nærmiljø 

og laksefiske i Finnmark. Så blir det rådyrjakt 

på Vikna, jakt med bue etter villsvin, rådyr og 

hjort i Ungarn. I fjor var det buejakt i Texas, 

sier Frank Kjetil Olsen, en ganske utradisjonell 

sorenskriver. 

92 overnattinger 

På Finnsnes er det begrenset med kulturelle 

tilbud i form av opera og teater, men det er 

dess større muligheter for friluftsliv. Det passer 

også en byramp, som Frank Kjetil Olsen. 

Høsten 2015 flyttet han fra Tromsø der han 

både har vokst opp, utdannet seg og pendlet 

Navn: Frank Kjetil Olsen 

Bor: Utenfor Finnsnes 

Familie: Samboer 

Aktuell: Leder Stortingets 

granskingskommisjon om 

Scandinavian Star 

Alder: 49 år 

25

Sakskostnader for tingretten ble av lagmannsretten idømt en av partene i 81 (88 %) av de 92 saker hvor 

saksomkostninger ble idømt. Medianbeløpet er på kr 110 000 for også disse sakskostnadene. 

Økonomisk høyrisiko å ta tvist til domstol 

Om undersøkelsen 

Undersøkelsen omfatter samlete sakskostnader 

for tingrett og lagmannsrett idømt ved 

lagmannsrettens dom. Tallmaterialet gjelder 

sivile saker, og er begrenset til saker hvor hovedforhandlingen 

ble gjennomført på én eller 

to dager. Den omfatter ikke saker hvor stat 

eller kommune er part, og heller ikke saker 

hvor én eller begge parter har hatt fri sakførsel. 

Undersøkelsens opplysninger er hentet 

fra lagmannsrettens dom, sammenholdt med 

tingrettens dom. 

Undersøkelsen omfatter 117 saker. Av 

disse tok 43 saker (37 %) 1 rettsdag og 74 saker 

(63 %) 2 rettsdager. I 25 av sakene (21 %) 

ble det ikke idømt sakskostnader for verken 

tingrett eller lagmannsrett. 

Idømte sakskostnader omfatter det beløp 

vinnende part tilkjennes for sine utgifter til 

advokat, rettsgebyr, vitner, evt. sakkyndige 

med mer. Det har ikke innen undersøkelsens 

rammer latt seg gjøre å skille ut hvor stor del 

av utgiftene som gjelder utgiftene til prosessfullmektigen. 

Tallene for idømte sakskostnader 

er avrundet til nærmeste 1 000 kr. 

Av de saker undersøkelsen omfatter, 

innkom til lagmannsretten 1 sak i 2011, 4 

saker i 2013, 91 saker i 2014 og 21 saker 

i 2015. Rettsgebyret utgjorde kr 4 300 for 

tingretten og kr 20 640 for lagmannsretten 

i 1-dag saker og kr 6 880 og kr 23 220 for 

2-dagers saker. 

Undersøkelsen gir et visst inntrykk av forholdet mellom sakskostnader og tvistesummen for 

lagmannsretten. Innen undersøkelsens rammer ble det ikke ansett formålstjenlig å analysere alle 

dommene med sikte på å fastslå reell tvistsum ved ankebehandlingen. En del av sakene dreier seg 

dessuten Ekstraordinær om annet lagdommer eller mer Ruth enn Anker en tvistesum. 

Høyer har undersøkt sakskostnader i Borgarting lagmannsretts 

sivile dommer. Hun peker på at den tapende part bør ta høyde for å måtte ut med mellom 300 000 og 700 000 

Det kroner. ble imidlertid En kortversjon registrert av undersøkelsen tvistesum ble i 69 presentert av sakene, i Aftenposten og i 57 (8319.5.16. %) av Her disse presenterer ble sakskostnader hun undersøkelsen 

57 i sin sakene helhet. er tvistesummen sammenholdt med den tapende parts samlede sakskostnader, som er 

idømt. 

I disse 

stipulert til å være det dobbelte av det idømte beløp for tingrett og lagmannsrett. Den prosent som 

Av Ruth Anker Høyer 

idømte sakskostnader utgjør sammenlignet med tvistens verdi varierer fra 5 % til 325 %, med et 

gjennomsnitt på 61 %. Mediantallet på 35 % av tvistens verdi gir nok et Et riktigere formål med uttrykk undersøkelsen 

er å få belyst hvilken 

for størrelsen 

de utgifter partene må budsjettere med, når de blir part i en tvist for domstolen. 

økonomiske risiko parter i 

Alternativ tvisteløsning bør alltid vurderes 

mindre sivile saker utsetter 

seg for ved å få tvister 

Undersøkelsen viser at den tapende part i en tvist for domstolen på opptil 2 dager i retten bør ta 

avgjort av domstolen, enten 

høyde for å måtte ut med beløp mellom kr 300 000 og 700 000. Det er altså et økonomisk 

dette er som saksøker/ 

høyrisikoprosjekt å gå til domstolen med sine tvister. Alternative tvisteløsningsmuligheter bør derfor 

saksøkt eller som ankende 

alltid forsøkes først. Er en av partene forbruker, dvs. ikke næringsdrivende, kan Forbrukerrådet være et 

part/innanket part. 

godt sted å begynne. Her mekles det frem minnelig løsning i 75 % av sakene. Oppnås det ikke enighet, ka 

saken avgjøres av Forbrukertvistutvalget Undersøkelsens med formål bindende virkning, hvis den ikke bringes videre inn for 

Et formål med undersøkelsen er å få belyst til egen prosessfullmektig, egne vitner, 

domstolen. I tillegg er det en rekke bransjenemnder med like antall representanter fra nærings- og 

hvilken økonomiske risiko parter i mindre 

sivile saker utsetter er stort seg for sett ved å kostnadsfrie få ikke av for dommene partene, og kan og variere partene betydelig. trenger 

sakkyndige med mer. Disse utgifter fremgår 

forbrukerinteresser. De nevnte tvisteløsninger 

ikke å la seg bistå av advokater. Det tvister nå avgjort fremmet av domstolen, et lovforslag, enten dette er Prop. Erfaringsmessig 32 L (2015-2016), må partene imidlertid om regulering 

være 

av behandlingen av forbrukertvister, som hvor saksøker/saksøkt det åpnet eller som for ankende at også den forberedt næringsdrivende på at de samlede sakskostnader kan gis 

part/innanket part. I tillegg til de idømte vil utgjøre i størrelsesorden det dobbelte av 

klageadgang i forbrukersaker. Advokatlovutvalget har fremmet forslag om å oppheve 

sakskostnader kommer partens utgifter det idømte beløp. 

advokaters/juristers rettsrådsmonopol (NOU 2015:3), for dermed å skape større konkurranse og 

muligheter for et lavterskeltilbud for tvisteløsninger. 

Grafen nedenfor viser den beløpsmessige spredning på samlet idømte sakskostnader: 

Fordeling på hver enkelt sak av sum idømte sakskostnader 

26

Undersøkelsens resultater 

Grafen nedenfor viser idømte sakskostnader 

samlet for tingrett og lagmannsrett 

for hver enkel sak. I 10 av sakene ble idømt 

sakskostnader i størrelsesorden kr 550 

000 til kr 950 000. I den andre enden av skalaen 

er 10 saker med beløp på mellom kr 

15 000 og kr 105 000. Undersøkelsen viser 

altså, slik man kunne forvente, et stort 

beløpsmessig sprang mellom sakene med 

de laveste og de med de høyeste sakskostnadene. 

En pekepinn for hva man må ta høyde 

for å kunne bli idømt som sakskostnader 

dersom man tapte i tingretten og anken 

ikke førte frem, er å se på mediantall. Det 

vil si hvilket beløp som ble tilkjent i den 

sak som lå i midten, når det sorteres etter 

beløpsstørrelsen. 

For alle 92 saker med idømte sakskostnader 

ligger medianbeløpet på kr 230 600. 

Om man ser på bare saker med én rettsdag 

(36 saker)er medianbeløpet kr 162 000. Det 

tilsvarende beløp for saker med to rettsdager 

(56 saker)er på kr 266 000. 

En annen pekepinn kan være å se på 

beløpsspennet for den halvpart av sakene 

som dekker midtgruppen. For de 92 sakene 

hvor sakskostnader ble idømt lå beløpene 

i dette sjiktet (46 saker) på mellom kr 155 

000 og kr 360 000. Når den tapende partens 

totale sakskostnader skal beregnes, kommer 

i tillegg partens egne sakskostnader. 

Disse kan selvfølgelig være beløpsmessig 

større eller mindre enn motpartens 

sakskostnader. For enkelhets skyld legges 

her til grunn at partenes sakskostnader 

ligger i samme størrelsesorden. Undersøkelsens 

tall viser da at sakskostnader som 

kan påløpe totalt for den tapende part i en 

sak som ender i lagmannsretten, må antas 

å ligge et sted mellom kr 300 000 og kr 700 

000. 

Sannsynligheten for at lagmannsretten 

kommer til i hovedsak samme resultat 

som tingretten er høy. I de 92 sakene hvor 

sakskostnader ble tilkjent en av partene, 

vant ankende part i 25 (27 %) av sakene. 

Utsiktene til å nå frem med en anke er altså 

langt mindre enn risikoen for at sakskostnadene 

bare øker. Medianbeløpet for idømte 

sakskostnader knyttet til lagmannsrettens 

behandling av saken er på kr 110 000 

i de 25 sakene hvor ankende part ble ilagt 

sakskostnader. 

Sakskostnader for tingretten ble av lagmannsretten 

idømt en av partene i 81 (88 

%) av de 92 saker hvor saksomkostninger 

ble idømt. Medianbeløpet er på kr 110 000 

for også disse sakskostnadene. 

Undersøkelsen gir et visst inntrykk av 

forholdet mellom sakskostnader og tvistesummen 

for lagmannsretten. Innen undersøkelsens 

rammer ble det ikke ansett 

formålstjenlig å analysere alle dommene 

med sikte på å fastslå reell tvistsum ved 

ankebehandlingen. En del av sakene dreier 

seg dessuten om annet eller mer enn en 

tvistesum. 

Det ble imidlertid registrert tvistesum 

i 69 av sakene, og i 57 (83 %) av disse ble 

sakskostnader idømt. I disse 57 sakene er 

tvistesummen sammenholdt med den tapende 

parts samlede sakskostnader, som 

er stipulert til å være det dobbelte av det 

idømte beløp for tingrett og lagmannsrett. 

Den prosent som idømte sakskostnader 

utgjør sammenlignet med tvistens verdi 

varierer fra 5 % til 325 %, med et gjennomsnitt 

på 61 %. Mediantallet på 35 % av 

tvistens verdi gir nok et riktigere uttrykk 

for størrelsen av de utgifter partene må 

budsjettere med, når de blir part i en tvist 

for domstolen. 

Alternativ tvisteløsning 

bør alltid vurderes 

Undersøkelsen viser at den tapende part 

i en tvist for domstolen på opptil 2 dager 

i retten bør ta høyde for å måtte ut med 

beløp mellom kr 300 000 og 700 000. Det er 

altså et økonomisk høyrisikoprosjekt å gå 

til domstolen med sine tvister. Alternative 

tvisteløsningsmuligheter bør derfor alltid 

forsøkes først. Er en av partene forbruker, 

dvs. ikke næringsdrivende, kan Forbrukerrådet 

være et godt sted å begynne. Her 

mekles det frem minnelig løsning i 75 % av 

sakene. Oppnås det ikke enighet, kan saken 

avgjøres av Forbrukertvistutvalget med 

bindende virkning, hvis den ikke bringes 

videre inn for domstolen. I tillegg er det en 

rekke bransjenemnder med like antall representanter 

fra nærings- og forbrukerinteresser. 

De nevnte tvisteløsninger er stort 

sett kostnadsfrie for partene, og partene 

trenger ikke å la seg bistå av advokater. 

Det er nå fremmet et lovforslag, Prop. 32 L 

(2015-2016), om regulering av behandlingen 

av forbrukertvister, hvor det er åpnet 

for at også den næringsdrivende kan gis 

klageadgang i forbrukersaker. Advokatlovutvalget 

har fremmet forslag om å oppheve 

advokaters/juristers rettsrådsmonopol 

(NOU 2015:3), for dermed å skape større 

konkurranse og muligheter for et lavterskeltilbud 

for tvisteløsninger. 

Konfliktråd som 

tvisteløser 

Kommentar til ekstraordinær 

lagdommer Ruth Anker Høyer. 

Av pensjonert tingrettsdommer Knut Petterson. 

Min gode kollega Ruth Anker Høyer har i sin 

kronikk fortjenstfullt satt søkelyset på kostnadene 

ved domstolsbehandling av tvistesaker. Hun 

har interessante og viktige betraktninger om 

kostnadene “på det menneskelige plan i form av 

tidsbruk, bekymringer og uro for for resultatet 

og omkostningene”. Som hun påpeker finnes det 

alternativer til domstolsbehandling. 

Hun nevner flere, men hopper dessverre over 

konfliktrådet. 

Konfliktråd (som ikke må forveksles med forliksråd) 

finnes i alle deler av landet. De behandler 

straffesaker etter henvisning fra politi og retten. 

Men konfliktrådene har også tilbud om mekling 

i sivile tvister. I konfliktrådet vil partene møte en 

mekler som ikke er jurist, men som har desto 

mer erfaring og opplæring i dialog. I konfliktrådet 

møter partene uten advokat. Tilbudet er gratis. De 

har kort saksbehandlingstid, 3-4 uker. 

Nå vil mange jurister si at konfliktrådsbehandling 

ikke kan garantere et juridisk riktig 

resultat. De har helt rett. Men de har samtidig 

feil fokus. Mange konflikter gjelder personer 

eller grupper som allerede har en relasjon, og 

som fortsatt vil ha det etter at konflikten er løst 

på et eller annet vis. 

Selve relasjonen og prosessen fram mot 

en løsning kan være like viktig som et “riktig” 

resultat. Jeg tenker for eksempel på konflikter 

mellom familiemedlemmer, naboer, konflikter på 

arbeidsplassen eller innenfor organisasjoner. 

Konfliktrådene med sin ikke-konfronterende 

dialogbaserte prosess er etter min erfaring bedre 

rustet enn domstolene til å ivareta relasjonen 

og partenes interesser i vid forstand. Domstolene 

har en konfronterende prosess der det skal 

utropes en vinner og en taper, og der taperen som 

hovedregel skal betale for det hele. Som Ruth 

Anker Høyer påpeker kan det bli dyrt. Veldig dyrt. 

Nå har domstolene et tilbud om rettsmekling, 

der siktemålet er en forliksløsning. Men rettsmekling 

forutsetter at saken er reist for retten. 

Det tar tid og det koster penger, først og fremst 

til advokat. 

Konfliktrådene er ingen domstol, og kan derfor 

ikke avgjøre tvisten om partene ikke blir enige 

i mekling. Erfaringen viser at langt de fleste 

tvistesakene som konfliktrådene behandler (ca 90 

%) blir løst der. Om saken ikke løses, har partene 

senere mulighet for å bruke domstoler eller andre 

tvisteløsningsorganer. De har uansett ikke brukt 

mye tid eller penger i konfliktrådet. 

27

Fra venstre: Gintaras Chomentauskas; Edita Dereškevičiūtė (moderator); Marie B. Hagsgård (Sverige); François Paychère (CEPEJ); Kristina Andrejeva; 

Justinas Burokas; Reda Molienė; Mindaugas Šimonis; Kersti Fjørstad (DA, Norge); Kaisa Teivaanmäki (Finland); Nuala McLoughlin (Irland); Eglė Bivainytė. 

INTERNASJONALT: 

Inspirert til serviceutvikling 

Representanter fra fem europeiske 

land og en representant fra 

CEPEJ delte sine erfaringer på et 

internasjonalt seminar i Vilnius 

14. april om domstolstjenester. 

Og Litauen har latt seg inspirere, 

bl.a. av serviceutviklingsarbeidet 

i Norge. 

– Landets innbyggere vurderer domstolenes 

arbeid som positivt i stadig større grad arbeid. 

Det viser at vi har valgt en riktig retning. 

Det sier direktør for den litauiske domstoladministrasjonen, 

Reda Molienė, som er glad 

over det de har fått til. Hun viser til eksempler 

som gjenspeiler domstolenes innsats for å yte 

god brukerservice. I løpet av de siste tre årene 

har domstolene tilegnet seg serviceledelse 

på en vellykket måte, og dette har bidratt til 

at organiseringen av domstolenes arbeid har 

blitt bedre. Det gjennomføres regelmessig 

«hemmelige brukerundersøkelser», samt 

spørreundersøkelse blant besøkende. 

Positive tilbakemeldinger 

Resultatene i litauiske domstoler er oppnådd 

gjennom systematisk arbeid. For å forbedre 

tjenestene, kurses dommere og ansatte i 

domstolene hvert år. Domstollederne legger 

vekt på betydningen av kvaliteten på kundeservice 

og tar også ansvar for det, fortsetter 

Molienė. – Det gleder oss at innbyggernes positive 

tilbakemeldinger om domstolenes virk- 

28

Kersti Fjørstad var DAs representant og holdt innlegg om serviceutviklingsarbeidet i Norge. 

Her sammen med Reda Molienė, direktør i litauiske DA. 

Det at landets innbyggere i 

stadig større grad vurderer 

domstolenes arbeid positivt, 

viser at vi har valgt en 

riktig retning. 

Reda Molienė, 

direktør for den litauiske 

domstolsadministrasjonen 

somhet når oss også i offentligheten. Spesielt 

i sosiale medier, der personer i stadig større 

grad forteller om at domstolenes tjenester 

blir godt utført og til rett tid, forteller hun. 

Mange tiltak gir et godt totalinntrykk 

Domstolene i Litauen forsøker ivareta sine 

brukere og det rettssøkende publikum på 

den aller beste måten. Det er summen av de 

mange små og store handlinger som skaper 

det endelige etterlatte inntrykk. Dommere 

og ansatte bevisstgjøres på at det rettssøkende 

publikum skal oppleve at de behandles 

og ivaretas på en godt og riktig måte. Ved 

inngangene står det informasjonstavler med 

veiledning som gjør det lettere å orientere 

seg. I hallene der rettsmøtene foregår, står 

det drikkevann. Dette er noen av eksemplene 

som ble fremhevet på det internasjonale 

seminaret. 

Kjente tiltak 

– Flere av tiltakene er godt gjenkjennbare fra 

domstolsnorges arbeid med serviceutvikling 

generelt og Service & samhandling spesielt, 

samt fra service- og kvalitetsarbeid ellers i 

Norden og i Irland, forteller Kersti Fjørstad, 

som leder enhet for serviceutvikling i DA. 

Den stadig bedre kvaliteten på virksomheten 

til litauiske domstoler har også blitt positivt 

evaluert av internasjonale eksperter. 

Europakommisjonen har vurdert Litauens 

prestasjon i offentlig administrasjon, og den 

understreker at kvalitetsledelsessystemet i 

litauiske domstoler er et forbilde for offentlige 

institusjoner i andre land. 

Fakta 

• Hovedmålet med det litauiske kapasitetsbyggingsprogrammet 

er økt juridisk effektivitet 

og å fremme rettferdighet, kvalitet og 

åpenhet. 

• DA er prosjektpartner i prosjektet Strengthening 

the competences of representatives of 

judicial system. 

• Dette prosjektet ønsker å oppnå “økt kompetanse 

av aktører innenfor rettsvesenet”, 

samtidig forbedre kvaliteten på tjenestene 

som tilbys av National Courts Administration 

(NCA) i Vilnius og domstolene i Litauen. 

• Gjennom samarbeid mellom litauiske NCA og 

norske DA håper man på en økende offentlig 

tillit til domstolene og NCA. 

29

Himmel og betong: Fengselsdirektør Øyvind Alnæs og tingrettsdommer Ole Kristen Øverberg i et av lufterommene på taket i Oslo fengsel. 

Én time i døgnet kan innsatte i varetekt tilbringe her på “Stråla”, som det kalles i fengselet. 

FRA DOMMER TIL FENGSELSBETJENT: 

Studiepermisjon bak murene 

Til daglig er Ole Kristen Øverberg dommer i Oslo tingrett. Denne våren byttet han ut dommerkappen med 

fengselsbetjentuniform. Han ville lære mer om hvordan virkeligheten er for innsatte i fengsel. 

Av Irene Ramm 

og John Vige Pedersen (foto) 

Hvert fjerde år kan tingrettsdommere ta én 

måneds studiepermisjon og fordype seg i 

valgfrie emner. Ole Kristen Øverberg kontaktet 

fengselsdirektør Øyvind Alnæs og gjorde 

avtale om å hospitere i Oslo fengsel: 

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe som har 

direkte sammenheng med arbeidet mitt som 

dommer. Etter ti år i to tingretter har jeg 

behandlet mange straffesaker som har ført til 

fengselsstraff eller varetekt. Jeg ønsket å vite 

mer om hva som møter de innsatte i fengsel, 

forteller han. 

– Hvordan var det å gå inn i rollen som 

fengselsbetjent? 

– Jeg ble tatt godt imot av både ansatte og 

innsatte, så det var utelukkende en positiv 

opplevelse. I de to ukene jeg hospiterte, deltok 

jeg på forskjellige møter og aktiviteter for å 

forstå og lære mest mulig. Jeg var ved ulike 

avdelinger og så med egne øyne hvordan 

hverdagen er for de innsatte og hvilke utfordringer 

fengselet møter, sier han. 

Fengselsdirektør Øyvind Alnæs er vant til å 

ta imot hospitanter, men det er første gang en 

dommer tilbringer studiepermisjonen sin bak 

murene: 

– Jeg håper det kommer flere! Det er nyttig 

å se hva vi gjør og hvordan forholdene er for 

de innsatte. Ikke minst gjelder det dem som 

sitter i varetekt. Bedre kunnskap gjør det 

lettere å treffe riktige beslutninger. Så bidrar 

det til at vi ser ting med friske øyne, og det er 

bra for alle parter! 

Historiske murer 

Oslo fengsel består av to hoveddeler. Avdeling 

A – eller “Botsen” – er kjent for de fleste fra 

filmene om Olsenbanden. Her spankulerer 

Egon Olsen ut som fri mann, og settes 

slukøret inn igjen. Fengselet ble bygget i 1851 

etter «Philadelphia-systemet», med såkalt 

panoptisk utforming: Vakter skulle kunne 

overvåke alle cellefløyer og etasjer samtidig 

fra ett kontrollpunkt. I dag er det innsatte på 

kortere dommer som hører til på “Botsen”. 

De åpne fløyene er for lengst bygget inn for å 

skape fellesrom. Her er det tilbud om arbeid, 

skole og fritidsaktiviteter, og det jobbes aktivt 

med rehabilitering og framtidsplanlegging. 

– Om ikke lenge er det dessverre slutt på 

fengselsdrift i Botsen, sier Alnæs. Det er 

stort behov for rehabilitering, men Stortinget 

mente det ble for dyrt. Ingen vet foreløpig hva 

som vil skje med denne verneverdige bygningen 

når de innsatte forsvinner neste sommer. 

“Bayer’n” - Mottaks- og varetektsenheten - er 

den andre delen av fengselet. Bygningen ble 

reist i 1872 for Christiania Aktie-Øl-Bryggeri, 

men har fungert som fengsel fra 1933. Det var 

her det norske statspolitiet Stapo oppbevarte 

politiske fanger under andre verdenskrig. 

Alle nye innsatte starter oppholdet på Bayer’n, 

før de blir fordelt til en av fengselets i alt 

20 avdelinger. Det blir lagt ulike løp for ulike 

innsatte, avhengig av helse, rusmisbruk, motivasjon, 

sikkerhet og egne ønsker og behov. 

Det er avdelinger for det meste; eldre som vil 

ha mer ro, rusmisbrukere som vil bli rusfrie, 

de som vil arbeide eller gå på skole, utlendinger 

som skal utvises etter soning, innsatte 

som helst vil være for seg selv, utagerende 

30

eller mennesker med tunge psykiatriske 

diagnoser. Men de som sitter i varetekt, forblir 

på “Bayer’n”. 

Den ultimate krisesituasjon 

– Å sitte i varetekt representerer den ultimate 

krisesituasjon for mange. Det er som å få en 

murstein i hodet. I det ene øyeblikket lever du 

ditt vanlige, “trygge” liv. I det andre øyeblikket 

sitter du alene og fortvilet på en celle, sier 

Alnæs. 

Han forteller at mange ikke klarer å si fra 

om hvordan de har det til personalet, før det 

har gått en tid. Vanskeligst er det for innsatte 

som sitter på isolasjon. De oppholder seg 

normalt 22 timer i døgnet alene på cella. Kun 

én time tilbringes med aktiviteter i samvær 

med en ansatt. Og så kan man lufte seg i en 

time på “stråla”; celler med åpent tak der du 

kun ser betongvegger og himmelen gjennom 

et gitter. Mer har ikke fengselet kapasitet til, 

med budsjetter som kuttes litt fra år til år. 

– Vi som jobber i fengselet ser tydelig 

hvordan helsesituasjonen forverres nærmest 

fra dag til dag, sier Alnæs, som er skeptisk 

til den utstrakte bruken av både varetekt og 

isolasjon i Norge. 

Bedre kunnskap 

Ole Kristen Øverberg mener han nå har bedre 

kunnskap om hva varetekt, restriksjoner og 

soning av fengselsstraff innebærer i praksis. 

Det tar han med seg tilbake i dommergjerningen. 

– På det mest hektiske kan jeg behandle 

opptil åtte fengslingsbegjæringer på en 

arbeidsdag. Oppholdet i fengselet bidrar til at 

jeg ikke taper av syne de alvorlige konsekvensene 

fengselsstraff og varetekt har for den 

enkelte. Det er også nyttig å vite hva restriksjoner 

innebærer i praksis, når jeg vurderer 

behov og forholdsmessighet. 

Noe av det første som møtte Ole Kristen 

Øverberg var kommentarer fra betjenter 

om at det ikke virker som om politiet eller 

domstolene forstår at det i praksis blir liten 

forskjell på kontroll og forbud. I fengsler med 

høyt sikkerhetsnivå, som i Oslo fengsel, er 

hovedregelen etter straffegjennomføringsloven 

§§ 30-32 kontroll av brev, besøk og telefonsamtaler. 

Betjentene har egne håndsett for 

å kunne avlytte telefonsamtaler. De ansatte 

i fengselet har imidlertid svært begrenset 

innsikt i de aktuelle straffesakene. 

– En effektiv kontroll forutsetter derfor 

bistand fra politiet, som ofte ikke prioriterer 

dette. Det fører til at ilagt kontroll fra 

domstolen i realiteten blir praktisert som 

forbud. 

Kontrollpunktet i Botsen: Herfra var det mulig å overvåke alle celler i alle etasjer samtidig. 

– Hva kan domstolene gjøre for at restriksjonene 

ikke blir mer omfattende enn 

Det hender han sender personer i varetekt 

Godt helsetilbud 

nødvendig? 

som ideelt sett burde fått helsehjelp et mer 

– Både politiet og domstolene kan nok gjøre egnet sted. Men han har også sett med egne 

større anstrengelser for å presisere kontroll øyne at fengselet har et godt helsetilbud 

og forbud nærmere, for eksempel opp mot med både førstelinjetjeneste og psykiatrisk 

bestemte personer. Da blir det lettere for spesialisthelsetjeneste. 

kriminalomsorgen og politiet å følge opp, 

Fengselslege Håkon Schjelle arbeider som 

sier han. 

allmennpraktiker i Oslo fengsel: 

Videre er det nesten umulig å håndheve 

– Mange sliter med rus og psykiatri. Men 

medieforbud hvis det ikke er i kombinasjon jeg ble faktisk overrasket over hvor dårlig 

med full isolasjon. 

den fysiske helsetilstanden til mange av de 

– Men det er utvilsomt svært belastende innsatte er. Fengselsoppholdet forsterker en 

å være innesperret på celle tilnærmet hele del plager, og det er også utbredt med muskel- 

og skjelettplager av for mye stillesitting, 

døgnet, og i tillegg ikke ha muligheten til å se 

TV, påpeker Øverberg. 

sier han. 

Varetektscella: Ole Kristen Øverberg behandler opptil åtte fengslings begjæringer på en 

hektisk arbeidsdag. Nå har han bedre kunnskap om hva varetekt og ulike restriksjoner 

innebærer i praksis. 

31

Psykolog Thale Bolstad har et klart inntrykk av at innsattes psykiske helsetilstand 

er blitt dårligere de senere årene 

Botsen var et moderne fengsel på 1800-tallet. Nå er dets 

dager talte; fengselet legges ned neste sommer. 

Psykologspesialist Thale Bolstad arbeider 

på den psykiatriske poliklinikken i fengselet. 

Klinikken er underlagt Oslo Universitetssykehus, 

og mottar pasienter med psykiske 

lidelser daglig. 

– Vi har jo et klart inntrykk av at innsattes 

psykiske helsetilstand er blitt dårligere de 

senere årene. Typiske problemer er depresjon 

og angst, men stadig flere medisineres 

også for psykoser. De som har en sårbarhet i 

utgangspunktet, takler også fengselsoppholdet 

dårligere, sier hun. 

Fengselsdirektør Øyvind Alnæs forteller at 

flere av de mest velfungerende nå sendes til 

soning i Nederland. Dermed blir andelen innsatte 

som sliter med ulike problemer, større 

enn tidligere. Alnæs tror også at nedbygging 

av døgnplasser i psykiatrien bidrar til at flere 

psykisk syke nå ender opp i fengsel. Det fører 

blant annet til flere angrep på tjenestemenn, 

ildspåsettelser og tilfeller av selvskading og 

selvmordsforsøk enn tidligere. I gjennomsnitt 

er det nå én slik hendelse i uka. 

“Bee good!” 

Oslo fengsel er et minisamfunn 

for dem som tilbringer hver 

eneste dag og natt her. Selv om 

mye er sørgmodig og alvorstungt, 

er det også rom for oppturer, 

endring og troen på et bedre liv 

når man en gang kommer ut. 

Mange prosjekter og aktiviteter 

tar nettopp sikte på å forberede 

de innsatte til et liv uten rusmidler og kriminalitet. 

Ute på tunet i det som før var fengselssykehuset, 

hører Stifinner’n til, et unikt 

prosjekt for innsatte med rusavhengighet. For 

mange går ferden videre til et av Tyrilistiftelsens 

behandlingssteder. 

I Bennys butikk mellom 

Bayer’n og Botsen selger innsatte 

varer som innsatte har laget. Her 

kan man for eksempel kjøpe “Bee 

good” honning fra Norges første 

fengselsbigård. 

- Vi hadde besøk fra et fengsel 

i Polen nylig. De ble så begeistret 

for bikubene våre at de ville 

starte “Bee good” prosjekt med 

det samme”, smiler Alnæs. 

Siste dag i uniform 

Denne fredagen er Øverbergs siste dag på 

jobb som fengselsbetjent. Han går avskjedsrunden, 

og trykker hender med innsatte og 

ansatte. 

– Jeg har møtt utrolig mange dedikerte og 

engasjerte mennesker med et genuint ønske 

om å skape en bedre framtid for de innsatte. 

Her er det også masse humor, varme og en 

respektfull tone, sier Ole Kristen Øverberg. 

På TOG- avdelingen – som står for “Tiltak 

overfor gjengangere” - har han truffet på et 

kjent fjes fra fengslingssalene i Oslo tinghus. 

Her er det åpne celledører, felleskjøkken og 

en TV-krok med rikelig anledning for sosialt 

samvær. Beboerne har inngått en kontrakt 

om å gjøre noe med livet sitt når de kommer 

ut, i samarbeid med friomsorgen. I det Ole 

Kristen Øverberg vinker et siste farvel, roper 

en av de innsatte: “Jeg er uskyldig!”, etterfulgt 

av rungende latter fra kameratene i sofaen. 

Bayer’n ble opprinnelig bygget for bryggerivirksomhet. Korridorene er lite egnet for sosialt 

samvær, og mange tilbringer 22 timer i døgnet på cella. 

32

Flere folk, flere saker og økte 

salærer bak kostnadsvekst 

Årsaken til at straffesaksutgiftene har vokst med 59 prosent fra 2008 til 2014 beror hovedsakelig 

på befolkningsvekst, økt saksmengde og økning i salærsatsene. Når man justerer veksten for disse 

faktorene blir kostnadsveksten 17 prosent. Det viser en analyse som er gjort på oppdrag av Justisdepartementet. 

I rapporten anbefales tiltak for å få bukt med kostnadsveksten. 


– Bakgrunnen for rapporten er den den 

kraftige utgiftsøkningen på særskilte straffesaksutgifter 

og fri rettshjelp, sier Andreas 

Bondevik i Justisdepartementet. 

Statens kostnader for særskilte straffesaksutgifter 

og fri rettshjelp er på ca. to 

milliarder kroner. Det er nesten like mye 

som det koster å drifte domstolene i løpet av 

et år. Men kostnadsveksten for å drive lagmannsretter, 

tingretter og jordskiftedomstoler 

har vært betydelig lavere. Fra 2008 til 

2014 økte de med 33 prosent sammenlignet 

med 59 prosent for straffesaksutgiftene. 

Stykkpris 

Analyseselskapet Menon har i rapporten 

noen forslag på ting de mener bør vurderes 

videre: 

• Vurdere å innføre stykkpris på bistandsadvokatenes 

arbeid i fengslingsfasen. En 

slik stykkpris er utgangspunktet for forsvarsadvokatenes 

arbeid i etterforskningsfasen. 

Forfatterne synes en slik forskjell er 

ubegrunnet. 

• Innfør en forsøksordning med forhåndsgodkjenning 

av salærer. En løpende forhåndsgodkjenning 

vil kunne gi en ramme å 

arbeide innenfor og et signal om hva retten 

mener er rimelig og nødvendig tidsbruk. 

Slik kan man unngå forskjellige oppfatninger 

i etterkant. 

• Grader inntektsgrensen for behovsprøvde 

saker med fri rettshjelp. Rapporten peker 

på at personer med tilnærmet lik inntekt 

ikke får samme bistand. Den som havner 

under grensen kan da ha mulighet til å 

presse fram et forlik hvis motparten ikke 

har samme juridiske bistand. I rapporten 

anbefales derfor å utrede en ordning med 

full støtte til lav inntekt og gradvis redusert 

støtte for høyere inntekter. 

• Rapporten anbefaler også en vurdering av 

ansvarsfordelingen mellom de som innvilger 

og de som utbetaler salærene. Dette 

for å bedre kontroll over kostnadene. 

Bruken av sakkyndige 

I rapporten foreslås det også å se videre på 

hvorfor bruken av sakkyndige øker mer enn 

saksmengden. Forfatterne vil at kostnadsøkningen 

til bistandsadvokater utredes videre da 

disse per sak har økt uten at hjemmelsgrunnlaget 

er blitt endret. “Et sentralt spørsmål er 

om sakene der bistandsadvokater er involvert 

har blitt mer komplekse eller tidkrevende av 

andre årsaker, eller om kostnadsøkningen 

skyldes at bistandsadvokatene selv bidrar til å 

øke timebruken. Domstolenes praksis verdrørende 

oppnevning av bistandsadvokater vil 

også være et viktig tema å analysere videre” 

heter det i rapporten. 

De vil også at det utredes videre om kostnadsreduksjonen 

for fri rettshjelp i senere 

år er en ønsket utvikling, eller om færre får 

dekket sitt behov for rettshjelp. 

Nyanserer bildet 

– I rapporten nyanseres bildet av hva som er 

årsakene til den kraftige kostnadsveksten. 

Etter departementets vurdering er det likevel 

all grunn til å gjennomføre ytterligere 

analyser på bakgrunn av funnene og anbefalingene. 

Vi er fortsatt tidlig i denne prosessen 

og ønsker derfor ikke å kommentere 

nærmere hvilke tiltak som vurderes utover 

å henvise til de funn og anbefalinger som 

ligger i rapporten, sier Andreas Bondevik i 

Justisdepartementet. 

Departementet er godt fornøyd med rapporten 

selv om den ikke foreslår konkrete 

tiltak, men kun hva som bør utredes videre: 

- Vi ønsket å identifisere kostnadsdriverne, 

få et bedre grunnlag for å forklare 

kostnadsutviklingen i det enkelte regnskapsår 

og gjøre prognoser for fremtidige 

regnskapsår. Dessuten behøver vi et solid 

beslutningsgrunnlag for å vurdere regelendringer 

eller andre tiltak som vil føre 

til at kostnadene reduseres uten at dette 

reduserer rettssikkerheten i samfunnet, 

sier Bondevik. 

– Bestillingen var altså vel så mye rettet 

mot å forklare kostnadsøkningen, som å 

foreslå tiltak som kan reduserer kostnadsveksten. 

Å få innsikt og forståelse for de 

faktorer som kan forklare kostnadsutviklingen 

over tid er viktig for at departmentet 

skal kunne iverksette mest mulig treffsikre 

tiltak, sier han. 

Departementet bekrefter at de også 

vurderer andre tiltak for å bedre kontrollen 

over kostnadene. 

– Som det fremgår av rapporten er det 

eksempelvis mangler ved saksregistreringen 

og statistikkføringen av de aktuelle 

postene. Departementet vil gå i dialog 

med de aktuelle virksomheter om hvordan 

saksregistrering og statisikkføringen kan bli 

bedre slik at det blir enklere å gjennomføre 

slike analyser i fremtiden, sier Bondevik. 

I rapporten “Analyse av utviklingen i statens utgifter 

til fri rettshjelp og særskilte straffesaksutgifter 

2008-2014” foreslås en forsøksordning med forhåndsgodkjenning 

av salærer. 

33

KRONIKK 

Av Torstein Frantzen, lagdommer i Gulating lagmannsrett 

Reisebudsjett og rettssted 

Er det forberedende dommer eller domstolens ledelse som avgjør rettsstedet og kan domstolens reisebudsjett 

være avgjørende for valg av rettssted? Gulating lagmannsrett har bestemt at en rekke sivile 

saker skal flyttes fra Stavanger og Haugesund til Bergen. Det følger av de interne reglene at saker med 

inntil to dagers varighet og inntil 4 vitner flyttes. 

Torstein Frantzen 

Det er en langvarig praksis 

for at det er forberedende 

dommer som avgjør hvor 

saker skal behandles ut fra 

vilkårene i domstolloven 

§ 18. 

Lavere reisebudsjett 

Gulating lagmannsrett har i 2016 bestemt 

at en rekke sivile saker skal flyttes fra 

Stavanger og Haugesund til Bergen. Flytting 

av straffesaker er ikke bestemt for 2016. 

Grunnen er at domstolens reisebudsjett er 

redusert med 617 000 kroner og at det som 

følge av det skal spares 250 000 kroner 

gjennom redusert reiseaktivitet. Mange 

dommere i Gulating har reagert på at 

servicetilbudet overfor Rogaland reduseres 

med denne begrunnelsen. Tiltaket medfører 

besparelser for lagmannsretten, men 

samlet sett påløper det økte kostnader ved å 

flytte sakene. Grunnen er at det normalt vil 

være flere personer som må reise til Bergen 

(parter, advokater, vitner og sakkyndige), 

enn de to eller tre lagdommerne som reiser 

til Stavanger. Ofte deltar en lokal tilkalt 

tingrettsdommer eller ekstraordinær dommer 

som lagmannsrettens tredje medlem. 

Kostnadene ved å reise til Bergen må de 

private partene dekke i sivile saker. Dersom 

straffesaker flyttes dekkes ekstrakostnadene 

over andre offentlige budsjett. Andre 

lagmannsretter skal etter sigende ha fått 

tilsvarende kutt i reisebudsjettene og skal 

ha løst utfordringene på lignende vis. 

Det rettslige utgangspunktet 

Gulating lagmannsrett har i et brev til advokatforeningene 

ved Haugesund krets og 

Sør-Rogaland krets begrunnet flytting av saker 

under henvisning til domstolens reisebudsjett. 

Det er ikke opplagt at reisebudsjettet 

gir tilstrekkelig rettslig grunnlag for å flytte 

sakene. Hvor lagmannsretten skal behandle 

saker er regulert i domstolloven § 18: 

«For hvert lagsokn fastsetter domstoladministrasjonen 

ett eller flere rettssteder. Når 

størrelsen av lagsoknet eller andre grunner 

gjør det hensiktsmessig, skal det fastsettes 

flere rettssteder, hvert for en del av lagsoknet. 

På disse rettsteder behandles i alminnelighet 

de saker som hører hjemme i den del 

av lagsoknet. Når det er hensiktsmessig, kan 

rett settes på andre steder i lagsoknet eller i 

et annet lagsokn.» 

Rogaland er et eget lagsogn innenfor 

Gulating lagmannsrett med faste rettssteder 

i Haugesund og i Stavanger. I Stavanger 

disponerer lagmannsretten egne lokaler og 

har en fast ansatt kontormedarbeider og flere 

rettsbetjenter med arbeidssted i Stavanger. I 

Haugesund har lagmannsretten ingen faste 

ansatte. 

Det følger altså av loven at saker fra 

Rogaland “i alminnelighet” behandles i 

henholdsvis Haugesund og Stavanger. 

Spørsmålet blir hvordan bestemmelsens 

annet ledd om flytting av saker skal forstås. 

Bestemmelsen reiser spørsmål om hvem 

som treffer beslutningen, og hvilke hensyn 

som er relevante. 

Begrunnelsen for lovregelen 

Det er en langvarig praksis for at det er forberedende 

dommer som avgjør hvor saker 

skal behandles ut fra vilkårene i domstolloven 

§ 18. Dette er også reservasjonsløst lagt 

til grunn i juridisk teori. Det er forberedende 

dommer som kjenner saken og best kan 

vurdere hvor det er praktisk å sette rett. I 

vurderingen er blant annet kostnader og 

ulemper ved reise for de involverte relevant. 

Det kan også tas hensyn til de lokale 

fasilitetene (rettssaler osv.) og om det helt 

unntaksvis er særegne forhold ved saken 

som gjør at den ikke bør føres lokalt. I forarbeidene 

til domstolloven ble det tillagt “den 

største betydning, at lagmannsretterne blir 

saa let tilgjængelige som mulig…”. 

Lokale regler om flytting av saker 

I Gulating lagmannsrett er det imidlertid i 

utgangspunktet nå domstolens ledelse, ved 

internt bestemte regler, som har overtatt 

avgjørelsen av hvor sakene skal behandles. 

34

Ifølge reglene skal blant annet saker med 

varighet inntil to dager flyttes til Bergen. 

Det gjelder selv om partene, advokatene og 

vitnene bor i Stavanger. Reglene gjelder ikke 

for foreldretvistsaker eller barnevernssaker, 

og som hovedregel heller ikke hvis det 

er minst 5 vitner eller hvis det skal være befaring. 

Muligens skal reglene forstås slik at 

forberedende dommer beholder kompetansen 

til å fastsette rettsstedet hvis ledelsens 

regler følges, mens kompetansen i motsatt 

fall overtas av ledelsen av domstolen. Trolig 

er det også slik at forberedende dommer 

beholder kompetansen til å bestemme om 

det skal være befaring, om omfanget av 

vitneførselen og om det skal være fjernavhør 

– altså forhold som avgjør om reglene 

kommer til anvendelse. Det blir i så fall en 

form for delt kompetanse. 

Begrunnelsen for de lokale reglene 

De nye lokale regler er begrunnet i et stramt 

budsjett. Spørsmålet blir om budsjetthensyn 

alene kan begrunne at saker flyttes fra 

Haugesund og Stavanger til Bergen. Det 

som kan tale for relevansen av budsjetthensynet 

er nettopp at ledelsen av domstolen 

har budsjettansvar. På den andre siden 

treffer forberedende dommer en rekke 

andre avgjørelser av langt større økonomisk 

betydning uten administrativ overprøving. 

Det er heller ingen som har påstått at 

dommere har lagt vekt på utenforliggende 

hensyn ved avgjørelsen av rettsstedet. Det 

har også vært nokså forutsigbart fra år til år 

hvor mange saker som berammes i Stavanger 

og Haugesund og dermed størrelsen av 

reisebudsjettet. 

Et synspunkt som har vært formidlet 

internt, er at forarbeidene til en lovendring 

av 2. juni 1995 i forlengelsen av to-instansreformen 

begrunner både kompetanseoverføringen 

til ledelsen og relevansen av 

budsjetthensyn. Budsjetthensyn er imidlertid 

ikke nevnt i forarbeidene. Lovendringen 

var begrunnet i forhold knyttet til straffesaker, 

slik at det er noe uklart om endringen 

er ment å gjelde sivile saker. I forarbeidene 

sies det at flytting er særlig aktuelt ved 

straffutmålingsanker og at tiltalte bør få 

dekket reiseutgiftene i forbindelse med 

straffutmålingsanker. En ordning for dekning 

av reiseutgifter er så vidt jeg er kjent 

med ikke etablert. Lovendringen har heller 

ikke (før nå) blitt oppfattet slik at kompetansen 

flyttes fra forberedende dommer til 

domstolens ledelse. 

Det er en langvarig praksis 

for at det er forberedende 

dommer som avgjør hvor 

saker skal behandles ut fra 

vilkårene i domstolloven 

§ 18. 

Det har blitt opplyst at i Borgarting lagmannsrett 

er det ikke ansett som tvilsomt at 

interne retningslinjer om rettsstedet er en 

administrativ avgjørelse etter domstolloven 

§ 13. Etter mitt skjønn er dette vanskelig å 

forene med ordlyden i domstolloven § 13 fordi 

den gjelder avgjørelser som “ikke gjelder 

de enkelte rettssaker”. Hvor rett skal settes 

må nødvendigvis avgjøres for hver enkelt 

rettssak så lenge det finnes flere alternative 

rettssteder. Det er også en hensiktsmessighetsvurdering 

loven gir anvisning på. 

Et synspunkt kan være at interne retningslinjer 

sikrer likebehandling. Når det 

blir et sett av faste kriterier om antall vitner 

og rettsdager som blir avgjørende, blir det 

imidlertid ikke lenger en konkret vurdering 

slik loven forutsetter. Avgjørelsen kan da 

treffes av en som ikke kjenner saken. 

Konsekvensen av de lokale reglene 

En uheldig konsekvens av den nye praksisen 

er at budsjettet som er bestemt av Domstolsadministrasjonen, 

og fordelingen på 

ulike poster i budsjettet, blir avgjørende for 

hvor høye sakskostnader private parter i 

Rogaland skal betale for en ankeforhandling 

i lagmannsretten. Dette vil variere fra år til 

år ut fra budsjettet, og muligens også gjennom 

året. Dersom det blir aktuelt å flytte 

straffesaker vil det offentlige påføres større 

utgifter på andre budsjett, enn det domstolene 

sparer på å holde budsjettene sine. 

En annen sak er at dersom lagmannsretten 

klarer å spare så mye som forutsatt i 

budsjettet, er det neppe grunn til å forvente 

økte reisebevilgninger for neste år. Det kan 

altså gå mot en gradvis redusert tilstedeværelse 

og dermed et gradvis redusert tilbud 

til innbyggerne i Rogaland. 

Hva kan gjøres? 

Muligheten til å få avgjort om den nye praksisen 

er i samsvar med domstolloven er at 

én eller begge partene i en sak som flyttes 

til Bergen anker avgjørelsen til Høyesterett. 

Det er behov for avklaring fra Høyesterett 

av hvem som avgjør spørsmålet, og hvilke 

hensyn som er relevante. Det er også behov 

for å få avklart om domstolen har adgang til 

å skyve saker i Rogaland ut i tid under henvisning 

til reisebudsjettet, eller om domstolen 

gjennom nødvendige omdisponeringer i 

budsjettet må sikre lik saksbehandlingstid i 

lagsognene. 

Et alternativ er at domstolloven endres 

slik at det klargjøres hva som skal være 

gjeldende rett. I så fall må Stortinget ta 

stilling til om hovedregelen skal være at 

saker føres der de hører hjemme, eller der 

lagmannsretten har sitt sete, for Gulating 

sin del i Bergen. En slik prosess ville gi mulighet 

for en bredere vurdering av de ulike 

hensynene og ha større legitimitet. 

35

KRONIKK 

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Hva betyr høyt konfliktnivå 

i barnefordelingssaker? 

Høyt konfliktnivå (heretter HK) 

er en beskrivelse som går igjen 

i mange barnefordelingssaker. 

Såkalt HK kan være en presis beskrivelse 

på temperaturen i den 

enkelte sak. Men ofte savnes en 

kvalifisering av uttrykket, og ikke 

minst hvilken relevans HK skal og 

bør ha for bedømmelse og regulering 

av tvistegjenstandene i den 

enkelte sak. 

Ikke sjelden fungerer betegnelsen som 

stigmatiserende for minst en av foreldrene 

som mer og mindre frivillig har blitt dratt 

inn i en sak. Dermed risikerer man å dekke 

over forhold som spiller partene ut mot 

hverandre, og man hvitvasker konfliktdrivende 

holdninger og arbeidsmåter hos 

profesjonelle aktører som f.eks sakkyndige 

og advokater. 

I retten og i de tekstene som gir seg ut 

som faglitteratur velger man fremstillingsform 

og innhold hvor årsakene til konfliktene 

som anses høye, ikke regnes som interessante 

nok. Når årsakene usynliggjøres 

blir begge foreldre stemplet som like gode 

eller dårlige. Og dermed medansvarlige for 

HK retten ikke sjelden legger til grunn for 

å redusere kontakt mellom barna og den 

tapende part. Selv om det opplagt er den 

ene forelderens skyld og ansvar at partene 

ikke blir enige i og utenfor retten. Det er en 

utbredt oppfatning at alene det forhold at 

foreldrene ikke klarer å bli enige om bosted 

og samvær og må gå til retten, er uttrykk 

for at foreldrene utsetter sine barn for 

omsorgssvikt, eller også indikerer personlighetsbrist. 

Dette er f.eks temmelig eksplisitt uttrykt 

i en artikkel i Lov og Rett 2014 s89-108 hvor 

forfatterne Trude Haugli og Grethe Nordhelle 

hevder om foreldreparter i barnefordelingssaker 

at: «I denne gruppen av foreldre 

er det høyst sannsynlig en overrepresentasjon 

av foreldre som ikke fungerer tilfredsstillende 

som omsorgspersoner, der minst en av dem 

ikke primært er opptatt av hva som er best for 

barna.» Verken «sannsynlig», «overrepresentasjon», 

«fungerer», «tilfredsstillende» 

eller «hva som er best for barna» er underbygget 

metodisk eller på annen måte akademisk-faglig. 

Slike holdninger fra fagfolk kan 

imidlertid underbygge forventninger om at 

det som regel er minst en av foreldrene det 

er noe galt med. Når den nye trenden nå synes 

å være å sende barnefordelingssaker til 

familievernkontorene hvor holdningene hos 

middelaldrende kvinnelige familieterapeuter 

med ikke overvettes positivt syn på fedres 

ønske om delt omsorg (se bl.a deler av 

fremstillingen i Ådnanes mfl: Sintef rapport 

«Evaluering av mekling etter ekteskapslov 

og barnelov», 2011, s120), kan man forestille 

seg minst en alternativ forklaring til årsaker 

og virkninger av HK. 

Er meriterte fagfolks synspunkter alltid 

faglig holdbare? I et ferskt dr.gradsarbeide 

til psykolog Wenke Gulbrandsen, synes 

det viktigere å «holde dialogen i gang» 

enn å unngå at identifisering av «kilder til 

konflikter» fungerer som sirkulære kliniske 

bevegelser hos de som skal mekle mellom 

foreldrene. Gulbrandsen fikk pes fra en av 

opponentene under selve disputasen 15. februar 

2016 ved Universitetet i Oslo. Tydelige 

påpekninger av at Gulbrandsens ekspliserte 

kjennetegn på «foreldre i store konflikter» 

kan være uttrykk for at klinikeren uansett 

finner det hun ser etter. I avhandlingen er 

Gulbrandsen og medforfattere lite interessert 

i å finne årsaker til HK men raus med 

å formidle hvor flinke de er som meklere, 

(Obligatorisk mekling med foreldre i store 

konflikter. Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige 

fakultet, 2015). 

Gulbrandsens angivelig forskningsbaserte 

kjennetegn er referert som kunnskapsgrunnlag 

i Prosjektrapporten «Bedre arbeid 

i høykonfliktsaker» datert 23.12.2015 stilet 

til Domstolsadministrasjonen, hvor følgende 

definisjon er brukt (s9): «Prosjektgruppa 

mener at alle saker som står til behandling 

for tingretten er å anse som høykonfliktsaker 

og således aktuelle for henvisning til 

familievernkontoret» Prosjektgruppen består 

av dommere fra Sør-Trøndelag tingrett 

og familieterapeuter fra samme område. 

Rapporten inneholder mye interessant 

lesning og er som uttrykk for fagfolks synspunkter 

på en betent materie uvant åpen om 

forhold som ikke nødvendigvis fungerer i 

det tverrfaglige samarbeidet vi må formode 

har de beste intensjoner. I forlengelsen av 

ovenstående sitat heter det: 

«Vi tar ikke stilling til konfliktens innhold 

og karakter, men forutsetter at konfliktnivået 

er høyt når foreldrene velger å gå til 

retten for å finne en løsning». 

Har også den saksøkte noe valg? Hvis en 

far ønsker å fortsette delt omsorg for sine 

barn er det intet institutt som beskytter 

hans «valg». Han kan enten måtte gå til sak 

for overhode å få treffe sitt barn, eller i noen 

tilfeller bli saksøkt fordi han ikke ukritisk 

underkaster seg mors luner. Slikt blir det 

konflikt av. Hvorfor vil man ikke identifisere 

denne og andre årsaker? 

Det publiseres relativt mye om HK for 

tiden. Grethe Nordhelle utgir primo juni 

2016 boken «Høykonflikt» og en artikkel 

fra Anna Nylund om «Tilpasset mekling 

som konfliktløsningsmetode i konflikter om 

omsorgsorganisering» er under publisering 

i tidsskrift for Familierett. Felles for begge 

disse fremstillingene er hva jeg er tilbøyelig 

til å betegne en for naiv tiltro til meklerkompetansen, 

og for Nordhelles bok: Om 

mekleres psykologiske innsikt med hensyn 

til å oppdage «underliggende problematikk». 

Fagfolk har få eller ingen forslag til hvordan 

man metodisk skiller mellom saker som er 

egnede for mekling og de som ikke er det. 

Med unntak av opplagte tilfeller av rusmisbruk 

og drap. Etterprøving av Gulbrandsens 

«kjennetegn» i en rettslig kontekst er også 

fraværende. 

Et grunnleggende problem i barnefordelingssaker 

er at man i praksis har fjernet 

beviskrav for konfliktdrivende påstander 

om vold og overgrep og negativ personkarakteristikk. 

Mye av temperaturen kunne 

med fordel ha vært forebygget og effektivt 

regulert om retten brukte sin autoritet og 

krevde bevis for påstander, argumentativ 

holdbarhet og relevans, og dertil brukte 

sanksjonsmidler som rettergangsbøter for å 

slå ned på vidløftighetene. 

36

I retten og i de tekstene 

som gir seg ut som faglitteratur 

velger man fremstillingsform 

og innhold hvor 

årsakene til konfliktene som 

anses høye, ikke regnes som 

interessante nok. 

37

MED LOV SKAL LANDET 

Seniorrådgiver Jan Havsås Nordstrøm gir oss glimt fra domstolenes historie 

Vergemålsretten og vergemål 

Da domstolloven trådte i kraft i 1927, ble tre 

særdomstoler avskaffet: sjøretten, håndverksretten 

og handelsretten. De var knyttet 

til særskilte prosessregler og hadde “underretten” 

som vertskapsdomstol med særskilte 

utvalg av meddommere. 

Vergemålsretten var en av særdomstolene 

som ble opprettholdt. Den ble opprettet fra 

1. januar 1899 ved lov om umyndiggjørelse av 

28. november 1898 og avskaffet 1. juli 2013 

da vergemålsloven av 2010 trådte i kraft. 

Vergemålsretten bestod av en dommer i den 

alminnelige førsteinstansdomstolen og to 

forliksrådsmedlemmer. Anke gikk opprinnelig 

rett til Høyesterett. 

Umyndiggjørelse før umyndiggjørelsesloven 

Før vergemålsretten ble opprettet, var det 

fylkesmannen som hadde myndighet til å 

sette en person under vergemål. Den eneste 

lovbestemmelsen man hadde om fremgangsmåten 

var Christian Vs Norske Lov 1687 3-19- 

1 som lød slik: 

De, som ikke kunde være deris egen Værge 

enten for Alder, Vanvittighed, Ødselhed eller andre 

Aarsager, som af Øvrigheden billig kiendis, 

skulle have Værge. 

Øvrigheten var amtmannen (fylkesmannen) 

eller magistraten (borgermesteren eller 

en byråd). Byene hadde egne overformyndere 

som førte tilsyn med de vergene som 

amtmannen eller magistraten oppnevnte. På 

landet hadde sorenskriverne en overformynderfunksjon 

fordi de var skifteforvaltere. 

I praksis gjaldt bestemmelsen bare umyndiggjørelse 

av menn fordi både ugifte og gifte 

kvinner var uansett umyndige. Enker hadde 

riktignok mange rettigheter som myndige – 

inntil de giftet seg igjen. Kongen i København 

kunne bevilge både menn under myndighetsalderen 

og kvinner myndighet, “å være sin 

egen verge”, men det hørte til sjeldenhetene. 

Domstolsbehandling av umyndiggjørelse 

var tidligere blitt ansett som for vidløftig og 

“bekostelig” i forhold til folkets enkle kår. I 

1898 var levekårene blitt bedre, og de både 

tillot og krevde at man la større vekt på rettssikkerheten. 

Umyndiges arv 

Når en umyndig var formuende, skyldtes 

det arv. En gutt som arvet, fikk arven sin fra 

overformynderiet når han ble myndig. Siden 

kvinner ikke ble myndig, fikk de aldri arven 

sin direkte. De måtte enten bli gift eller få 

oppnevnt en kurator (hjelpeverge) for at overformynderiet 

skulle gi fra seg forvaltningen. 

Sissel født i 1710, død i 1781, arvet sin mor 

i 1711 og sin farmor i 1736. Faren var død i 

1730 uten å etterlate seg farsarv. Sissel ble 

aldri gift og bodde mesteparten av sitt voksne 

liv som fattiglem på Christiania fattighus. 

Hennes arv etter mor og farmor ble forvaltet 

av overformynderiet. 

I 1766 arvet Sissel søsteren sin. Denne 

arven bestod av søsterens morsarv som også 

hadde stått inne i overformynderiet. Begge 

søstrenes morsarv ble da utbetalt til fattigforstanderen, 

55 år etter arvefallet. Selv fikk 

Sissel i sin levetid bare utbetalt en liten del av 

arvekapitalen i forbindelse med sykdom, ellers 

fikk hun utbetalt renter som hun kvitterte 

for med påholden penn. 

Sammenlagt hadde Sissel arv stående i 

Christiania overformynderi i 69 år. Da hun 

døde, ble den gjenstående arven etter farmor 

utbetalt til fattigforstanderen som oppgjør 

for oppholdet. (Hervig, Overformynderiet i 

Christiania i siste halvdel av 1700-tallet, masteroppgave 

2010) 

Umyndiggjørelsesloven 

Det var ikke bare egen eller familiens økonomi 

som skulle beskyttes med umyndiggjørelse. 

Hvis en person fikk understøttelse fra fattigkassa, 

kunne fattigkommisjonen begjære 

umyndiggjørelse dersom vedkommende kom 

fattigvesenet til byrde på grunn av drukkenskap 

eller uforstand. Dette ble noe endret og 

videreført i umyndiggjørelsesloven av 1898. 

Vergemålsloven nevnte ellers “ødelæggende 

Brug av Morfin” som en umyndiggjørelsesgrunn. 

I forarbeidene til umyndiggjørelsesloven 

drøftes om man skulle innføre en slags 

hjelpevergeordning i form av oppnevnelse av 

kurator, som en mellomting og et alternativ til 

full umyndiggjørelse. Dette ble forkastet fordi 

“forskjellige Grader i Myndighed” ville være 

betenkelig for “Trygheden i den almindelige 

Handel og Kredit”. På den annen side ville 

ikke en slik ordning gi god nok beskyttelse for 

den vergetrengende. Fullstendig fratakelse av 

rettslig handleevne ble det eneste alternativet 

til å beholde full handleevne. (Oth. Prp. No. 5 

1897) 

Avstanden er stor til dagens hovedregel 

om at vergemålet ikke skal gjøres mer omfattende 

enn nødvendig. Hjelpevergeordningen 

kom inn i den gamle vergemålsloven i 1934 og 

innebar et stort skritt mot den differensierte 

ordningen som vi har etter ny vergemålslov. 

Saker om fratakelse av rettslig handleevne 

I overgangsreglene til den nye vergemålsloven 

ble det bestemt at beslutninger om 

umyndiggjørelse etter umyndiggjørelsesloven 

skulle gjelde i tre år etter ikrafttredelsen av 

ny lov. Hvis ikke ny avgjørelse foreligger innen 

1. juli 2016, vil gjeldende begrensninger i 

handleevnen bortfalle. Det har derfor vært en 

relativt kraftig økning i saker om fratakelse 

av rettslig handleevne reist av fylkesmennene. 

I de fire første månedene i 2015 kom det 

inn totalt 1 sak til landets tingretter, i samme 

periode i år kom det inn 24 saker. I første 

halvår 2015 kom det inn 5 saker, i annet halvår 

30 saker. 

38

39

PÅ DEN SIKRE SIDEN 

Om helse, miljø og sikkerhetsarbeid i domstolene 

E-læringsprogram, dokumentasjonskrav 

og grunnsikring 

Vi går mot sommer og ferietid. 

En velfortjent pust i bakken før 

høsten byr på flere aktiviteter. 

Av Jørgen Tømmerås og Kjell Arne Reisch 

Følgende fokusområder blir viktig innen HMS 

og sikkerhetsområdet: 

• 25. og 26. oktober – Samling innen “HMS” 

og “Sikkerhet og beredskap”. 

• 1. november – Alle domstoler skal ha oppfylt 

kravene til dokumentasjon og grunnsikring. 

Samling i oktober 

“HMS” og “Sikkerhet og beredskap” står på 

dagsorden for en samling i oktober. Påmeldingen 

er åpen for de som er i målgruppen. 

Dag 1 omfattes av HMS grunnopplæring for 

nye ledere, verneombud og medlemmer av 

AMU/HAMU. Dag 2 er viet til “Sikkerhet og 

beredskap”, og er i hovedsak kun rettet inn 

mot nye ledere og sikkerhetsledere. Deltakerne 

må i forkant av samlingen ha gjennomført 

e-læringsprogram som er utviklet for 

begge områdene. 

E-læringsprogrammene 

Programmene og læringsmodellene er utarbeidet 

av DA. De er rettet inn mot spesifikke 

målgrupper, men vil bli gjort tilgjengelig 

for alle ansatte via intranettet. Dette er 

positivt, og vil i økt grad kunne bidra til at 

det skapes større og bredere kultur for HMS 

og sikkerhet i domstolene og DA. Alle har 

medvirkningsplikt. 

Hvordan er e-læringen innenfor 

“HMS” bygd opp? 

Tidligere ble grunnopplæringen gjennomført 

kun ved bruk av samlinger og ekstern 

foredragsholder. Jørgen opplyser at fra 2016 

vil grunnopplæringen inngå i en kombinert 

læringsmodell, hvor flere løsninger tas i 

bruk. Disse er tilpasset domstolene og DA. 

Deltakere som er i målgruppen vil først 

få utdelt en egen deltakermanual. Denne 

gir oversikt over hele grunnopplæringen. 

I tillegg blir deltakeren påmeldt et lukket 

grupperom på intranett. Det vil fungere som 

en egen meldings- og diskusjonskanal, og 

gi deltakerne oversikt over andre deltakere 

samt gi tilgang til ulike ressurser. 

Selve e-læringen består av 6 moduler. 

Underveis er det lenker til lover, forskrifter, 

ulike nettressurser mv. Det er også 

laget egne interaktive figurer. E-læringen 

vil kunne startes og gjennomføres når som 

helst på året. I forkant av samlingen vil det 

derfor bli laget repetisjon i et eget format; 

såkalt nanolæring. Dette er korte e-læringssekvenser 

på 3-5 min. varighet. I etterkant 

av samlingen må deltakerne ta en avsluttende 

nettbasert test for å få bestått HMS 

grunnopplæringen og deretter få tilsendt 

kursbevis. Testingen er i henhold til de krav 

Arbeidstilsynet stiller om dokumentasjon på 

nødvendig kompetanse innen HMS. 

Når publiseres e-læringsprogrammene? 

Prosjektgruppen for e-læringen bestående 

av prosjektleder Øystein Ramseng, Kjell 

Arne Reisch og Jørgen Tømmerås gjør i 

skrivende stund de siste små justeringer før 

publisering. Når det gjelder HMS grunnopplæringen, 

så sendes innholdet også ut 

til Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) for 

godkjenning. 

Hvordan er e-læringen innenfor “Sikkerhet 

og beredskap” bygd opp? 

Opplæringen er i stor grad bygd opp på 

samme måte som HMS, men målgruppen er 

nye ledere og sikkerhetsledere. Til forskjell 

vil det ikke bli kjørt en avsluttende test. Innholdsmessig 

består e-læringen av 11 moduler, 

samt en avsluttende del med avsluttende 

refleksjonsoppgaver. Modulene gjennomgår 

innholdet i Sikkerhetshåndboken for domstolen 

og DA. Nanolæring og grupperom er også 

en del av opplæringen her. 

I tillegg er det utarbeidet egne e-bøker 

eller veiledere innen: 

1) Beredskap, hendelseshåndtering og kontinuitet 

– Veileder i beredskapsplanlegging. 

2) Risikovurdering og risikohåndtering – 

Veileder i risiko- og sårbarhetsanalyse. 

Oppfylte krav innen 1. november 

• Innen “Sikkerhet og beredskap” er det to 

områder som denne høsten har fått en klar 

prioritering. Dette gjelder: 

• Alle domstoler skal ha nødvendig sikkerhetsdokumentasjon 

på plass. 

• Alle domslokaler skal ha grunnsikring. 

Brev ble sendt til domstolene i første- og andreinstans 

den 29.04.2016. Dokumentasjonskravet 

gjelder også innenfor HMS og kravene i 

Internkontrollforskriften § 5. 

Har det kommet mange spørsmål i etterkant? 

Det har kommet flere henvendelser med 

behov for bistand, opplyser Kjell Arne. I første 

rekke har dette omhandlet kravet til dokumentasjon. 

Når det gjelder grunnsikring så er 

det i 2016 installering av overfallsalarmer og 

innsyn (kikkhull) i rettsaler som er prioritert. 

Etablering av soneskille (adskilte areal for 

brukere og ansatte) er på kort sikt dessverre 

ikke mulig i alle domstoler. Dette grunnet 

praktiske og økonomiske årsaker. 

Hva med de domstoler som har alt på plass? 

For disse gjelder fortsatt viktigheten av å gi 

opplæring og trening i gjeldende rutiner, og 

eventuell justere dem. Vi har nylig eksempel 

på at ansatte i en domstol, som har både 

overfallsalarm og kikkhull til rettssalene, ikke 

visste nøyaktig hvor overfallsalarmene var 

plassert, sier Kjell Arne. Dette er et lederansvar. 

Verneombudene har også et påseansvar 

i at arbeidstakerne får den nødvendige 

instruksjon, øvelse og opplæring. Punktet kan 

fint inngå i en vernerunde. Det er sammen vi 

høster erfaringene for å bli bedre. 

40

DIREKTØRENS SPALTE 

Utfordringer og begivenheter 

Det siste halvåret har bydd på store utfordringer, både for domstolene 

og DA, og dermed også for meg. Ingenting tyder på at det neste halvåret 

blir uten begivenheter heller. 

Utfordringer med økonomi 

Jeg er den første til å beklage at vi var nødt 

til å innføre tilsettingsstopp. Det skaper utfordringer 

i hardt pressede domstoler. Vi var 

nødt til å gjøre det slik for å rette opp ubalansen 

i budsjettet på 18 mill. kroner. Budsjettet 

som Stortinget vedtar oppunder jul avgjør om 

vi også er nødt til å ty til tilsettingsstopp i 2017 

for å få domstolsbudsjettet i balanse. 

Nytt tinghus i Drammen 

Derimot fikk forliket om Revidert Nasjonalbudsjett 

mellom regjeringspartiene og 

Venstre/KrF det gledelige utfall at det kan 

settes i gang et forprosjekt for nytt tinghus i 

Drammen. Dette er et prosjekt vi har jobbet 

med i et ti-år, uten resultater. Jeg vil gratulere 

sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre med 

en glimrende lobby-jobb. Uten den ville ikke 

dette gått. Venstre førte det inn i forhandlingene 

på Stortinget. Nå er prosjektet et langt 

steg videre. 

på bordet de motforestillinger som ansatte i 

Brønnøy tingrett har til en slik løsning, mens 

profesjonelle brukere har signalisert at det 

kunne være en god løsning å prøve ut felles 

ledelse. 

Digitalisering 

Gjennom det arbeidet vi har lagt ned i vår opplever 

vi en økt politisk forståelse for domstolenes 

behov for digital fornying og for å sikre 

en sømløs og effektiv oppgaveløsning,. Det er 

avholdt konferanse i Oslo tingrett med hele 

“justisfamilien” tilstede, møter med statsråden, 

departementsråden, Justiskomiteen, 

stortingsrepresentanter og pressen. Vi har 

stor støtte både politisk og blant domstolenes 

brukere. Satsingsforslaget Digitale domstoler 

legger til grunn en høy grad av gevinstrealisering, 

men digitalisering av domstolene har 

likevel en inngangspris. V kommer til å følge 

fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober 

med stor interesse! 

Produksjon på høygir 

Domstolenes medarbeidere produserer på 

høygir. Selv om flere domstoler enn før er 

utenfor målene for saksbehandlingstid, stiller 

Norge fremst i rekken i Europa på dette feltet. 

Æren går til dere i domstolene. 

Jeg vil ønske dere alle en riktig god sommer! 

Foto: Catrine Dillner Hagen 

Sogn og Fjordane tingrett 

Nå har Justisdepartementet sendt forslaget 

om å slå sammen til én tingrett i Sogn og 

Fjordane på høring. Mye tyder på at dette 

blir en realitet. Også her vil jeg trekke frem 

en sorenskriver som har beredt grunnen 

for sammenslåingen. Sorenskriver Terje 

Mowatt har fått fylkeskommunen, region- og 

lokalpolitikere og domstolene med på laget. 

Stortinget har stilt krav om lokal enighet for 

å godta strukturendringer i denne perioden. 

Det har Terje Mowatt bidratt til å få til i Sogn 

og Fjordane. 

Felles ledelse 

Som en prøveordning har vi innført felles 

ledelse for Rana og Alstahaug tingretter. 

Nå kommer også Brønnøy tingrett til. Det 

er sorenskriver Rolf Selfors som skal lede 

disse tre tingrettene. Lokalt har det til dels 

vært sterke motforestillinger mot en slik 

løsning. Jeg mener likevel at det er viktig å 

prøve ut nye ledelsesmodeller i domstolene. 

Vi har lagt vekt på god dialog med domstolene 

og domstolenes profesjonelle brukere ved 

innføring av felles ledelse. Dialogen har brakt 

DAs direktør Sven Marius Urke 

41

– Positiv dialog rundt digitale domstoler 

DA er i dialog med Digitaliseringsrådet om satsningen på digitale domstoler. – Rådet har etter DAs 

presentasjon av satsingsforslaget gitt innspill og anbefalinger på DAs forslag for realisering av digitale 

domstoler. – Forslaget har dermed fått en kvalitetssikring og gjennomføringsplan som øker sjansene for 

å lykkes. Det sier Bjørn-Are Lyngstad i DA. 

Av Tage Borøchstein 

Regjeringen har etablert et digitaliseringsråd 

som skal hjelpe statlige virksomheter i å 

lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet 

har også som formål å bidra til at statlige 

etater skal lære av hverandres suksesser og 

feil. – I vårt tilfelle var rådet godt fornøyd med 

direktørens eierskap til prosjektet, et solid 

utredningsarbeid som understøttes av flere 

gjennomførte prøveprosjekter og en faseplan 

for rask realisering av nytte. I planleggingsarbeidet 

anbefalte Rådet at DA arbeider videre 

med å tilpasse brukerstøtten til organisasjonens 

behov, samt involverer brukerne, både 

eksterne og interne. I gjennomføringsfasen 

var Digitaliseringsrådet opptatt av at DA deler 

opp prosjektet i hensiktsmessige deler, konkretiserer 

usikkerhetene og iverksetter tiltak, 

bruker det offentliges fellesløsninger og er en 

pådriver for nødvendige endringer i lovverket 

som kan gjøre regelverket teknologifremmende. 

Rådet trakk også frem at domstolenes 

digitaliseringsarbeid vil kunne dra stor 

nytte av en helhetstenkning rundt IKT-arkitekturarbeid 

i justissektoren, sier Lyngstad. 

Statsbudsjettet gir fasit 

- Først når forslaget til statsbudsjett kommer 

i oktober, vet vi fasiten for hvor raskt vi kan realisere 

digitale domstoler. Likevel er det ingen 

tvil om at dialogen så langt har vært en styrke 

for arbeidet med å modernisere og digitalisere 

domstolene ng og vi har fått anledning til å 

vise hvordan vi vil unngå typiske feil som har 

vært gjort i tidligere statlige IKT-prosjekter, 

sier Lyngstad. 

Bjørn-Are Lyngstad i DA er fornøyd med 

Digitaliseringsrådets innspill til satsingsforslaget 

for digitale domstoler. Les mer på 

www.digitaledomstoler.no 

Oppdatert kunnskap, 

ny praksis i foreldretvister 

11 REGIONALE 

SEMINARER 

FOR DOMMERE, 

SAKKYNDIGE 

OG ADVOKATER 

METODER 

Korte forelesninger, filmklipp, 

drøftingsoppgaver i grupper. 

BIDRAGSYTERE 

Dommerne Rikke Lassen, Oslo 

tingrett og Inger Bonnie Gjerde, 

NordTroms tingrett. 

OPPLEGG 

11 regionale dagsseminarer, 

kl 10001600. Maks 60 deltakere pr 

seminar. Deltakerne bes melde seg 

på der det er naturlig mht regional 

tilhørighet. Det er ingen deltakeravgift. 

Høsten 2016 gjennomføres 11 regionale seminarer 

for å nå alle landets dommere, aktuelle 

advokater og sakkyndige. 

Stortinget har vedtatt lovendringer for å fremme 

barneperspektivet og barns rettigheter. Gjennom 

FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg 

til at barnets beste skal være et grunnleggende 

hensyn – ikke bare i avgjørelsene, men også i 

saksbehandlingen. 

En oppdatering og kvalitetssikring for vår 

behandling av saker etter barneloven er derfor 

høyaktuell. På seminaret presenteres bl.a. ny 

nasjonal veileder for behandling av foreldretvister. 

Det er avgjørende i disse sakene at aktørene 

samhandler for å få en god prosess til barnets 

beste. 

De domstolene som har vært tidlig ute med rutinebeskrivelser 

har formidlet at et slikt samspill 

har vært suksessfaktoren for å få til en åpen og 

forutsigbar saksbehandling til barnets beste. 

LÆRINGSUTBYTTE 

π Økt kunnskap om hvordan retten etter gjeldende 

lovverk og god dommerskikk behandler 

foreldretvister i dag. 

π Økt forståelse for hvordan hver enkelt aktørgruppe 

kan bidra til et bedre samspill, og 

dermed bedre resultat for barnet, gjennom 

raskere og mer robuste avgjørelser. 

PÅMELDING KOMPETANSEPORTALEN 

Se Kompetanseportalen eller kontakt 

anita.singsaas@domstol.no. 

Påmeldingsfrist 1. september. 

Tromsø 02.12 

Bodø 30.11 

Ålesund 28.11 

Trondheim 18.11 

Bergen 16.11 

Stavanger 15.11 

Kristiansand 03.11 

Drammen 02.11 

Oslo 18.10 

Fredrikstad 14.10 

Lillehammer 12.10 

42

NYTT OM NAVN 

• Sorenskriver Liv Synnøve 

Taraldsrud er utnevnt til sorenskriver 

ved Kongsberg og 

Eiker tingrett, med tiltredelse 

fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen 

bestemmer. 

• Lagmann og avdelingsleder 

Arne Henriksen er utnevnt 

til sorenskriver ved Bergen 

tingrett. 

• Konstituert lagdommer Odd 

Magne Gjerde er utnevnt til 

sorenskriver ved Øvre Romerike 

tingrett. 

• Jordskiftedommer Britt 

Rusten er utnevnt til jordskifterettsleder 

ved Vestoppland 

og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett. 

• Sorenskriver Randi Haukebø 

er utnevnt til tingrettsdommer 

ved Øvre Romerike tingrett. 

• Advokat Marianne Kirkeleit 

er utnevnt til tingrettsdommer 

ved Bergen tingrett. 

• Visepolitimester Steinar 

Langholm er konstituert som 

sorenskriver ved Øst-Finnmark 

tingrett for to år. 

• Pensjonert lagdommer 

Ellen Kristine Midtgaard er 

konstituert som ekstraordinær 

lagdommer ved Gulating 

lagmannsrett. 

• Lagmann Kari Lynne, Trondheim 

skal lede et utvalg som 

skal evaluere praksisen med 

et ubevæpnet norsk politi og 

vurdere om den skal endres. 

Utvalget skal levere en offentlig 

utredning til mars 2017. 

• Lagdommer Hanne Helle 

Arnesen er utnevnt til varamedlem 

av Kommisjonen for 

gjenopptakelse av straffesaker. 

Dommerforeningen har valgt 

nytt styre for 2016–2018: 

• Sorenskriver Ingjerd Thune, 

Gjøvik tingrett, leder. 

• Lagdommer Wiggo Storhaug 

Larssen, Gulating lagmannsrett, 

nestleder 

• Høyesterettsdommer Henrik 

Bull, Norges Høyesterett 

• Tingrettsdommer Dagfinn 

Grønvik, Oslo tingrett 

• Tingrettsdommer Brit Ankill, 

Salten tingrett 

Varamedlemmer: 

• Lagdommer Marit Forsnes, 

Frostating lagmannsrett 

• Nestleder/tingrettsdommer 

Tor Christian Carlsen, Jæren 

tingrett 

• Lagdommer Kyrre Grimstad, 

Borgarting lagmannsrett 

• Tingrettsdommer Kirsten 

Bleskestad, Asker og Bærum 

tingrett 

• Lagmann Espen Bergh og lagmann 

Inger-Cecilie Østensen 

Berglund er utnevnte til dommere 

ved Norges Høyesterett. 

• Advokat Kjersti Risem-Johansen 

er utnevnt til lagdommer 

ved Frostating lagmannsrett. 

• Utreder i Høyesterett Geir 

Sunde Haugland er utnevnt 

til tingrettsdommer ved Moss 

tingrett. 

• Politiadvokat Thorstein Funderud 

Skogvang er utnevnt til 

tingrettsdommer ved Nord- 

Troms tingrett. 

• Lagdommer Sissel Endresen 

og pensjonert avdelingsdirektør 

Willy Nesset er konstituerte 

som ekstraordinære 

lagdommere ved Frostating 

lagmannsrett. 

• Oppnevning av jordskifterettsleder 

Ragnhild Sæhlie 

Jetlund og sorenskriver Arnfinn 

Agnalt som medlemmer i 

Innstillingsrådet for dommere. 

• Jordskifterettsleder Magnar 

Often er oppnevnt som varamedlem 

i Innstillingsrådet. 

Arne Henriksen er utnevnt til 

ny soren skriver ved Bergen 

tingrett. 

Har din domstol noen nye dommerfullmektiger, saksbehandlere eller andre som dere vil fortelle om i Rett på sak? 

Send inn epost til redaksjonen@domstoladministrasjonen.no 

SORENSKRIVEREN 

43

I 

den beskjedne grad jeg har måttet forhandle mellom våre 

fyrster under denne splittelsen i stadig flere fraksjoner som 

sønderriver vårt folk i dag, har jeg lagt omhyggelig vekt på 

å unngå at de tar feil av meg og lures av min maske. Folk i faget 

dekker og forstiller seg som moderate, og snakker andre mest 

mulig etter munnen. Jeg for min del byr alltid på mine sterkeste 

overbevisninger og min mest personlige stil. 

Som den heller spede og grønne forhandler jeg er, vil jeg heller 

svikte saken enn meg selv! Men i denne stund har jeg vært så forfulgt 

av hell (her spiller sikker tilfellet hovedrollen) at få menn har 

møtt mindre mistanke og mer velvilje og fortolighet, når de beveget 

seg mellom partene. 

Jeg har en åpen væremåte som gir meg tilgang og tillit fra første 

møte. Hvor dårlige tidene enn er, vil enkel oppriktighet og usminket 

sannhet alltid være på sin plass og gjøre sin virkning. 

Michael Montaigne i Essays 1580 

Michael Montaigne arvet et dommerembete 

i 23 års alder, var borgermester i Bordeaux, 

men først og fremst filosof og forfatter. 

Han meglet mellom protestanter og 

katolikker og referer til sine erfaringer 

i dette sitatet.

Frank Kjetil Olsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?